Sunnere og grønnere kosthold kan lindre depresjon

sunt kosthold mot depresjon
Et sunnere, mer plantebasert kosthold med mindre sukker, fint mel og kjøttprodukter kan lindre symptomer ved depresjon

Det å endre kostholdet i samsvar med de internasjonale retningslinjer for et sunt kosthold, som ligner Helsedirektoratets sine kostholdsråd, kan lindre depresjon. Dette ifølge en studie publisert i tidsskriftet BMC Medicine.

Det var 67 studiedeltakere som var randomisert til to grupper. En gruppe fikk kostholdsråd til å spise sunnere, den andre gruppen fikk sosial støtte i 12 uker.

Kostholdsrådene fokuserte på lite bearbeidede matvarer fra planteriket som frukt, grønnsaker, belgfrukter (bønner, linser og erter) og nøtter, og det ble tilltat mindre mengder matvarer fra dyreriket, med mindre fett. Mengde sukker, hvitt mel og bearbeidet kjøtt ble redusert.

Det ble funnet ut at gruppen som endret sitt kosthold fikk reduksjon av depressive symptomer med halvparten. I kontrollgruppen var det bare en reduksjon med ca. 15%. I gruppen som endret sitt kosthold var det 32% som ble friske av  depresjon, mot kun 8% i kontrollgruppen.

Forskerne konkluderer med at kostholdsforbedring kan være effektivt ved behandling av depresjon.

«ConclusionsThese results indicate that dietary improvement may provide an efficacious and accessible treatment strategy for the management of this highly prevalent mental disorder, the benefits of which could extend to the management of common co-morbidities.»

Link til studien er tilgjengelig her.

Felice N. Jacka, Adrienne O’Neil, Rachelle Opie, Catherine Itsiopoulos, Sue Cotton, Mohammedreza Mohebbi, David Castle, Sarah Dash, Cathrine Mihalopoulos, Mary Lou Chatterton, Laima Brazionis, Olivia M. Dean, Allison M. Hodge and Michael Berk, A randomised controlled trial of dietary improvement for adults with major depression (the ‘SMILES’ trial). BMC Medicine (2017) 15:23

Alt-med-måte-kosthold er ikke så sunt og kan øke risiko for diabetes

Alt-med-måte-kostrådet er ikke sunt
Alt-med-måte-kostrådet og det generelle rådet om et variert kosthold er ikke forbundet med bedre helse, viser en ny studie

Det er noen som sier at å spise «alt med måte» er sunt. Nå viser forskning at det generelle rådet om et variert kosthold og «alt med måte»-kostrådet ikke er sunt likevel, er forbundet med dårligere kvalitet på kostholdet og kan bl.a. føre til økt risiko for diabetes type 2.

Les også:

Et variert kosthold kan knyttes til lavere kostholdskvalitet og dårligere metabolsk helse, ifølge forskere ved The University of Texas Health Science Center at Houston (UTHealth) and the Friedman School of Nutrition Science and Policy at Tufts University. Studien ble publisert i PLoS ONE.

Forskerne konkluderer med:

«Our findings provide little evidence for benefits of diet diversity for either abdominal obesity or diabetes. Greater dissimilarity among foods was actually associated with gain in WC. These results do not support the notion that “eating everything in moderation” leads to greater diet quality or better metabolic health.»

Studien omtales i Science Daily:

«‘Eat everything in moderation’ has been a long-standing dietary recommendation, but without much empiric supporting evidence in populations. We wanted to characterize new metrics of diet diversity and evaluate their association with metabolic health,» said Marcia C. de Oliveira Otto, Ph.D., first author and assistant professor in the Department of Epidemiology, Human Genetics and Environmental Sciences at UTHealth School of Public Health.

At ten years, higher diet quality was associated with about a 25 percent lower risk of developing Type 2 diabetes.

«An unexpected finding was that participants with greater diversity in their diets, as measured by dissimilarity, actually had worse diet quality. They were eating less healthy foods, such as fruits and vegetables, and more unhealthy foods, such as processed meats, desserts and soda,» said Otto. «This may help explain the relationship between greater food dissimilarity and increased waist circumference.»

