Vegetarisk kosthold beskytter mot diabetes

Diabetes type to og plantebasert kosthold - en oppsummering
Vegetariske kostholdstyper beskytter mot diabetes, ifølge en oppsummering av 13 studier

Vegetariske kostholdstyper beskytter mot diabetes, ifølge en metaanalyse (en studiesammenfatning) publisert i Nutrients. Forskere gjennomgikk 13 studier som sammenlignet vegetariske med ikke-vegetariske kostholdstyper og forekomst av diabetes. Resultatene viste at de som hadde vegetarisk kosthold  hadde lavere diabetesrisiko, med en ytterligere lavere risiko hos dem som hadde vegansk kosthold. Forskere tilskriver den reduserte risikoen den forbedrede insulinfølsomheten, lavere kroppsmasseindeks (BMI), forbedret langtidsblodsukker (HbA1c-nivå) og økt inntak av fullkorn, frukt og grønnsaker.

Se også:

Store fagpaneler anbefaler plantebasert kosthold ved diabetes type to, samt som forebygging av diabetes type to

Slik setter du sammen et sunt plantebasert kosthold

Resultatene gjelder også etter justering for såkalte konfunderende, eller forstyrrende, faktorer, som blant annet overvekt. Vegetarianere og spesielt veganere er generelt slankere enn altetere, noe som også kunne forklare redusert risiko for diabetes, men dette er ikke tilfelle i denne undersøkelsen, etter justering for kroppsmasseindeks.

Forskerne konkluderte med følgende:

«In the subgroup analyses, this inverse association was stronger for the studies conducted in the Western Pacific region (OR 0.514, 95% CI: 0.304, 0.871) and Europe/North America (OR 0.756, 95% CI: 0.589, 0.971) than studies conducted in Southeast Asia (OR 0.888, 95% CI: 0.718, 1.099). No study had a substantial effect on the pooled effect size in the influence analysis, and the Egger’s (p = 0.465) and Begg’s tests (p = 0.584) revealed no publication bias. This meta-analysis indicates that a vegetarian diet is inversely associated with diabetes risk. Our results support the need for further investigations into the effects of the motivations for vegetarianism, the duration of the adherence to a vegetarian diet, and type of vegetarian on diabetes risk.»

«However, the observed inverse association between a vegetarian diet and the risk of diabetes remained statistically significant after adjusting for BMI.»

«Several meta-analyses suggested that whole grains, fruits, and vegetables (in particular, root vegetables and leafy greens, which are high in dietary fibers, beta-carotene, vitamin C, and magnesium) had beneficial effects on diabetes prevention [32,33,34,35]. The most recent meta-analysis of prospective studies using a dose-response analysis revealed that the risk of type 2 diabetes mellitus was reduced by up to 81% by optimally consuming risk-reducing foods such as whole grains, vegetables, fruits, and dairy while simultaneously avoiding risk-increasing foods such as red and processed meats, sugar-sweetened beverages, and eggs [3]. Furthermore, no consumption of risk-increasing foods had more protective effects on developing diabetes than the consumption of risk-reducing foods.»                                                          

Rødt kjøtt og behandlet kjøtt økte diabetesrisiko

Ikke overraskende, økte inntak av rødt og bearbeidet kjøtt risiko for diabetes, også etter justering for inntaket av mettet fett og kroppsmasseindeks. Dette kan skyldes innholdet av nitrosamin og hem-jern, noe som øker oksidativt stress:

«Similarly, other meta-analyses indicated that the positive association between a diet high in red or processed meats and diabetes risk remained after adjusting for the intake of saturated and total fat as well as BMI [23,33,36,37]. It was assumed that nitrosamine and advanced glycation end-products in processed meats might further contribute to the development of diabetes [37,38]. Moreover, meat supplies substantial amounts of heme iron, which accelerates oxidative stress, consequently affecting insulin resistance and glucose metabolism [37].»

