Pasienter som får råd om å spise 100 % plantebasert får større forbedringer både når det gjelder vekttap og blodprøver, viser en ny intervensjonsstudie
Mennesker med fedme, type 2 diabetes, hjerte- og karsykdom sykdom eller risikofaktorer for hjertesykdom som får råd om å ha et helt vegetarisk (vegansk) kosthold viser betydelig forbedring når det gjelder vekttap og risikomarkører for hjerte- og karsykdom og metabolsk syndrom sammenlignet med personer som bare får vanlig oppfølging og kostholdsråd. Dette ifølge en randomisert studie publisert i tidsskriftet Nutrition & Diabetes, som er en del av tidsskriftet Nature.
Forskere lot 65 personer til å enten få vanlig oppfølging og kosthold eller råd om et helt plantebasert kosthold basert på lite bearbeidede matvarer fra planteriket, en såkalt whole food plant based diet. Vekt og risikomarkører for hjerte-og karsykdommer ble monitorert i et år.
Det ble funnet at gruppen som skulle ha et plantebasert kosthold hadde signifikant større vekttap og en mer uttalt reduksjon av kolesterolverdier, både ved 6 måneder og ved 12 måneder.
Forskerne konkluderte med at plantebasert kosthold fører til betydelige forbedringer i kroppsmasseindeks (BMI eller KMI), kolesterol og andre risikofaktorer. Vektnedgangen som ble sett i denne intervensjonsstudien er større enn noensinne er registrert i noen andre studier der det ikke var begrenset kaloriinntak eller økt mosjonsnivå. Les mer om helsefordeler ved plantebasert kosthold her, og sjekk kilder her
Results: At 6 months, mean BMI reduction was greater with the WFPB diet compared with normal care (4.4 vs 0.4, difference: 3.9 kg m−2 (95% confidence interval (CI)±1), P<0.0001). Mean cholesterol reduction was greater with the WFPB diet, but the difference was not significant compared with normal care (0.71 vs 0.26, difference: 0.45 mmol l−1 (95% CI±0.54), P=0.1), unless dropouts were excluded (difference: 0.56 mmol l−1 (95% CI±0.54), P=0.05). Twelve-month mean reductions for the WFPB diet group were 4.2 (±0.8) kg m−2 BMI points and 0.55 (±0.54, P=0.05) mmol l−1 total cholesterol. No serious harms were reported.
Conclusions: This programme led to significant improvements in BMI, cholesterol and other risk factors. To the best of our knowledge, this research has achieved greater weight loss at 6 and 12 months than any other trial that does not limit energy intake or mandate regular exercise.
N Wright, L Wilson, M Smith, B Duncan and P McHugh, The BROAD study: A randomised controlled trial using a whole food plant-based diet in the community for obesity, ischaemic heart disease or diabetes. Nutrition & Diabetes (2017) 7, e256
Fedme er en risikofaktor for hjertesykdom, høyt blodtrykk, type 2 diabetes og flere kreftformer, og er et stort problem globalt. På verdensbasis har forekomsten av fedme mer enn fordoblet siden 1980, noe som gir gode grunner til bekymring (1). Samtidig kan fedme og overvekt forebygges med sunne livsstilsvalg, spesielt ved hjelp av riktig ernæring og kosthold.
Det kommer stadig flere bevis på at det å spise en daglig porsjon belgfrukter – bønner, erter, linser og kikerter – er et nyttig strategi når det gjelder vektkontroll. Denne nøkterne og korte guiden med nøkkelfakta, tips og oppskrifter med belgvekster er laget for å hjelpe alle til å ta sunnere kostholdsvalg. Guiden er utarbeidet under veiledning av kjent ernæringsfysiolog Leslie Beck RD, og fremhever vitenskapen om hvilken rolle belgfrukter spiller i vektkontroll.
