Ny Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring og brosjyre

I oktober 2016 kom Helsedirektoratet med oppdatert Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring. Denne gir gode kostråd og kosttilskudd for spedbarn som har vegansk kosthold. Det tas spesielle hensyn for vegetarisk kosthold når det gjelder jod, sink og vitamin B12, samt langkjedede omega-3 (marine omega-3 fra algeoljer for gravide og ammende veganere).

Hvilke offentlige anbefalinger for inntak av næringsstoffer gjelder for barn?

Les også Helsedirektoratets brosjyre Mat og måltider for spedbarn, utgitt 09.01.2017. Her omtales vegansk kosthold som «et helt vegetarisk kosthold»:

«Vegetarisk kosthold Godt sammensatt vegetarkost kan dekke behovet for næringsstoffer for både voksne og barn i alle aldre. Hvis du har et helt vegetarisk kosthold og ammer, trenger du tilskudd av både vitamin B12, D-vitamin og jod. Barnet trenger også tilskudd av vitamin B12 i tillegg til D-vitamin. Les mer om vegetarkost på Helsenorge.no.»

Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring

Her er et utdrag fra Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring

Energi og makronæringsstoffer

  • «Protein bør gi 7–15 prosent av energien for barn i alderen 6–11 måneder.
  • «Variert vegetarkost som gir nok energi, vil fint dekke proteinbehovet.»
  • «Fett bør gi 30–45 prosent av energien for barn i alderen 6 – 11 måneder – passe konsistens»
  • «Den langkjedede omega-3-fettsyren DHA inngår i utviklingen av barnets syn og nervesystem, og er essensiell for spedbarn.»
  • «Karbohydrater bør gi 45–60 prosent av energien for barn i alderen 6–11 måneder»
  • «Barn som får et rent vegetarisk kosthold kan få langkjedede omega-3-fettsyrer fra algeolje. Sjekk på pakningen at algeoljen inneholder fettsyren DHA.»

Mikronæringsstoffer

Vitamin B12:

«Anbefalt inntak for barn i alderen 6–11 måneder er 0,5 mikrogram (mkg, µg) per dag»

«Spesielle hensyn ved vegetarkost:

  • Ammende mødre med et rent vegetarisk kosthold (vegankost) trenger vitamin B12-tilskudd
  • Så lenge morsmelk er den eneste maten barnet får (inntil seks måneders alder), og mor spiser kun vegankost, må barnet få tilskudd av vitamin B12.
  • Dersom barnet får vegankost i tillegg til morsmelk, må også tilskudd gis, enten gjennom matvarer tilsatt vitamin B12 eller fra kosttilskudd, for å forhindre mangel.»

Jod

«Anbefalt inntak for barn i alderen 6–11 måneder er 50 mikrogram per dag»

«Spesielle hensyn ved vegetarkost

  • Anbefalt daglig inntak av jod er 200 mikrogram (µg) for ammende, og ammende mødre som spiser vegetarkost uten melk og meieriprodukter (vegankost), bør ta et tilskudd av jod
  • Så lenge morsmelk er den eneste maten barnet får (inntil seks måneders alder), og mor spiser kun vegankost, må barnet få tilskudd av jod
  • Dersom barnet får vegankost i tillegg til morsmelk, må også tilskudd av jod gis
  • Dersom barn får tilskudd som inneholder jod, for eksempel produkter laget av tang, tare eller alger, er det viktig å passe på at ikke daglig inntak av jod blir høyere enn anbefalt mengde.»

Sink

«Anbefalt inntak for barn i alderen 6–11 måneder er 5 milligram per dag.»

«Anbefalingen for sink gjelder for et blandet animalsk/vegetabilsk kosthold. For et vegetarisk kornbasert kosthold anbefales 25–30 prosent høyere sinkinntak.»

Jern, vitamin D, selen, kalsium og vitamin K – ingen spesielle hensyn for vegetarisk kosthold

  • «K-vitamin: Nyfødte i Norge får rutinemessig K-vitamin som injeksjon, eventuelt som ukentlig tilskudd i tre måneder»
  • «Jern: Anbefalt inntak for barn i alderen 6–11 måneder er 8 milligram per dag»
  • «Selen: Anbefalt inntak for barn i alderen 6–11 måneder er 15 mikrogram (µg = mkg) per dag»
  • «Kalsium: Anbefalt inntak for barn i alderen 6-11 måneder er 540 milligram per dag»

Vitamin D – ingen spesielle hensyn for vegetarisk kosthold:

  • «Anbefalt inntak er 10 mikrogram (µg) per dag for barn i alderen 6–11 måneder. Fra spedbarn er fire uker gamle, anbefales D-vitamintilskudd»
  • «Alle spedbarn bør få daglig tilskudd av D-vitamin fra de er fire uker gamle. Det anbefales at spedbarn får D-vitamintilskudd i form av tran som introduseres gradvis. Barn som ikke får tran, bør få D-vitamindråper i henhold til anbefalingen på pakningen.»
  • «Totalt inntak fra kost og tilskudd bør ikke overstige 25 µg D-vitamin per dag over tid.»

Omega-3-tilskudd fra algeoljer er nødvendig for gravide og ammende

Utdrag fra Helsedirektoratets nettsider om vegetarisk og vegansk kosthold:

«Behovet for omega-3-fettsyrer er økt ved svangerskap og amming, og det anbefales at inntaket av omega-3-fettsyren DHA bør være minst 200 mg per dag. Tilskudd av fettsyrene EPA og DHA kan tas i form av algeolje eller algetilskudd. Dette blir tilsvarende å ta tran.»

Morsmelkerstatning

Her er et utdrag fra Helsedirektoratets nettsider om vegetarisk kosthold

  • «Hvis barnet ikke kan få morsmelk, er morsmelkerstatning basert på soyamelk det eneste alternativet for barn som får vegankost.»
  • «Dersom mor ikke ammer, eller det er behov for annen melk i tillegg til morsmelk, bør morsmelkerstatning brukes frem til 12 måneders alder. Melkeerstatninger fås på apotek og lege kan skrive ut melkeerstatninger på blå resept inntil barnet fyller 10 år. Fastlegen eller klinisk ernæringsfysiolog bør sammen med foreldre vurdere hvilken melkeerstatning som passer best for barnet.»