«Americans with the healthiest diets actually eat a relatively small range of healthy foods,» said Dariush Mozaffarian, M.D., Dr.P.H., senior author and dean of the Friedman School of Nutrition Science and Policy at Tufts University in Boston. «These results suggest that in modern diets, eating ‘everything in moderation’ is actually worse than eating a smaller number of healthy foods.»

Omtale av studien er her http://www.sciencedaily.com/releases/2015/10/151030161347.htm

Les også:

Kilde: Marcia C. de Oliveira Otto, Nikhil S. Padhye, Alain G. Bertoni, David R. Jacobs, Dariush Mozaffarian. Everything in Moderation – Dietary Diversity and Quality, Central Obesity and Risk of Diabetes. PLOS ONE, 2015; 10 (10): e0141341 DOI: 10.1371/journal.pone.0141341

Hva er plantebasert kosthold?

Spør oss om et sunt plantebasert kosthold
Hva er plantebasert kosthold?

Plantebasert kosthold har av mange grunner økende popularitet i den vestlige verden. Begrepet plantebasert kosthold inkluderer flere typer kostholdsmønstre som baseres på matvarer fra planteriket som grønnsaker, korn, belgvekster, nøtter, frukt og sjøplanter, med lite eller ingen animalske produkter.

Ifølge The American Dietetic Association (amerikansk forening for erneringsfysiologer) defineres vegetarianer som en person som ikke spiser kjøtt (inkludert fugl) og sjømat samt produkter som inneholder disse (1).

Typer plantebasert kosthold (1,2,3):

  • Vegansk: Inkluderer kun plantebasert mat
  • Laktovegetarisk: Som vegansk, men inkluderer melkeprodukterdukter, egg og rødt kjøtt en gang eller to ganger per måned. Det oppfordres til inntak av fisk og olivenolje i middelhavskosthold. Fett er ikke begrenset.
Lege Tanja Kalchenko
Lege Tanja Kalchenko

Lege Tanja Kalchenko sier at mange nationer har lange tradisjoner med å spise vegansk. Frem til 1930-tallet var det mye vegetarmat i norske hverdagskostholdet. Det er kun de siste 100 årene det har vært så mye animalske produkter i det norske kostholdet.

Vi ser økende interesse for vegansk kosthold i befolkningen, samt økende interesse for vegetarmarkedet i næringslivet – hos butikker, cafeer og restauranter. Å spise mer plantebasert eller 100 % plantebasert (vegansk) kan være et rent helsemessig valg.

Hvorfor velger man vegetariske og plantebaserte kostholdsmønstre?

Det er ikke bare helse som er årsak til hvorfor man velger plantebaserte kostholdsmønstre. Noen grupper spiser plantebasert kost grunnet religion, kultur eller personlig overbevisning, og betegnelsene utvikles mer eller mindre spontant og tilfeldig deretter. Også trender oppstår med forskjellige innfallsvinkler til vegetarkost. Noen baseres på kultur, miljøvern, dyrevern, helse og sykdomsforebygging. Mange er opptatt av flere aspekter her; både at maten skal være sunn og smakfull parallelt med at den bidrar til miljø og dyrevern.

Vegetarianere

Vegeterianer er den mest kjente betegnelsen eller begrepet for de som spiser plantekost, men der mange velger å inkludere melk og/eller egg. Det er utfordrende, og noen ganger umulig, for mange å leve på plantekost alene. Derfor er dette en noe mere avslappet tilnærming til vegetarkost i mange kulturer, som for eksempel for grupper i India (laktovegetarianere) og vestlige adventister (lakto-ovo-vegetarianere).

Veganere

Veganer er en som tok steget til et rent plantebasert kosthold der alt animalsk er ekskludert. Samtidig har mange en livsstil der en ekskluderer bruk av lær, skinn, honning og andre produkter som er relatert til dyreproduksjonen.