Forfatterne håper at veilederen vil oppmuntre både kliniske ernæringsfysiologer og andre ernæringseksperter til se på nytt på disse historiske, rimelige og svært næringsrik matvarer, – sier HUSEYIN ARSLAN, PRESIDENT, GLOBAL PULSE CONFEDERATION
Kilder om fedme, belgvekster og vektkontroll
1. Obesity and overweight. World Health Organization, 2016. http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs311/en/
2. Kim SJ, de Souza RJ, Choo VL et al. Effects of dietary pulse consumption on body weight: a systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. AJCN 2016; 103 (5):1213-23. http://ajcn.nutrition.org/content/103/5/1213.abstract
Bønner, linser og erter beskytter mot hjerte- og karsykdom, ifølge en stor studieoppsummering. Belgvekster er gode kilder til protein og kan erstatte kjøtt i kosten
De som spiser mer belgfrukter (bønner, linser, erter og kikerter) har en lavere risiko for hjerte- og karsykdommer. Dette er i henhold til en metaanalyse publisert i tidsskriftet Public Health Nutrition.
Forskerne analyserte data fra 14 studier som evaluerte inntaket av belgvekster og risiko for hjerte- og karsykdommer. Totalt var det 367000 deltakere og 18475 tilfeller av hjerte- og karsykdom i studiene.
Det ble funnet at mennesker som spiste mer belgfrukter hadde en 10% redusert risiko for hjerte- og karsykdom sammenlignet med de som spiste mindre. Forskerne konkluderer med at inntak av belgfrukter har vært forbundet med lavere risiko for hjerte- og karsykdommer.
Stefano Marventano, Maria Izquierdo Pulido, Claudia Sánchez-González, Justyna Godos, Attilio Speciani, Fabio Galvano and Giuseppe Grosso. Legume consumption and CVD risk: a systematic review and meta-analysis. Public Health Nutrition, Published online: 31 August 2016. DOI: http://dx.doi.org/10.1017/S1368980016002299
Mennesker som har et vegetarisk kosthold har en lavere forekomst av fedme enn altetere, ifølge en studie publisert i tidsskriftet Nutrition.
Forskerne sammenlignet kosthold og forekomst av fedme blant vegetarianere og ikke-vegetarianere i India og USA. Totalt deltok 17824 mennesker i studien.
De fant lavere forekomst av fedme blant vegetarianere. I India var forskjellen mindre (49% av vegetarianere var overvektige mot 53% av ikke-vegetarianere) enn i USA (48% vs. 68%). Videre ble det bemerket at vegetarianere i USA hadde lavere forekomst av abdominal fedme enn ikke-vegetarianere (62% vs. 78%)
Forskerne har også bemerket at vegetarianere i USA hadde et sunnere kosthold som i økende grad var basert på frukt, grønnsaker, fullkorn og bønner. I India spiste vegetarianere i større grad søtsaker og stekt/fritert mat.
•Vegetarians had a lower probability of overweight/obesity in both populations
•The strength of this association may be stronger for US vegetarian diets
•Results inform lifestyle interventions and policies for chronic disease prevention
Kilde: Lindsay M. Jaacks, Deksha Kapoor, Kalpana Singh, KM Venkat Narayan, Mohammed K. Ali, M Masood Kadir, Viswanathan Mohan, Nikhil Tandon, Dorairaj Prabhakaran, Vegetarianism and cardiometabolic disease risk factors: Differences between South Asian and American adults. Nutrition
Available online 4 March 2016
Epler, pærer, løk og andre frukter og grønnsaker kan hjelpe oss til å holde sunn vekt. Flavonoider, sunne plantestoffer, kan være en forklaring
Flavonoider som finnes i epler, pærer, løk og andre frukter og grønnsaker kan hjelpe oss til å holde sunn vekt, ifølge resultatene til en ny studie med tilsammen 124086 deltakere publisert i British Medical Journal.
Forskerne ved Harvard University registrerte og analyserte kroppsvekt og inntak av ulike flavonoider (plantekjemikalier) hos 124086 kvinner og menn, alle deltakere fra tre kohorter med til sammen 124 086 personer. Deltakerne kom fra tre kjente kohorter: the Health Professionals Follow-up Study (HPFS), Nurses’ Health Study (NHS), and Nurses’ Health Study II (NHS II), alle helsepersonell i USA. Deres kosthold, vekt og andre data var samlet fra 1986 and 2011.
Formålet med studien var å undersøke om kosthold rikt på bestemte typer plantestoffer, såkalte flavonoider (flavonoler, flavoner, flavanoner, flavan-3-oler, anthocyaniner og flavonoidpolymerer) var forbundet med endringer i kroppsvekt over tid.