Les også på Helsedirektoratets nettsider: Vegetarisk og vegansk kosthold for gravide

Dagbladet og Haukeland sykehus fraråder et livssyn og et sunt, forsvarlig kosthold

8. juli har Dagbladets journalist Kaja Storrøsten en ensidig, ubalansert og ikke opplysende reportasje der hun intervjuet en klinisk ernærignsfysiolog fra Haukeland sykehus som (slik det fremstår i reportasjen, forutsatt riktig sitatsjekk) ikke har oppdatert seg på Helsedirektoratets nye kostråd for veganere, ei heller på den moderne vitenskapelige litteraturen, og vil heller ikke hjelpe dem som blant annet ut fra etiske overbevisninger har valgt et vegansk kosthold. I tillegg inneholder reportasjen/intervjuet et angrep på et lovbeskyttet livssyn (veganisme er anerkjent som livssyn)

Det er ikke alt mennesker gjør ut av medisinske grunner. Veganisme er anerkjent som livssyn med krav på vern ihht tidligere Diskrimineringsloven. Når muslimer, syvende dags adventister, hinduister, buddhister eller jøder «setter sine barn på «diett» så gjør de dette ikke ut av medisinske grunner. De gjør det på bakgrunn av religion – noe som er beskyttet av det norske lovverket. Tilsvarende beskyttelse har veganere. Viser til uttalelsen fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

Helsepersonell har plikt til å opplyse veganere, spesielt småbarnsforeldre, om hvordan sette sammen et riktig vegansk kosthold og om kosttilskudd. Det hadde vært hyggelig hvis medier og journalister hadde hjulpet dem med det! Råd om å unngå vegansk kosthold passer ikke her.

(Dagbladet, ved Kaja Storrøsten som snakket med sin sjef, ønsket ikke å følge opp saken og supplere med viktig og riktig informasjon.)

Det er fullt forsvarlig at barn har et vegansk kosthold – det er det bred faglig enighet om, og Helsedirektoratet har gode råd for veganerbarn (deres foreldre altså) på sine nettsider . Nå må ernæringsfysiologer oppdatere sine fagkunnskaper – istedenfor å fraråde et livssyn og et forsvarlig, helsefremmende kosthold! De må lære selv og fortelle foreldre hvordan dekke behovet for kalsium, protein o.a. uten melk, kjøt og egg.

Denne setningen er en skandale i 2016, og vitner om kunnskapsmangel (både om samfunn og kosthold) hos både klinisk ernæringsfysiolog, Kaja Storrøsten og Dagbladets nyhetsredaksjon: «Hun advarer blant annet om å sette barn på såkalte vegandietter, som utelukker alle typer animalske produkter, som melk og ost, i tillegg til kjøtt og fisk. –Vi har sett B12-mangel hos barn som har fått vegansk kost. Det kan føre til blodmangel og varige skader på nervesystemet,sier hun.» Har ernæringsfysiologen lest dette: http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-barnelegeforening/Forskning/Doktorgrader/Cand-med-Ingrid-Kristin-Torsvik-disputerte-innen-spedbarnsernaring/ og http://tidsskriftet.no/article/3300568/

Det er flere fagpersoner som tidligere var intervjuet og som ga god, riktig info, for eksempel kliniske ernæringsfysiologer Henriette Øien, Gry Hay (begge fra Helsedirektoratet), Mette Svendsen (Oslo Univeritetssykehus), Baljit Kaur (Vestre Viken Helseforetak), lege med doktorgrad som omhandler ernæring hos spedbarn Lars Thore Fadnes (Universitetet i Bergen, han var med på å utarbeide Helsedirektoratets kostråd for veganere, jobber både som forsker og som fastlege – mye kontakt med barn). Også en av rådgivere til foreningen Helsepersonell for plantebasert kosthold kunne bidra med informasjon.

Noen gamle intervjuer med ovennevnte fagpersoner er her

Vegansk kosthold er et viktig, forsvarlig og sunt valg

1. Helsepersonell kan ikke fraråde et livssyn – spesielt hvis livssynet er fullt forsvarlig helsemessig. De har plikt til å gi veganere riktig informasjon og kostråd, slik både Helsedirektoratet og mange leger og ernæringsfysiologer har gjort. Det er synd at klinisk ernæringsfysiolog ikke har sjekket med Helsedirektoratet eller med vitenskapelige tidsskrifter.

En ernæringsfysiolog som er intervjuet av Dagbladet gir råd som ikke er forenlig med god praksis fra helsevesenets side. Det er ikke alt mennesker gjør ut av medisinske grunner. Veganisme er anerkjent som livssyn med krav på vern ihht Diskrimineringsloven. Når muslimer, syvende dags adventister, hinduister, buddhister eller jøder «setter sine barn på «diett» så gjør de dette ikke ut av medisinske grunner. De gjør det på bakgrunn av religion – noe som er beskyttet av det norske lovverket. Tilsvarende beskyttelse har veganere. Viser til uttalelsen fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) http://www.vl.no/nyhet/anerkjent-som-livssyn-1.387607

Helsepersonell har plikt til å opplyse veganere, spesielt småbarnsforeldre, om hvordan sette sammen et riktig vegansk kosthold og om kosttilskudd. Det hadde vært hyggelig hvis medier og journalister hadde hjulpet dem med det! Råd om å unngå vegansk kosthold passer ikke her.

2. Det er bred faglig enighet om at et riktig sammensatt vegansk kosthold er forsvarlig, helsefremmende og velegnet i alle livets faser. Både Helsedirektoratet, flere leger og kliniske ernæringsfysiologer har flere ganger tidligere opplyst om dette, og oppfordret til å tilegne seg gode kunnskaper. Helsedirektoratet har utarbeidet kostråd for veganere som står på Helsedirektoratets nettsider.

