Helsedirektoratet og Nasjonalt råd for ernæring: Spis mer bønner og erstatt mettet fett med flerumettet

spis mer belgvekster-plantefett
Helsedirektoratet råder nå å spise mer belgvekster – bønner, linser og erter, og råder fortsatt å spise mindre dyrefett og mer plantefett. Bilde fra lansering av Kostråd om fett – en oppdatering og vurdering av kunnskapsgrunnlaget, Nasjonalt råd for ernæring, 2017 (Fettrapporten), 4. mai 2017

4. mai 2017 lanserte Nasjonalt råd for ernæring/Helsedirektoratet sin oppdatering av kunnskapsgrunnlaget for kostrådet om fett og helse, Fettrapporten. Totalt 17 systematiske oversiktsartikler om mettet fett og risiko for hjerte- og karsykdom og død, eller kausale risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, samt 22 systematiske oversiktsartikler om meieriprodukter og spisefett og risiko for hjerte- og karsykdom og død, eller kausale risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, ble gjennomgått, skriver Ernæringsrådet i publikasjonen Kostråd om fett – en oppdatering og vurdering av kunnskapsgrunnlaget, Nasjonalt råd for ernæring, 2017, Sammendrag:

Kunnskapsoppsummeringene av randomiserte kontrollerte studier og prospektive kohortstudier gir støtte anbefalingen om at delvis erstatning av mettet fett med flerumettet fett i kostholdet forebygger hjerte- og karsykdom.

Kostrådet fra 2011 om å spise mindre mettet fett, som fett fra dyreriket og palmeolje, og mer flerumettet fett, som fett fra olivenolje, rapsolje, nøtter og kjerner, avokado og fisk, har nå et enda sterkere kunnskapsgrunnlag enn det var i oppsummeringen ”Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer” fra 2011.

Det å spise mindre mettet fett som hovedsakelig finnes i fete meieriprodukter og i rødt kjøtt, og det å spise mer flerumettet fett, som finnes i mat fra planteriket – rapsolje, nøtter, kjerner, avokado o.a. – vil beskytte mot livsstilssykdommer.

Mindre dyrefett og mer plantekost

Helsepersonell for plantebasert kosthold var invitert til lanseringen av Fettrapporten. En gledelig overraskelse var at Helsedirektoratet anbefaler nå å spise mer belgvekster! 2016 var FNs år for belgvekster, både av helse-, miljø- og bærekraftshensyn. HePla har fremmet belgvekster som en sunn erstatning for kjøtt helt siden 2014. Dette er i tråd med anbefalinger fra Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer som kom ut i 2011.

Nordiske næringsstoffsanbefalinger oppsummerte i 2013 hvilke kostholdsendringer ville gi bedre helse for nordisk befolkning. Å spise mer belgvekster, bær, grønnsaker, nøtter, kjerner og fisk er gunstig. Se side 23 her

NNR-2012 - spis mer, erstatt og spis mindre
Nordiske anbefalinger: Disse kostholdsendringer vil opprettholde energibalanse og være helsefremmende i nordisk befolkning

En stor kunnskapsoppsummering om fett og hjerte- og karsykdom

Nasjonalt råd for ernæring har sett på helseeffekter ved ulike typer fett og matvaregrupper som inneholder mettet fett på hjerte- og karsykdom. Arbeidsgruppen bestående av Erik Arnesen (gruppeleder), Jøran Hjelmesæth og Kjetil Retterstøl har gjennomgått nyere anbefalinger om mettet fett i kostråd fra andre land og fagpaneler, samt nyere kunnskapsoppsummeringer om mettet fett og hjerte- og karsykdom. Arbeidsgruppen har ikke vurdert effekter av ulike typer fett og matvarer med et høyere innhold mettet fett på kreft.

Helsedirektoratet oppsummerer:

«Nyere internasjonale kostråd og retningslinjer anbefaler å redusere inntaket av mettet fett til mindre enn 10 E% ved å erstatte matvarer med mye mettet fett med matvarer med mer umettet fett for å forebygge hjerte- og karsykdom. Nyere kunnskapsoppsummeringer viser også at utskifting av mettet fett med flerumettet fett reduserer risiko for hjerte- og karsykdom.

