Fjerner ku-melk fra barnehagemenyen – en stor fordel for barna!

Både kalsium, jod og andre næringsstoffer kan fås med kosthold uten melk. Et inntak av mer enn en til to glass melk kan ha negative helseeffekter, ifølge bl.a. Harvard
Norges største private barnehagekjede vil kutte ut kumelk fra barnehagemenyen. Dette er et tidsriktig tiltak som er en fordel for barna, folkehelsen og samfunnet. Både kalsium, jod og andre næringsstoffer kan fås sunn plantekost. Et inntak av mer enn en til to glass melk kan ha negative helseeffekter.

Nå melder TV2 at Læringsverkstedet, Norges største private barnehagekjede, vil kutte ut kumelk fra barnehagemenyen. Vi mener at dette er et fantastisk, tidsriktig tiltak, som vil gagne både barna, folkehelsen og samfunnet! Les TV2-saken her

  • Det å kutte ut ku-melk fra barnehager, er en sunn og tidsriktig avgjørelse! Det er enkelt og fullt mulig å erstatte kumelk med det som er mye sunnere, noe alle nordmenn bør spise mer av – havreprodukter, frukt, grønt og belgvekster. Det er bred faglig enighet om at et plantebasert kosthold er sunt og kan forebygge flere livsstilssykdommer.
  • Det er bredt anerkjent, og for lengst, av blant annet Helsedirektoratet, at barn som ikke drikker kumelk eller spiser andre meieriprodukter, vokser og utvikler seg normalt. Les hva Helsedirektoratet uttaler om kosthold uten melk her  Kunnskap om hva spise isteden er selvsagt viktig, men dette har vi mer enn nok av i 2018, blant annet på Helsedirekotratets nettsider Helsenorge.no! Mesteparten verdens befolkning drikker ikke kumelk i det hele tatt.
  • Det er flott mulighet til å lære barna å spise mer av det alle nordmenn bør spise mer av, nemlig sunn plantekost – frukt, grønt og belgvekster. Disse matvarer er ikke bare sunnere enn kumelk, men vil gjøre kosten mer variert. Et mer plantebasert kosthold kan forebygger mange sykdommer, som bl.a. fedme, overvekt, diabetes og hjerte- og karsykdom. Les hva store fagpaneler og helsemyndigheter i ulike land mener om plantebasert kosthold, blant annet om kosthold uten kumelk og med lite kumelk
  • Det er forståelig at meieriindustriens reklameorgan fremstiller det som om meieriproduktene er sunt og nødvendig. Men det er ikke disse produktene som gjør et kosthold sunt. Meieriprodukter gjør kosten ensidig, og fortrenger andre, mye sunnere matvarer.

Les også: HePla kom med  Høringsinnspill – Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i barnehagen (16/39205)

Kosthold uten melk er ingen diett!

  • Det er positivt at barnehager tar hensyn til allergier og helse, framfor gammeldags matkultur. Det er stadig flere som kutter ut kumelk fra kosten, og det er på tide! Kumelk er verken bra for helsen eller miljøet, og norske kuer spiser en god del soya fra bl.a. Brasil.
  • Kosthold uten meieriprodukter er ingen diett – det er et kosthold som er mye mer variert, grønnere og dermed sunnere, enn et vanlig vestlig kosthold.
  • Jernmangel er vanlig blant små barn, og det er godt kjent at kumelk hemmer jernopptaket. Det er mye jern i frukt, grønt og belgvekster, og dessuten fremmer disse opptaket av jern fra kosten – i mots til ku-melk.
  • Meieriprodukter er hovedkilden til mettet fett i norsk kosthold, og 80% nordmenn spiser for mye mettet fett – så mye at det er et eget politisk mål å få ned andelen av mettet fett i befolkningen.
  • (Når det gjelder jod så er ikke jod et problem for barn i Norge, dessuten så jobber staten allerede med vurdering av å gjøre som Sverige og Danmark – tilsette mer jod i salt som brukes av matindustrien.)
  • Ernæringsfagpersoner som motsetter seg tiltaket har et svært gammeldags syn på kosthold. Isteden burde de heller tilby seg å gi kunnskap om et grønnere kosthold, og hjelpe med å utarbeide sunt kostholdsplan for barnehager, der havremelk, frukt, grønt og bønner erstatter meieriprodukter.