Fisk beskyttet ikke mot diabetes – noe som kan skyldes steking

De som ikke spiste kjøtt men spiste fisk, såkalte pescovegetarianere, hadde ikke lavere risiko for diabetes type to. Dette kan dog skyldes måten man tilbereder fisken på. Det ser ut til at det å steke fisk kan øke risiko for diabetes.

Kilde: Lee Y, Park K. Adherence to a vegetarian diet and diabetes risk: a systematic review and meta-analysis of observational studies.Nutrients. 2017;9:603-614.

Lenke til studien er her

Diabetes mellitus er en av verdens største sykdomsbyrder i det 21. århundre. Ifølge en rapport fra International Diabetes Federation i 2015 ble 415 millioner voksne (i alderen 20-79 år) diagnostisert med diabetes, og 318 millioner hadde nedsatt glukosetoleranse. Videre forventes det globale estimatet av antall pasienter med diabetes å øke til 642 millioner innen 2040. Diabetes er også en viktig risikofaktor for kardiovaskulær sykdom, en av de viktigste årsakene til for tidlig død [2].

Mange studier har vist at diabetes kan forebygges med et velbalansert og sunt kosthold og livsstil, særlig ved å ha et godt planlagt vegetarisk kosthold. Et vegetarisk kosthold er hovedsakelig basert på vegetabilske matvarer som korn, belgfrukter, frukt, grønnsaker, nøtter, frø og sjøgrønnsaker.

Definisjonen av vegetarisk kosthold varierer fra studier til studier, og vegetariske kostyper er klassifisert basert på mønstre for utelukkelse (elimineringer) av matgrupper som fisk, egg og / eller meieriprodukter fra kosten (henholdsvis pesco-, ovo-, lakto- og lacto-ovo-vegetarianere). I denne metaanalysen er veganen definert som noen som ikke bruker mat fra dyr, eller bare gjør det opp til en gang i måneden. Meieriprodukter, egg, både meieriprodukter og egg og fisk inngår i henholdsvis lakto-, ovo-, lakto-ovo- og pesco-vegetariske kosttyper. Semi-vegetarianere er definert som individer som spiser kjøtt opp til en gang per uke.

Hvilken type vegetarisk kosthold som er mest vanlig varierer mellom ulike land og verdensdeler. For eksempel er de fleste europeiske og nordamerikanske vegetarianere lakto-ovo-vegetarianere, mens indiske vegetarianere er overveiende lakto-vegetarianere. Videre har det vist seg at kinesiske vegetarianere bruker betydelig mindre meieriprodukter enn vestlige vegetarianere.

Selv om helsemessige fordeler av vegetariske kosttyper har blitt godt dokumentert, er det flest bevis fra kortvarige randomiserte kontrollerte studier (RCT). Tidligere metaanalyser og vurderinger av virkningen av vegetarisk kosthold på diabetesrisiko har hovedsakelig fokusert på intervensjonsstudier med relative kortsiktige effekter. Selv om RCT er referert til som «gullstandard» av bevisbaserte studier, kan resultatene fra observasjonsstudier være mer nyttige når man forstår helsemessige fordeler av et vegetarisk kosthold, da de kan inkludere data om personer med langvarig overholdelse av en slik kostmønster.

Vegankost kan beskytte mot stoffskiftesykdommer

Vegankost kan beskytte mot stoffskiftesykdommer
Vegankost kan beskytte mot stoffskiftesykdommer

Vegankost (kost uten kjøtt og andre matvarer fra dyreriket) er bra for skjoldbruskkjertelen og stoffskifte.

Mennesker som ikke spiste kjøtt eller adre matvarer fra dyreriket hadde bare halvparten så høy forekomst av sykelig høyt stoffskifte (hypertyreose) i en tverrsnittsstudie nylig publisert i tidsskriftet Public Health Nutrition. I denne studien undersøkte forskerne utbredelsen av hypertyreoidisme (sykelig høyt stoffskifte) avhengig av ulike kostholdsmønstre i en populasjon med høy andel av vegetarianere, totalt 65 981 personer fra USA og Canada som var inkludert i Adventist Health Study-2 (AHS-2, adventister fra USA og Canada). Resultatene er juster/korrigert for konfunderende (forvirrende, forstyrrende) faktorer som kroppsmasseindeks og saltinntak.