Resultatene viser at deltagerne som spiste mest flavonoider hadde større sjanse til å holde vekten i forhold til deltagerne som spiste minst flavonoider.Funnene var justert for andre livsstilsfaktorer som andre relevante kostvaner, røyking og fysisk aktivitet.
Disse funnene styrker dagens kostholdsanbefalinger om å spise frukt og grønnsaker daglig som en effektiv måte å forebygge fedme.
«Conclusions Higher intake of foods rich in flavonols, flavan-3-ols, anthocyanins, and flavonoid polymers may contribute to weight maintenance in adulthood and may help to refine dietary recommendations for the prevention of obesity and its potential consequences.»
Kilde: Bertoia ML, Rimm EB, Mukamal KJ, Hu FB, Willett WC, Cassidy A. Dietary flavonoid intake and weight maintenance: three prospective cohorts of 124 086 US men and women followed for up to 24 years. BMJ 2016;352:i17
Frukt hjelper holde sunn vekt, viser oppsummering av 17 studier
Et kosthold med mye frukt, både fersk og tørket, men ikke fruktjus, hjelper til med å opprettholde en sunn vekt. Dette viser en ny litteraturgjennomgang publisert i tidsskriftet Reviews in Food Science and Nutrition. Forskerne sammenstilte resultater av 17 studier som analyserte fruktinntak og effekt på vektøkningen over tid.
Det ble funnet at de som spiste mer frisk eller tørket frukt hadde lavere risiko for å gå opp i vekt på lang sikt. Forskerne har en mistanke om at en større inntak av hele frukt reduserer det totale kaloriinntaket, noe som bidrar til vektnedgang.
«Consumption of whole fruit was found to contribute to a reduced risk for long-term weight gain in middle-aged adults. Experimental trials suggest this beneficial effect of whole fruit is mediated by a reduction in total energy intake.»
Link til studien er tilgjengelig her
Kilde: Hebden L, O’Leary F, Rangan A, Singgih LE, Hirani V, Allman-Farinelli M. Fruit consumption and adiposity status in adults: a systematic review of current evidence. Crit Rev Food Sci Nutr. Published online June 26, 2015.
Vegetarkost er bra for sunn vekt, mens vegankost gir mest effektiv vektreduksjon
Overvektige personer som legger om kosten sin for å oppnå sunn vekt får bedre resultater hvis de velger et vegetarisk kosthold. Å velge vegansk kosthold gir størst fordeler. Dette viser en ny metaanalyse (analyse av flere studier) utført av forskere ved Harvard og publisert i Journal of General Internal Medicine.
Forskerne samlet data fra 12 randomiserte kontrollerte studier som varte i en gjennomsnittsperiode på 18 uker. Til sammen var det 1151 studiedeltakere.
Deltakerne som fikk foreskrevet et vegetarisk kosthold gikk i gjennomsnittet mer ned i vekt (-2,02 kg). Subgruppeanalyse viste at de som fikk vegansk diett (utelukket alle matvarer far dyreriket) gikk mer ned i vekt (-2,52) enn de som spiste lakto-ovovegetarisk (-1,48 kg).
Forskernes konklusjon er at vegetarisk kosthold ser ut til å ha betydelige fordeler i forhold til ikke-vegetarisk kosthold for å oppnå sunn vekt. Flere studier av lengre varighet vil spesielt være av verdi.
«Overall, individuals assigned to the vegetarian diet groups lost significantly more weight than those assigned to the non-vegetarian diet groups (weighted mean difference, −2.02 kg; 95 % confidence interval [CI]: −2.80 to −1.23). Subgroup analysis detected significant weight reduction in subjects consuming a vegan diet (−2.52 kg; 95 % CI: −3.02 to −1.98) and, to a lesser extent, in those given lacto-ovo-vegetarian diets (−1.48 kg; 95 % CI: −3.43 to 0.47).»
