Vegetarisk kosthold beskytter mot diabetes

Diabetes type to og plantebasert kosthold - en oppsummering
Vegetariske kostholdstyper beskytter mot diabetes, ifølge en oppsummering av 13 studier

Vegetariske kostholdstyper beskytter mot diabetes, ifølge en metaanalyse (en studiesammenfatning) publisert i Nutrients. Forskere gjennomgikk 13 studier som sammenlignet vegetariske med ikke-vegetariske kostholdstyper og forekomst av diabetes. Resultatene viste at de som hadde vegetarisk kosthold  hadde lavere diabetesrisiko, med en ytterligere lavere risiko hos dem som hadde vegansk kosthold. Forskere tilskriver den reduserte risikoen den forbedrede insulinfølsomheten, lavere kroppsmasseindeks (BMI), forbedret langtidsblodsukker (HbA1c-nivå) og økt inntak av fullkorn, frukt og grønnsaker.

Se også:

Store fagpaneler anbefaler plantebasert kosthold ved diabetes type to, samt som forebygging av diabetes type to

Slik setter du sammen et sunt plantebasert kosthold

Resultatene gjelder også etter justering for såkalte konfunderende, eller forstyrrende, faktorer, som blant annet overvekt. Vegetarianere og spesielt veganere er generelt slankere enn altetere, noe som også kunne forklare redusert risiko for diabetes, men dette er ikke tilfelle i denne undersøkelsen, etter justering for kroppsmasseindeks.

Forskerne konkluderte med følgende:

«In the subgroup analyses, this inverse association was stronger for the studies conducted in the Western Pacific region (OR 0.514, 95% CI: 0.304, 0.871) and Europe/North America (OR 0.756, 95% CI: 0.589, 0.971) than studies conducted in Southeast Asia (OR 0.888, 95% CI: 0.718, 1.099). No study had a substantial effect on the pooled effect size in the influence analysis, and the Egger’s (p = 0.465) and Begg’s tests (p = 0.584) revealed no publication bias. This meta-analysis indicates that a vegetarian diet is inversely associated with diabetes risk. Our results support the need for further investigations into the effects of the motivations for vegetarianism, the duration of the adherence to a vegetarian diet, and type of vegetarian on diabetes risk.»

«However, the observed inverse association between a vegetarian diet and the risk of diabetes remained statistically significant after adjusting for BMI.»

«Several meta-analyses suggested that whole grains, fruits, and vegetables (in particular, root vegetables and leafy greens, which are high in dietary fibers, beta-carotene, vitamin C, and magnesium) had beneficial effects on diabetes prevention [32,33,34,35]. The most recent meta-analysis of prospective studies using a dose-response analysis revealed that the risk of type 2 diabetes mellitus was reduced by up to 81% by optimally consuming risk-reducing foods such as whole grains, vegetables, fruits, and dairy while simultaneously avoiding risk-increasing foods such as red and processed meats, sugar-sweetened beverages, and eggs [3]. Furthermore, no consumption of risk-increasing foods had more protective effects on developing diabetes than the consumption of risk-reducing foods.»                                                          

Rødt kjøtt og behandlet kjøtt økte diabetesrisiko

Ikke overraskende, økte inntak av rødt og bearbeidet kjøtt risiko for diabetes, også etter justering for inntaket av mettet fett og kroppsmasseindeks. Dette kan skyldes innholdet av nitrosamin og hem-jern, noe som øker oksidativt stress:

«Similarly, other meta-analyses indicated that the positive association between a diet high in red or processed meats and diabetes risk remained after adjusting for the intake of saturated and total fat as well as BMI [23,33,36,37]. It was assumed that nitrosamine and advanced glycation end-products in processed meats might further contribute to the development of diabetes [37,38]. Moreover, meat supplies substantial amounts of heme iron, which accelerates oxidative stress, consequently affecting insulin resistance and glucose metabolism [37].»

Fisk beskyttet ikke mot diabetes – noe som kan skyldes steking

De som ikke spiste kjøtt men spiste fisk, såkalte pescovegetarianere, hadde ikke lavere risiko for diabetes type to. Dette kan dog skyldes måten man tilbereder fisken på. Det ser ut til at det å steke fisk kan øke risiko for diabetes.

Kilde: Lee Y, Park K. Adherence to a vegetarian diet and diabetes risk: a systematic review and meta-analysis of observational studies.Nutrients. 2017;9:603-614.

Lenke til studien er her

Diabetes mellitus er en av verdens største sykdomsbyrder i det 21. århundre. Ifølge en rapport fra International Diabetes Federation i 2015 ble 415 millioner voksne (i alderen 20-79 år) diagnostisert med diabetes, og 318 millioner hadde nedsatt glukosetoleranse. Videre forventes det globale estimatet av antall pasienter med diabetes å øke til 642 millioner innen 2040. Diabetes er også en viktig risikofaktor for kardiovaskulær sykdom, en av de viktigste årsakene til for tidlig død [2].

Mange studier har vist at diabetes kan forebygges med et velbalansert og sunt kosthold og livsstil, særlig ved å ha et godt planlagt vegetarisk kosthold. Et vegetarisk kosthold er hovedsakelig basert på vegetabilske matvarer som korn, belgfrukter, frukt, grønnsaker, nøtter, frø og sjøgrønnsaker.

Definisjonen av vegetarisk kosthold varierer fra studier til studier, og vegetariske kostyper er klassifisert basert på mønstre for utelukkelse (elimineringer) av matgrupper som fisk, egg og / eller meieriprodukter fra kosten (henholdsvis pesco-, ovo-, lakto- og lacto-ovo-vegetarianere). I denne metaanalysen er veganen definert som noen som ikke bruker mat fra dyr, eller bare gjør det opp til en gang i måneden. Meieriprodukter, egg, både meieriprodukter og egg og fisk inngår i henholdsvis lakto-, ovo-, lakto-ovo- og pesco-vegetariske kosttyper. Semi-vegetarianere er definert som individer som spiser kjøtt opp til en gang per uke.

Hvilken type vegetarisk kosthold som er mest vanlig varierer mellom ulike land og verdensdeler. For eksempel er de fleste europeiske og nordamerikanske vegetarianere lakto-ovo-vegetarianere, mens indiske vegetarianere er overveiende lakto-vegetarianere. Videre har det vist seg at kinesiske vegetarianere bruker betydelig mindre meieriprodukter enn vestlige vegetarianere.

Selv om helsemessige fordeler av vegetariske kosttyper har blitt godt dokumentert, er det flest bevis fra kortvarige randomiserte kontrollerte studier (RCT). Tidligere metaanalyser og vurderinger av virkningen av vegetarisk kosthold på diabetesrisiko har hovedsakelig fokusert på intervensjonsstudier med relative kortsiktige effekter. Selv om RCT er referert til som «gullstandard» av bevisbaserte studier, kan resultatene fra observasjonsstudier være mer nyttige når man forstår helsemessige fordeler av et vegetarisk kosthold, da de kan inkludere data om personer med langvarig overholdelse av en slik kostmønster.