Det er kjent at veganere bør ta tilskudd av vitamin B12. Vitamin D må alle barn ta tilskudd av uansett type kosthold. Jod er vanskelig å få i seg gjennom maten flere steder i verden inkludert Norge, og over halvparten norske gravide har urovekkende lavt inntak av jod – og det er ikke fordi halvparten norske gravide er veganere. Myndigheter i mange land beriker derfor bordssalt med jod. Norske undersøkelser viser også at mer enn halvparten norske spedbarn som full-ammes får i seg for lite B12, med dårligere resultater av motoriske tester http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-barnelegeforening/Forskning/Doktorgrader/Cand-med-Ingrid-Kristin-Torsvik-disputerte-innen-spedbarnsernaring/  og her http://tidsskriftet.no/article/3300568/

3. B12-mangel er lett å forebygge og korrigere. I motsetning til det å korrigere sykdommer som kreft, diabetes type to, hjerteinfarkt og hjerneslag – altså sykdommer vestlig kosthold er forbundet med.

Barnelegene har sett feilernærte barn som ikke drikker melk? Så synd at helsevesenet ikke ga god info, og at det er kunnskapsmangel blant helsepersonell, og at de ikke har fått gode retningslinjer fra Helsedirektoratet! Man ser samtidig mange pasienter hver dag – med kreft, slag og hjerteinfarkt, og mange av dem kunne vært friske hvis de ikke hadde kjøttprodukter i kosten sin! En stor kreftforskningsorganisasjon i UK har regnet ut at nesten 9000 nye tilfeller av tykktarmskreft i UK per år kunne vært unngått hvis britere hade sluttet å spise rødt og bearbeidet kjøtt! Selv om barn sjelden rammes av slag, hjerteinfarkt og tykktarmskreft så danner kostvaner i barndommen grunnlaget for kostvaner senere i livet. Utallige studier viser, og det er bred faglig enighet om at vegansk kosthold kan gi flere helsefordeler – forebygge nemlig de sykdommene som er forbundet med et vestlig, animalskbasert kosthold.

Diet defineres ikke som avvik fra hva den tradisjonelle etniske nordmenn majoritetsbefolkning spiser til enhver tid.

Helsedirektoratet, 2016:

Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert vegetarkost egner seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere.

Verdens største forening for ernæringsfysiologer, 2009:

It is the position of the American Dietetic Association that appropriately planned vegetarian diets, including total vegetarian or vegan diets, are healthful, nutritionally adequate, and may provide health benefits in the prevention and treatment of certain diseases. Well-planned vegetarian diets are appropriate for individuals during all stages of the life cycle, including pregnancy, lactation, infancy, childhood, and adolescence, and for athletes.

Uetisk av helsepersonell å fraråde vegansk kosthold

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har av den grunn konkludert med at veganisme er å forstå som et livssyn. I avgjørelsen formulerte LDO det slik:

«Slik ombudet forstår det, bygger veganismen på en gjennomgripende etikk som man baserer livet sitt på. Idet norsk rett er ment å være i overenstemmelse med EMK og tolkningen av denne, og, sett i sammenheng med norske forarbeider som legger til grunn en vid forståelse av hva som skal omfattes av livssyn i diskrimineringslovgivningen, legger ombudet, under noe tvil, til grunn at veganisme også må falle inn under diskrimineringsvernet for livssyn i norsk rett.»

Dette må ikke forveksles med at veganere prioriterer livssyn foran egen (eller sine barns) helse. Et vegansk kosthold er ansett som ernæringsmessig fullverdig, forutsatt (slik alle kosthold forutsetter) at det er riktig sammensatt. Da er det merkelig at helsepersonell heller velger, uten at det følges opp nærmere av journalisten, å kalle et vegansk kosthold for en «farlig diett». Utover at dette er en svært misvisende påstand, innebærer den, enten det er tilsiktet eller ei, at en ernæringsfysiolog går ut og advarer mot en etisk levemåte, som i tråd med LDOs avgjørelse har krav på vern mot diskriminering etter diskrimineringsloven. Det bør foreligge svært gode grunner til at en ernæringsfysiolog går ut og advarer mot et livssyn som ikke utelukker et sunt kosthold. At Kahrs muligens selv oppfatter vegankost som en fremmed tanke, er ikke til hinder for at mange mennesker (og stadig flere) opplever det som normalt og riktig for dem.

Det er helsepersonells oppgave å gi god, kunnskapsbasert informasjon til pasienter og andre grupper man henvender seg til i kraft av å være fagutdannet. Denne oppgaven innebærer selvsagt også å advare mot potensielt skadelige dietter. Dersom et vegansk kosthold dypest sett var en helsemotivert diett, og det i tillegg ikke eksisterte evidens for at en slik diett kunne ha helsemessige fordeler, ville det være svært betimelig å sette spørsmålstegn ved den. Når kostholdet snarere er tuftet på en dypereliggende (etisk) overbevisning, og det er bred faglig enighet om at det er et ernæringsmessig fullgodt alternativ, som i tillegg knyttes til lavere forekomst av flere livsstilssykdommer, er det vanskelig å se noen god grunn til hva en slik generell advarsel kan være tuftet på, annet enn mangel på kunnskap.

En slik tilnærming er dårlig praksis fra en ernæringsfysiolog, som i kraft av å være helsepersonell plikter å gi god kunnskapsbasert informasjon om kosthold. Denne oppgaven innebærer også å anerkjenne ulike gruppers behov. Da er det helt grunnleggende at man har satt seg inn i saken man mener noe om. Det er vanskelig å se at Kahrs har gjort det her.

At det kan være mer krevende for en veganer å sette seg inn i hvordan et sunt (vegansk) kosthold kan/bør settes sammen, enn det er for en som velger et mer tradisjonelt norsk kosthold, er ingen god grunn til å avvise en vegansk levemåte. Om noe, burde en ernæringsfysiolog kjenne sin besøkelsestid og gi råd om et godt plantebasert kosthold.

Videre burde journalisten kjenne sin besøkelsestid og i større grad følge opp med flere kritiske spørsmål. Det ville også være naturlig å henvende seg til flere intervjuobjekter.

Viktig info for gravide og ammende

Hvordan følge opp veganere og vegetarianere i allmennpraksis?
Vegankost passer godt både for gravide og spedbarn

Gravide har ansvar for å tilegne seg kunnskap om kostholdsjusteringer og kosttilskudd – og dette gjelder alltid ved graviditet, uansett type kosthold eller livssyn. Også helsepersonell har ansvar for oppfølging og kostveiledning av gravide.

