Kjøtt øker risikoen for tidlig død – også når man spiser mer frukt og grønnsaker

En studie til konkluderte at både ubehandlet rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt øker risikoen for blant annet hjertesykdom og kreft.
De som spiser mer rødt kjøtt har økt risiko for tidlig død – selv om de spiser mer frukt og grønnsaker

Mennesker som spiser mer rødt kjøtt har økt risiko for tidlig død, selv om de spiser mer frukt og grønnsaker. Dette ifølge en svensk studie publisert i American Journal of Clinical Nutrition.

Forskerne fulgte 74645 deltakere i den svenske Swedish Mammography Cohort og Cohort of Swedish Men. Deres kosthold ble registrert, samt dødsårsaken under oppfølging.

Det ble funnet at de som spiste mest kjøtt hadde en 21% økt risiko for tidlig død av alle årsaker og 29% økt risiko for tidlig død av hjerte- og karsykdom sammenlignet med dem som spiste minst kjøtt. Resultatene var uavhengig av om deltakerne spiste lite, middels eller mye frukt og grønnsaker.

«Conclusion: High intakes of red meat were associated with a higher risk of all-cause and CVD mortality. The increased risks were consistently observed in participants with low, medium, and high FV consumption.»

Link til studiet er tilgjengelig her.

Andrea Bellavia, Frej Stilling, and Alicja Wolk, High red meat intake and all-cause cardiovascular and cancer mortality: is the risk modified by fruit and vegetable intake? First published August 24, 2016 Am J Clin Nutr ajcn135335,  doi: 10.3945/ajcn.116.135335

Rødt kjøtt øker risiko for divertikulitt med 58 %

divertikulitt-kjøtt-kostfiber-belgvekster
De som spiser mye rødt kjøtt har 58% økt økt risiko for divertikulitt (betennelse i tykktarmsutposninger), viser en studie på 46461 menn. Erstatt kjøtt med bønner, erter og liner for å forebygge divertikulitt

Mennesker som spiser mer rødt kjøtt har økt risiko for divertikulitt (betennelse i tykktarmsutposninger). Det viser en studie publisert i tidsskriftet Gut. Forskere fra Harvard University fulgte 46461 menn fra Health Professionals Follow-Up Study. De som spiste mest rødt kjøtt hadde økt risikoen for divertikulitt med 58% sammenlignet  med dem som spiste minst. Hver daglig porsjon kjøtt økte risikoen med 18%.

Hva er divertikulitt og hva er årsaker?

Helsedirektoratets nettsider skriver følgende om årsaker til divertikulitt: «Ingen vet nøyaktig hvorfor divertikler dannes, men en fiberfattig kost kan forverre tendensen. Derfor anbefales mat med rikt innhold av kostfiber. Kostfiber er store molekyler som kroppen ikke klarer å fordøye, som trekker til seg vann og derfor gjør avføringen mykere. Du finner kostfiber i frukt, grønnsaker og helkornsprodukter.» Les mer om divertikulitt her .

Velg bønner og erter fremfor kjøtt for å forebygge divertikkelsykdom

Å velge bønner, linser og erter fremfor kjøtt ser derfor ut til å kunne forebygge divertikulitt. Belgvekster metter godt, gir mye næring og har, i motsetning til kjøtt, flere helsefremmende egenskaper. Les om belgvekster her:

Artikkelforfatterne oppsummerer:

“There is an idea that there is some pro-inflammatory state mediated by red meat that could contribute to inflammation in certain organs,” said the lead author, Andrew T. Chan, an associate professor of medicine at Harvard. “Diverticulitis is a clear example of inflammation with serious consequences.”

Unngå ferdigprodukter av kjøtt

Flere store kreftforskningsorganisasjoner har sagt klart og tydelig i sine kostråd til befolkningen: «Avoid processed meats». Hva er bearbeidet kjøtt? Det er i praksis alle ferdigprodukter av både rødt og bearbeidet kjøtt som finnes i butikker, som pålegg, pølser, leverpostei, kjøttkaker osv, samt rå kjøttdeig hvis det er tilsatt salt. Alt kjøtt som enten er tilsatt salt, natriumnitritt eller nitratt, eller som er røykt, regnes som bearbeidet. Det gjelder også noen andre typer industriell bearbeiding som øker holdbarheten. Hjemmelagede kjøttretter regnes ikke som bearbeidet. Les mer om bearbeidet kjøtt her

Rødt kjøtt fører ikke bare til divertikkelsykdom, men også øker risikoen for flere typer kreft, hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes og overvekt. Les mer om kjøtt her

Link til studien er tilgjengelig her.  En artikkel i New York Times om studien er tilgjengelig her.