Plantebaserte kosthold som forebygging og behandling av slag, hjertesykdom og fedme

Kostråd-plantebasert-vegansk
Plantebaserte kostholdstyper kan være en del i behandlign av høyt kolesterol og overvekt, samt forebygge og reversere hjerte- og karsykdommer, viser en nye studiesammenfatning

Omtrent halvparten av såkalte kardiometabolske sykdommer kan forebygges med et riktig, sunt kosthold. Plantebaserte kosthold kan forebygge og behandle sykdommer som for eksempel slag, hjertesykdom og fedme, ifølge den nye rapporten publisert i en spesialutgave av tidsskriftet Nutrients. Forfatterne har sammenfattet forskning som beskriver hvordan effektive plantebaserte kostholdstyper motvirker sykdommer.

Et riktig sammensatt plantebasert kosthold er næringsmessig fullverdige (med tilskudd av vitamin B12 i et 100 % plantebasert, eller vegansk, kosthold) og velegnet i alle livets faser.

Kardoimetabolks sykdom og kreft er en stor byrde, men kan forebygges med et riktig kosthold

Kardiometabolsk sykdom, nemlig iskemisk hjertesykdom, hjerneslag, fedme og diabetes type 2  forårsaker betydelige helseproblemer og økonomisk belastning. En god del kardiometabolske dødsfall kan forhindres gjennom riktig ernæring. I Norge spiser flertallet altfor mye mettet fett, mens omtrent halvparten nordmenn spiser for mye rødt og bearbeidet kjøtt. Norske helsemyndigheter anbefaler derfor å begrense inntaket av mettet fett, noe som hovedsakelig kommer fra fete meieriprodukter som ost og smør, og fra rødt kjøtt.

Verdens helseorganisasjon, i likhet med verdens ledende kreftforskningsorganisasjoner, fraråder å spise ferdigprodukter av rødt og hvitt kjøtt, grunnet sterk økt risiko for kreft, hovedsakelig i tykktarm. Samtlige organer, både kreftforskningsorganisasjoner, verdens helseorganisasjon og myndigheter i vestlige land råder å begrense inntaket av rødt kjøtt.

Vegetariske kosttyper kan effektivt forebygge kardiometabolsk sykdom

Konklusjonen til artikkelforfatterne er at vegetarisk og spesielt vegansk kosthold er effektive for vekttap og kontroll av blodsukker, samt gir fordeler med tanke på forebygging og behandling av hjerte- og karsykdommer og metabolks syndrom. Et plantebasert kosthold kan reversere forløpet av kardiovaskulær sykdom, senke/normalisere blodlipider (kolesterolverdier) og blodtrykk.

Mulige mekanismer for disse helseeffektene inkluderer økt inntak av fiber, vegetabilsk protein og antioksidanter, samt redusert inntak av mettet fett, kolesterol og kalorimengder. Studieforfatterne anbefaler at fremtidige kostholdsråd og politiske virkemidler fokuserer mer på plantebasert kosthold som et verktøy for å forebygge og behandle kroniske sykdommer.

 

«Plant-based (vegetarian and vegan) diets are an effective strategy for improving nutrient intake. At the same time, they are associated with decreased all-cause mortality and decreased risk of obesity, type 2 diabetes, and coronary heart disease. Evidence suggests that plant-based diets may reduce the risk of coronary heart disease events by an estimated 40% and the risk of cerebral vascular disease events by 29%. These diets also reduce the risk of developing metabolic syndrome and type 2 diabetes by about one half.

Properly planned vegetarian diets are healthful, effective for weight and glycemic control, and provide metabolic and cardiovascular benefits, including reversing atherosclerosis and decreasing blood lipids and blood pressure. The use of plant-based diets as a means of prevention and treatment of cardio-metabolic disease should be promoted through dietary guidelines and recommendations.»

Link til studien er tilgjengelig her

Kahleova H, Levin S, Barnard N. Cardio-metabolic benefits of plant-based diets. Nutrients. 2017;9:848-861.

Vektnedgang på et plantebasert kosthold – Håkon gikk ned ni kilo på tre måneder!

ned i vekt med plantebasert kosthold
Plantebasert kosthold er gunstig for sunn vekt – Håkon gikk ned 10 kilo siden nytt år!

Vi har mye teoretisk stoff på hepla.no. Og nå vil vi dele et praktisk eksempel på hvordan et sunt plantebasert kosthold, altså belgvekster, grønnsaker, fullkorn, nøtter og kjerner, frukt og bær i lite bearbeidet form, såkalt plant based whole foods, eller hel plantebasert mat, kan bidra til endringer i vekt og blodverdier, i dette eksempelet – kolesterol. Nå vil vi presentere en historie til Håkon som oppnådde noen gode endringer ved omlegging til et 100% plantebasert kosthold.

Les også: Vegansk kosthold er best for folkehelse, miljø og helsebudsjett

Håkon, 51, lege, valgte i julen 2016 å gjøre en skikkelig livsstilsendring!

For mens julen for de fleste er preget av det ene store kjøttmåltidet etter det andre, bestemte han seg nemlig for å legge om til et helt vegetarisk kosthold (vegansk). Tidligere spiste han animalske produkter opptil flere ganger daglig, og hadde med andre ord et helt vanlig norsk kosthold.

Motivasjonen – vektomlegging og kolesterolverdier

Motivasjonen for kostomlegging var vektnedgang, samt tidligere registerte høye blodlipidverdier (totalkolesterolet 7.0 mmol/l, LDL kolesterolet 4.45 mmol/l og triglyserider 2.27 mmol/l – målt i 2003).

belgvekster ned i vekt
Linsegryte med grønnsaker er et eksempel på en sunn plantebasert middag

Kostendringene

Når Håkon, sammen med samboeren, la om kostholdet gjorde han flere store endringer.
Frokosten som han tidligere enten hoppet over eller som gjerne besto av frokostblanding med lettmelk eller baguette med skinke/ost, brie etc. – ble erstattet med havregrøt laget på vann eller havremelk. De dagene han spiste brød til frokost erstattet han kjøttpålegget med hummus, andre bønnepålegg eller syltetøy.
Lunsjmåltidet som ofte tidligere besto av et varmt kjøtt- eller fiskemåltid ble erstattet med forskjellige salater.
Alt kjøtt ble byttet ut med veganske kjøtterstatninger, ofte basert på soya. Han inkluderte gjerne en neve med nøtter i løpet av dagen og diverse grønnsaker som snacks.

Håkon har en krevende jobb med mye reisevirksomhet og få «normale» dager, noe som kan være utfordrende spesielt i forhold til måltidsrytmen. Han kan derfor, spesielt om det blir for langt mellom måltidene, falle for fristelsen å spise litt mindre sunne matvarer, som kake, gjærbakst, chips, lakris etc.