Ru-Yi Huang MD, MPH, Chuan-Chin Huang ScD, Frank B. Hu MD, PhD, Jorge E. Chavarro MD, ScD, Vegetarian Diets and Weight Reduction: a Meta-Analysis of Randomized Controlled Trials. Journal of General Internal Medicine July 2015. DOI 10.1007/s11606-015-3390-7
En studie til viser at kostfiber fra korn reduserer risikoen for å utvikle diabetes. Havregrøt og grovt brød er gode kilder til kostfiber og mange andre næringsstoffer
Havregryn og grovt brød kan både redusere risiko for type to diabetes og hjelpe til å holde sunn vekt. Ny forskning publisert i Diabetologia (Journal of European Association for Study of Diabetes) indikerer at inntak av større mengder kostfiber reduserer risikoen for å utvikle type 2-diabetes. De som spiste mest kostfiber (mer enn 26 gram per dag) hadde en 18% lavere risiko for å utvikle diabetes sammenlignet med dem som spiste minst (mindre enn 19 g/dag), etter justering for effekten av andre livsstils- og kostholdsfaktorer – såkalte konfunderende faktorer.
Over 360 millioner mennesker verden over er anslått til å bli rammet av diabetes, og dette tallet forventes å øke til mer enn 550 millioner i 2030, med alvorlige konsekvenser for helsen og økonomien i både industrialiserte og utviklingsland. Mens tidligere forskning har funnet en sammenheng mellom økt kostfiberinntak og redusert risiko for å utvikle type 2 diabetes, kommer de fleste av disse dataene fra USA, og mengder og kilder til fiber inntak varierer betydelig mellom landene. I denne artikkelen har forfatterne evaluert assosiasjoner mellom inntak av fiber totalt, inntak av fiber fra korn, frukt og vegetabilske kilder, og nye tilfeller av type 2-diabetes.
Undersøkelsen er utført i en stor europeisk kohort over åtte land, i EPIC-InterAct Study. Forskerne har også gjennomført en meta-analyse hvor de kombinerte dataene fra denne undersøkelsen med de fra 18 andre uavhengige studier fra hele verden.
Dagfinn Aune, stipendiat ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Imperial College London, analyserte sammen med kolleger data fra EPIC-InterAct studien. EPIC-InterAct studien er verdens største studie av nye tilfeller av type to diabetes, og koordineres av MRC Epidemiology Unit ved Cambridge University. EPIC-InterAct studien omfatter 12 403 bekreftede tilfeller av type to diabetes, og, for sammenligning, en sub-kohort av 16 835 individer ansett som representative for den totale kohorten av European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition (EPIC) study med 350.000 deltakere.
Forfatterne delte deltagerne inn i fire like store grupper fra laveste til høyeste fiberinntak, og vurderte risikoen for å utvikle type to diabetes i løpet av et gjennomsnitt på 11 års oppfølging.De fant at deltakerne med det høyeste totale fiberinntaket (mer enn 26 gram per dag) hadde en 18% lavere risiko for å utvikle diabetes sammenlignet med de med det laveste totale fiberinntak (mindre enn 19 g/dag), etter justering for effekten av andre livsstils- og kostholdsfaktorer – såkalte konfunderende faktorer.
Når resultatene ble justert for kroppsmasseindeks/body mass index (BMI) som en markør for fedme, ble høyere totalt fiberinntak funnet til å ikke lenger være forbundet med en lavere risiko for å utvikle diabetes, noe som tyder på at den reelle tilknytning til fiberinntak kan være mediert minst delvis av BMI. Med andre ord, kan kostfiber hjelpe folk til å opprettholde sunn vekt, noe som i sin tur reduserer risikoen for å utvikle type 2 diabetes.
Når forfatterne så nærmere på de ulike fiberkilder, fant de at kornfiber hadde den sterkeste inverse (omvendte) assosiasjonen: De som spiste mest korn- og grønnsaksfiber hadde en 19% og 16% lavere risiko for å utvikle diabetes sammenlignet med de som spiste minst av disse fibertyper. Igjen, disse assosiasjonene forsvant da resultatene ble justert for kroppsmasseindeks. I motsetning til dette var fruktfiber ikke er assosiert med reduksjon i risiko for diabetes. Korn sto for 38% av den totale fiberinntaket, og var den viktigste kilden til fiber i alle de landene som er involvert i studien (med unntak av Frankrike hvor grønnsaker var den viktigste kilden).