Kilde: Cao Y, Strate LL, Keeley BR, et al. Meat intake and risk of diverticulitis among men. Gut. Published online January 9, 2017.

Kjøtt sett i relasjon til evolusjonen

Kjøtt og evolusjon - Tidsskriftet legeforeningen.png
Det å overleve og det å være frisk er ikke det samme. Men det er mange som tror at siden mennesker kan fordøye kjøtt så er det en selvfølge at kjøtt ikke kan være helseskadelig

Tidsskriftet for den norske legeforening trykket 11.10.2016 innlegg skrevet av lege og leder i Helsepersonell for plantebasert kosthold Tanja Kalchenko. Innlegget er et svar på et innlegg der Tor-Erik Widerøe problematiserer konklusjoner til flere store fagpaneler om at kjøtt er helseskadelig:

«Det at mennesker genetisk sett er tilpasset til å kunne fordøye kjøtt er på ingen måte ensbetydende med at rødt kjøtt ikke er kreftfremkallende – i motsetning til det man kan få inntrykk av når man leser debattinnlegget til Tor-Erik Widerøe (1).

Widerøe problematiserer, ut fra et evolusjonsperspektiv, konklusjonen til Verdens helseorganisasjon at det er sannsynlig at ubehandlet rødt kjøtt er kreftfremkallende (2). Konklusjonen er et resultat av en grundig og systematisk litteraturgjennomgang, der usikkerhetene om sammenhengen mellom inntak av rødt kjøtt og DNA-forandringer er tatt i betraktning, slik Widerøe påpeker.

Evolusjon omhandler danningen og endringen av arter. Tykktarmskreft og de fleste andre typer kreft, likeså hjerte- og karsykdommer, utvikler seg som regel lenge etter at man har fått og fostret opp avkommet sitt. At individer innen en art bør være kreft- og ellers sykdomsfrie og leve lengst mulig, er neppe viktig for at arten skal kunne klare seg. Med andre ord: Å kunne fordøye kjøtt var viktig for å overleve, ikke for unngå kreft som gammel.

Selv om det er interessant å forske videre på kjøtt og kreft, mener jeg likevel at det å erstatte mesteparten av kjøttet i kosten med belgvekster samt å ha et hovedsakelig plantebasert kosthold ellers er det tryggeste og sunneste for moderne mennesker. I og med at kjøtt er en matvare vi fint kan klare oss uten (3), ser jeg ingen grunn til å ta risikoen.

I motsetning til forskning om kjøtt finnes det mye forskning som konkluderer med at belgvekster kan gi flere helsefordeler (4, 5), og at mer plantebaserte kosttyper er sunnere enn et vanlig vestlig, animalskbasert kosthold (6, 7).

Det er viktig ikke å skape falsk trygghet. Ja, det er fortsatt mye vi ikke vet, men vi har allerede sterke bevis for at både ubehandlet rødt kjøtt og ferdigprodukter av kjøtt, både hvitt og rødt, øker risikoen for sykdom (6, 7).»

Rødt kjøtt øker risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes og kreft (Wolk, 2016)

En studie til konkluderte at både ubehandlet rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt øker risikoen for blant annet hjertesykdom og kreft.
En studiegjennomgang til konkluderte at både ubehandlet rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt øker risikoen for blant annet hjertesykdom og kreft.

Rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt øker risikoen for hjertesykdom, andre kroniske sykdommer og kreft. Dette ifølge en svensk litteratur gjennomgang publisert i Journal of Internal Medicine. Forskerne har sett på sammenhengen mellom sykdomsrisiko og inntak av kjøtt i seks kohortstudier.