Fleksitarianere

Fleksitarianer er et nyere begrep der en spiser mest mulig plantekost, men der en tillater animalsk kost når en for eksempel er på besøk eller på restaurant. Det er ofte lettere å gjennomføre et slikt fleksibelt kosthold. Mange vil heller ikke forplikte seg til en tittel eller merkelapp der en er mindre fleksibel i sosiale sammenhenger. For mange fleksitarianere er det et poeng at ens kosthold ikke virker som en pekefinger, men snarere til inspirasjon og at dette ikke er så vanskelig å følge om en ikke har for strenge retningslinjer. Dette kostholdet fungerer også som en gradvis overgang til vegetarianismen for mange.

Begrepet «plantebasert kosthold» er det mest omfattende begrepet som i realiteten inkluderer alle de som spiser en diett med mest mulig plantekost: Vegetarianere, veganere, raw-veganere og fruktarianere, semi-vegetarianere, percetarianere og fleksitarianere (2,3).

Andre begreper om plantebaserte koster

Veggis er et slags kjælenavn som inkluderer alle de som spiser plantebasert kost, ofte brukt av veganere/vegetarianere selv.

Raw-foodister og/eller raw-veganere spiser som regel vegansk/vegetabilsk råkost. Mange inkluderer rå “supermat”-produkter som kakao, tørkede eksotiske bær, grønnkål-chips, rawfood-kaker og nøttebrød. Det er lett å bli inspirert av og like denne spisemåten da mange av rettene er meget smakfulle og kreative. Mange opplever denne tilnærmingen som mere lavterskel da man kan inkludere kaker og grønnsaks-chips samtidig som hovedfokus er mye frukt og grønt i form av salater og smoothies.

80/10/10, 811 og/eller fruktarianer er betegnelsen som baseres på blant annet boken “The 80/10/10 Diet” av Dr. Douglas Graham og resonnerer med blant annet Kinastudien av Dr. Colin Campbell og Kinastudiens kokebok. Denne går ut på å spise slik at minimum 80% av energien kommer fra karbohydrater, maksimum 10% fra fett og maksimum 10% fra protein. Kostholdet består av frukt, grønnsaker og noe nøtter og frø, men man kan også inkludere andre matvarer sålenge det er innenfor en 80/10/10 energifordeling. En del fokuserer også på å inkludere en del oppvarmet stivelsesrik mat som ris, pasta, mais og helkorn. De fleste som havner i denne kategorien er veganere. Kjente og respekterte ernæringsforfattere og forskere som Dr. Neal Barnard, Dr. Dean Ornish og Dr. Caldwell B. Esselstyn Jr fremmer et kosthold som kan falle innenfor denne ratioen, men som ikke nødvendigvis bør være 100% vegetabilsk og rå.

Flere hevder, blant annet på sosiale medier og i boken til Dr. Graham, at de har blitt kvitt sykdommer og plager ved hjelp av fruktarianer-dietten. Flere atleter sverger til denne livsstilen og hevder at de har fått ny energi og livsglede. Hvert år arrangeres det en fruktfestival der frukt-frelste fra flere land samles på et leirsted utenfor New York, USA for å spise frukt og grønnsaker og utveksle erfaringer.

Kilder

1. Craig, W. J. og Mangels, A. R. Position of the American Dietetic Association: vegetarian diets (2009) J.Am.Diet.Assoc. (109), 7, 1266-1282. (Amerikansk ernæringsfysiologforening, Academy of Nutrition and Dietetics) http://www.vrg.org/nutrition/2009_ADA_position_paper.pdf

2. Nettsiden til ernæringsfysiolog Jack Norris  http://www.veganhealth.org/articles/def

3. Phillip J Tuso, MD; Mohamed H Ismail, MD; Benjamin P Ha, MD; Carole Bartolotto, MA, RD: Nutritional Update for Physicians: Plant-Based Diets. Perm J 2013 Spring; 17(2):61-66  http://www.thepermanentejournal.org/issues/2013/spring/5117-nutrition.html

4. Bugge A. Kjøtt er ikke typisk norsk. Oslo: Statens institutt or forbruksforskning, 2015. www.sifo.no/page/Nyheter//10178/80370.html (30.3.2016).