For å oppnå dette må forbruket av mettet fett i befolkningen reduseres med om lag 1/4 fra dagens forbruk. Dette innebærer en utfordring for matprodusenter, leverandører og myndigheter, men også store muligheter for sykdomsbesparelse og derved reduserte kostnader både menneskelig og økonomisk. Siden det gjelder den sykdomsgruppen som tar flest liv, anbefales en sterk prioritering av dette arbeidet.»

Oppsummering fra rapporten kan du lese her

Mettet fett gir mer aggressiv prostatakreft

Kosthold uten kjøtt, egg og meieriprodukter- mot kreft i prostata
Forskning viser at kosthold med mye mettet fett (som fett  i kjøtt og meieriprodukter) kan gi mer aggressiv kreft i prostata

Menn med prostatakreft som spiser mer mettet fett og kolesterol ser ut til å ha økt risiko for mer aggressiv kreftforløp. Dette ifølge en studie publisert i tidsskriftet Prostate Cancer and Prostatic Disease.  Prostatakreft er den hyppigste kreftformen hos menn i den vestlige verden, etterfulgt av kreft i tykktarm og endetarm. Et mer plantebasert kosthold kan redusere risikoen for begge disse kreftformene. Nye euripeiske retningslinjer for forebygging va hjerte- og karsykdom viser at mettet fett er heller ikke gunstig mtp. hjerte- og karsykdom

Les også:

Forskerne fulgte 1854 pasienter med prostatakreft fra kohorten North Carolina-Louisiana PC Project, registrerte deres kostholdet og hvor aggressiv kreften var.

Det ble funnet at de som spiste mer mettet fett hadde 51% høyere risiko for en mer aggressiv kreft (Gleason> 7, PSA> 20 ng / ml, og stadium T3-T4). For menn som spiste lipidsenkende (kolesterolsenkende) medisiner (statiner) ble denne risikoøkningen bremset litt. Det ble også registrert en sammenheng mellom mengde kolesterol i kosten og mer aggressiv kreft.

 High total fat-adjusted saturated fat intake was associated with increased PC aggressiveness, with a suggestion of a stronger effect in men not using statins. The association between total fat-adjusted cholesterol intake and PC aggressiveness was most pronounced in European Americans.

Link til studiet er tilgjengelig her
Allott EH, Arab L, Su LJ, Farnan L, Fontham ET, Mohler JL, Bensen JT, Steck SE. Saturated fat intake and prostate cancer aggressiveness: results from the population-based North Carolina-Louisiana Prostate Cancer Project. Prostate Cancer Prostatic Dis. 2016 Sep 6. doi:10.1038/pcan.2016.39.

Hjerteeksperter og retningslinje 2016: Erstatt mettet fett med plantefett

mettet fett ikke sunt
Nye retningslinjer basert på stor kunnskapsoppsummering, sier: Erstatt mettet fett med umettet!

Nylig er det publisert en oppdatert versjon av europeiske retningslinjer for forebygging av hjerte- og karsykdom. Anbefalingene er utviklet av ti fagpaneler innen hjertesykdommer, blant annet European Society of Cardiology.

Når det gjelder vårt kosthold er det anbefalt at vi reduserer mengden mettet fett i favør av flerumettet fett. Mettet fett finnes hovedsakelig i fet kjøtt, kylling, smør, ost og andre fete meieriprodukter. Eksempler på gode kilder til flerumettet fett er valnøtter, rapsolje, solsikkefrø, sesamfrø,  peanøtter, avokado og soya.

For hver energiprosent mettet fett i kosten som er erstattet med flerumettet fett, blir risikoen for kardiovaskulær sykdom reduseres med 2-3%.

Les også:

Det anbefales videre å spise frukt, grønnsaker og helkorn – som tidligere. Nytt i denne oppdateringen er en spesiell anbefaling om å redusere mengden av sukker og øke mengden av nøtter i kosten. Retningslinjene anbefaler også at politikerne påvirker prissettingen for å redusere forbruket av usunn mat.