Rødt kjøtt er kjøtt fra sau, ku, svin, rein og andre firbente dyr. Bearbeidet kjøtt er i praksis alle ferdigprodukter av kjøtt som er fremstilt med tanke på å forlenge holdbarhet. I Norge kommer halvparten av kjøttinntaket i form av bearbeidet kjøtt. Verdens ledende kreftforskere, blant annet kreftpanel ved Verdens helseorganisasjon fraråder å spise ferdigprodukter av kjøtt, også i små mengder, på regelmessig grunnlag. Norske kreftforeningen sier i sine kostråd for kreftforebygging: «Begrens mengden rødt kjøtt og unngå så langt det er mulig bearbeidede kjøttprodukter, som for eksempel bacon, kjøttdeig og pølser.» Les mer om bearbeidet kjøtt her

Les også:

Det ble funnet at inntaket av 100 gram kjøtt per dag økte risiko for slag, brystkreft, død fra hjertesykdom, tykktarmskreft og prostatakreft på henholdsvis 11, 15, 17 og 19%.

Inntak av 50 gram bearbeidet kjøtt øker risikoen for tykktarmskreft, kreft i bukspyttkjertelen, død av hjertesykdom og diabetes med 18, 19, 24 og 32%.

Mulige mekanismer for disse assosiasjonene er høye nivåer av hem-jern, kolesterol, mettet fett, nitrat, nitritt og natrium som finnes i rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt. Artikkelen konkluderer med at inntak av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt er assosiert med kronisk sykdom og for tidlig død.

Kjøtt er skadelig for både helse og miljø, mens kosthold uten matvarer fra dyreriket kom best ut i denne analysen.  Lavere kjøttforbruk og forbruk av matvarer fra dyreriket er noe våre helsemyndigheter bør oppfordre sterkere til.

«The evidence-based integrated message is that it is plausible to conclude that high consumption of red meat, and especially processed meat, is associated with an increased risk of several major chronic diseases and preterm mortality. Production of red meat involves an environmental burden. Therefore, some European countries have already integrated these two issues, human health and the ‘health of the planet’, into new dietary guidelines and recommended limiting consumption of red meat.»

Lenke til publikasjonen er tilgjengelig her.

Wolk A. Potential health hazards of eating red meat. J Intern Med. DOI: 10.1111/joim.12543 Published online September 6, 2016.

Rødt kjøtt øker risiko for tidlig pubertet

Å spise mer rødt kjøtt som barn kan føre til tidligere pubertet.
Å spise mer rødt kjøtt som barn kan føre til tidligere pubertet, viser ny forskning

Å spise mer rødt kjøtt som barn kan føre til tidligere pubertet. Dette ifølge en studie publisert online i tidsskriftet Journal of Nutrition.

Forskerne registrerte matinntak og menarche (menstruasjonsdebut) hos 456 deltakere i Bogota School Children Cohort. De som spiste rødt kjøtt to eller flere ganger per dag hadde flere måneder tidligere menstruasjonsdebut enn de som spiste mindre rødt kjøtt. Høye nivåer av jern og sink, heterosykliske aminer og hormoner i rødt kjøtt kan være forklaringen.

Les også:

Det var ingen sammenheng med andre animalske matvarer, og å spise fisk mer enn en gang i uken hadde en sammenheng med senere menarke.

Forskerne understreker at tidligere menarche øker risikoen for brystkreft, overvekt, hjerte- og karsykdommer og andre kroniske sykdommer senere i livet.

«After adjustment for total energy intake, maternal parity, and socioeconomic status, red meat intake frequency was inversely associated with age at menarche. When compared with girls with red meat intake <4 times/wk, those consuming it ≥2 times/d had a significantly earlier age at menarche (HR: 1.64; 95% CI: 1.11, 2.41; P-trend = 0.0009). Incidentally, we found that girls with tuna/sardine intake >1 time/wk had a significantly later age at menarche (HR: 0.62; 95% CI: 0.42, 0.90; P = 0.01) than those with intake <1 time/mo. Intake frequency of other animal food groups was not significantly associated with age at menarche.»

Les også: Forskning om kreft og kosthold

Lenke til studien er her

Kilde: Jansen EC, Marín C, Mora-Plazas M, Villamor E. Higher childhood red meat intake frequency is associated with earlier age at menarche. J Nutr. Published online March 9, 2016.