Forfatterne foretok også en meta-analyse, hvor de sammenfattet data fra EPIC-InterAct studien med data fra 18 andre uavhengige studier (åtte i USA, fire i Europa, tre i Australia og tre i Asia). Meta-analysen inkluderte over 41.000 nyoppståtte tilfeller av type to diabetes og fant at risikoen for diabetes falt med 9% for hver 10 g/dag økning i det totale fiberinntaket, og med 25% for hver 10 g/dag økning i fiberinntaket fra korn. De fant ikke statistisk signifikant sammenheng mellom økende inntak av fiber fra enten frukt eller grønnsaker og redusere diabetes risiko.
Dagfinn Aune sa:
“Taken together, our results indicate that individuals with diets rich in fibre, in particular cereal fibre, may be at lower risk of type 2 diabetes. We are not certain why this might be, but potential mechanisms could include feeling physically full for longer, prolonged release of hormonal signals, slowed down nutrient absorption, or altered fermentation in the large intestine. All these mechanisms could lead to a lower BMI and reduced risk of developing type 2 diabetes. As well as helping keep weight down, dietary fibre may also affect diabetes risk by other mechanisms – for instance improving control of blood sugar and decreasing insulin peaks after meals, and increasing the body’s sensitivity to insulin.”
Professor Nick Wareham, senior author on the paper and Director of the MRC Epidemiology Unit, University of Cambridge, la til:
“This work adds to the growing evidence of the health benefits of diets rich in fibre, in particular cereal fibre. Public health measures globally to increase fibre consumption are therefore likely to play an important part in halting the epidemics of obesity and of type 2 diabetes.”
Plantebaserte kostholdsmønstre kan forebygge livsstilssykdommer
Plantebaserte kostmønstre som vegetarisk og vegansk kosthold gir gunstigere inntak av næringsstoffer og har gunstig innvirkning på betennelse i kroppen. Dette viser en kontrollert randomisert intervensjonsstudie nylig publisert i tidskriftet Nutrition Research. Forskerne mener derfor at man bør finne metoder for å støtte en overgang til og opprettholdelse av vegetariske og veganske kostholdsmønstre.
Flere tidligere undersøkelser har sett på forskjeller i inntaket av næringsstoffer hos dem med plantebaserte kostholdsmønstre. Alle disse studiene var dog oppfølgingsstudier. Målet med den aktuelle studien var å undersøke forskjeller i inntaket av næringsstoffer og en såkalt Dietary Inflammatory Index, DII (et mål på betennelse), blant overvektige og personer med fedme.
Disse ble randomisert inn i grupper som fikk instruksjoner om å følge ulike typer kosthold: vegansk (12 personer), vegetarisk (13 personer), peskovegetarisk (13 personer), semivegetarisk (13 personer) og blandet kosthold (12 personer) under en periode på seks måneder. Inntak av næringsstoffer og inflammasjonsindeks ble vurdert etter to og seks måneder.
Deltakerne randomisert i vegansk kostholdsgruppe hadde signifikant større endringer i inntaket av de fleste makronutrienter (protein, karbohydrater og fett) både etter 2 og 6 måneder, inkludert mettet fett, samt kolesterol, og, etter 2 måneder, fiber, sammenlignet med mesteparten av de andre gruppene.
Vegansk, vegetarisk og peskovegetarisk kostholdsgrupper hadde alle signifikante forbedringer av DII score sammenlignet med semivegetarianere etter 2 måneder men ingen forskjell ved 6 måneder.
Gabrielle M. Turner-McGrievyemail, Michael D. Wirth, Nitin Shivappa, Ellen E. Wingard, Raja Fayad, Sara Wilcox, Edward A. Frongillo, James Hébert. Randomization to plant-based dietary approaches leads to larger short-term improvements in Dietary Inflammatory Index scores and macronutrient intake compared to diets that contain meat. Nutrition Research dec 2014. DOI: http://dx.doi.org/10.1016/j.nutres.2014.11.007
Overvektige går mer ned i vekt jo flere matvarer fra dyreriket de utelukker fra kosten, viser en ny studie
Overvektige går mer ned i vekt jo flere matvarer fra dyreriket de utelukker fra kosten. Dette viser en ny studie publisert online i tidsskriftet Nutrition. Studien er en randomisert, kontrollert intervensjonsstudie som undersøkte endringer i kroppsvekt avhengig av type plantebaserte kostholdsmønstre. Studieresultatene viser at vegansk kosthold, dvs. 100 % plantebasert kosthold, er mer effektiv mtp. vekttap enn andre typer plantebaserte kosthold.
