havre-betaglukan-kolesterol

Hva er sunnest – havremelk eller ku-melk?

Det er flere gode grunner til å erstatte ku-melk med havremelk: Havremelk er fri for mettet fett og kolesterol, i motsetning til ku-melk. Havremelk inneholder kostfiber, noe de fleste nordmenn spiser for lite av. Havremelk inneholder også betaglukaner – sunne plantestoffer som senker kolesterolet. Havremelk er fri for kjønnshormonene som produseres i kyrnes kropp og skilles ut i melken.

Havremelk er i tillegg mye mer ressurseffektiv, miljøvennlig og bærekraftig enn ku-melk. Ingen dyr kan produsere mer mat/energi enn det de forbruker, og mye energi/mat blir tapt under prosessen der norske kuer lager melk av kraftfôr.

Verken Canadas nye kostråd, fra 2019, eller EAT-Lancet-rapporten omtaler meieriprodukter som en nødvendig del av kostholdet. Ku-melk kan inngå i kosten, men er ikke nødvendig. Les hva vi skriver angående EAT-Lancet-rapporten her  

Harvard University har nylig publisert sin oversikt Milk and health, noe vi omtaler her Som kjent fra før, finner ikke Harvard grunnlag til å anbefale bestemt mengde meieriuprodukter for den vestlige befolkningen.

I dag er det både Oatly og Tine SA (under merket Gryr) som tilbyr havremelk som inneholder både kalsium og jod i samme mengde som det er i ku-melk. Dermed kan man få både jod og kalsium med havremelk. Behover for å drikke ku-melk faller dermed bort. Også vit D og 12 finnes i havremelken Gryr

Og ja, det er lovlig å si havremelk for dem som ikke selger plantemelk – jeg håper at melkelobbyen ikke skremmer deg til å innskrenke din ytringsfrihet! Intervju med to jurister er her https://hepla.no/vanlige-sporsmal/a-si-plantemelk-er-lovlig-unntatt-for-dem-som-driver-med-omsetning-reklame-o-l/

I dag er det satsing på et mer plantebasert kosthold som vil være det mest tidsriktige, spesielt når vi i dag har beriket havremelk med samme mengder jod og kalsium som det er i ku-melk. Folkehelsemeldingen 2019  trekker frem usunt kosthold som en av de fire risikofaktorene for kreft, hjerte- og karsykdom og diabetes, og sier på side 121 at

«Å fremje eit sunt kosthald er viktig både for berekraftsmål 2 og for berekraftsmål 3. Handlingsplanen for kosthald har derfor berekraft som eit viktig element. Eit plantebasert kosthald og auka inntak av fisk, men mindre innslag av kjøt, vil bidra til å nå både helsepolitiske og klimapolitiske mål».

HELSE: Derfor er det lurt å drikke havremelk, ikke ku-melk

Mesteparten ikke-vestlige innvandrer får luft i magen, løs avføring og noen andre symptomer på laktoseintoleranse, eller melke-sukker-intoleranse, av å drikke ku-melk. Hvorfor må de drikke akkurat ku-melk? Opp til 100 % befolkning i land nærme ekvator har laktose-intoleranse og drikker ikke ku-melk i det hele tatt.

«In most mammals, production of lactase declines to undetectable levels after the weaning stage» «Ethnic groups also tend to lose lactase activity differently e.g.  Chinese and Japanese lose 80-90% of lactase activity within 3-4 years after weaning, Jews and Asians lose 60-70% over several years post weaning and white Northern Europeans may take up to 18-20 years for lactase activity to reach its minimal expression.»