Rødt kjøtt øker risiko for brystkreft

Rødt og bearbeidet kjøtt kan øke risiko for brystkreft
Rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt (kjøttpålegg, kalkunpålegg, pølser, bacon og de aller fleste produkter av kjøtt, både hvitt og rødt) kan øke risiko for brystkreft, viser forskning

WHO har nylig konstatert at rødt kjøtt og ferdigprodukter av kjøtt (bearbeidet kjøtt) er kreftfremkallende for mennesker. Det er først og fremst rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt som øker risiko for kreft i tykktarm og endetarm. Det er også en sammenheng mellom rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt, og kreft i bukspyttkjertel og kreft i prostata. Sjekk rapporten til WHO  her.

Les også:

En ny studie som er publisert i tidskriftet International Journal of Cancer viser også at kvinner som spiser mer rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt har høyere forekomst av brystkreft. Forskerne fulgte 193 742 postmenopausale (etter overgangsalderen) kvinner fra NIH-AARP-studien i 11 år. Deres kosthold, samt forekomst av brystkreft ble registrert.

Man fant ut at den femtedelen av kvinnene som spiste mest rødt kjøtt hadde også 25% økt risiko for å få brystkreft, sammenlignet med kvinnenne som spiste minst rødt kjøtt.

De som spiste mest av ferdigprodukter av kjøtt (bearbeidet kjøtt) hadde 27% økt risiko for brystkreft uten spredning og 19% økt risiko for kreft med spredning, sammenlignet med kvinnene som spiste minst bearbeidet kjøtt.

Forskerne konkluderer med at disse data tyder på at høyere inntak av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt kan øke risiko for brystkreft etter overgangsalderen.

«Total red meat intake was positively associated with risk of regional/distant cancer (p-trend=0.02). The risk was 25% higher in the highest vs. lowest intake quintile (95%CI=1.03-1.52). Higher processed red meat intake (Q5 vs. Q1) was associated with 27% higher risk of localized breast cancer (95%CI=1.01-1.27, p-trend=0.03) and a 19% higher risk of regional/distant cancer (95%CI=0.98-1.44, p-trend=0.10). In addition, higher nitrite intake from processed red meat was positively associated with localized cancer (HR for Q5 vs. Q1=1.23, 95%CI=1.09-1.39, p-trend<0.0001). Heme iron intake was positively associated with breast cancer risk overall and all cancer stages (p-trend=0.02-0.05). No heterogeneity was observed in risk associations by hormone receptor status. Our findings suggest that high consumption of red meat and processed meat may increase risk of postmenopausal breast cancer. Added nitrite and heme iron may partly contribute to these observed associations. This article is protected by copyright. All rights reserved.»

Lenke til studien er her.

Maki Inoue-Choi, Rashmi Sinha,Gretchen L. Gierach and Mary H. Ward, Red and processed meat, nitrite, and heme iron intakes and postmenopausal breast cancer risk in the NIH-AARP Diet and Health Study. International Journal of Cancer 2015 DOI: 10.1002/ijc.29901

Bearbeidet kjøtt og kreft – ingen små mengder er trygge

Bearbeidet kjøtt og kreftrisiko
Bearbeidet kjøtt og kreftrisiko: Det finnes ingen trygg mengde. Bearbeidet kjøtt er ikke bare pølser og bacon, men også kyllingpålegg, leverpostei og de aller fleste ferdigprodukter av kjøtt, både hvitt og rødt, som finnes i butikker.

Den nye rapporten til Verdens helseorganisasjon om bearbeidet kjøtt og kreft har skapt mye debatt. Men kunnskapen i rapporten er på ingen måte noe nytt. Rapporten er bare toppen av isfjellet, fordi bearbeidet kjøtt, også i veldig små mengder, ikke bare øker risikoen for kreft, og ikke bare for kreft i tykktarm. Bearbeidet kjøtt er linket til kreft i flere organer. Bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt kan også øke risikoen for overvekt, fedme, hjerte- og karsykdom og diabetes type to. Motsatt har et kjøttfritt kosthold mange dokumenterte helsefordeler.

