Ny studie, PURE-studien, svekker ikke anbefalingene om fett og karbohydrater, skriver en av Norges fremste ernæringseksperter Erik Arnesen, master i samfunnsernæring, medlem i Nasjonalt råd for ernæring, PhD-stipendiat ved UiO og helsefaglig rådgiver i LHL på nettsider til Nasjonalt råd for ernæring:
«Det er bred enighet, over hele verden, om at forholdet mellom mettet og umettet fett i kostholdet er knyttet til risikoen for hjerte- og karsykdom, som er en av de største årsakene til sykelighet og tidlig død. Helsedirektoratet anbefaler å bytte ut deler av det mettet fettet (fra for eksempel meierismør og fete kjøttprodukter) med umettet fett (fra for eksempel planteoljer, nøtter og fisk). Tidligere i år konkluderte en rapport fra Nasjonalt råd for ernæring med at det fortsatt er faglig støtte for dette rådet. Denne konklusjonen var ikke basert på én enkelt studie, men på store kunnskapsoppsummeringer publisert siden 2010 samt evidensbaserte anbefalinger fra andre land og organisasjoner fra hele verden.»
I motsetning til det man kan få inntrykk av når man leser abstracts i PURE-studien, strider ikke konklusjonen i studien mot anbefalingene om mengden mettet fett og karbohydrater i kostholdet. Også ut fra resultatene i PURE-studien er det en klar tendens til at høyere inntak av mettet fett var knyttet til høyere risiko for hjerteinfarkt.
Det er flere aspekter ved PURE-studien, omtalt av Arnesen:
Raffinerte, eller raske, karbohydrater, er som kjent lite sunt
Fettinntaket var innenfor anbefalingene
Ikke overførbart til norske forhold
Store ulikheter mellom befolkningene
Støtter ikke lavkarbo eller et høyt fettinntak.
Videre skriver Arnesen på nettsiden til Nasjonalt råd for ernæring:
«En annen stor studie som ble publisert tidligere i år, med rundt 200 000 menn og kvinner fra USA, fant at et ”sunt” plantebasert kostholdsmønster var forbundet med 25 prosent lavere risiko for hjerteinfarkt, mens et ”usunt” plantebasert kostholdsmønster var forbundet med økt risiko. Det sunne kostholdsmønsteret besto blant annet av mer fullkorn, frukt og grønnsaker og planteolje, mindre mettet fett og sukker mens det usunne hadde mer av blant annet søtsaker, sukkerholdig drikke og fine kornvarer.»
I påvente av at staten tilsetter mer jod i matsalt bør det anbefales jodtilskudd for mange. HePla er intervjuet
Helsepersonell for plantebasert kosthold har over lengre tid bidratt med opplysning om hvordan få i seg nok jod, samt med å informere at den beste strategien til å dekke befolkningens jodbehov er å berike matsalt med jod. Dette er noe både WHO og Nasjonalt råd for ernæring understreket.
Nylig har HePla sin leder, lege Tanja Kalchenko, vært intervjuet av Sprek – samarbeid mellom flere store norske aviser. Saken er bl.a. publisert i Bergens Tidende, Adresseavisen, Stavanger Aftenblad, Sunnmørsposten, Aftenposten nett. Flertallet norske gravide og ammende får i seg altfor lite jod. Helsedirektoratet har utarbeidet nettsider med dosering av jod for gravide. I påvente av at staten beriker alt matsalt med jod (noe som heller ikke sikkert at staten gjør, saken utredes nå ved Vitenskapskomiteen for mattrygghet/Mattilsynet) er det viktig at gravide, ammende og de som kan bli gravide får god informasjon om hvordan disse bør få i seg nok jod.
Her er et utdrag fra intervjuet i saken om jodstatus hos nordmenn i blant annet Aftenposten:
«- Verdens helseorganisasjon (WHO) har i flere tiår anbefalt å tilsette tilstrekkelig mengde jod i matsalt, samt overvåke jodstatusen i befolkningen. Det har vi ikke gjort i Norge, sier hun.
Problemet, slik hun ser det, er slik: Man har lenge flagget melk og fisk som gode kilder til jod i Norge.»