Les også:

Kostholdssjekk

Nina C. Johansen (master i samfunnsernæring og ernæringsrådgiver) vurderte Håkon sitt nye kosthold basert på en 4 dagers veid kostregistering ved hjelp av Helsedirektoratets kostholdsberegningsverktøy Kostholdsplanleggeren.no for å sikre at han får i seg adekvate næringstoffer. Les hvordan bruke kostholdsplanleggeren.no her

Her var det allerede mye bra! Spesielt var fiberinntaket hans høyt, noe som skjer automatisk når man erstatter kjøtt med belgvekster og mer grønnsaker.
Inntaket av fett generelt og spesielt mettet fett var klart lavere enn det var da han spiste animalske produkter.
Kaloriinntaket var også litt lavere enn tidligere, noe som selvsagt er gunstig når man sikter mot vektnedgang.

Samtidig viste kostregisteringen at inntak av enkelte mikronæringstoffer var noe for lavt.
Håkon tar allerede tilskudd av B12, omega 3 (algeolje) og jod. I tillegg viste kostregisteringen at han var noe lav på inntak av selen, riboflavin og A vitamin.

Kostholdsjustering og veiledning

For en bedre næringssammensetning anbefales Håkon å tilsette mer mettende mat i lunsjmåltidet. Han har en tendens til å ville spise noe søtt/ fett på kvelden, mens spesielt lunsjen er litt lite kaloririk.
Han kan derfor med fordel tilsette mer bønner, kikerter, fullkornspasta, avokado etc. i lunsj salaten slik at denne gir mer energi. Kornprodukter og bønner er også gode kilder til selen som han har litt lavt inntak av. A vitamin dekkes vanligvis relativt enkelt ved å inkludere mer karotenrike frukt og grønnsaker. Et par gulrøtter daglig er mer enn nok for å dekke dagsbehovet.
Han anbefales også å bruke litt mer plantemelk for å sikre kalsium- og riboflavininntaket.
I tillegg får han råd om å inkludere litt frukt og nøtter som mellommåltid.

Håkon anbefales i tillegg å ta vitamin D. En annen mulighet er at han tar tilskudd av VEG1 som er et kosttilskudd som innholder Vitamin D, riboflavin, B6, folinsyre, B12, selen og jod. Dette produktet er spesielt velegnet for veganere fordi den inneholder kun de utsatte næringsstoffene og ikke alle i motsetning til et multivitaminmineral preparat.

Blodtrykk og blodprøver

Tanja Kalchenko (lege) har rekvirert blodprøver og målt blodtrykk, noe som var gjort en måned etter kostholdsomleggingen. Diastolisk blodtrykk var litt forhøyet. Dette skulle kontrolleres hos egen lege. Blodsukker og langtidsbetennelseparameter (senkning) var normale. Systolisk blodtrykk var normalt. Kolesterolverdiene var blodlipidverdier (totalkolesterolet 5,1 mmol/l, total kolesterol:HDL-kolesterol-ratio var 3,5 – mot 4,6 i 2003, HDL-kolesterol 1,46, mot 1,53 i 2003, LDL-kolesterolet 3,39 mmol/l og triglyserider 1,8 mmol/l – målt i 2017).

Resultater: Vektnedgang og fine kolesterolverdier

Siden han la om kostholdet i desember/januar og fram til midten av mars har han gått ned 7  kg (fra 102,8 til 95.7 kg).

Kolesterolverdiene var i januar 2017 bedre enn i 2003, og skal følges opp videre.

  • totalkolesterolet 5,1 mmol/l – mot 7.0 mmol/l i 2003
  • kolesterol:HDL-kolesterol-ratio var 3,5 – mot 4,6 i 2003,
  • HDL-kolesterol 1,46 mmol/l – mot 1,53 i 2003
  • LDL-kolesterolet 3,39 (mmol/l) – mot 4.45 mmol/l i 2003
  • triglyserider 1,8 (mmol/l) – mot 2.27 mmol/l i 2003

Kolesterolverdiene målt i mai var vesentlig uendret, bortsett fra reduserte triglyserider – til 1,0 mmol/l

Reduksjon i kroppsfettet

Målinger av kroppsfettet viser også gunstige endringer

Plantebasert kosthold mot fedme, diabetes og hjertesykdommer – en randomisert studie

vegansk kosthold vekttap
Pasienter som får råd om å spise 100 % plantebasert får større forbedringer både når det gjelder vekttap og blodprøver, viser en ny intervensjonsstudie

Mennesker med fedme, type 2 diabetes, hjerte- og karsykdom sykdom eller risikofaktorer for hjertesykdom som får råd om å ha et helt vegetarisk (vegansk) kosthold  viser betydelig forbedring når det gjelder vekttap og risikomarkører for hjerte- og karsykdom og metabolsk syndrom sammenlignet med personer som bare får vanlig oppfølging og kostholdsråd. Dette ifølge en randomisert studie publisert i tidsskriftet Nutrition & Diabetes, som er en del av tidsskriftet Nature.

Forskere lot 65 personer til å enten få vanlig oppfølging og kosthold eller råd om et helt plantebasert kosthold basert på lite bearbeidede matvarer fra planteriket, en såkalt whole food plant based diet. Vekt og risikomarkører for hjerte-og karsykdommer ble monitorert i et år.

Det ble funnet at gruppen som skulle ha et plantebasert kosthold hadde signifikant større vekttap og en mer uttalt reduksjon av kolesterolverdier, både ved 6 måneder og ved 12 måneder.

Forskerne konkluderte med at plantebasert kosthold fører til betydelige forbedringer i kroppsmasseindeks (BMI eller KMI), kolesterol og andre risikofaktorer. Vektnedgangen som ble sett i denne intervensjonsstudien er større enn noensinne er registrert i noen andre studier der det ikke var begrenset kaloriinntak eller økt mosjonsnivå. Les mer om helsefordeler ved plantebasert kosthold her, og sjekk kilder her

Results: At 6 months, mean BMI reduction was greater with the WFPB diet compared with normal care (4.4 vs 0.4, difference: 3.9 kg m−2 (95% confidence interval (CI)±1), P<0.0001). Mean cholesterol reduction was greater with the WFPB diet, but the difference was not significant compared with normal care (0.71 vs 0.26, difference: 0.45 mmol l−1 (95% CI±0.54), P=0.1), unless dropouts were excluded (difference: 0.56 mmol l−1 (95% CI±0.54), P=0.05). Twelve-month mean reductions for the WFPB diet group were 4.2 (±0.8) kg m−2 BMI points and 0.55 (±0.54, P=0.05) mmol l−1 total cholesterol. No serious harms were reported.
Conclusions: This programme led to significant improvements in BMI, cholesterol and other risk factors. To the best of our knowledge, this research has achieved greater weight loss at 6 and 12 months than any other trial that does not limit energy intake or mandate regular exercise.

Link til studien er tilgjengelig her.