Gravid eller ammende? Dette må du huske på

Når du er gravid eller ammende er det ekstra viktig at du er påpasselig med kostholdet.  Veganere som er gravide eller som ammer bør ta tilskudd av vitamin B12, jod, vitamin D og omega-3 fettsyrer – les mer her om kosthold og kosttilskudd under graviditeten. Gravide som har et vanlig norsk kosthold bør også ta noen kosttilskudd, noe man får råd om av fastlege eller jordmor. Graviditeten krever alltid kostholdstilpassninger, og det er en del matvarer fra dyreriket du ikke kan spise når du er gravid.

For helsepersonell: Hvordan følger man opp veganere?

Er du helsepersonell og møter gravide og nye mødre som er veganere? Veganisme er anerkjent som livssyn, med krav på vern gjennom diskrimineringsloven. Du kan dermed ikke fraråde et vegansk kosthold en som er veganer. Du må tilegne deg fagkunnskap om vegansk kosthold og oppfølging av gravide og nybakte mødre som er veganere. Her kommer noen gode lenker:

Les også: Mer enn halvparten norske barn som fullammes har lave verdier av vitamin B12 og  symptomer på mangel av vitamin B12, mens mer enn halvparten norske gravide har for lavt inntak av jod

Alle gravide og spedbarn bør få vitamintilskudd – uansett type kosthold

Alle spedbarn er avhengig av vitamintilskudd – vitamin K og vitamin D. Alle gravide anbefales kosttilskudd av folat under svangerskapet, og mange gravide tar i tillegg kosttilskudd av jern. Nylig er det kommer en rapport ifm at mer enn halvparten norske gravide har for lavt inntak av jod, og både WHO og Ernæringsrådet råder kosttilskudd med jod for disse.

Kosthold uten tilskudd fungerer ikke på befolknigsnivå – uansett type kosthold.

Les hva fagpaneler sier om vegansk og vegetarisk kosthold for barn

Mer sykdom med moderne vestlig kosthold enn med vegansk kosthold

Risiko for sykdommer som diabetes type to, hjerte- og karsykdom, fedme og flere typer kreft, og for tidlig død er høyere hvis du har et vanlig vestlig/norsk kosthold som er animalsk-basert enn hvis du har vegansk kosthold.

Det er flere sykdommer som er forbundet med kjøtt. Nesten 9000 nye tilfeller av tykktarmskreft i Storbritannia årlig skyldes spising av rødt og bearbeidet kjøtt. Kjøtt og meieriprodukter kan også øke risiko for flere andre typer kreft, samt flere andre sykdommer.

Helsedirektoratet, 2016:

Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert vegetarkost egner seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere.

Verdens største forening for ernæringsfysiologer, 2009:

It is the position of the American Dietetic Association that appropriately planned vegetarian diets, including total vegetarian or vegan diets, are healthful, nutritionally adequate, and may provide health benefits in the prevention and treatment of certain diseases. Well-planned vegetarian diets are appropriate for individuals during all stages of the life cycle, including pregnancy, lactation, infancy, childhood, and adolescence, and for athletes.

Jod uten melk – jod i mat, salt og jodtilskudd

Tang og tare er gode kilder til jod
Tang og tare er gode kilder til jod – men pass på mengden. Du kan fint få nok jod uten melk eller fisk! Les praktiske forslag til jodtilskudd her

Mens svensker, dansker og tysker ikke tenker på jod, siden myndighetene sørget for å tilsette nok jod i matsalt, må nordmenn ta ansvar i egne hender og skaffe seg jodtilskudd. Til tross for at norske myndigheter i mange år har fremstilt melk som nærmest nødvendig å ha i kosten, viser nylige studier at kun mindretallet norske gravide klarer å drikke så mye melk at de sikrer seg det forsvarlige jodinntaket. Les mer om jodkilder i Norge her

Risiko for å få jodmangel gjelder flere norske befolkningsgrupper: gravide, ammende, unge kvinner (de som kan få barn), veganere og vegetarianere, og spedbarn. Å anbefale jodtilskudd ved oppstått jodmangel fremfor anbefaling om å drikke melk som kilde til jod er i tråd med anbefalinger fra WHO. WHO anbefaler jodisert olje som tilskudd av jod i land der jodinntaket med kosten ikke er adekvat.

«Universell beriking av salt (universal salt iodization) er anbefalt av WHO som den beste strategien for å sikre et adekvat jodinntak i en befolkning (WHO 2014)»

sier Nasjonalt råd for ernæring. Internasjonalt er det nettopp jodberiket salt som er hovedkilden til jod i befolkningen, ikke melk:

«Mens de fleste land i verden har valgt berikning av salt for dekke befolkningens jodbehov, er Norge i en særstilling: hos oss er det kun melkeprodukter, fisk og eventuelt kosttilskudd som bidrar vesentlig til jodinntaket, og inntaket av disse matvarene varierer mye fra person til person og mellom ulike kjønn og aldersgrupper. Studier viser at nivået av jod i melk også har variert mye fordi det kan påvirkes av fôrsammensetningen»

Kilde: Rapporten «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak». Rapporten, Nasjonalt råd for ernæring, er utført på bakgrunn av forskning som viser at kun 22 % av norske gravide får i seg tilstrekkelige mengder jod (ihht WHOs anbefalinger) – les mer om rapporten her. Derfor anbefaler rapporten blant annet tilskudd av jod for dem som ikke drikker melk eller drikker lite melk. Les mer om jod og WHOs strategi her. Men anbefaling nummer en er å berike alt norsk matsalt, også salt som brukes av matvareindustrien, med jod.

«Behovet for tiltak anses som akutt da vi ser jodmangel hos en betydelig andel av kvinner i fertil alder og gravide i Norge dag på nivåer som har vært knyttet til negative effekter på fosterets utvikling i flere studier.»

«Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost-3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette». (…)

Kilde: Rapporten «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak» http://www.ernaeringsradet.no/wp-content/uploads/2016/06/IS-0591_RisikoForJodmangeliNorge.pdf

Dagsbehovet for jod

Dagsbehovet for jod, eller anbefalt daglig inntak av jod, er

  • 150 mkg (mikrogram) for barn over 10 år, ungdom og voksne,
  • 175 mkg for gravide,
  • 200 mkg for ammende,
  • 90 mkg for barn 2-5 år og
  • 120 for barn 6-9 år.