Tidligere har flere store kreftforskningsorganisasjoner sagt klart og tydelig i sine kostråd til befolkningen: «Avoid processed meats». Men både Kreftforeningen, norske helsemyndigheter og Helsedirektoratet ignorerer denne advarselen.

Les også: Lavere risiko for tarmkreft med vegetarisk kosthold

Hva er bearbeidet kjøtt?

Det er i praksis alle ferdigprodukter av både rødt og bearbeidet kjøtt som finnes i butikker, som pålegg, pølser, leverpostei, kjøttkaker osv, samt rå kjøttdeig hvis det er tilsatt salt. Alt kjøtt som enten er tilsatt salt, natriumnitritt eller nitratt, eller som er røykt, regnes som bearbeidet. Det gjelder også noen andre typer industriell bearbeiding som øker holdbarheten. Hjemmelagede kjøttretter regnes ikke som bearbeidet.

Les også: Bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt øker risiko for hjerte- og karsykdom

Hør på faginstitusjonene – UNNGÅ bearbeidet kjøtt helt

Fire store autoriteter, tre verdens største kreftforskningsorganisasjoner (Verdens stiftelse for kreftforskning, Amerikansk institutt for kreftforskning og Internasjonal kreftforskningsbyrå under WHO) og Harvard Universitet, fraråder å spise berabeidet kjøtt overhodet. De har utarbeidet sine egne kostholdsråd for befolkningen og har tatt standpunkt. De sier at ferdigprodukter av kjøtt (både rødt og hvitt) bør unngås, selv i små mengder på regelmessig grunnlag. De bruker engelske ordet AVOID. Det handler altså ikke om mengde eller ”alt med måte”.

Advarselen mot ferdigprodukter av kjøtt kommer fra fire anerkjente fagpaneler, i deres kostholdsråd:

Worlds Cancer Research Fund, WCRF ( Lenke er her http://www.wcrf.org/int/research-we-fund/cancer-prevention-recommendations/animal-foods )

«Limit consumption of red meats (such as beef, pork and lamb) and avoid processed meats.»

International Agency for Research on Cancer, European Code Against cancer (IARC er WHOs og FNs samarbeidsorganisasjon mot kreft) (Lenke er her http://cancer-code-europe.iarc.fr/index.php/en/):

«Avoid processed meat; limit red meat…»

 American Institute for Cancer Research (lenke er her og her  http://www.aicr.org/reduce-your-cancer-risk/recommendations-for-cancer-prevention/recommendations_05_red_meat.html)

“Research suggests that regularly eating even small amounts of cold cuts, bacon, sausage and hot dogs increase colorectal cancer risk, which is why AICR recommends avoiding these foods, except for special occasions.»

 Harvard School of Public Health, Healthy Eating Plate (Lenke er her  http://www.health.harvard.edu/healthy-eating-plate)

«..avoid bacon, cold cuts, an other processed meats»

Hvor mye bearbeidet kjøtt er trygt? Ingen trygg nedre grense

Det finnes ingen trygg mengde bearbeidet kjøtt som ikke øker risikoen for kreft. Tidligere har flere store kreftforskningsorganisasjoner sagt klart og tydelig i sine kostråd til befolkningen: «Avoid processed meats». Men både Kreftforeningen, norske helsemyndigheter og Helsedirektoratet ignorerer denne advarselen.

Dessverre svarer Kreftforeningen på sine nettsider på spørsmålet om folk bør slutte å spise bacon og pølser «Nei da». Men en av de kildene Kreftforeningen linker til, Cancer Research UK, en stor britisk non-profit kreftforskningsorganisasjon,  sier noe helt annet på sine nettsider i det ferske innlegget:

«So how much is a ‘sensible’ amount of meat? This is a much trickier question to answer. The evidence so far doesn’t point to a particular amount that’s, in terms of cancer risk, likely to be ‘too much’. All we can say is that on the whole, the risk is lower the less you eat.»