«- WHO har anbefalt at Norge skal tilsette mer jod i matsalt. Det gjelder ikke bare saltet på bordet, men også saltet som kommer i ferdigmat. I påvente av at staten gjør disse endringene, bør noen grupper få anbefaling om tilskudd av jod i henhold til Helsedirekotratets nettsider, forklarer hun.»
«- Det er mulig å ha nok jod i saltet til at det dekker behovet for jod, uten at folk får i seg mer salt, mener Kalchenko.»
Saken er bl.a. publisert i Bergens Tidende, Adresseavisen, Stavanger Aftenblad, Sunnmørsposten, Aftenposten nett (her bak innloggingsmur)
Nasjonalt råd for ernæring har blant annet skrevet følgende i sin rapport om jodstatus i Norge «Risiko for jodmangel i Norge», 2016:
«Behovet for tiltak anses som akutt da vi ser jodmangel hos en betydelig andel av kvinner i fertil alder og gravide i Norge dag på nivåer som har vært knyttet til negative effekter på fosterets utvikling i flere studier.»
«Universell beriking av salt (universal salt iodization) er anbefalt av WHO
som den beste strategien for å sikre et adekvat jodinntak i en befolkning
(WHO 2014). Nasjonalt råd for ernæring foreslår at Norge følger WHOs
anbefaling om tilsetning av jod til alt salt (sterk anbefaling), og at jod
tilsettes i en mengde som er tilpasset norske forhold, der melkeprodukter,
fisk og egg fortsatt vil utgjøre viktige kilder.»
«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»
«Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen.»
«Mens de fleste land i verden har valgt berikning av salt for dekke befolkningens jodbehov, er Norge i en særstilling: hos oss er det kun melkeprodukter, fisk og eventuelt kosttilskudd som bidrar vesentlig til jodinntaket, og inntaket av disse matvarene varierer mye fra person til person og mellom ulike kjønn og aldersgrupper. Studier viser at nivået av jod i melk også har variert mye fordi det kan påvirkes av fôrsammensetningen.»
«Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost-3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette».
Helsedirektoratet råder nå å spise mer belgvekster – bønner, linser og erter, og råder fortsatt å spise mindre dyrefett og mer plantefett. Bilde fra lansering av Kostråd om fett – en oppdatering og vurdering av kunnskapsgrunnlaget, Nasjonalt råd for ernæring, 2017 (Fettrapporten), 4. mai 2017
4. mai 2017 lanserte Nasjonalt råd for ernæring/Helsedirektoratet sin oppdatering av kunnskapsgrunnlaget for kostrådet om fett og helse, Fettrapporten. Totalt 17 systematiske oversiktsartikler om mettet fett og risiko for hjerte- og karsykdom og død, eller kausale risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, samt 22 systematiske oversiktsartikler om meieriprodukter og spisefett og risiko for hjerte- og karsykdom og død, eller kausale risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, ble gjennomgått, skriver Ernæringsrådet i publikasjonen Kostråd om fett – en oppdatering og vurdering av kunnskapsgrunnlaget, Nasjonalt råd for ernæring, 2017, Sammendrag:
Kunnskapsoppsummeringene av randomiserte kontrollerte studier og prospektive kohortstudier gir støtte anbefalingen om at delvis erstatning av mettet fett med flerumettet fett i kostholdet forebygger hjerte- og karsykdom.
Kostrådet fra 2011 om å spise mindre mettet fett, som fett fra dyreriket og palmeolje, og mer flerumettet fett, som fett fra olivenolje, rapsolje, nøtter og kjerner, avokado og fisk, har nå et enda sterkere kunnskapsgrunnlag enn det var i oppsummeringen ”Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer” fra 2011.
Det å spise mindre mettet fett som hovedsakelig finnes i fete meieriprodukter og i rødt kjøtt, og det å spise mer flerumettet fett, som finnes i mat fra planteriket – rapsolje, nøtter, kjerner, avokado o.a. – vil beskytte mot livsstilssykdommer.