63 deltakere (personer med overvekt og fedme) ble randomisert i fem grupper. De skulle følge en av fem kostholdsregimer: Blandet kosthold (alteterkosthold – kontrollgruppe), fleksitarisk, lakto-ovovegetarisk, pescovegetarisk og vegansk kosthold. Studien ble utført i USA, i staten South Carolina. Man la vekt på kosthold med lite fett og med lav glykemisk indeks (GI). Kalorirestriksjon var ikke fremhevet.
Sammenlignet med de andre gruppene hadde deltakerne som fulgte rådene om å spise utelukkende plantebasert (vegansk kosthold) størst vekttap, lavest inntak av fett, kolesterol og mettet fett, samt høyest inntak av fiber. Det var ingen forskjell i hvor godt deltakerne klarte å følge sine kostholdsregimer.
«At six months, the weight loss in the vegan group (-7.5 ± 4.5%) was significantly different from the omnivorous (-3.1 ± 3.6%, P=0.03), semi-vegetarian (-3.2 ± 3.8%, P=0.03), and pesco-vegetarian (-3.2 ± 3.4%, P=0.03) groups. Vegan participants decreased their fat and saturated fat more than did the pesco-vegetarian, semi-vegetarian, and omnivorous groups at both two and six months (P<0.05).»
Forskerne konkluderer med at strengere plantebaserte kostholdsregimer kan gi bedre resultater hvis man ønsker å oppnå vekttap. Konklusjonene bør inkluderes i fremtidige retningslinjer for både vekttap og sykdomsforebygging.
Kilde: Gabrielle M. Turner-McGrievy, PhD, RD, Charis R. Davidson, MPH, Ellen E. Wingard, MPH, RD, Sara Wilcox, PhD, Edward A. Frongillo, PhD. Comparative effectiveness of plant-based diets for weight loss: A randomized controlled trial of five different diets. Nutrition Available online 18 October 2014. DOI: 10.1016/j.nut.2014.09.002
Mengde fett i kroppen påvirker risikoen for eggstokkreft
I den nylig publiserte meta-analysen (studiesammenfatningen) Anthropometric factors and ovarian cancer risk: A systematic review and nonlinear dose-response meta-analysis of prospective studies fant forfatterne bevis for en positiv ikke-lineær sammenheng mellom risikoen for eggstokkreft og kroppsmasseindeks (KMI) og vekt, med en signifikant sammenheng for KMI på 28 eller høyere.
Mens tidligere undersøkelser av sammenheng mellom fedme og risikoen for eggstokkreft har ikke gitt konklusivt svar, gir de siste kohortstudiene ny innsikt, noe som berettighet revurdering av potensielle sammenhenger. I rapporten til World Cancer Research Fund / American Institute for Cancer Research fra 2007 var bevisene for sammenheng mellom kroppens fettinnhold og risikoen for eggstokkreft ansett som mangelfulle. Flere andre kohortstudier har siden blitt publisert, og derfor har forfatterne gjennomført en oppdatert meta-analyse av bevisene som en del Continuous Update Project.
Risikoen økte også betydelig med økende høyde. Således er det samlet sterke bevis fra kohortstudiene for at større andel av kroppsfett øker risikoen for eggstokkreft. Dette har viktig betydning for folkehelsen, særlig i lys av økende forekomst av fedme.
Kilde: Dagfinn Aune, Deborah A. Navarro Rosenblatt, Doris Sau Man Chan,Leila Abar, Snieguole Vingeliene,Ana Rita Vieira,Darren C. Greenwood,Teresa Norat: Anthropometric factors and ovarian cancer risk: A systematic review and nonlinear dose-response meta-analysis of prospective studies. Article first published online: 24 SEP 2014 DOI: 10.1002/ijc.29207
Kan melkefett forebygge diabetes type to? Det er ikke lurt å øke inntaket av meieriprodukter
Det er kommet en ny studie (1) som viser at fett fra meieriprodukter kan være gunstig mtp. forebygging av diabetes type 2. Det er likevel ikke noe grunn til å øke inntaket av enten melkefett eller melkeprodukter generelt. For det første finnes det studier med motsatte resultater. For det andre kan melkefett og melkeprodukter være ugunstige mtp. utvikling av andre sykdommer.