Inntak over 600 mikrogram per dag anbefales ikke i Norge (kilde – Helsedirektoratet). Ernæringsrådet skriver i sin jod-rapport:

«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»
«Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen.»

Jodtilskudd

Det er likevel fullt mulig å få nok jod uten melk. Jodtilskudd finnes både på norske apoteker og på nettbutikker:

  • Jod 225 mikrogram fra Nycoplus/Nycomed, på norske apoteker eller på nettet
  • På apoteker selges Kelpasan – jodtilskudd (kosttilskudd av jod laget av tørket tang) fra produsenten A. Vogel.
  • På noen norske apoteker og på nettet kan man kjøpe kapsler Blæretang (fra produsenten Natur-Drogeriet http://www.natur-drogeriet.dk) som inneholder 150 mikrogram jod per kapsel. Den samme produsenten har tilskudd med 400 mikrogram jod, men det er ikke lov å importere til Norge kosttilskudd som inneholder mer enn enn 225 mikrogram jod per kapsel/dose)
  • Noen typer svensk jodberiket salt inneholder ti ganger så mye jod som norsk jodberiket salt (sjekk innholdet på pakningen), og en teskje svensk jodberiket salt dekker 170 % dagsbehovet for jod.
  • Fremtidens mat selger tørket tang, havsalt med tang og andre produkter som fint kan fungere som kosttilskudd av jod. Disse kan brukes i matlaging, men det er viktig å ikke spise for mye hver dag.
  • Veg1 er et multivitamin-mineralprepaat spesielt utviklet for veganernes behov, og som både inneholder jod, vitamin D, selen, vitamin B12, vitamin B2, folat og vitamin B6. Kan bestilles hos The Vegan Society eller på Amazon

En knivspiss tangmel skal sikre dagsbehovet for jod, og det er viktig å ikke ta for mye tangmel fordi det inneholder mye jod. Les mer om kosttilskudd for veganere og vegetarianere her

Er det lurt å måle jodnivået i urin?

Master i samfunnsernæring Nina C. Johansen har skrevet masteroppgave om jod og forsket på jod hos vegetarianere. Hun sier:

«Det er vanskelig å få skjekket sitt jodnivå fordi 90 % av det jod du spiser vil skilles ut via urinen innen 24 timer. Vi har et lite lager i skjoldbruskkjertelen men det er uklart hvor godt kroppen klarer å utnytte dette lageret. Derfor anbefales daglig inntak av jod. Om man måler konsentrasjonen i urinen vil man kun få et «øyeblikksbilde» av jodstatus dvs det kan kun si noe om du mangler eller har nok jod den dagen du tar urinprøven. Det finnes pr i dag ingen gode tester på å måle jodlageret. Derfor er det viktig å ta tilskudd eller tangmel daglig.»

Jodtilskudd og dosering av jod for dem som ikke drikker store mengder melk

Rapporten utarbeidet av Nasjonalt råd for ernæring «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak» som kan lastes ned her anbefaler følgende dosering av jod til dem som ikke drikker mye melk, side 58

«Forslag til tiltak inntil jodberikning av salt har vært implementert i minst 2 år (etter denne perioden må dette vurderes på nytt): Personer med lavt inntak av melk bør anbefales kosttilskudd med jod. Dette gjelder særlig kvinner i fruktbar alder, gravide, ammende og barn.
•Kvinner i fertil alder som enten har et lavere daglig inntak enn 3 dl melk/yoghurt i kostholdet eller som spiser lite/ingen fisk og samtidig har •Gravide og ammende som enten har et lavere daglig inntak enn 6 dl melk/yoghurt i kostholdet eller som spiser lite/ingen fisk og samtidig har •Personer som eliminerer melk og fisk fra kostholdet anbefales jodtilskudd. Anbefalt inntak er 90, 120 og 150 μg/dag for hhv. barn 2-5 år, barn 6-9 år og ungdom/voksne over 10 år (Nordic Council of Ministers 2014).»

Jod-rapporten fra Ernæringsrådet anbefaler kosttilskudd av jod for gravide m.fl.

Rapport om jod fra Ernæringsrådet
Rapporten om jodmangel fra Ernæringsrådet anbefaler tilskudd av jod til kvinner i fruktbar alder, gradive og ammende – inntil anbefalingen om å berike alt norsk spisesalt med jod er implementert. Nycoplus har nå kommet med kosttilskudd med jod som kan kjøpes på norske apoteker. Tangmel nevnes som mulig kosttilskudd av jod som dog ikke bør brukes i store mengder grunnet høyt innhold av jod. En knivsspiss tangmel per dag er nok
I sin nye rapport om jod og jod-mangel i Norge «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak» som skriver at (over) halvparten av norske gravide har jodmangel og som kan lastes ned her   anbefaler Nasjonalt råd for ernæring, i tråd med WHOs retningslinjer, at alt norsk spisesalt skal berikes med jod, både bordsalt og salt matindustrien bruker. Inntil dette tiltaket er gjennomført anbefales tilskudd av jod for befolkningsgrupper som drikker lite melk, blant annet kvinner i fruktbar alder, gravide, veganere og vegetarianere. Les mer fra Ernæringsrådets blogg her 

Nyhet fra Nycoplus: Nå kan du kjøpe jodtilskudd på norske apoteker!

Svensk jodberiket salt inneholder ti ganger så mye jod som norsk jodberiket salt, og et teskje svensk jodberiket salt dekker dagsbehovet for jod. Tilskudd av jod i form av tangmel eller kapsler med jod fås kjøpt på noen, men dessverre ikke på alle helsekostbutikker. Kelpasan kan fås kjøpt på noen apoteker.

«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»

«Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen.»