Vegankost, lakto-ovo-vegetarkost og pescovegetarisk kost (fiskevegetraianere) var assosiert med lavere risiko for hypertyreoidisme sammenlignet med blandet kosthold:

  • 51 % risikoreduksjon hos veganere
  • 28 % risikoreduksjon hos lakto-ovo-vegetarianere
  • 26 % risikoreduksjon hos pescovegetarianere (fiskevegetarianere)

«Exclusion of all animal foods was associated with half the prevalence of hyperthyroidism compared with omnivorous diets. Lacto-ovo and pesco vegetarian diets were associated with intermediate protection. Further study of potential mechanisms is warranted.»

Vegetariske kostholdsmønstre kan være forbundet med lav forekomst av autoimmun sykdom, noe som er observert i rurale områder sør for Sahara. Hypertyreoidisme kan ha flere årsaker. Graves sykdom, en autoimmun lidelse, er den vanligste årsaken til hypertyreose. Ved Graves sykdom danner skjoldbruskkjertelen for mye stoffskiftehormon, slik at nivået i kroppen blir for høyt.

Hypertyreoidisme har flere årsaker, men utvikles ofte på grunn av en autoimmun sykdom. Forskerne tror at den beskyttende effekten av et vegansk kosthold kan skyldes fravær av kjøtt, egg og meieriprodukter som inneholder mye østrogen som kan knyttes til autoimmunitet, eller så kan den høye konsentrasjonen av immunitetstyrkende antioksidanter i matvarer fra planteriket spille en rolle.

Tidligere studier har også vist en redusert risiko for lavt stoffskifte (hypotyreose) hos veganere (2).

Kilder:

1. Tonstad S, Nathan E, Oda K, Fraser GE. Prevalence of hyperthyroidism according to type of vegetarian diet. Public Health Nutr. 2015;18:1482-1487.  Lenke til studien er her

2. Tonstad S, Nathan E, Oda K, Fraser G. Vegan diets and hypothyroidism. Nutrients. 2013;5:4642-4652. Lenke er her

Plantebasert kosthold og betennelse (inflammasjon) hos overvektige

Plantebaserte kostholdsmønstre kan forebygge livsstilssykdommer
Plantebaserte kostholdsmønstre kan forebygge livsstilssykdommer

Plantebaserte kostmønstre som vegetarisk og vegansk kosthold gir gunstigere inntak av næringsstoffer og har gunstig innvirkning på betennelse i kroppen. Dette viser en kontrollert randomisert intervensjonsstudie nylig publisert i tidskriftet Nutrition Research. Forskerne mener derfor at man bør finne metoder for å støtte en overgang til og opprettholdelse av vegetariske og veganske kostholdsmønstre.

Flere tidligere undersøkelser har sett på forskjeller i inntaket av næringsstoffer hos dem med plantebaserte kostholdsmønstre. Alle disse studiene var dog oppfølgingsstudier. Målet med den aktuelle studien var å undersøke forskjeller i inntaket av næringsstoffer og en såkalt Dietary Inflammatory Index, DII (et mål på betennelse), blant overvektige og personer med fedme.

Disse ble randomisert inn i grupper som fikk instruksjoner om å følge ulike typer kosthold: vegansk (12 personer), vegetarisk (13 personer),  peskovegetarisk (13 personer), semivegetarisk (13 personer) og blandet kosthold (12 personer) under en periode på seks måneder. Inntak av næringsstoffer og inflammasjonsindeks ble vurdert etter to og seks måneder.

Deltakerne randomisert i vegansk kostholdsgruppe hadde signifikant større endringer i inntaket av de fleste makronutrienter (protein, karbohydrater og fett) både etter 2 og 6 måneder, inkludert mettet fett, samt kolesterol, og, etter 2 måneder, fiber, sammenlignet med mesteparten av de andre gruppene.