Studien viser også at kjøtt kan øke risiko for diabetes, uavhengig av fettinnholdet.
Fete meieriprodukter er den største kilden til transfett i norsk kosthold (2). Høyt inntak av melkeprodukter er også assosiert med noen typer kreft (3, 4).
Ernæringsfysiolog, forsker og forfatter av mange studier om kosthold og helse Dagfinn Aune kommenterer (Diabetesforbundets facebookside):
«Altfor tidlig med noen konklusjoner om dette ennå. I en tidligere litteraturgjennomgang og meta-analyse fant vi ingen effekt av fettrike melkeprodukter, mens magre melkeprodukter var beskyttende (basert på 9 studier i hver analyse), derimot er det noen data som tyder på at yogurt kan være beskyttende, men det trengs flere studier. http://ajcn.nutrition.org/content/early/2013/08/14/ajcn.113.059030.abstract»
«Slike studier foregår på populasjonsnivå så det er aldri slik at man som individ er garantert noe som helst. Er jo også veldig mange andre og viktigere risikofaktorer for diabetes så selv om man har drukket mye melk (og det viser seg å være beskyttende i ytterligere studier), så kan andre ting som fysisk inaktivitet, vekt, røyking og andre kostfaktorer (mye kjøtt, lite helkorn, og fiber osv.) mm. også bidra.»
«Det er noen interessante studier på biomarkører for melkefett (målt i blod), men jeg tror de funnene forklares mer av spesifikke melkeprodukter (som f.eks. yogurt) som viser seg å være kanskje spesielt gunstig for diabetes. Yogurt har jo vist seg å være gunstig for tarmbakteriene og være koblet med mindre fedme, mens andre melkeprodukter ikke ser ut til å ha denne effekten. Er jo en studie til som har kommet ut siden meta-analysen vår ble publisert som heller ikke fant noen effekt av fettrike melkeprodukter på diabetesrisiko (se link nedenfor), så denne ene studien er ikke stor nok til å endre resultatene fra meta-analysen vår.
Det finnes med andre ord ikke noen robuste data som viser at melkefett kan forebygge diabetes. Det finnes derimot mange studier som viser mange helsefordeler ved ulike typer plantebaserte kosthold.
Også professor Trond Geir Jenssens, medisinsk rådgiver i Diabetesforbundet, sier følgende som kommentar til studien (5):
«En observasjonsstudie som denne beviser likevel ikke at inntak av meieriprodukter med høyt fettinnhold forebygger diabetes, men den gir grunnlag for en god hypotese som må etterprøves i forsøk. I slike observasjonsstudier kan det være mange utenforliggende faktorer som påvirker resultatet, såsom et sunnere levesett i det hele blant de som brukte slike meieriprodukter. Det er alltid flere faktorer som kan påvirke resultatet i en slik studie. Det er derfor for tidig å anbefale meieriprodukter med høyt fettinnhold for å forebygge diabetes, men slike studier hjelper oss å forstå betydnignen av forskjellige levesett.»
Kilder:
U. Ericson, S. Hellstrand, L. Brunkwall, E. Sonestedt, P. Wallström, B. Gullberg, E. Wirfält, M. Orho-Melander: Food sources of fat may clarify the earlier inconsistent role of dietary fat intake for incidence of type 2 diabetes.
Kjøtt under svangerskapet øker risiko for overvekt
En ny studie viser at barn av kvinner som spiser mer animalsk protein og særlig kjøtt under svangerskapet har en 2-3 ganger økning i risikoen for overvekt i voksen alder sammenlignet med dem med et lavt inntak, mens høyere inntak av korn er assosiert med lavere risiko.
Ekaterina Maslova, Dorte Rytter, Bodil H Bech, Tine B Henriksen, Morten A Rasmussen, Sjurdur F Olsen, and Thorhallur I Halldorsson: Maternal protein intake during pregnancy and offspring overweight 20 y later. Am J Clin Nutr October 2014 ajcn.082222; First published online August 6, 2014. doi:10.3945/ajcn.113.082222