Dette kan gjelde ganske mange mennesker som bor i Norge – det er mange som spiser lite fisk og drikker lite kumelk, og innvandrere der stor andel ikke tåler kumelk pga. genetisk betinget laktasemangel. Det er fordi flere studier har påvist at flere befolkningsgrupper i Norge ikke får i seg nok jod, noe som blant annet gjelder godt over halvparten norske gravide. Les også: Er melk bra for oss?  og Melk og meieriprodukter kan øke risiko for prostatekreft

«In the groups most susceptible to the effects of iodine deficiency, women of reproductive age, pregnant women and children less than 2 years, iodine supplements such as iodized oil are recommended where salt iodization coverage is inadequate (29)»

Kilde: Side 15 i WHO-publikasjonen Andersson M, De Benoist, B, Darnton-Hill, I, Delange, FM. 2007. Iodine deficiency in Europe: A continuing public health problem. Geneva:World Health Organization/UNICEF

Nasjonalt råd for ernæring skriver på bloggen sin:

«Det er særlig unge kvinner og gravide som får i seg for lite jod. Om lag halvparten av kvinnene i Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) hadde for lavt inntak i svangerskapet. Grunnen er at kvinnene fikk i seg for lite melk og fisk og ikke brukte kosttilskudd med jod. Dette er særlig bekymringsfullt fordi forskning indikerer at selv mild og moderat jodmangel før og under svangerskapet kan ha negative konsekvenser for barnets utvikling.»

«Personer med lavt inntak av melk bør anbefales kosttilskudd med jod. Dette gjelder særlig kvinner i fruktbar alder, gravide, ammende og barn»

Les også:

Tangmel og taremel nevnes som mulig tilskudd av jod, men man bør være forsiktig med mengden fordi noen typer tare kan inneholde store mengder jod. Nasjonalt råd for ernæring anbefaler at alt salt berikes med jod, og at helsemyndighetene bør kartlegge hvor mye jod som må tilsettes i salt for å dekke behovet for jod.

Her er noen utdrag fra rapporten «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak», fra side 56 – 58:

8.2.1 Beriking av jod i salt Universell beriking av salt (universal salt iodization) er anbefalt av WHO som den beste strategien for å sikre et adekvat jodinntak i en befolkning (WHO 2014).  Nasjonalt råd for ernæring foreslår at Norge følger WHOs anbefaling om tilsetning av jod til alt salt (sterk anbefaling), og at jod tilsettes i en mengde som er tilpasset norske forhold, der melkeprodukter, fisk og egg fortsatt vil utgjøre viktige kilder.
Forslag til tiltak: Norske helsemyndigheter bør iverksette lovpålagt jodering av alt salt, gjennom å
• estimere hvor mye jod som bør tilsettes til norsk salt for å sikre et adekvat jodinntak7
• pålegge matindustrien, eller deler av matindustrien, å bruke jodert salt
• øke nivået av jod i bordsalt til hjemmebruk samt tilsette jod til salterstattere eller salt med redusert natrium-innhold
• sikre aksept for tiltaket gjennom god informasjon (se 8.2.7) (…)

8.2.3 Kosttilskudd med jod WHO anbefaler som primær strategi å forebygge jodmangel ved å berike salt. Dette vil som regel også sikre et adekvat inntak hos grupper med økt behov, som gravide og ammende (WHO 2014). Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007). (…)

Det vil derfor være viktig å ha særlig fokus på å anbefale jodtilskudd til kvinner i fertil alder da jodinntaket generelt er lavt hos denne gruppen i Norge. (…)

Kosttilskudd med tang og tare Som beskrevet i kapittel 6.1 kan flere tang- og tare-sorter inneholde svært høye nivåer av jod. En knivsodd tørket tare kan være nok til å dekke behovet fra et slikt tilskudd og mer enn dette kan gi toksisk høyt inntak. Nasjonalt råd for ernæring anbefaler derfor å bruke tørkede tang- og taretilskudd med forsiktighet der innholdet av jod ikke er oppgitt, eller der innholdet er svært høyt.. Det totale daglige inntaket av jod bør ikke overskride 600 µg/dag. (…)
Forslag til tiltak inntil jodberikning av salt har vært implementert i minst 2 år (etter denne perioden må dette vurderes på nytt): Personer med lavt inntak av melk bør anbefales kosttilskudd med jod. Dette gjelder særlig kvinner i fruktbar alder, gravide, ammende og barn.
• Kvinner i fertil alder som enten har et lavere daglig inntak enn 3 dl melk/yoghurt i kostholdet eller som spiser lite/ingen fisk og samtidig har  • Gravide og ammende som enten har et lavere daglig inntak enn 6 dl melk/yoghurt i kostholdet eller som spiser lite/ingen fisk og samtidig har  • Personer som eliminerer melk og fisk fra kostholdet anbefales jodtilskudd. Anbefalt inntak er 90, 120 og 150 µg/dag for hhv. barn 2-5 år, barn 6-9 år og ungdom/voksne over 10 år (Nordic Council of Ministers 2014). (…)

Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen. Den nordiske anbefalingen for jod til gravide og ammende er litt lavere (hhv. 175 og 200 µg/dag) (Nordic Council of Ministers 2014). For å sikre et jodinntak på 175 µg/dag bør de gravide innta tilstrekkelige mengder meieriprodukter (ca. 0,8 l melk inkl. yoghurt per dag) og sjømat (300-450 g/uke) eller et daglig kosttilskudd med jod.
8.2.4 Berikning med jod, andre matvarer enn salt Barn opp til to år bør i følge WHO sikres adekvat inntak av jod via morsmelk og berikede mat- og drikkeprodukter. I Norge er både morsmelkerstatninger og de fleste barnegrøter er tilsatt jod, og i tillegg er melk og yoghurt en viktig kilde til jod i de fleste barns kosthold fra 1 år. Barn som ikke drikker melk kan være utsatt for å få for lite jod og bør få beriket morsmelkerstatning eller beriket grøt for å dekke behovet.
Forslag til tiltak: Barn 12-24 måneder som ikke drikker melk bør anbefales å få grøt som er beriket med jod. (…)

Utdrag fra WHOs publikasjon:

«Iodized water has been successfully used in several countries such as the Central Asian Republics, Italy (Sicily), Mali, and Thailand. A limiting factor of this approach, especially in terms of cost-effectiveness, is the question of availability of one single source of iodine for the whole population and for the livestock (75). Sugar has been iodized in pilot studies in Guatemala and the Sudan, and iodized tea has been used in China»

Danske veganere spiser sunnere enn altetere!