N Wright, L Wilson, M Smith, B Duncan and P McHugh, The BROAD study: A randomised controlled trial using a whole food plant-based diet in the community for obesity, ischaemic heart disease or diabetes. Nutrition & Diabetes (2017) 7, e256

Les også:

Vegansk Julefestival 2016: stand og foredrag om vegansk ernæring

 Vegansk Julefestival 2016
Mani Sadredini, Tanja kalchenko og Nina Johansen sto på stand på Vegansk Julefestival 2016. Fotograf: Christoffer Krook, Vegansk Julefestival

Helgen 26. og 27. november deltok Helsepersonell for plantebasert kosthold på Vegansk julefestival 2016. Festivalen er arrangert fjerde år på rad i Oslo. Det var mange utstillere, foredragsholdere og selvfølgelig matservering – restauranter, catering og cafeer. HePla hadde stand og holdte to foredrag om vegansk ernæring – både for voksne og for barn.

Vi delte ut flere hundre brosjyrer om plantebsert kosthold, snakket med flere titalls interesserte i plantebasert kosthold, vegetarianere og veganere, og besvarte mange spørsmål. Vi har også fått flere nye fagmedlemmer.

Sjekk sunne juleoppskrifter – spennende vegetar julemat!

Foredrag om vegansk ernæring for spedbarn og voksne

HePla holdte to foredrag som kan lastes ned som pdf-fil når du klikker på lenken:

Det er bred faglig enighet at vegansk kosthold kan settes sammen slik at det gir tilstrekkelig næringsstoffer, og at vegansk kosthold er trygt og fullverdig for barn i alle aldre. Man må ta noen tilskudd – men dette gjelder alle barn uansett kosthold. Helsedirektoratet har egne nettsider med gode kostholdsråd for veganere og vegetarianere, inkliudert barn. Den nyeste nasjonale faglige retningslinjen for spedbarnsernæring fra Helsedirektoratet  frarådet heller ikke vegansk kosthold for spedbarn, men gir gode råd til både kosthold og kosttilskudd hos mor og barn.

Les også:

Standpunkt om vegetarisk og vegansk kosthold, Academy of Nutrition and Dietetics, 2016

plantebasert kosthold
Verdens største forening for ernæringsfysiologer har nettopp oppdatert sitt standpunkt om vegetarisk og vegansk kosthold

Verdens største forening for ernæringsfysiologer har nettopp publisert sitt standpunkt om vegetarisk og vegansk kosthold: Position of the Academy of Nutrition and Dietetics: Vegetarian Diets. Konklusjonen er som før: Et riktig sammensatt vegetarisk og vegansk kosthold er helsefremmende, næringsmessig adekvat og velegnet i alle livets faser. Vegetarkosthold kan forebygge og være en del i behandling av livsstilssykdommer som diabetes type to, overvekt, hjerte- og karsykdommer og noen typer kreft. Det som er nytt er at det fremheves at vegansk og vegetarisk kosthold er mindre miljøbelastende enn animalskbasert kosthold.

Det er overhodet ikke noe nytt. Det er trist at norsk mat- og helsepolitikk ikke fremhevet vegetarkost sterkere enn det gjøres i dag, og at det fortsatt står flere steder at kjøtt og melk er viktige kilder til nærignsstoffer uten å samtidig nevne at disse er totalt unødvendig.

It is the position of the Academy of Nutrition and Dietetics that appropriately planned vegetarian, including vegan, diets are healthful, nutritionally adequate, and may provide health benefits for the prevention and treatment of certain diseases.
These diets are appropriate for all stages of the life cycle, including pregnancy, lactation, infancy, childhood, adolescence, older adulthood, and for athletes.
Plant-based diets are more environmentally sustainable than diets rich in animal products because they use fewer natural resources and are associated with much less environmental damage. Vegetarians and vegans are at reduced risk of certain health conditions, including ischemic heart disease, type 2 diabetes, hypertension, certain types of cancer, and obesity.
Low intake of saturated fat and high intakes of vegetables, fruits, whole grains, legumes, soy products, nuts, and seeds (all rich in fiber and phytochemicals) are characteristics of vegetarian and vegan diets that produce lower total and low-density lipoprotein cholesterol levels and better serum glucose control. These factors contribute to reduction of chronic disease.
Vegans need reliable sources of vitamin B-12, such as fortified foods or supplements.

Les hele Position of the Academy of Nutrition and Dietetics her

Kilde: Melina V, Craig W, Levin S. Position of the Academy of Nutrition and Dietetics: vegetarian diets. J Acad Nutr Diet. 2016;116:1970-1980

Foredrag og stand på Vegan Weekend i Sandnes

HePla fremmet plantebasert kosthold på Vegan Weekend i Sandnes
HePla fremmet plantebasert kosthold på Vegan Weekend i Sandnes

Helgen 23. – 25. september holdte HePla to foredrag om plantebasert kosthold og hadde stand på Vegan Weekend i Sandnes, på Quality Hotel Residence. Vegan Weekend er Vestlandets største vegansk messe, med flere foredrag, kokkekurs, sjokolade- og vinsmaking, mange utstillere og mye sunn, velsmakende plantebasert mat – både til frokost, lunsj og middag. Det var hele fem fantastiske veganske måltider: to frokoster, en lunsjbuffet, en kveldsbuffet og en femretters festmiddag med underholdning.

Foredragene til Helsepersonell for plantebasert kosthold handlet om blant annet følgende:

  • Plantebasert kosthold, sunnhet og helse – kunnskapsgrunnlag og vitenskapen bak
  • Praktiske tips til hvordan legge om kostholdet i en mer plantebasert retning
  • Hvordan sikre inntaket av og regne ut om du får nok næringsstoffer
  • Kostholdsplan og forslag til måltider.

Foredragene som pdf-filer kan du laste ned her:

Det oppfordres til å kopiere, sitere og dele foredragene, ved samtidig å henvise til hepla.no 

HePla takker arrangørene for et godt arrangement, og hotellet for mye spennende og velsmakende mat. Vi takker også alle som kom og hørte på foredragene og stilte relevante spørsmål! Det var stor glede å kunne spre og dele kunnskapen om plantebasert kosthold ut fra et helseperspektiv. Det kom omtrent 200 stykker på foredragene. Vi fikk noen nye fagmedlemmer og svarte på mange spørsmål – både på foredragene og på standen vår.

Plantebasert frokost
Plantebasert frokost – noen smaksbiter

Det var mye god mat og drikke på Vegan Weekend, bl.a. flere typer vegansk pålegg som hummus, vegansk majones, valnøttpåstei, veganske oster, soyapølser, facon, tofurøre, grønnsaker, frukt og mye annet.

Det var mange smaksprøver på Vegan Weekend, for eksempel Hildekaken – to veganske kaker som er å finne i frysedisken på Meny, i to varianter: gulrotkake og sjokoladekake. Det er Allergikokken som står bak Hildekaken.