Dette spiser man istedenfor meieriprodukter

  • Det finnes gode plantebaserte alternativer til kumelk. Istedenfor kumelk kan man drikke havremelk og soyamelk. Disse inneholder like mye kalsium som kumelken. Pålegg-alternativer til ost er bønne/linsebaserte pålegg, og havrebaserte smøreoster. Istedenfor smør kan man bruke rapsolje og produkter lagd av rapsolje.
  • Om barn ikke inntar melk og egg i barnehagen men får gode alternativer til disse matvarene er dette en stor fordel. Foreldrene har selvfølgelig anledning til å gi disse matvarene hjemme dersom de ønsker det.

Les mer om et sunt plantebasert kosthold:

Plantebasert kosthold bør være førstevalget til alle som vil spise sunt, miljøvennlig og bærekraftig! Les om helsefordeler ved et plantebasert kosthold her

Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen: Jod og folat ved graviditetsstart

 

Vegansk plantebasert kostråd for gravide
Opp til 80 % norske gravide og ammende får i seg altfor lite jod med kosten. Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen anbefaler tilskudd av jod for disse. Et riktig sammensatt plantebasert kosthold, med tilskudd av jod, er velegnet under graviditet og ved amming.

Helsedirektoratet lanserte 6. juni 2018 Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen. Siden så mange som mellom 50 og 80 % av norske gravide og ammende får i seg altfor lite jod med kosten, samtidig som jod er et næringsstoff som er viktig for utvikling av nervesystemet hos foster og barn, anbefaler retningslinjen tilskudd av jod for disse.  Ellers bør gravide oppfordres til et variert kosthold med grove kornprodukter, grønnsaker, frukt og bær, magre meieriprodukter, fisk, bønner, linser, erter og nøtter. Mengden av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt og matvarer med mye mettet fett, sukker og salt bør begrenses, skriver Helsedirektoratet.

Jod-tilskudd bør tas så tidlig som mulig i svangerskapet, og gjerne også før, mens man planlegger graviditeten.

Helsedirektoratet skriver i nyhetsmeldingen:

«På samme måte som for folat, bør mange gravide ta tilskudd av jod fra de planlegger å bli gravide eller slutter med prevensjon. Råd om jodtilskudd er inkludert i ny Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen som Helsedirektoratet lanserte 6. juni i år. Jod bør tas gjennom hele svangerskapet og i ammeperioden.

Mange kvinner i Norge får for lite jod fra kosten»

Videre skriver Helsedirektoratet følgende:

«Det pågår en nytte-risikovurdering i Vitenskapskomiteen for mat og miljø om økt tilsetning av jod til salt. Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge, bør utsatte grupper ta tilskudd.»

Les hele nyhetsmeldingen her   og link til retningslinjen, delen Levevaner hos gravide. Tidlig samtale og rådgiving er her

Gravide bør få informasjon og samtale om et sunt og variert kosthold, folattilskudd og ved behov enkelte andre kosttilskudd – dette er en sterk anbefaling fra myndighetene til helsepersonell. Retningslinjen har følgende tekst:

«Gravide bør oppfordres til et variert kosthold med grove kornprodukter, grønnsaker, frukt og bær, magre meieriprodukter, fisk, bønner, linser, erter og nøtter. Mengden av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt og matvarer med mye mettet fett, sukker og salt bør begrenses. Tilskudd av folat anbefales alle i første trimester. Det kan være behov for andre tilskudd, avhengig av kosthold, se praktisk informasjon.»

Jod omtales særskilt i retningslinjen:

«Gravide bør anbefales et daglig kosttilskudd med 150 μg jod/dag dersom de:

  • har et lavere daglig inntak enn 6 dl melk/yoghurt, eller
  • spiser lite/ingen hvit saltvannsfisk og samtidig får i seg mindre enn 8 dl melk/yoghurt per dag

(jf. rapport om jod fra Nasjonalt råd for ernæring).