Link til retningslinjene er tilgjengelig her.

Kommentarer til retningslinjene i den nyeste utgaven av Läkartidningen her.

The Sixth Joint Task Force of the European Society of Cardiology and Other Societies on Cardiovascular Disease Prevention in Clinical Practice, Piepoli et al, 2016 European Guidelines on cardiovascular disease prevention in clinical practice, European Heart Journal Advance Access published June 8, 2016

Ny forskning om melkefett og hjerte- og karsykdom: Erstatt melkefett med rapsolje og fullkorn

ny forskning melkefett ikke sunt
Oppsummert forskning bekrefter det vi visste fra før: Erstatt melkefett (helmelk, smør og ost) med sunt plantefett eller med fullkorn for et sunt hjerte

Forskningsoppsummering gjort av Harvard-forskere viser at selv om melkefett ikke er direkte helseskadelig så er ikke melkefettet heller helsefremmende, og er derfor langt fra den optimale kilden til fett – i motsetning til plantefett generelt og sunne karbohydrater fra fullkorn. Dette er resultater av en studiegjennomgang fra august 2016 publisert i The American Journal of Clinical Nutrition som så på hvordan inntak av meierifett påvirker risiko for hjerte- og karsykdommer, for eksempel hjertesykdom og slag. Harvard-forskerne forteller om sine studiefunn her

Forskere fulgte mer enn 43000 menn fra Health Professionals Follow-up Study, 87000 kvinner fra Nurses’ Health Study og 90.000 kvinner i Nurses’ Health Study II. Forskerne analyserte sammenhengen mellom meierifett og risikoen for hjertesykdommer. Data ble justert for røyking, fysisk aktivitet og andre faktorer som er kjent for å påvirke utviklingen av hjertesykdom. Meieriprodukter, inkludert fett melk, yoghurt, smør, ost og fløte, ikke ble funnet til å øke risikoen for hjertesykdommer (sammenlignet med et vanlig, bakgrunnskosthold som vanligvis inneholder store mengder raffinerte karbohydrater og sukker). Det er imidlertid viktig å merke seg at disse matvarene heller ikke ble funnet til å redusere risikoen.

Å bytte ut melkefett med plantefett har betydning

Hva som hadde betydning for risikoen for hjerte- og karsykdommer var «fettbytte». Når meierifett ble erstattet med den samme mengde kalorier fra plantefett, falt risikoen for hjerte- og karsykdommer med henholdsvis 10% og 24%. Videre, det å erstatte den samme mengden kalorier fra meierifett med sunne karbohydrater fra fullkorn var assosiert med en 28% lavere risiko for hjerte- og karsykdommer.
Bytte av meierifett med andre typer animalsk fett, for eksempel fra rødt kjøtt, viste en beskjeden 6% høyere risiko for hjerte- og karsykdommer.

“These results suggest that dairy fat is not an optimal type of fat in our diets. Although one can enjoy moderate amounts of full-fat dairy such as cheese, a healthy diet pattern tends to be plant-based and low in saturated fat,”

sa Frank Hu, førsteforfatter av studien.

Resultatene støtter de eksisterende anbefalingene om å foretrekke plantefett – fra planteoljer, nøtter, frø og avokado. Rapsolje og olivenolje er gode fettkilder.

In models in which we estimated the effects of exchanging different fat sources, the replacement of 5% of energy intake from dairy fat with equivalent energy intake from polyunsaturated fatty acid (PUFA) or vegetable fat was associated with 24% (RR: 0.76; 95% CI: 0.71, 0.81) and 10% (RR: 0.90; 95% CI: 0.87, 0.93) lower risk of CVD, respectively, whereas the 5% energy intake substitution of other animal fat with dairy fat was associated with 6% increased CVD risk (RR: 1.06; 95% CI: 1.02, 1.09).