Her kommer noen bilder fra Vegan Weekend:

vegansk-palegg-notte-og-bonnepostei-vegansk-ost erstatt-kjott-med-bonner-hepla-no

hepla stand Vegan Weekend
Slik så standen vår ut

 

Festmiddag på Vegan Weekend 2016
Festmiddag på Vegan Weekend 2016
Festmiddag på Vegan Weekend 2016
Festmiddag på Vegan Weekend 2016
Og slik var været i vakre Sandnes!
Og slik var været i vakre Sandnes!

slik var været

Jo mer plantebasert jo bedre – et foredrag på Polyteknisk forum

Jo mer vegetarmat jo bedre! HePla holdte foredrag på frokostmøte til Polyteknisk forum 15. september 2016
Jo mer vegetarmat jo bedre! HePla holdte foredrag på frokostmøte til Polyteknisk forum 15. september 2016. Last ned foredraget som pdf-fil her (lang-versjon)
Jo mer plantebasert jo bedre – både for helsen, miljøet og helsebudsjettet, var navnet på et foredrag som HePla holdte på et møte i regi av Polyteknisk forum for samfunnsdebatt, PF Livsgrunnlag og miljøtrusler (PF-LM) og PF Helse.

Lege og leder for Helsepersonell for plantebasert kosthold Tanja Kalchenko hadde et innspill om helse- og samfunnsfordeler ved plantebasert kosthold og var med i debattpanel, sammen med blant annet seksjonsleder Solrun Figenschau Skjellum fra Miljødirektoratet og forskningssjef Helle M. Meltzer fra Folkehelseinstituttet (FHI). Alle foredrag kan du lese her

Problemstillingen PF ønsket å belyse var: I hvilken grad og hvordan bidrar rødt kjøtt til klima- og helse- problemer, og hvordan kan vi øke folks forbruk av sunn mat? Temaet for møtet var: Klimavennlig, bærekraftig og sunn mat – må vi endre livsstil for å få det til? Det var PF Livsgrunnlag og Miljøtrusler (PF-LM) sammen med PF Helse og Norsk selskap for farmakologi og toksikologi (NSFT) som inviterte til frokostmøte i Klubben Håndverkeren. Les mer på nettsider til Polyteknisk forum for samfunnsdebatt her

«Kjøttproduksjon bidrar til å øke de globale utslippene av klimagasser. For mye rødt kjøtt og kjøttprodukter er helseskadelig og kan føre til både kreft, hjerte- og karsykdommer, fedme og diabetes. Sykdommer som er en stor belastning for den enkelte og for samfunnet. Spesielt ser rødt kjøtt til å øke kreftrisiko, og helsedirektoratet fraråder å spise mer enn 500 gram rødt kjøtt per uke.»

Møtet var ledet av forskningssjef Jørn A. Holme, PF-LM, NSFT og FHI. Det var bl.a. følgende foredrag på møtet:

  • Kilder til klimagasser i Norge, ved seksjonsleder Solrun Figenschau Skjellum, Miljødirektoratet.
  • Kjøtt og helse – med et sideblikk til klimaspørsmålene, ved forskningssjef Helle M. Meltzer, Folkehelseinstituttet.
  • I hvilken grad er forbrukerne opptatt av disse spørsmålene? Ved forsker Annechen Bahr Bugge, SIFO.
  • Regjeringens synpunkter på problematikken, ved statssekretær Maria Bjerke, Høyre.

Her er kort oppsummert innholdet i foredraget til HePla. Foredraget som pdf, lang-versjon, kan du laste ned her. Vi oppfordrer til å dele og kopiere fra foredraget, med henvisning til hepla.no

Å spise så mye kjøtt som i dag var ikke vanlig før

Frem til 1950-tallet var det mye vegetarmat i norske hverdagskostholdet.  Tradisjonell norsk bondekost var tilnærmet laktovegetarisk, ifølge bl.a. SIFO-forsker Annechen Bugge, NRK Norgesglasset.  Omsetningsloven fra 1936, omsetningsvgift og de såkalte «opplysnings»-kontorene har bidratt til det høye kjøttkonsumet. Norske bønder er pålagt til å innbetale en omsetningsavgift  som skal brukes til å fremme omsetningen av kjøtt, egg og melk gjennom næringens markedsføringsorgan – såkalte opplysningskontorene.

Et av svarene på hvordan få folk til å spise sunnere og mer klimavennlig er å endre loven og legge ned opplysningskontorene siden disse påvirker nordmenn til å spise mer kjøtt og meierivarer.

Vegetarkost er blitt populær

Mer plantebasert, kjøttfritt og vegansk er likevel blitt populært. Et riktig sammensatt vegetar- og vegankost:

Dettte er det bred faglig enighet om. Eksempler på fagpaneler som anerkjenner dette: Verdens største forening for ernæringsfysiologer, Helsedirektoratet, Livsmedelsverket med flere.

Oxford-forskere gjorde beregninger/studie som var publisert i vår. Denne er basert på tall, materiale fra et stort prosjekt ved Verdens helseorganisasjon, Global Burden of Disease. Studien sammenligner tre typer kosthold og hvordan disse kan påvirke tre ting: miljøet, helse/livslengde og helseutgifter

vegan-springmann-2016
Kosthold uten kjøtt, egg, melk og fisk kom best ut – både mtp helse, miljø og helsebudsjett

Her ser vi grafene:

  • HGD – ihht offentlige kostråd,
  • VGT- vegetar,
  • VGN – vegansk.

Gevinsten – jo større stolpe jo større gevinst. Vegansk kosthold kom best ut mtp. miljøet, helse/livslengde og helseutgifter – bedre enn kosthold ihht. offentlige kostråd.

Hvis ikke kjøtt – hva spiser man da?

Plantebasert kosthold er et næringsrikt og variert kosthold som består av både vanlige i norsk kosthold matvarer som fullkorn, grønnsaker, frukt og bær, nøtter, frø, og en kjent men litt mindre brukt matvaregruppe – belgvekster – erter, bønner og linser. Disse kan erstatte kjøtt – de er både sunne og inneholder mye næring.

Det kan dyrkes 40 ganger mer belgvekster i Norge enn i dag (erter og bønner) – som menneskemat, ifølge blant annet en rapport fra Agrianalyse og en artikkel fra Bioforsk. Les mer om belgvekstene og finn kildene her

Helsenorge.no (Helsedirektoratet)

«Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert vegetarkost egner seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere.»

Myter om kjøtt, helse og landbruk

Det er fortsatt noen som tror at kjøtt er viktig for å få et optimalt kosthold i noen befolkningsgrupper – som gravide og barn, selv om dette er motbevist for lenge siden. Noen problematiserer det at veganere må ta tilskudd av vitamin B12, samtidig som faktumet at norske husdyr får tilsatt en god del vitaminer og mineraler i fôret sitt er ok.

En annet myte er at Norge er et grassland, og at gress er derfor en viktig ressurs som bør utnyttes. Sannheten er at omtrent 10 % av matrasjonen til kyrne kommer fra beite, mens 90 % må dyrkes. Det er sant at en del norske «dyrkningsarealer» ikke er egnet til å produsere menneskemat. Samtidig kan en stor del av kornet som brukes til å lage husdyrfôr spises direkte av mennesker, og med stor helsefordel. Dette gjelder først og fremst havre. Også poteter kan dyrkes mange flere steder enn det gjøres i dag.