Kilder: The Dairy Council, Lactose intolerance: prevalence, symptoms and diagnosis URL: http://www.milk.co.uk/page.aspx?intPageID=138   

Og Di Rienzo, D’Angelo, D’Aversa, Campanale, Cesario, Montalto, Gasbarrini, Ojetti:Lactose intolerance: from diagnosis to correct management. Eur Rev Med Pharmacol Sci. 2013;17 Suppl 2:18-25.  http://www.europeanreview.org/wp/wp-content/uploads/018-025.pdf  

Meieriprodukter er den største kilden til mettet fett i norsk kosthold, i henhold til Helsedirektoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold 2017 som skriver på side 21 at 

«Melk og meieriprodukter er den største kilden til mettet fett i norsk kosthold.»  https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/utviklingen-i-norsk-kosthold 

Fettrapporten 2017 fra Helsedirektoratet  anbefaler at inntaket av mettet fett i norsk kosthold reduseres med en fjerdedel i forhold til dagens nivå:

«Nyere kunnskapsoppsummeringer viser også at utskifting av mettet fett med flerumettet fett reduserer risiko for hjerte- og karsykdom.

For å oppnå dette må forbruket av mettet fett i befolkningen reduseres med om lag 1/4 fra dagens forbruk. Dette innebærer en utfordring for matprodusenter, leverandører og myndigheter, men også store muligheter for sykdomsbesparelse og derved reduserte kostnader både menneskelig og økonomisk. Siden det gjelder den sykdomsgruppen som tar flest liv, anbefales en sterk prioritering av dette arbeidet.»

https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-om-fett-en-oppdatering-og-vurdering-av-kunnskapsgrunnlaget

80 % nordmenn inkludert barn spiser for mye mettet fett, i henhold til Handlingsplanen for bedre kosthold 2017 – 2021 og Norkost 3:

«45 prosent av menn og 67 prosent av kvinner spiser i samsvar med rådet om mengde rødt kjøtt. 25 prosent av menn spiser dobbelt så mye rødt kjøtt som anbefalt»

«85 prosent av 9- og 13-åringer har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt – Nærmere 80 prosent av voksne har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt»

side 12 og 13 I Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021 https://www.regjeringen.no/contentassets/fab53cd681b247bfa8c03a3767c75e66/handlingsplan_kosthold_2017-2021.pdf  

Havremelk er mer miljøvennlig enn ku-melk

Stadig flere er opptatt av dyr og miljø, og velger dermed bort ku-melk fra kosten. Havremelk gir i størrelsesorden 10 lavere utslipp av klimagasser enn ku-melk. Arne Grønlund, pensjonert seniorforsker fra NIBIO, kan gi mer info arne.gronlund@hotmail.com 

Kostrådene anbefaler riktignok magre meieriprodukter. Men kua kan ikke produsere lettmelk. Kua produserer melk med mer fett enn det statens kostråd sier. Det blir en del mettet fett igjen. Hvem skal spise det opp, når 80 prosent nordmenn allerede spiser helseskadelig mye mettet fett? Det som skjer i praksis, er at de som er mindre helsebevisste, velger fete meieriprodukter, mens de mer helsebevisste følger kostrådet om skummet og lettmelk. Da blir de sosiale helseforskjellene enda større.

Matnytting jordbruk

Mesteparten norskdyrket havre kan spises/drikkes av mennesker men blir dessverre brukt til husdyrfôr isteden. Opplysningskontoret for brød og korn sier

«I 2016 ble det dyrket om lag 330 000 tonn havre i Norge. Cirka 30 000 tonn ble nyttet til matproduksjon. Imidlertid kunne mye mer blitt brukt til mat, men dette avhenger av etterspørsel fra forbruker.»

https://brodogkorn.no/fakta/havre/ 

Til tross for at det er mye gress i Norge, kan kuer og sauer beite kun om sommeren, mens resten/mesteparten av året er de avhengig av fôret som blir dyrket og høstet med traktor. I dag brukes derfor to tredjedeler av de beste norske matkornarealene til å dyrke husdyrfôr, både gress og kraftfôr. I tillegg importeres enorme mengder såkalt kraftfôr til å fôre norske husdyr.

Hvis disse mat- og arealressursene isteden var brukt til å produsere menneskemat direkte, kunne norsk matproduksjon mangedobles. En del av norsk dyrket jord er kun egnet til å dyrke husdyrfôr, men dagens kjøttproduksjon er av så høyt omfang at den krever mye større jordareal, og legger dermed beslag på matjord, både i Norge og i utlandet.