Kilde: Chen, M., et al. Dairy fat and risk of cardiovascular disease in 3 cohorts of US adults. Am J Clin Nutr. 2016 Aug 24. pii: ajcn134460. Lenke er her

forskning- melkefett er ikke sunt - erstatt smør og ost med sunt plantefett eller med fullkorn
Plantemelk laget av soya, havre og mandler ser ut til å være sunnere for hjerte enn ku-melk

Les også:

Er ku-melk nødvendig i kosten?

Er melk den beste kilden til kalsium?

Å spise mindre mettet fett reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom

erstatt-mettet-fett-med umettet
Det å delvis erstatte mettet fett med flerumettet fett, enumettet fett og sunne karbohydrater kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdom. Dette er resultater av en studie på over 100000 mennesker

Det å delvis erstatte mettet fett med sunne karbohydratrike matvarer og ikke-mettet fett reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom med opp til 25 %, ifølge en studie publisert i Journal of the American College of Cardiology (1).

Studieresultatene støtter en (Schwab 2014) av de eksisterende systematiske kunnskapsoppsummeringer om fett og kroniske sykdommer, som konkluderte med overbevisende dokumentasjon for at det å delvis erstatte mettet fett med umettet kan beskytte mot hjerte- og karsykdom (2). Ifølge  en av de nyeste systematiske kunnskapsoppsummeringene som er gjort av Dietary Guidelines Advisory Committee (DGAC), som er ekspertgruppen under helsemyndighetene USA, bør inntaket av mettet fett ligge under på 10% av energiinntaket.

Forskerne i studien analyserte data fra deltakerne i to store, kjente kohorter: 84628 kvinner i alderen 30-55 år (Nurses’ Health Study, 1980-2010) og 42908 menn i alderen 40-75 år (Health Professionals Follow-up Study, 1986-2010). En kohort er en betegnelse som brukes i statistiske analyser, og er en gruppe individer med bestemte fellestrekk. Studiedeltakerne var friske, dvs. at de ikke hadde diabetes, hjerte- og karsykdom eller kreft i starten av studiene. Deres kosthold ble registrert og analysert, og karbohydrater ble delt inn i enten fullkorn eller raffinerte karbohydrater (refined starches/sugars). Så undersøkte forskerne om deltakerne fikk hjerteinfarkt eller døde pga. hjerte- og karsykdom senere. I løpet av 24-30 år med oppfølging var det 7667  tilfeller av hjerte- og karsykdom, og av dem 2700 dødsfall.

Les også:

Flerumettet fett og sunne karbohydrater kan beskytte mot hjerte- og karsykdom

Høyere inntak av flerumettede fettsyrer (PUFA) og karbohydrater fra fullkorn var forbundet med lavere
risiko for hjerte- og karsykdommer, hvis man sammenlignet det høyeste med det laveste inntaket:

  • høyere inntak av flerumettet fett ga 20 % redusert risiko
  • høyere inntak av karbohydrater fra fullkorn ga 10 % redusert risiko.

Derimot var inntaket av karbohydrater fra raffinert stivelse og tilsatt sukker lett assosiert med økt risiko for hjerte- og karsykdom, men sammenhengen her var ikke statistisk signifikant.

Flerumettet fett og enumettet fett finnes i mat fra planteriket som for eksempel rapsolje, olivenolje, mandler, avokado og linfrø.

Les også:

Fullkorn og umettet fett er gunstigere enn mettet fett

De som erstattet 5% av energiinntaket fra mettet fett med tilsvarende energiinntak fra enten flerumettede fettsyrer (PUFA) , enumettede fettsyrer (MUFA), eller karbohydrater fra fullkorn var assosiert med henholdsvis 25%, 15% og 9% lavere risiko for hjerte- og karsykdom (disse sammenhengene var statistisk signifikante).

Det å erstatte mettet fett med karbohydrater fra raffinert stivelse eller tilsatt sukker hadde ikke en statistisk signifikant sammenheng med risiko for hjerte- og karsykdom.

«Conclusions: The findings indicate that unsaturated fats, especially PUFAs and/or high-quality carbohydrates should replace dietary saturated fats to reduce CHD risk.»
Kilder:
1. Li Y, Hruby A, Bernstein AM, et al. Saturated fats compared with unsaturated fats and sources of carbohydrates in relation to risk of coronary heart disease: a prospective cohort study. J Am Coll Cardiol. 2015;66:1538-1548.