Vegetarisk kosthold kan forebygge noen typer kreft og livsstilssykdommer

Det er mye forskning som viser at kjøttfritt kosthold eller kosthold med lite kjøtt har flere helsefordeler. Det er overbevisende årsakssammenheng mellom vegetarisk kosthold (uavhengig av andre livsstilsfaktorer som blant annet fysisk aktivitet og røyking) og risiko for å dø av hjerteinfarkt, les mer om helsefordeler ved plantebasert kosthold her De sunneste kostholdstypene vi kjenner til er enten kjøttfrie eller inneholder veldig lite kjøtt, som f. eks. middelhavskosthold.

Dette er godt dokumentert og anerkjent av blant annet Helsedirektoratet og Nordisk ministerråd. Helsedirektoratet har sagt at «Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft.”

Det er heller ikke ernæringsmessig problem å kutte ut kjøtt fra sitt kosthold. Det er anerkjent, blant annet av Helsedirektoratet, at «En balansert og variert vegetarkost egner seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere.” Kjøtt kan med fordel erstattes av belgvekster – bønner erter og linser, disse gir både mye næring men er også rike på flere helsefremmende plantestoffer som verken kjøtt, kylling eller fisk har.

Mange er ikke vant til kjøttfritt kosthold. Dette problemmet kan enkelt løses ved omdirigering av markedsføringsbudsjettet. Myndighetene kan redusere markedsføringsbudsjettet til Opplysningskontoret for egg og kjøtt (det er nettopp staten som pålegger norske bønder til å betale inn omsetningsavgiften, slik at pengene brukes på markedsføring av kjøtt, noe som per i dag utgjør 75 millioner norske kroner per år) og bruke penger på å fremme belgvekster, grønnsaker, frukt og fullkorn.

Les også en dyptgående artikkel om norsk ernærignspolitikk, omsetningsloven og kjøttpolitikk http://www.vl.no/2.627/propaganda-mot-kostholdsr%C3%A5d-1.71188

Kilder:

Kjøtt gir økt risiko for diabetes type to

Det er flere stoffer i rødt kjøtt og bearbeidet kjøt som kan øke risiko for diabetes type to
Det er flere ulike stoffer i rødt kjøtt og bearbeidet kjøt som kan øke risiko for diabetes type to

Både flere ulike stoffer i rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt, samt samspill mellom disse, øker risikoen for å utvikle type 2-diabetes, ifølge en ny studie publisert i tidsskriftet Metabolism: Clinical and Experimental. Tidligere har flere studier foreslått at både rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt er assosiert med økt risiko for diabetes type to. Det er ikke helt avklart hvilke stoffer i rødt kjøtt og i bearbeidet kjøtt som påvirker denne risikoen. Nå ser det ut at det er interaksjon mellom de ulike stoffene som påvirker risiko for utvikling av diabetes. Den aktuelle studien har sett på sykdomsfremkallende mekanismer ved disse stoffene.

Mettet fett, salt, nitrater, hemjern og andre stoffer i rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt bidrar til å redusere insulinfølsomhet og andre risikofaktorer for diabetes type to. Ytterligere forskning er viktig for sikkert å avklare hvordan disse  komponentene kan øke risikoen for sykdom, og hvilke mekanismer som spiller inn. Forebyggende tiltak er foreslått som for eksempel økt mosjon og et mer plantebasert kosthold.

Les også:

«This review examines potential mechanisms addressing the role of saturated fatty acid, sodium, advanced glycation end products (AGEs), nitrates/nitrites, heme iron, trimethylamine N-oxide (TMAO), branched amino acids (BCAAs) and endocrine disruptor chemicals (EDCs) in the development of type 2 diabetes based on data from published clinical trials and animal models.»

«The increased risk associated with processed meat compared with red meat suggests that there are interactions between the saturated fat, salt, and nitrates in processed meat and iron, AGEs and TMAO.»

Les også:

Noen stoffer og virkningsmekanismer:

«However when NO and superoxide are both present, a strong oxidant, peroxynitrite (ONOO) is formed, which is cytotoxic in many experimental systems and thus can potentially influence cardiovascular disease, neurodegenerative disease, diabetes and its complications [71]

«Iron may potentially play a role in glucose metabolism because of its action as a pro-oxidant.

Iron causes cellular oxidative stress which can inhibit insulin binding [81]. Insulin increases ferritin synthesis and iron uptake by the cell through the translocation of transferrin receptors from the intracellular compartment to the cell surface.»