  • Å dyrke plantekost som menneskemat direkte er en mye mer areal- og ressurseffektiv bruk av dyrket jord enn dyrkning av husdyrfôr, siden plantekost gir mer protein og energi per dekar dyrket jord, samt lavere klimagassutslipp, sammenlignet med kjøtt- og melkeproduksjon.
  • Produksjon av norsk matkorn, belgvekster, kålvekster og rotgrønnsaker i Norge kan mangedobles hvis man dyrker mindre husdyrfôr (gress og kraftfôr) på norsk dyrket jord.
  • Denne omleggingen vil kunne gi mer mat til verden totalt, altså bedre matforsyning både i Norge og i utlandet. Norge har forpliktet seg til å følge FNs bærekraftsmål, der flere mål handler om å produsere og forbruke mat mest mulig rasjonelt, og mål 12 handler om at staten bør opplyse om bærekraftig forbruk. Les mer her

Fokus på næringsstoffer, spesielt protein, bidrar til mer sykdom

Å si at «vanlig mat er bra nok» – pr-organet melk.no sin reklamekampanje, altså å tro at tre om dagen meieriprodukter automatisk vil sikre nok jod, skaper falsk trygghet. Det er omtrent ingen jod i gulost, fløte eller smør. Velger man feil meieriprodukt, får man jodmangel – sjekk gjerne på matvaretabellen hvor lite jod det er i mat/meieriprodukter. Ikke rart at flere norske befolkningsgrupper får i seg for lite jod med kosten.

En oversiktsartikkel i Legeforeningens tidsskrift oppsummerer:

«De nye studiene bekrefter at utilstrekkelig jodinntak er utbredt blant kvinner i fertil alder, gravide, ammende, spedbarn som fullammes, eldre, veganere og innvandrere.»

https://tidsskriftet.no/2019/01/oversiktsartikkel/er-inntaket-av-jod-i-befolkningen-tilstrekkelig

I tillegg skaper dette overspising, med så stort fokus på å få i seg «nok» mat fra dyr for å få nok næringsstoffer, og bidra til enda mer overvekt og hjerte- og karsykdom.

Nordmenn spiser en god del mer protein enn det som er behovet

Norske menn spiser nesten dobbelt så mye protein som de behøver (Norkost3 tabell 22), dermed kan en del av kjøtt bare kuttes ut uten at proteinet i det hele tatt må erstattes med noe som helst, mens kaloriene kan eventuelt erstattes med gulrøtter, poteter og kål, noe som kan dyrkes nesten overalt i Norge, i omtrent ubegrenset mengde. NIBIO anslår også at

«… mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).» 

https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/handle/11250/2451799

Til og med mange norske spedbarn spiser for mye protein. Undersøkelse ved Folkehelseinstituttet  Spedkost 2020 viser at norske ettåringer som ikke lenger ammes spiser i gjennomsnittet så mye som mellom 2,5 – 4 gram protein per kilo kroppsvekt, mens behovet er 1 gram protein per kilo kroppsvekt. Mer enn 3 gram protein per kilo vekt er for mye/kan være helseskadelig og anbefales ikke. Nordiske ernæringsanbefalinger understreker at høyt proteininntak i barndommen er risikofaktor for overvekt og fedme senere i livet.

50 % nordmenn spiser helseskadelig mye rødt kjøtt, og 80 % nordmenn – mettet fett. Inntaket av rødt kjøtt kan reduseres betydelig uten at proteininntaket blir for lavt sett helse-/næringsmessig. Norske menn spiser minst 50 % mer protein enn det de behøver, ifølge Norkost 3 (se side 66 vedlegg 7.7., og dagsbehovet er 0,8 gram protein per kilo kroppsvekt per dag). Proteininntaket i norsk kosthold kan trygt (og med helsefordel – fordi mye protein kommer fra rødt kjøtt og fete meieriprodukter) reduseres. De offentlige kostrådene oppfordrer ikke til å spise kjøtt, men gir kun øvre trygg grense for ukentlig inntak.