Vegansk, vegetarisk og peskovegetarisk kostholdsgrupper hadde alle signifikante forbedringer av DII score sammenlignet med semivegetarianere etter 2 måneder men ingen forskjell ved 6 måneder.

Lenke til studien er her

Gabrielle M. Turner-McGrievyemail, Michael D. Wirth, Nitin Shivappa, Ellen E. Wingard, Raja Fayad, Sara Wilcox, Edward A. Frongillo, James Hébert. Randomization to plant-based dietary approaches leads to larger short-term improvements in Dietary Inflammatory Index scores and macronutrient intake compared to diets that contain meat. Nutrition Research dec 2014. DOI: http://dx.doi.org/10.1016/j.nutres.2014.11.007

Vegetarkost er best for vektnedgang

Vegetarisk kosthold er best for slanking
Vegetarisk kosthold er best for slanking, viser en gjennomgang av 15 uike studier

Vegetarianere har generelt lavere kroppsvekt enn andre. Hvordan er det når de med blandet kosthold får foreskrevet vegetarisk og vegansk kosthold? Foreskrivning av vegetarisk kosthold reduserer gjennomsnittlig kroppsvekt med 3,4 – 4,6 kg, viser en metaanalyse nylig publisert i Journal of Academy of Nutrition and Dietetics. Dette tyder på at vegetarisk kosthold/diett har potensiell verdi for forebygging og håndtering av vektrelaterte sykdommer og tilstander. Sunn vekt er både viktig som forebygging og ved behandling av livsstilssykdommer som diabetes type to, hjerte- og karsykdommer og noen typer kreft.

I metaanalysen undersøkte man hvordan kroppsvekten ble påvirket når vegetarisk kost ble foreskrevet for dem som hadde blandet kosthold. Forskerne analyserte 15 intervensjonsstudier, der fire inkluderte kontrollgrupper. Studiene var utført på voksne, vegetarisk diett var foreskrevet for en periode på fire uker og lengre, det var ikke begrensninger i kaloriinntaket og vektendringer var registrert. Totalt var det 755 deltagere. 197 av disse fikk råd om vegetarisk kosthold og 558 fikk råd om vegansk kosthold.

Foreskrivning av vegetarisk kosthold ble assosiert med en gjennomsnittlig vektnedgang på 3,4 -4,6 kg.

Større vekttap ble rapportert i studier med høyere vekt hos deltagere ved studiestart, mindre andeler av kvinnelige deltakere, eldre deltakere, eller av lengre varighet, og i studier der vekttap var et mål.

«Prescription of vegetarian diets was associated with a mean weight change of −3.4 kg (95% CI −4.4 to −2.4; P<0.001) in an intention-to-treat analysis and −4.6 kg (95% CI −5.4 to −3.8; P<0.001) in a completer analysis (omitting missing post-intervention values).»

Kilde:
Barnard ND, Levin SM, Yokoyama Y. A systematic review and meta-analysis of changes in body weight in clinical trials of vegetarian diets. J Acad Nutr Diet. Published online on January 21, 2015.  Lenke til studien er her

Fiberrik kost gir lengre liv

Kostfiber er sunt
Hver 10 gram fiber i kosten reduserer risikoen for for tidlig død med 10 prosent, viser en studiesammenfatning. Kostfiber finnes kun i matvarer far planteriket: Grønnsaker, belgvekster, frukt, bær, fullkorn, nøtter og kjerner

Fiberrikt kosthold har flere helsefordeler og reduserer risiko for å dø for tidlig. Hver 10 gram fiber i kosten reduserer risikoen for å dø for tidlig med 10 prosent, viser en studiesammenfatning nylig publisert i American Journal of Epidemiology. Studideltakere som spiste mest fiber hadde 19 prosent lavere risiko for å for dø tidlig enn de som spiste minst fiber. Disse funnene tyder på at fiberinntak kan gi en potensiell folkehelsegevinst ved å øke livslengden, konkluderer forskerne.

Visste du at kostfiber kun finnes i mat fra planteriket?