Lenke ti lstudien er her http://www.acc.org/latest-in-cardiology/journal-scans/2015/09/29/14/15/saturated-fats-compared-with-unsaturated-fats-and-sources

2. Schwab, Lauritzen, Tholstrup, Haldorssoni, Riserus, Uusitupa, Becker: Effect of the amount and type of dietary fat on cardiometabolic risk factors and risk of developing type 2 diabetes, cardiovascular diseases, and cancer: a systematic review. Food Nutr Res. 2014 Jul 10;58. doi: 10.3402/fnr.v58.25145.

Lenken til studien er her http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25045347

Kostholdsråd USA – vitenskapelig rapport

USAs-kostholdsråd-vegetar-sunt-kostmønster.
Vitenskapelig rapport ifm USAs nye kostholdsråd anbefaler vegetarisk kosthold som et sunte kostmønster

Amerikanske helsemyndigheter oppdaterer sine kostholdsråd for befolkningen  hvert femte år, og siste utgaven er fra 2010. Den vitenskapelige rapporten Scientific Report of the 2015 Dietary Guidelines Advisory Committee kom februar 2015. Dette er vitenskapelige anbefalinger til kostholdsråd laget av ekspertpanel Dietary Guidelines Advisory Committee (DGAC) som er tilknyttet amerikanske helsemyndigheter, og basert på gjennomgang av både ny og gammel forskning.
Rapporten danner grunnlag for de nye, kommende kostholdsanbefalingene 2015.

Det er viktig å bemerke seg tre punkter i denne rapporten: Plantebaserte kostholdsmønstre er sunnere enn animalskbaserte, vegetarisk kosthold fremheves som et sunt kostholdsmønster og inntaket av mettet fett fortsatt bør begrenses. Endelig, for første gang noensinne, anbefalte komiteen en reduksjon i kjøttinntak, inkludert magert kjøtt, på grunn av bekymringer om miljøet. Sjekk gjerne sider 7 og 9 i oppsummeringen

Vegetarisk kosthold er sunt

Vegetarisk kosthold nevnes spesielt som ett av tre sunne kostholdstyper, eller som ett av tre måter å spise sunt på, sammen med middelhavskosthold og et «sunt amerikansk kosthold». Ekspertkomiteen skriver følgende:

“a diet higher in plant-based foods, such as vegetables, fruits, whole grains, legumes, nuts, and seeds, and lower in calories and animal based foods is more health promoting.”
«Food Pattern Modeling demonstrates that healthy eating patterns can be achieved with:
Healthy U.S.-style Pattern
Healthy Mediterranean-style Pattern
Healthy Vegetarian Pattern
Although some differences exist across the three eating patterns, comparable amounts of nutrients can be obtained by consuming nutrient-dense foods while maintaining energy balance.»

Plantebasert kostholdsmønster er sunnest

«Consistent evidence indicates that, in general, a dietary pattern that is higher in plant-based foods, such as vegetables, fruits, whole grains, legumes, nuts, and seeds, and lower in animal-based foods is more health promoting and is associated with lesser environmental impact (GHG emissions and energy, land, and water use) than is the current average U.S.»

http://health.gov/dietaryguidelines/2015-scientific-report/14-appendix-e2/e2-37.asp

Mettet fett bør fortsatt begrenses

Ekspertrapporten har vurdert all den nye forskningen om mettet fett. Konklusjonen er fortsatt at man bør begrense inntaket av mettet fett til under 10 % av energiinntaket. Ekspertrapporten har vurdert all den nye forskningen om mettet fett. Konklusjonen er fortsatt at man bør begrense inntaket av mettet fett til under 10 % av energiinntaket:

«The DGAC encourages the consumption of healthy dietary patterns that are low in
saturated fat, added sugars, and sodium. The goals for the general population are: less than 2,300 mg dietary sodium per day (or age – appropriate Dietary Reference Intake amount), less than 10 percent of total calories from saturated fat per day, and a maximum of 10 percent of total calories from added sugars per day»

Kolesterol

Ekspertrapporten fjerner anbefalingen om å begrense kolesterolinntaket. Norske fagpaneler har fjernet denne anbefalingen for lenge siden, men har samtidig understreket at inntaket av egg ikke bør stige.