Mindre dyrefett og mer plantekost
Helsepersonell for plantebasert kosthold var invitert til lanseringen av Fettrapporten. En gledelig overraskelse var at Helsedirektoratet anbefaler nå å spise mer belgvekster! 2016 var FNs år for belgvekster, både av helse-, miljø- og bærekraftshensyn. HePla har fremmet belgvekster som en sunn erstatning for kjøtt helt siden 2014. Dette er i tråd med anbefalinger fra Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer som kom ut i 2011.
Nordiske næringsstoffsanbefalinger oppsummerte i 2013 hvilke kostholdsendringer ville gi bedre helse for nordisk befolkning. Å spise mer belgvekster, bær, grønnsaker, nøtter, kjerner og fisk er gunstig. Se side 23 her
Nordiske anbefalinger: Disse kostholdsendringer vil opprettholde energibalanse og være helsefremmende i nordisk befolkning
En stor kunnskapsoppsummering om fett og hjerte- og karsykdom
Nasjonalt råd for ernæring har sett på helseeffekter ved ulike typer fett og matvaregrupper som inneholder mettet fett på hjerte- og karsykdom. Arbeidsgruppen bestående av Erik Arnesen (gruppeleder), Jøran Hjelmesæth og Kjetil Retterstøl har gjennomgått nyere anbefalinger om mettet fett i kostråd fra andre land og fagpaneler, samt nyere kunnskapsoppsummeringer om mettet fett og hjerte- og karsykdom. Arbeidsgruppen har ikke vurdert effekter av ulike typer fett og matvarer med et høyere innhold mettet fett på kreft.
Helsedirektoratet oppsummerer:
«Nyere internasjonale kostråd og retningslinjer anbefaler å redusere inntaket av mettet fett til mindre enn 10 E% ved å erstatte matvarer med mye mettet fett med matvarer med mer umettet fett for å forebygge hjerte- og karsykdom. Nyere kunnskapsoppsummeringer viser også at utskifting av mettet fett med flerumettet fett reduserer risiko for hjerte- og karsykdom.
For å oppnå dette må forbruket av mettet fett i befolkningen reduseres med om lag 1/4 fra dagens forbruk. Dette innebærer en utfordring for matprodusenter, leverandører og myndigheter, men også store muligheter for sykdomsbesparelse og derved reduserte kostnader både menneskelig og økonomisk. Siden det gjelder den sykdomsgruppen som tar flest liv, anbefales en sterk prioritering av dette arbeidet.»
Tang og tare er gode kilder til jod – men pass på mengden. Du kan fint få nok jod uten melk eller fisk! Les praktiske forslag til jodtilskudd her
Mens svensker, dansker og tysker ikke tenker på jod, siden myndighetene sørget for å tilsette nok jod i matsalt, må nordmenn ta ansvar i egne hender og skaffe seg jodtilskudd. Til tross for at norske myndigheter i mange år har fremstilt melk som nærmest nødvendig å ha i kosten, viser nylige studier at kun mindretallet norske gravide klarer å drikke så mye melk at de sikrer seg det forsvarlige jodinntaket. Les mer om jodkilder i Norge her
Risiko for å få jodmangel gjelder flere norske befolkningsgrupper: gravide, ammende, unge kvinner (de som kan få barn), veganere og vegetarianere, og spedbarn. Å anbefale jodtilskudd ved oppstått jodmangel fremfor anbefaling om å drikke melk som kilde til jod er i tråd med anbefalinger fra WHO. WHO anbefaler jodisert olje som tilskudd av jod i land der jodinntaket med kosten ikke er adekvat.