Antallet veganere i Storbritannia har økt med 360 %

Antallet veganere i Storbritannia har økt med 360 %
Antallet veganere i Storbritannia har økt med 360 %. Det at stadig flere oppdager de helsemessige fordeler ved plantebasert/vegansk kosthold tenkes å være drivkraften bak trenden

Antallet veganere i Storbritannia har steget med mer enn 360 prosent i løpet av det siste tiåret, melder Telegraph her  Omtrent  542000 mennesker i alderen 15 eller eldre har lagt om til et vegansk kosthold. Dette ifølge en ny undersøkelse som viser at rekordmange mennesker unngår mat som stammer fra dyr.

Omtrent 542 000 mennesker i alderen 15 eller over – mer enn én prosent av befolkningen – har adoptert et plantebasert kosthold, ift. 150 000 i 2006. Ifølge The Vegan Society viser undersøkelsen at veganisme er nå en av Storbritannias «raskest voksende livsstilsbevegelser».

Undersøkelse på nesten 10.000 mennesker, utført av Ipsos MORI for Vegan Society og Vegan Life Magazine, er den største noensinne som tar sikte på å kvantifisere antallet veganere i Storbritannia.

Det at stadig flere oppdager de helsemessige fordeler ved plantebasert/vegansk kosthold tenkes å være drivkraften bak trenden. Tilhengerne av plantebasert kosthold (i stor grad de som spiser vegansk) har vanligvis gunstigere kolesterol og blodtrykk, lavere kroppsmasseindeks, og redusert risiko for å dø av hjertesykdom og kreft. Miljø- og dyrevelferdsspørsmål bidrar også til å øke tallene for dem som sier nei takk til mat som kommer fra dyr.

«Å ha over en halv million veganere i Storbritannia er fantastisk,» sier Jasmijn de Boo, administrerende direktør i The Vegan Society. «Flere mennesker enn noen gang oppdager de helsemessige og miljømessige fordelene ved veganisme, og finner ut hva som egentlig foregår i kjøtt- og meieriindustrien, noe som bidrar til at de bestemmer at de ikke ønsker å bidra til smerte og lidelse for dyr.»

Kjendis-veganere som Ellie Goulding, Jennifer Lopez og Liam Hemsworth synes å ha innflytelse, og undersøkelsen viser at spesielt ungdom  velger vegansk kosthold og vegansk livsstil. Nær halvparten av alle veganere er i alderen 15-34 (42 prosent), ifølge målingen, sammenlignet med 14 prosent i aldersgruppen over 65 år. De aller fleste veganere lever i urbane områder (88 prosent), med nesten en fjerdedel (22 prosent) i London. Målingen viser også at det er nå 1,14 millioner vegetarianere i alderen 15 år og eldre i Storbritannia.

Les også: Hvordan sette sammen et sunt vegansk kosthold? Praktiske tips er her

Mildere symptomer i menopause hos kvinner som spiser plantebasert

Klimakterieplager lindres av vegansk kosthold
Hetetokter, humørsvingninger, dårlig søvn og andre vanlige klimakterieplager kan lindres hvis man har et vegansk kosthold. Erstatt kjøtt med bønner og kumelk med havremelk!

Å velge et vegansk (100% plantebasert) kosthold kan være gunstig for å lindre symptomer i overgangsalderen. Dette ifølge en oppsummering fra Experimental Biology 2016 Meeting publisert i tidsskriftet The FASEB Journal.

Bakgrunnen for studien er at tidligere forskning har vist at høyt inntak av mat fra planteriket er assosiert med færre og mindre alvorlige menopausale symptomer.

Les også:

Forskerne registrerte kosthold og graden av menopausale symptomer hos kvinner i alderen mellom 45-80 år. 123 av kvinnene var veganere og vegetarianere, og 74 248 var altetere (de som har blandet kosthold).

Det ble funnet at graden av menopausale symptomer var lavest blant veganere. Fysiske symptomer var betydelig mindre utalt blant veganere enn altetere. Psykiske symptomer var betydelig lavere blant veganere enn vegetarianere.

Forskerne konkluderer med at et vegansk kosthold kan hjelpe kvinner som ønsker ikke-medikamentelle tiltak for å lindre sine menopausale symptomer og som er villige til å endre kostholdet.

«A vegan diet may benefit women who seek a natural menopausal therapy and are willing to modify their dietary choices.»

«There was a significant difference between diet groups on physical symptoms, adjusted for age and BMI, F(2, 390) = 12.83, p < 0.001, pη2= 0.062; pairwise comparisons showed that Vg reported significantly lower severity of symptoms than Omn. There was also a significant difference between diet groups on mental symptoms adjusted for social support and age, F(2, 440) = 3.52, p =0.030, pη2= 0.016; pairwise comparisons showed that Veg reported greater severity of mental symptoms than Vg.»

Link til abstrakt er tilgjengelig her

Bonnie Beezhold, Cynthia Radnitz, Cassandra Hoy, Lauren Todd, Maggie Chung, Alyssa Claxton, Jessica Dalrymple, Gretchen Gibbons, Stephanie LaPlant, Junzhu Wang and Lauren Zuro, Female Vegans Report Lower Severity of Menopausal Symptoms than Omnivores. April 2016 The FASEB Journal vol. 30 no. 1 Supplement 1156.4

Vegansk Julefestival 2015

HePla-vegansk-julefestival-2015
Det var en stor glede for oss i Helsepersonell for plantebasert kosthold (HePla) å spre kunnskap om at vegansk kosthold har flere helsefordeler. Vegansk Julefestival 2015, Oslo. På bildet: Nina Johansen og Tanja Kalchenko. Bildet er tatt av Jane Helen Johansen

Lørdag den 12. desember 2015 deltok HePla på Vegansk Julefestival i Oslo. Vi vil takke alle som kom innom standen vår og spurte om vegansk kosthold! Det var en stor glede for oss å dele kunnskapen med så mange. Vi hadde stand der vi viste hva man kan spise istedenfor kjøtt, nemlig linser, bønner, erter og kikerter, samt et viktig kosttilskudd veganere må ta: Vitamin B12. Vi hadde også tangmel stående på bordet, for å demonstrere en lettvint kilde til jod i kosten, og utskrift av vegansk tallerkenmodell, laget av professor i ernæring Virginia Messina.

Vi delte ut flere hundre brosjyrer, og snakket med mange, mange hyggelige mennesker, både voksne og barn, om vegansk kosthold.
Vi er virkelig overrasket over hvor stor interesse det er for kosthold uten kjøtt, melk, egg og fisk!

Les også:

Hvorfor deltok HePla i Vegansk Julefestival?