Vegankost er sunnt, viser en dansk studie
Vegankost er sunn, viser en ny dansk studie. Tangmel (tørket tang) er en god kilde til jod, mens linser, solsikkekjerner og paranøtter er gode kilder til selen i vegankosten

En ny undersøkelse fra Danmark, utført på 70 danske veganere, kvinner og menn, viste at veganere spiste generelt betydelig sunnere og mer i tråd med de offentlige anbefalinger fra Nordisk ministerråd, NNR-2012, enn altetere (1). Veganere hadde betydelig gunstigere inntak av fettsyrer, samt betydelig lavere inntak av tilsatt sukker og salt. Studien inkluderte også 1257 danske omnivåre (altetere) i alderen 18 – 61 år, som veganerne var sammenlignet med.

Veganerne hadde normalt inntak av jern og sink – mineraler det rettes opmerksomhet mot i vegansk kosthold, men dog (som forventet?) lavere inntak av jod og selen enn anbefalt Også danske altetere hadde lavt inntak av selen, mens flere norske befolkningsgrupper har lavt inntak av jod). Inntak av kalsium var normalt hos de mannlige veganerne, men lå like under det anbefalte hos de kvinnelige veganerne. Seleninntaket var også lavt hos altetere, i forhold til de offentlige anbefalingene. Forskning viser at flere befolkningsgrupper (ikke-veganere) i Norge (2,3) og andre europeiske land (4) har lavt inntak av jod med kosten, og at to tredjedeler norske spedbarn har for lite vitamin B12 (5).

Det bør derfor rettes større oppmerksomhet rundt inntak av jod og selen i befolkningen generelt, ikke bare hos veganere.

Les også:

Vegansk vitamin D om vinteren istedenfor tran

Inntak av både jod og vitamin D har i flere studier vært lavt hos flere andre befolkningsgrupper enn veganere, og nordmenn flest anbefales å ta tilskudd av vitamin D i vinterhalvåret (som for eksempel tran). Hovedkilden til vitamin D er sollys, og vitaminpreparatet Vitashine, vegansk vitamin D, anbefales veganere å bruke i vinterhalvåret – istedenfor tran. Vitaminpreparatet Veg1 er spesielt utviklet for veganere, og inneholder både jod, vitamin D, selen, vitamin B12 og vitamin B2.

Tørket tang er kilde til jod; linser og solsikkefrø er kilder til selen

Derfor er det viktig for veganere å huske å enten spise sjøplanter regelmessig eller ta tilskudd av tangmel (kan kjøpes på noen helsekostbutikker, på nett eller på noen store matvarebutikker som for eksempel Ultra) for å dekke behovet for jod. Dette er viktig hvis man har utelukket alle matvarer fra dyreriket fra kosten sin. Matvarer rike på selen er linser, bønner (inkludert hermetiske kikerter), solsikkefrø, paranøtter og grove kornprodukter – les mer på Helsedirektoratets nettsider for veganere og vegetarianere https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/pass-pa-naringsstoffer-vegetar

Les også: Tang og tare på tallerken http://forskning.no/hav-og-fiske-mat-og-helse-planteverden-innovasjon/2015/10/tang-og-tare-pa-tallerkenen

Det interessante er at inntaket av jern og sink ikke var lavt hos veganere, til tross for at mange påpeker at disse stoffene kan det være for lite av i vegankosten.

Det som var overraskende i denne studien var at noen av kvinnelige veganere hadde lavere inntak av vitamin A, til tross for at en stor gulrot dekker hele dagsbehovet for betakaroten, en vannløselig form for vitamin A som finnes i planter.

Kilder:

  1. Kristensen NB, Madsen ML, Hansen TH, Allin KH, Hoppe C, Fagt S, Lausten MS, Gøbel RJ, Vestergaard H, Hansen T, Pedersen O. Intake of macro- and micronutrients in Danish vegans. Nutr J. 2015 Oct 30;14(1):115. doi: 10.1186/s12937-015-0103-3.  http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26518233
  2. (Jodinntaket er lavt hos gravide i Norge og noen andre europeiske land) Brantsæter AL, Abel MH, Haugen M, Meltzer HM. Risk of suboptimal iodine intake in pregnant Norwegian women. Nutrients. 2013 Feb 6;5(2):424-40. doi:10.3390/nu5020424. PubMed PMID: 23389302; PubMed Central PMCID: PMC3635203.  http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23389302
  3. (Jodinntaket er lavt hos flere befolkingsgrupper i Norge) Dahl L, Johansson L, Julshamn K et al. The iodine content of Norwegian foods and diets. Public Health Nutr 2004; 7: 569 – 76.
  4. (Jodstatus i Danmark og innføring av obligatorisk beriking av salt med jod) Peter Laurberg, Torben Jørgensen, Hans Perrild, Lars Ovesen, Nils Knudsen, Inge Bulow Pedersen, Lone B Rasmussen, Allan Carle and Pernille Vejbjerg. The Danish investigation on iodine intake and thyroid disease, DanThyr: status and perspectives. European Journal of Endocrinology (2006) 155 219–228 http://www.eje-online.org/content/155/2/219.full.pdf
  5. (Vitamin B12 status hos norske spedbarn) http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-barnelegeforening/Forskning/Doktorgrader/Cand-med-Ingrid-Kristin-Torsvik-disputerte-innen-spedbarnsernaring/   og    Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:426 – 8 doi: 10.4045/tidsskr.15.0146  http://tidsskriftet.no/article/3300568/

Lavere forekomst av kreft hos veganere

Flere studier viser at veganere har lavere forekomst av bl.a. kreft enn de som spiser animalske produkter. Her har vi samlet mange gode studie om kosthold og kreft

Noen av de viktigste studier om plantebasert kosthold og kreft:

Yessenia Tantamango-Bartley, Synnove F Knutsen, Raymond Knutsen, Bjarne K Jacobsen, Jing Fan, W Lawrence Beeson, Joan Sabate, David Hadley, Karen Jaceldo-Siegl, Jason Penniecook, Patti Herring, Terry Butler, Hanni Bennett, and Gary Fraser: Are strict vegetarians protected against prostate cancer? Am J Clin Nutr. doi: 10.3945/ajcn.114.106450 First published November 11, 2015,