Kostholdsmønstre og forebygging av kreft

Det er en del forskning som viser at mer plantebaserte kostholdsmønstre er gunstige mtp forebygging av kreft, spesielt i tykktarm og endetarm, samt postmenopausal brystkreft (etter overgangsalderen). Matvarer som frukt, grønnsaker, belgvekster og fullkorn er gunstige mens matvarer som rødt og bearbeidet kjøtt, matvarer med mye tilsatt sukker, raffinerte karbohydrater, pommefrits, mettet fett og animalske matvarer kan øke risikoen for kreft.

Kilder:
Oppsummering (bl.a. side 7 og 9) kan du lese her http://health.gov/dietaryguidelines/2015-scientific-report/PDFs/02-executive-summary.pdf
http://www.health.gov/dietaryguidelines/2015-BINDER/meeting7/docs/DGAC-Meeting-7-SC-1.pdf
Hele rapporten her http://www.health.gov/dietaryguidelines/2015-scientific-report/
http://www.health.gov/dietaryguidelines/
http://www.theveganrd.com/2015/02/the-2015-dietary-guidelines-what-will-they-mean-for-vegans-2.

Plantebasert kosthold og betennelse (inflammasjon) hos overvektige

Plantebaserte kostholdsmønstre kan forebygge livsstilssykdommer
Plantebaserte kostholdsmønstre kan forebygge livsstilssykdommer

Plantebaserte kostmønstre som vegetarisk og vegansk kosthold gir gunstigere inntak av næringsstoffer og har gunstig innvirkning på betennelse i kroppen. Dette viser en kontrollert randomisert intervensjonsstudie nylig publisert i tidskriftet Nutrition Research. Forskerne mener derfor at man bør finne metoder for å støtte en overgang til og opprettholdelse av vegetariske og veganske kostholdsmønstre.

Flere tidligere undersøkelser har sett på forskjeller i inntaket av næringsstoffer hos dem med plantebaserte kostholdsmønstre. Alle disse studiene var dog oppfølgingsstudier. Målet med den aktuelle studien var å undersøke forskjeller i inntaket av næringsstoffer og en såkalt Dietary Inflammatory Index, DII (et mål på betennelse), blant overvektige og personer med fedme.

Disse ble randomisert inn i grupper som fikk instruksjoner om å følge ulike typer kosthold: vegansk (12 personer), vegetarisk (13 personer),  peskovegetarisk (13 personer), semivegetarisk (13 personer) og blandet kosthold (12 personer) under en periode på seks måneder. Inntak av næringsstoffer og inflammasjonsindeks ble vurdert etter to og seks måneder.

Deltakerne randomisert i vegansk kostholdsgruppe hadde signifikant større endringer i inntaket av de fleste makronutrienter (protein, karbohydrater og fett) både etter 2 og 6 måneder, inkludert mettet fett, samt kolesterol, og, etter 2 måneder, fiber, sammenlignet med mesteparten av de andre gruppene.

Vegansk, vegetarisk og peskovegetarisk kostholdsgrupper hadde alle signifikante forbedringer av DII score sammenlignet med semivegetarianere etter 2 måneder men ingen forskjell ved 6 måneder.

Lenke til studien er her

Gabrielle M. Turner-McGrievyemail, Michael D. Wirth, Nitin Shivappa, Ellen E. Wingard, Raja Fayad, Sara Wilcox, Edward A. Frongillo, James Hébert. Randomization to plant-based dietary approaches leads to larger short-term improvements in Dietary Inflammatory Index scores and macronutrient intake compared to diets that contain meat. Nutrition Research dec 2014. DOI: http://dx.doi.org/10.1016/j.nutres.2014.11.007