Les også:

Flere laboratoristudier har vist at kostfiber kan ha positivie helseeffekter. Resultater av epidemiologiske studier om sammenheng mellom inntak av kostfiber og dødelighet har derimot vært sprikende. Derfor utførte forskerne en studiesammenfatning (metaanalyse) av prospektive kohortestudier (oppfølgingsstudier) for å kvantifisere sammenhengen. 17 prospektive studier med totalt 982.411 deltakere (1997–2014) var inkludert i metaanalysen.

«A higher dietary fiber intake was associated with a reduced risk of death. These findings suggest that fiber intake may offer a potential public health benefit in reducing all-cause mortality.»

Kilde: Yang Y, Zhao LG, Wu QJ, Ma X, Xiang YB. Association between dietary fiber and lower risk of all-cause mortality: A Meta-Analysis of Cohort Studies. Am J Epidemiol. 2015;181:83-91. Lenke

Vegansk kosthold er sunt og næringsrikt

Vegansk kosthold skorer høyt på både sunnhet og næringskvalitet
Vegansk kosthold skorer høyt på både sunnhet og næringskvalitet

Vegansk og vegetarisk kosthold skorer høyest på sunnhet og viser seg å være bedre med tanke på næringskvaliteten enn alteterkosthold, eller blandet kosthold. Det vises til en studie publisert mars 2014 i Nutrients: Comparison of nutritional quality of the vegan, vegetarian, semi-vegetarian, pesco-vegetarian and omnivorous diet.

Les også:

Sammenlignet næringskvaliteten

Antall studier som sammenligner den ernæringsmessige kvaliteten på strenge dietter er begrenset. Data om vegansk kosthold er spesielt manglende. Målet med studien var å sammenligne kvaliteten og ​​medvirkende faktorer ved vegansk, vegetarisk, semivegetarisk, pescovegetarisk og blandet (alteter-) kostholdsmønstre.

Matinntak var definert ved hjelp av et tverrsnitts-spørreskjema med en såkalt 52-elementer matvarefrekvensskjema (food frequency questionnaire, FFQ). Healthy Eating Index 2010 (HEI-2010) og Mediterranean Diet Score (MDS) ble beregnet som indikatorer for kvaliteten på kostholdet. Etter analyse av diettspørreskjemaet og FFQ, ble 1475 deltakere klassifisert som veganere (n = 104), vegetarianere (n = 573), semivegetarianere (n = 498), pescovegetarianere (n = 145), og altetende (n = 155).

Les også: Helsefordeler ved plantebasert kosthold

Minst kalorier, mest fiber

Den strengeste dietten, vegansk kosthold, hadde det laveste totale energiinntaket, bedre fettprofil, det laveste inntaket av protein og det høyeste inntak av kostfiber, i kontrast til alteter-kostholdet.

Kalsiuminntaket var lavest for veganere og lå under nasjonale anbefalinger. Vegansk kosthold fikk de høyeste indeksverdier og alteterkosthold fikk de laveste verdiene for HEI-2010 og MDS.

Les også: Mest effektiv vektnedgang med streng plantebasert kosthold

Best næringskvalitet ved plantebaserte kostholdsmønstre

Typiske aspekter ved vegansk kosthold (høy frukt- og grønnsakinntak, lavt saltinntak, og lavt inntak av mettet fett) bidro vesentlig til den totale poengsummen, uavhengig av indekseringssystem som ble brukt. Poengsummen for vegetarianere, semivegetarianere og pescovegetarianere var stort sett bedre i forhold til næringskvaliteten enn alteterkostholdet.

Les også: Erstatt kjøtt med belgvekster

Kilde: Clarys, Deliens, Huybrechts, Deriemaeker, Vanaelst, De Keyzer, Hebbelinck, Mullie: Comparison of nutritional quality of the vegan, vegetarian, semi-vegetarian, pesco-vegetarian and omnivorous diet. Nutrients. 2014 Mar 24;6(3):1318-32. doi: 10.3390/nu6031318.

Les hele studien  her