Det er nå godt dokumentert, blant annet av Helsedirektoratet, at et riktig sammensatt plantebasert kosthold har flere helsefordeler. Dette vil vi informere om flest mulig, fordi dette kan bidra til bedre folkehelse. Det er ikke så mange aktører i samfunnet som fremmer denne kunnskapen, heller ikke helsemyndighetene.  Interessen for kosthold uten kjøtt, egg, meieriprodukter og fisk øker også av andre grunner enn egen helse, som miljø og måten dyrene behandles på i moderne landbruk.

Vegetarløperen-Vegansk-Julefestival-2015
Hilde Valbjørn Hagelin, kjent som Vegetarløperen, med Julenissen! Hilde har gjort en formidabel innsats for å ordne det praktiske!

Hva er Vegansk Julefestival?

Vegansk Julefestival er et privat initiativ, og det er Thomas Olsen, kjent som Veganmannen, som står bak. Hilde Valbjørn Hagelin, også kjent som Vegetarløperen, gjorde en formidabel innsats med å planlegge alt det praktiske.

Det var fine lokaler, hele tre etasjer, der både besøkende og deltagere kunne få kaffe og lage egen te.

Veganmisjonen, Veggispreik og Veganmannen
Jane Helen Johansen (Veganmisjonen), Lars Kjelkenes Gjæver (Veggispreik) og Thomas Olsen (Veganmannen)

Det glade budskapet om vegansk matglede

Ordene «vegansk» og «jul» hører kanskje ikke helt sammen? Jul uten kjøtt? Klart er det mulig, med like mye matglede som med kjøtt! Jane Helen Johansen, forfatteren bak  Veganmisjonen – matblogg med mange sunne oppskrifter, Lars Kjelkenes Gjæver, grunnleggeren av Facebokk-gruppa Veggispreik med over 9000 medlemmer, og Thomas Olsen, har jobbet i flere år for å inspirere til matglede uten kjøtt. Og det nytter!

Vegansk-julefestival-2015
Vegansk blir stadig mer populært! Det er stadig flere som begynner å tenke før de spiser

Vegansk blir stadig med populært

Køen for å komme inn på Vegansk Julefestival var lang. Det var overraskende mange som var interessert, og til neste år planlegger Thomas Olsen større lokaler og bedre kapasitet – allerede!

Plantebasert kosthold er bra for tarmfloraen

Plantebasert versus kjøtt sunnere tarmflora
Et plantebasert kosthold bidrar til en sunnere tarmflora, viser en studie. Veganere ser ut til å ha enda sunnere tarmflora enn vegetarianere. Kilde: Pixabay

Mennesker som har et kosthold med høyt innhold av grønnsaker, belgvekster, frukt og korn har en bakterieflora (bakteriesammensetning) som kan beskytte mot sykdom. Dette er resultater fra en studie publisert i tidsskriftet Gut under British Medical Journal Group.

Forskerne registrerte kostmønster til 153 italienere som enten hadde blandet kosthold, var vegetarianere eller veganere. Deltakerne ble delt inn i grupper avhengig av i hvor stor grad deres kosthold tilnærmet seg en såkalt middelhavskost, altså kost basert på belgvekster, frukt, grønnsaker og fett fra planter, og med minimalt inntak av kjøtt, smør og sukker.

Forskerne fant en klar sammenheng mellom høyere tilslutning til middelhavskosthold og høyere nivåer av kortkjedede fettsyrer i avføringen, og et høyere nivå av bakteriene Prevotella og Firmicutes, som i tidligere studier har vist seg å være beskyttende mot inflammatoriske sykdommer (sykdommer der betennelse er en av de underliggende mekanismene) og kreft.

Det ble også funnet at lavere tilslutning til middelhavskosten var forbundet med et høyere innhold av TMAO i urinen. TMAO, trimethylamine oxide, er en metabolitt (et nedbrytningsstoff) som er knyttet til aterosklerose (åreforkalkning) og hjerte- og karsykdommer.

Les også:

Totalt var tilslutning til middelhavskosten svært høy blant deltakerne. De som hadde høyest tilslutning til middelhavskosten var veganere (88%), deretter kom vegetarianere (65%), mens altetere (de med blandet kosthold) hadde den laveste tilslutningen til middelhavskosten (30%).

Kosthold spiller en viktig rolle i utformingen av sammensetningen av tarmfloraen, samt bestemmer repertoaret av mikrobielle metabolitter som kan påvirke menneskehelsen. Det typiske vestlige kostholdet er alteterkosthold, mens middelhavskosten, som er vanlig i den vestlige middelhavskulturen, er per i dag det ernæringsmessig anbefalte kostmønsteret, og som innebærer høyt inntak av korn, frukt, grønnsaker og belgvekster (bønner, linser, erter og kikerter).

«Western diet corresponds to that of an omnivore; however, the Mediterranean diet (MD), common in the Western Mediterranean culture, is to date a nutritionally recommended dietary pattern that includes high-level consumption of cereals, fruit, vegetables and legumes.»

«Conclusions High-level consumption of plant foodstuffs consistent with an MD is associated with beneficial microbiome-related metabolomic profiles in subjects ostensibly consuming a Western diet.»

Kilder:

Francesca De Filippis, Nicoletta Pellegrini, Lucia Vannini, Ian B Jeffery, Antonietta La Storia, Luca Laghi, Diana I Serrazanetti, Raffaella Di Cagno, Ilario Ferrocino, Camilla Lazzi, Silvia Turroni, Luca Cocolin, Patrizia Brigidi, Erasmo Neviani, Marco Gobbetti, Paul W O’Toole, Danilo Ercolini, High-level adherence to a Mediterranean diet beneficially impacts the gut microbiota and associated metabolome. Gut 2015;0:1–10. doi:10.1136/gutjnl-2015-309957

Lenke til studien er tilgjengelig her http://gut.bmj.com/content/early/2015/09/03/gutjnl-2015-309957

Vegankost kan beskytte mot stoffskiftesykdommer

Vegankost kan beskytte mot stoffskiftesykdommer
Vegankost kan beskytte mot stoffskiftesykdommer

Vegankost (kost uten kjøtt og andre matvarer fra dyreriket) er bra for skjoldbruskkjertelen og stoffskifte.

Mennesker som ikke spiste kjøtt eller adre matvarer fra dyreriket hadde bare halvparten så høy forekomst av sykelig høyt stoffskifte (hypertyreose) i en tverrsnittsstudie nylig publisert i tidsskriftet Public Health Nutrition. I denne studien undersøkte forskerne utbredelsen av hypertyreoidisme (sykelig høyt stoffskifte) avhengig av ulike kostholdsmønstre i en populasjon med høy andel av vegetarianere, totalt 65 981 personer fra USA og Canada som var inkludert i Adventist Health Study-2 (AHS-2, adventister fra USA og Canada). Resultatene er juster/korrigert for konfunderende (forvirrende, forstyrrende) faktorer som kroppsmasseindeks og saltinntak.