«Universell beriking av salt (universal salt iodization) er anbefalt av WHO som den beste strategien for å sikre et adekvat jodinntak i en befolkning (WHO 2014)»
sier Nasjonalt råd for ernæring. Internasjonalt er det nettopp jodberiket salt som er hovedkilden til jod i befolkningen, ikke melk:
«Mens de fleste land i verden har valgt berikning av salt for dekke befolkningens jodbehov, er Norge i en særstilling: hos oss er det kun melkeprodukter, fisk og eventuelt kosttilskudd som bidrar vesentlig til jodinntaket, og inntaket av disse matvarene varierer mye fra person til person og mellom ulike kjønn og aldersgrupper. Studier viser at nivået av jod i melk også har variert mye fordi det kan påvirkes av fôrsammensetningen»
Kilde: Rapporten «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak». Rapporten, Nasjonalt råd for ernæring, er utført på bakgrunn av forskning som viser at kun 22 % av norske gravide får i seg tilstrekkelige mengder jod (ihht WHOs anbefalinger) – les mer om rapporten her. Derfor anbefaler rapporten blant annet tilskudd av jod for dem som ikke drikker melk eller drikker lite melk. Les mer om jod og WHOs strategi her. Men anbefaling nummer en er å berike alt norsk matsalt, også salt som brukes av matvareindustrien, med jod.
«Behovet for tiltak anses som akutt da vi ser jodmangel hos en betydelig andel av kvinner i fertil alder og gravide i Norge dag på nivåer som har vært knyttet til negative effekter på fosterets utvikling i flere studier.»
«Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost-3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette». (…)
Dagsbehovet for jod, eller anbefalt daglig inntak av jod, er
150 mkg (mikrogram) for barn over 10 år, ungdom og voksne,
175 mkg for gravide,
200 mkg for ammende,
90 mkg for barn 2-5 år og
120 for barn 6-9 år.
Inntak over 600 mikrogram per dag anbefales ikke i Norge (kilde – Helsedirektoratet). Ernæringsrådet skriver i sin jod-rapport:
«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»
«Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen.»
Jodtilskudd
Det er likevel fullt mulig å få nok jod uten melk. Jodtilskudd finnes både på norske apoteker og på nettbutikker:
Jod 225 mikrogram fra Nycoplus/Nycomed, på norske apoteker eller på nettet
På apoteker selges Kelpasan – jodtilskudd (kosttilskudd av jod laget av tørket tang) fra produsenten A. Vogel.
På noen norske apoteker og på nettet kan man kjøpe tangmel (fra produsenten Natur-Drogeriet http://www.natur-drogeriet.dk)
Noen typer svensk jodberiket salt inneholder ti ganger så mye jod som norsk jodberiket salt (sjekk innholdet på pakningen), og en teskje svensk jodberiket salt dekker 170 % dagsbehovet for jod.
Fremtidens mat selger tørket tang, havsalt med tang og andre produkter som fint kan fungere som kosttilskudd av jod. Disse kan brukes i matlaging, men det er viktig å ikke spise for mye hver dag.
Veg1 er et multivitamin-mineralprepaat spesielt utviklet for veganernes behov, og som både inneholder jod, vitamin D, selen, vitamin B12, vitamin B2, folat og vitamin B6. Kan bestilles hos The Vegan Society eller på Amazon
«Det er vanskelig å få skjekket sitt jodnivå fordi 90 % av det jod du spiser vil skilles ut via urinen innen 24 timer. Vi har et lite lager i skjoldbruskkjertelen men det er uklart hvor godt kroppen klarer å utnytte dette lageret. Derfor anbefales daglig inntak av jod. Om man måler konsentrasjonen i urinen vil man kun få et «øyeblikksbilde» av jodstatus dvs det kan kun si noe om du mangler eller har nok jod den dagen du tar urinprøven. Det finnes pr i dag ingen gode tester på å måle jodlageret. Derfor er det viktig å ta tilskudd eller tangmel daglig.»
Jodtilskudd og dosering av jod for dem som ikke drikker store mengder melk
Rapporten utarbeidet av Nasjonalt råd for ernæring «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak» som kan lastes ned her anbefaler følgende dosering av jod til dem som ikke drikker mye melk, side 58
«Forslag til tiltak inntil jodberikning av salt har vært implementert i minst 2 år (etter denne perioden må dette vurderes på nytt): Personer med lavt inntak av melk bør anbefales kosttilskudd med jod. Dette gjelder særlig kvinner i fruktbar alder, gravide, ammende og barn.