Yessenia Tantamango-Bartley, Karen Jaceldo-Siegl,Jing Fan, and Gary Fraser: Vegetarian Diets and the Incidence of Cancer in a Low-risk Population 2013. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev; 22(2); 286–94. ©2012 AACR. http://cebp.aacrjournals.org/content/22/2/286.abstract

Orlich MJ, Singh PN, Sabaté J, Fan J, Sveen L, Bennett H, Knutsen SF, Beeson WL, Jaceldo-Siegl K, Butler TL, Herring RP, Fraser GE. Vegetarian Dietary Patterns and the Risk of Colorectal Cancers. JAMA Intern Med. 2015 Mar 9. doi: 10.1001/jamainternmed.2015.59. [Epub ahead of print]

Chen Z, Wang PP, Woodrow J, Zhu Y, Roebothan B, Mclaughlin JR, Parfrey PS. Dietary patterns and colorectal cancer: results from a Canadian population-based study. Nutr J. 2015 Jan 15;14(1):8. doi: 10.1186/1475-2891-14-8. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25592002

Viser til omtalen av forskning om bl.a. jod i Norge i Tidsskriftet for Den norske legeforeningen:

«Globalt sett er jodmangel et betydelig problem og i nesten halvparten av landene i Europa har befolkningen et for lavt jodinntak (3). Jodinntaket i representative utvalg i den norske befolkningen er i samsvar med anbefalingen blant de yngste barna og hos voksne menn, mens jodinntaket blant ungdommene, spesielt hos jenter og hos voksne kvinner er lavere enn anbefalingen. I Norge er meieriprodukter og sjømat de viktigste jodkildene i kostholdet, mens internasjonalt er jodisert salt den viktigste kilden (4).»

Beriking av salt i Skandinavia:

B12-status hos norske spedbarn og fare for jodmangel hos 50 % norske gravide

norske spedbarn har for lite vitamin B12
Mer enn halvparten av norske spedbarn har for lite vitamin B12, viser norsk forskning.

Alle som har et (hovedsakelig) plantebasert kosthold bør være oppmerksomme på inntak av vitamin B12 og jod, samt vitamin D i vinterhalvåret. Veganere bør sikre seg pålitelige kilder til jod og vitamin B12. Her er det reseptbelagte preparatet TrioBe og tangmel eller taremel, noe som kan kjøpes på for eksempel Ultra eller på nettet, gode kilder til henholdsvis vitamin B12 og jod. Nyere forskning fra Norge viser dog at det ikke bare er veganere som ikke tar tilskudd som står i fare for å utvikle mangel på vitamin B12 og jod. Les mer om jod, vitamin B12 og andre næringsstoffer her

To av tre spedbarn har for lite B12

Mangel på vitamin B12 er vanligere enn det vi vet. To av tre friske spedbarn født til termin, som hovedsakelig brysternæres (og dermed ikke får tilskudd av vitamin B12 gjennom industrifremstilt morsmelkerstatning), har moderat vitamin B12-mangel i de første månedene av livet. Referanseområdet for vitamin B12 for spedbarn er dog omdiskutert, men noen barn har også hatt symptomer som kan være forenlig med mangel på B12. Dette er noe lege Ingrid Torsvik fant ut. Hun disputerte januar 2015 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: «B vitamin and iron status during infancy». Noen av spedbarna i studien fikk en normalisering av vitamin B12-status samt en vesentlig reduksjon av gulping, og en bedring i sin motoriske utvikling allerede en måned etter at de fikk tilskudd med vitamin B12. Les mer om funnene her

Tidligere forskning har vist at spedbarn kan få for lite jern og vitamin B12, to mikronæringsstoffer som er svært viktige for normal vekst og utvikling. Les også: Vegetar og vegankost for barn

Halvparten norske gravide har et urovekkende lavt inntak av jod

Nasjonalt råd for ernæring meldte juni 2016 at halvparten norske gravide har et urovekkende lavt inntak av jod. Tidligere forskning fra Norge har vist at kun 20 % gravide (av de totalt undersøkte 61 904 kvinner) hadde optimalt inntak av jod, 40 % hadde suboptimalt inntak av jod, mens omtrent 16 % gravide hadde for lavt inntak av jod. Her brukte 32 % gravide jod i form av kosttilskudd. Hovedkilder til jod i vanlig norsk kosthold er meieriprodukter, og i mindre grad fisk. I plantebasert kosthold er taremel og tangmel gode kilder til jod.

Mangel på vitamin B12 er vanlig blant eldre. Vitaminpreparat TrioBe er for eksempel spesielt utviklet for eldre mennesker med vitamin B12-mangel. Les mer om vitamin B12 som kosttilskudd her.

Kilder:

Les også:

Overvekt og fedme assosiert med lavere inntak av mikronæringsstoffer

Mennesker som er overvektige inntar færre essensielle næringsstoffer, ifølge en studie publisert online i Journal of American College of Nutrition. Forskerne sammenlignet kosthold av 18.177 deltakere fra National Health and Nutrition Examination Survey (NHANES) Study. Resultatene viser at over 40 % amerikanere spiser utilstrekkelige mengder av ulike mikronæringsstoffer (vitaminer og mineraler). De som veier mest, klassifisert som overvektige, har opp til 12 prosent lavere inntak av vitaminer A, C, D og E, samt kalsium og magnesium, sammenlignet med dem som er kategorisert som normalvektige.

Denne studien fremhever viktigheten av å inkludere næringsrike matvarer som frukt, grønnsaker, belgvekster og fullkorn i kostholdet – både for å opprettholde optimal vekt og riktig ernæring.

Les også:

Kilde: Agarwal S, Rieder C, Brooks JR, Fulgoni VL. Comparison of prevalence of inadequate nutrient intake based on body weight status of adults in the United States: an analysis of NHANES 2001–2008. J Am Coll Nutr. Publisert online 7. januar 2015. Lenke

Flere studier har vist at folk som konsumerer animalske produkter har en tendens til å veie mer, mens de som unngår animalske produkter får i seg mer fiber, magnesium, kalium, vitamin C og E, folat og karotenoider, samt helsefremmende stoffer – fytokjemikalier. Les mer om helsefordeler ved plantebasert kosthold