Kilde: Kim Y, Keogh J, Clifton P. A review of potential metabolic etiologies of the observed association between red meat consumption and development of type 2 diabetes mellitus. Metabolism. 2015;64:768-779.

Lenke til studien er her

Når blir lavkarbo helseskadelig?

Animalskbasert lavkarbokosthold er helseskadelig
Animalskbasert lavkarbokosthold er helseskadelig, sier lege og helseforsker Lars T. Fadnes

Det er mye forskning der resultatene viser at bevegelse i retning av et mer plantebasert kosthold gir mange helsefordeler, og at animalskbasert kosthold gir ulemper. Spesielt rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt er lite helsefremmende, og kan øke risiko for flere livsstilssykdommer og flere typer kreft. Likevel er det noen som ikke vil lytte til resultatene. I dag publiserer flere aviser intervju (ved journalisten Silje Dyregrov) med HePlas faglig rådgiver, lege og helseforsker Lars T. Fadnes.

– Forskning viser at de som spiser mye grove kornprodukter har rundt 20 prosent lavere risiko for å dø av hjerte- og karsykdom. De har også ca. 30 prosent redusert risiko for diabetes type 2, og har også noe lavere vekt, sier Fadnes.

Han viser til forskning gjort av blant andre den amerikanske forskeren Susan S Cho  og den norske forskeren Dagfinn Aune.

Fadnes reagerer også på Hexeberg og Jåbekks råd om å spise «kjøtt i alle variasjoner».

– Sett i lys av dagens forskning er dette rådet skadelig. De som spiser mye rødt kjøtt har ca 30 prosent høyere risiko for å dø tidlig på grunn av blant annet hjerte- og karsykdom. Risikoen for tykktarms- og endetarmskreft og diabetes type 2 øker også, sier Fadnes.»

Les mer i Aftenposten her

Les også:

Fullkorn reduserer risiko for livsstilssykdommer

Rødt kjøtt øker risiko for kreft

Fiberrikt kosthold forlenger livet

Erstatt kjøtt med bønner, linser og erter

Sett sammen et sunt plantebasert kosthold!

Nasjonalt råd for ernæring (1) oppsummerer (side 69):

«I en studie av Fung og medarbeidere (85 168 kvinner og 44 548 menn som ble fulgt over 26 år) fant man at lav-karbohydratkosthold basert på animalske matvarer var assosiert med økt total dødelighet, mens grønnsaksbasert lav-karbohydrat kosthold var assosiert med redusert dødelighet (15). Sjögren og medarbeidere fant også at lav-karbohydrat kosthold øker risiko for total dødelighet sammenlignet med et middelhavskosthold blant eldre svenske menn (16)»

Kilder: «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer», Nasjonalt råd for ernæring, 2011, http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer/Publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-2011.pdf

Fung, T. T., van Dam, R. M., Hankinson, S. E., Stampfer, M., Willett, W. C., og Hu, F. B. Low-carbohydrate diets and all-cause and cause-specific mortality: two cohort studies (2010) Ann.Intern.Med. (153), 5, 289-298.

Sjogren, P., Becker, W., Warensjo, E., Olsson, E., Byberg, L., Gustafsson, I. B., Karlstrom, B., og Cederholm, T. Mediterranean and carbohydrate-restricted diets and mortality among elderly men: a cohort study in Sweden (2010) Am.J.Clin.Nutr. (92), 4, 967-974.

Både «rent» og bearbeidet kjøtt øker kreftrisikoen

Videre sier Hexeberg at «I de fleste studiene med rødt kjøtt har man slått sammen blandingsprodukter og rødt kjøtt i analysene.»

– Dette stemmer ikke med realiteten. Meta-analyser som har analysert «rent» rødt kjøtt og blandingsprodukter av rødt kjøtt hver for seg, har kommet fram til at begge gir økt risiko for tykktarmskreft og man ser også den samme trenden med økt risiko for tidlig død ved høyt inntak av rødt kjøtt uavhengig av om det er behandlet eller ikke, sier Fadnes.