•Kvinner i fertil alder som enten har et lavere daglig inntak enn 3 dl melk/yoghurt i kostholdet eller som spiser lite/ingen fisk og samtidig har •Gravide og ammende som enten har et lavere daglig inntak enn 6 dl melk/yoghurt i kostholdet eller som spiser lite/ingen fisk og samtidig har •Personer som eliminerer melk og fisk fra kostholdet anbefales jodtilskudd. Anbefalt inntak er 90, 120 og 150 μg/dag for hhv. barn 2-5 år, barn 6-9 år og ungdom/voksne over 10 år (Nordic Council of Ministers 2014).»
Rapporten om jodmangel fra Ernæringsrådet anbefaler tilskudd av jod til kvinner i fruktbar alder, gradive og ammende – inntil anbefalingen om å berike alt norsk spisesalt med jod er implementert. Nycoplus har nå kommet med kosttilskudd med jod som kan kjøpes på norske apoteker. Tangmel nevnes som mulig kosttilskudd av jod som dog ikke bør brukes i store mengder grunnet høyt innhold av jod. En knivsspiss tangmel per dag er nok
I sin nye rapport om jod og jod-mangel i Norge «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak» som skriver at (over) halvparten av norske gravide har jodmangel og som kan lastes ned her anbefaler Nasjonalt råd for ernæring, i tråd med WHOs retningslinjer, at alt norsk spisesalt skal berikes med jod, både bordsalt og salt matindustrien bruker. Inntil dette tiltaket er gjennomført anbefales tilskudd av jod for befolkningsgrupper som drikker lite melk, blant annet kvinner i fruktbar alder, gravide, veganere og vegetarianere. Les mer fra Ernæringsrådets blogg her
Nyhet fra Nycoplus: Nå kan du kjøpe jodtilskudd på norske apoteker!
Svensk jodberiket salt inneholder ti ganger så mye jod som norsk jodberiket salt, og et teskje svensk jodberiket salt dekker dagsbehovet for jod. Tilskudd av jod i form av tangmel eller kapsler med jod fås kjøpt på noen, men dessverre ikke på alle helsekostbutikker. Kelpasan kan fås kjøpt på noen apoteker.
«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»
«Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen.»
Dette kan gjelde ganske mange mennesker som bor i Norge – det er mange som spiser lite fisk og drikker lite kumelk, og innvandrere der stor andel ikke tåler kumelk pga. genetisk betinget laktasemangel. Det er fordi flere studier har påvist at flere befolkningsgrupper i Norge ikke får i seg nok jod, noe som blant annet gjelder godt over halvparten norske gravide. Les også: Er melk bra for oss? og Melk og meieriprodukter kan øke risiko for prostatekreft
«In the groups most susceptible to the effects of iodine deficiency, women of reproductive age, pregnant women and children less than 2 years, iodine supplements such as iodized oil are recommended where salt iodization coverage is inadequate (29)»
Nasjonalt råd for ernæring skriver på bloggen sin:
«Det er særlig unge kvinner og gravide som får i seg for lite jod. Om lag halvparten av kvinnene i Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) hadde for lavt inntak i svangerskapet. Grunnen er at kvinnene fikk i seg for lite melk og fisk og ikke brukte kosttilskudd med jod. Dette er særlig bekymringsfullt fordi forskning indikerer at selv mild og moderat jodmangel før og under svangerskapet kan ha negative konsekvenser for barnets utvikling.»
«Personer med lavt inntak av melk bør anbefales kosttilskudd med jod. Dette gjelder særlig kvinner i fruktbar alder, gravide, ammende og barn»
Tangmel og taremel nevnes som mulig tilskudd av jod, men man bør være forsiktig med mengden fordi noen typer tare kan inneholde store mengder jod. Nasjonalt råd for ernæring anbefaler at alt salt berikes med jod, og at helsemyndighetene bør kartlegge hvor mye jod som må tilsettes i salt for å dekke behovet for jod.
Her er noen utdrag fra rapporten «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak», fra side 56 – 58:
8.2.1 Beriking av jod i salt Universell beriking av salt (universal salt iodization) er anbefalt av WHO som den beste strategien for å sikre et adekvat jodinntak i en befolkning (WHO 2014). Nasjonalt råd for ernæring foreslår at Norge følger WHOs anbefaling om tilsetning av jod til alt salt (sterk anbefaling), og at jod tilsettes i en mengde som er tilpasset norske forhold, der melkeprodukter, fisk og egg fortsatt vil utgjøre viktige kilder.