Vegankost, lakto-ovo-vegetarkost og pescovegetarisk kost (fiskevegetraianere) var assosiert med lavere risiko for hypertyreoidisme sammenlignet med blandet kosthold:

  • 51 % risikoreduksjon hos veganere
  • 28 % risikoreduksjon hos lakto-ovo-vegetarianere
  • 26 % risikoreduksjon hos pescovegetarianere (fiskevegetarianere)

«Exclusion of all animal foods was associated with half the prevalence of hyperthyroidism compared with omnivorous diets. Lacto-ovo and pesco vegetarian diets were associated with intermediate protection. Further study of potential mechanisms is warranted.»

Vegetariske kostholdsmønstre kan være forbundet med lav forekomst av autoimmun sykdom, noe som er observert i rurale områder sør for Sahara. Hypertyreoidisme kan ha flere årsaker. Graves sykdom, en autoimmun lidelse, er den vanligste årsaken til hypertyreose. Ved Graves sykdom danner skjoldbruskkjertelen for mye stoffskiftehormon, slik at nivået i kroppen blir for høyt.

Hypertyreoidisme har flere årsaker, men utvikles ofte på grunn av en autoimmun sykdom. Forskerne tror at den beskyttende effekten av et vegansk kosthold kan skyldes fravær av kjøtt, egg og meieriprodukter som inneholder mye østrogen som kan knyttes til autoimmunitet, eller så kan den høye konsentrasjonen av immunitetstyrkende antioksidanter i matvarer fra planteriket spille en rolle.

Tidligere studier har også vist en redusert risiko for lavt stoffskifte (hypotyreose) hos veganere (2).

Kilder:

1. Tonstad S, Nathan E, Oda K, Fraser GE. Prevalence of hyperthyroidism according to type of vegetarian diet. Public Health Nutr. 2015;18:1482-1487.  Lenke til studien er her

2. Tonstad S, Nathan E, Oda K, Fraser G. Vegan diets and hypothyroidism. Nutrients. 2013;5:4642-4652. Lenke er her

Vegetariske kostholdsmønstre – oppdatering fra Academy of Nutrition and Dietetics

 Academy of Nutrition and Dietetics -vegetarianere og veganere
Academy of Nutrition and Dietetics, AND, har oppdatert sitt standpunkt om vegetarisk kosthold

Verdens største forening for fagpersoner i ernæring har oppdatert sitt standpunkt om vegetariske kostholdstyper, inkludert helvegetarisk, eller vegansk, kosthold. Som for seks år siden skriver AND i dag at et riktig sammensatt vegansk kosthold kan være fullverdig og ha flere helsefordeler, først og fremst mtp. forebygging av de mest utbredte sykdommene – livsstilssykdommene som hjerte- og karsykdommer, diabetes type to og fedme. Oppsummeringen lyder slik:

It is the position of the Academy of Nutrition and Dietetics that vegetarian diets can provide health benefits in the prevention and treatment of certain health conditions, including atherosclerosis, type 2 diabetes, hypertension, and obesity.

Well-designed vegetarian diets that may include fortified foods or supplements meet current nutrient recommendations and are appropriate for all stages of the life cycle, including pregnancy, lactation, infancy, childhood, and adolescence. Vegetarians must use special care to ensure adequate intake of vitamin B-12.

Vegetarian diets are primarily plant-based, comprised of grains, legumes, nuts, seeds, vegetables, and fruit; do not include flesh foods (beef, pork, poultry and fowl, wild game, and fish); and may or may not include some animal products, such as dairy (milk and milk products), eggs, and processed foods that contain casein or whey.

Although vegetarians may have a higher deficiency risk for some nutrients (eg, vitamin B-12) compared to nonvegetarians, nutritional deficiencies are not the main causes of mortality or morbidity in Western societies.

Vegetarian diets are associated with a lower risk of ischemic heart disease, hypertension, type 2 diabetes, obesity, and some types of cancer; low-fat vegetarian diets, in combination with other healthy lifestyle factors, have been shown to be effective in the treatment of these diseases.

Vegetarians have lower low-density lipoprotein, better serum glucose control, and lower oxidative stress. Low intake of foods containing saturated fat and cholesterol, and high intake of vegetables, fruits, whole grains, legumes, nuts and seeds, and soy products that are rich in fiber and phytochemicals are components of a vegetarian diet that contribute to reduction of chronic disease.

Kilde: Diana Cullum-Dugan, RDN, LDN, Roman Pawlak, PhD, RD: Position of the Academy of Nutrition and Dietetics: Vegetarian Diets. Journal of the Academy of Nutrition and Dietetics. Volume 115, Issue 5, May 2015, Pages 801–810 http://www.andjrnl.org/article/S2212-2672%2815%2900261-0/abstract

Plantebasert kosthold og betennelse (inflammasjon) hos overvektige

Plantebaserte kostholdsmønstre kan forebygge livsstilssykdommer
Plantebaserte kostholdsmønstre kan forebygge livsstilssykdommer

Plantebaserte kostmønstre som vegetarisk og vegansk kosthold gir gunstigere inntak av næringsstoffer og har gunstig innvirkning på betennelse i kroppen. Dette viser en kontrollert randomisert intervensjonsstudie nylig publisert i tidskriftet Nutrition Research. Forskerne mener derfor at man bør finne metoder for å støtte en overgang til og opprettholdelse av vegetariske og veganske kostholdsmønstre.

Flere tidligere undersøkelser har sett på forskjeller i inntaket av næringsstoffer hos dem med plantebaserte kostholdsmønstre. Alle disse studiene var dog oppfølgingsstudier. Målet med den aktuelle studien var å undersøke forskjeller i inntaket av næringsstoffer og en såkalt Dietary Inflammatory Index, DII (et mål på betennelse), blant overvektige og personer med fedme.

Disse ble randomisert inn i grupper som fikk instruksjoner om å følge ulike typer kosthold: vegansk (12 personer), vegetarisk (13 personer),  peskovegetarisk (13 personer), semivegetarisk (13 personer) og blandet kosthold (12 personer) under en periode på seks måneder. Inntak av næringsstoffer og inflammasjonsindeks ble vurdert etter to og seks måneder.

Deltakerne randomisert i vegansk kostholdsgruppe hadde signifikant større endringer i inntaket av de fleste makronutrienter (protein, karbohydrater og fett) både etter 2 og 6 måneder, inkludert mettet fett, samt kolesterol, og, etter 2 måneder, fiber, sammenlignet med mesteparten av de andre gruppene.

Vegansk, vegetarisk og peskovegetarisk kostholdsgrupper hadde alle signifikante forbedringer av DII score sammenlignet med semivegetarianere etter 2 måneder men ingen forskjell ved 6 måneder.

Lenke til studien er her

Gabrielle M. Turner-McGrievyemail, Michael D. Wirth, Nitin Shivappa, Ellen E. Wingard, Raja Fayad, Sara Wilcox, Edward A. Frongillo, James Hébert. Randomization to plant-based dietary approaches leads to larger short-term improvements in Dietary Inflammatory Index scores and macronutrient intake compared to diets that contain meat. Nutrition Research dec 2014. DOI: http://dx.doi.org/10.1016/j.nutres.2014.11.007