«When analyzed separately, colorectal cancer risk was related to intake of fresh red meat (RR(for 100 g/day increase)  =  1.17, 95% CI  =  1.05-1.31) and processed meat (RR (for 50 g/day increase)  =  1.18, 95% CI  =  1.10-1.28).»

Rødt kjøtt under oppveksten kan øke risiko for brystkreft

Rødt kjøtt kan øke risiko for brystkreft-2
Rødt kjøtt under oppveksten kan øke risiko for brystkreft

Kvinner som har høyere inntak av rødt kjøtt i tenårene kan ha økt risiko for å utvikle brystkreft i voksen alder. Kvinner som spiste mest rødt kjøtt hadde 43 % høyere risiko for å utvikle brystkreft før overgangsalderen sammenlignet med kvinner som spiste minst rødt kjøtt. Dette er resultater til en studie som nylig er publisert i International Journal of Cancer. Erstatning av rødt kjøtt med andre proteinkilder, bl.a. belgvekster, kan redusere risikoen for utvikling av brystkreft.

Les også:

Brystvev er spesielt utsatt for kreftfremkallende påvirkninger i ungdomsårene på grunn av rask utvikling og vekst av celler i brystvevet. Studieforfatterne undersøkte forbruket av rødt kjøtt og andre proteinkilder i tenårene i forhold til risiko for utviking av brystkreft i Nurses Health Study II kohort. Forskerne fulgte 44 231 kvinner i alderen 33-52 år. 1132 brystkrefttilfeller i løpet av 13-års oppfølging ble dokumentert.

Resultatene ble justert for andre livsstilsfaktorer. Større totalforbruk av rødt kjøtt i ungdomsårene var signifikant assosiert med høyere risiko for premenopausal (før overgangsalderen) brystkreft.

Kilde: Farvid MS, Cho E, Chen WY, Eliassen AH, Willett WC. Adolescent meat intake and breast cancer risk. Int J Cancer. Published online October 3, 2014.

Lenke til studien her

Rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt kan øke risiko for nyrekreft

Rødt og bearbeidet kjøtt kan øke risiko for nyrekreft hos kvinner
Rødt og bearbeidet kjøtt kan øke risiko for nyrekreft hos kvinner, viser en nylig publisert studie

Rødt og bearbeidet kjøtt kan øke risiko for flere sykdommer, bl.a. hjerte- og karsykdommer, diabetes type to og tykk- og endetarmskreft. Resultatene til en nylig publiserte studie «Meat and fish consumption and the risk of renal cell carcinoma in the European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition (EPIC)» viser tydelig sammenheng mellom inntaket av rødt og bearbeidet kjøtt og forekomst av nyrecellekreft (RCC – en form for nyrekreft) hos kvinner, men ikke hos menn. Biologisk forklaring for disse funnene er så langt uklart.

Fra 1953 til 2012 er det registrert en gradvis økende forekomst av nyrekreft i Norge, spesielt blandt menn. Økningen anses å være reell selv om man korrigerer for økt bruk av CT og ultralyd, ifølge oncolex.no

Forekomsten av nyrecellekreft varierer over hele verden, med høyere forekomst i industrialiserte land, og livsstil bidrar sannsynlig til utvikling av denne sykdommen. Studieforfatterne undersøkte om forbruk av kjøtt og fisk var knyttet til risikoen for RCC i the European Prospective Investigation til Cancer and Nutrition (EPIC). Analysen inkluderte 493 179 EPIC-deltakere, rekruttert mellom 1992 og 2000 til desember 2008. 691 tilfeller av RCC (nyrekreft) er blitt identifisert.

Kjøtt- og fiskeforbruket ble målt ved hjelp av landspesifikke verktøy for vurdering av kostholdet.

Kvinner med høyt forbruk av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt hadde henholdsvis 36 og 78 % høyere risiko for RCC. Ingen sammenheng ble påvist hos menn. For bearbeidet kjøtt var sammenhengen mellom forekomst av nyrekreft fremtredende hos premenopausale kvinner og manglet hos postmenopausale kvinner.

Les også:

Kilde: Sabine Rohrmann et al.: Meat and fish consumption and the risk of renal cell carcinoma in the European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition (EPIC). DOI: 10.1002/ijc.29236  Lenke til studien er her