Forslag til tiltak: Norske helsemyndigheter bør iverksette lovpålagt jodering av alt salt, gjennom å
• estimere hvor mye jod som bør tilsettes til norsk salt for å sikre et adekvat jodinntak7
• pålegge matindustrien, eller deler av matindustrien, å bruke jodert salt
• øke nivået av jod i bordsalt til hjemmebruk samt tilsette jod til salterstattere eller salt med redusert natrium-innhold
• sikre aksept for tiltaket gjennom god informasjon (se 8.2.7) (…)
8.2.3 Kosttilskudd med jod WHO anbefaler som primær strategi å forebygge jodmangel ved å berike salt. Dette vil som regel også sikre et adekvat inntak hos grupper med økt behov, som gravide og ammende (WHO 2014). Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007). (…)
Det vil derfor være viktig å ha særlig fokus på å anbefale jodtilskudd til kvinner i fertil alder da jodinntaket generelt er lavt hos denne gruppen i Norge. (…)
Kosttilskudd med tang og tare Som beskrevet i kapittel 6.1 kan flere tang- og tare-sorter inneholde svært høye nivåer av jod. En knivsodd tørket tare kan være nok til å dekke behovet fra et slikt tilskudd og mer enn dette kan gi toksisk høyt inntak. Nasjonalt råd for ernæring anbefaler derfor å bruke tørkede tang- og taretilskudd med forsiktighet der innholdet av jod ikke er oppgitt, eller der innholdet er svært høyt.. Det totale daglige inntaket av jod bør ikke overskride 600 µg/dag. (…) Forslag til tiltak inntil jodberikning av salt har vært implementert i minst 2 år (etter denne perioden må dette vurderes på nytt): Personer med lavt inntak av melk bør anbefales kosttilskudd med jod. Dette gjelder særlig kvinner i fruktbar alder, gravide, ammende og barn.
• Kvinner i fertil alder som enten har et lavere daglig inntak enn 3 dl melk/yoghurt i kostholdet eller som spiser lite/ingen fisk og samtidig har • Gravide og ammende som enten har et lavere daglig inntak enn 6 dl melk/yoghurt i kostholdet eller som spiser lite/ingen fisk og samtidig har • Personer som eliminerer melk og fisk fra kostholdet anbefales jodtilskudd. Anbefalt inntak er 90, 120 og 150 µg/dag for hhv. barn 2-5 år, barn 6-9 år og ungdom/voksne over 10 år (Nordic Council of Ministers 2014). (…)
Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen. Den nordiske anbefalingen for jod til gravide og ammende er litt lavere (hhv. 175 og 200 µg/dag) (Nordic Council of Ministers 2014). For å sikre et jodinntak på 175 µg/dag bør de gravide innta tilstrekkelige mengder meieriprodukter (ca. 0,8 l melk inkl. yoghurt per dag) og sjømat (300-450 g/uke) eller et daglig kosttilskudd med jod. 8.2.4 Berikning med jod, andre matvarer enn salt Barn opp til to år bør i følge WHO sikres adekvat inntak av jod via morsmelk og berikede mat- og drikkeprodukter. I Norge er både morsmelkerstatninger og de fleste barnegrøter er tilsatt jod, og i tillegg er melk og yoghurt en viktig kilde til jod i de fleste barns kosthold fra 1 år. Barn som ikke drikker melk kan være utsatt for å få for lite jod og bør få beriket morsmelkerstatning eller beriket grøt for å dekke behovet.
Forslag til tiltak: Barn 12-24 måneder som ikke drikker melk bør anbefales å få grøt som er beriket med jod. (…)
Utdrag fra WHOs publikasjon:
«Iodized water has been successfully used in several countries such as the Central Asian Republics, Italy (Sicily), Mali, and Thailand. A limiting factor of this approach, especially in terms of cost-effectiveness, is the question of availability of one single source of iodine for the whole population and for the livestock (75). Sugar has been iodized in pilot studies in Guatemala and the Sudan, and iodized tea has been used in China»