Tilskuddet bør anbefales så tidlig som mulig i svangerskapet, og aller helst før kvinnen blir gravid.»

Dette problemet er noe vi i HePla har vært i dialog med norske myndigheter om, og vi har belyst problemet i flere medier i to år, helt siden rapporten om jodmangel i Norge var lansert i 2016. Les mer om jod-kilder her

Kumelk er ingen pålitelig kilde til jod, blant annet fordi mengde jod i norsk kumelk har variert betydelig. Heller ikke kostråd om å spise en del fisk og drikke en god del melk er noen god strategi. Les mer hvorfor vi mener at kumelk ikke er den beste kilden til næringsstoffer.

Se flere sider på helsenorge.no  (Helsedirektoratets sider for publikum)

Brosjyren «Gode levevaner før og i svangerskapet.»

«Gravid uke for uke – første trimester»

«Planlegger du å bli gravid?» 

«Gravid uke for uke – første trimester»

«Trenger vi tilskudd av jod/Derfor trenger vi jod»

 

 

Mer enn ett glass melk om dagen er forbundet med kognitiv svikt

melk og demens
Mettet fett er ikke bra for blodårene. Nå viser forskning på nesten 14000 mennesker at det også er en sammenheng mellom inntaket av lettmelk og kognitiv svekkelse, eller demens

Også lette meieriprodukter kan være forbundet med nedsatt kognitiv funksjon og demens, ifølge en studie nylig publisert i tidsskriftet Nutrients. Forskerne fulgte 13 751 personer over 20 år, og fant at de som drakk ett glass melk eller mer daglig hadde 10 prosent større risiko for kognitiv svekkelse og demens enn de som drakk mindre enn ett glass daglig.

At fete meieriprodukter gir større risiko for nedsatt kognitiv funksjon er kjent, og man har derfor trodd at denne effekten kunne skyldes det mettede fettet i meieriproduktene. Les hva den siste vitenskapsoppsummeringen om fettet fett konkluderer med her Helsedirektoratet og Nasjonalt råd for ernæring: Spis mer bønner og erstatt mettet fett med flerumettet

Denne studien viste imidlertid at dette ikke kan være hele sannheten. 75 prosent av melken som ble konsumert av deltakerne i studien var nemlig lette meieriprodukter. Forskernes hypotese er at laktose og galaktose i melk kan forårsake betennelse i hjernen, noe som kan bidra til utviklingen av kognitiv svekkelse og demens. Les også: Frukt og grønnsaker kan beskytte hjernen

«Results: Milk intake greater than 1 glass/day was associated with greater decline in the global z-score over a 20-year period. The difference in decline was 0.10 (95% CI: 0.16, 0.03) z-scores, or an additional 10% decline, relative to the group reporting “almost never” consuming milk. Conclusions: Replication of these results is warranted in diverse populations with greater milk intake and higher variability of lactase persistence genotype.»

Kilde: Petruski-Ivleva N, Kucharska-Newton A, Palta P, et al. Milk intake at midlife and cognitive decline over 20 years. The Athersclerosis Risk in Communities (ARIC) study. Nutrients. 2017;9:1134; doi:10.3390/nu9101134.  Lenke til studien er tilgjengelig her

Harvard University har i flere år advart mot mer enn en eller to porsjoner meieriprodukter per dag. Også kunnskapsgrunnlaget til norske offentlige kostråd er ikke liberalt med mengdeanbefalinger for melk eller meieriprodukter. Les mer her  Er melk nødvendig i kosten? Helseaspekter og næringsstoffer

Kumelk er ikke nødvendig i kosten. Mesteparten av verdens befolkning drikker ikke kumelk. Alle næringsstoffer som finnes i melk, også jod og kalsium, kan lett fås med andre matvarer. Et inntak av mer enn en til to glass melk kan ha negative helseeffekter, ifølge bl.a. Harvard. Melk og meieriprodukter, samt enkelte stoffer som finnes i kumelk, har vært satt inn i sammenheng med ulike sykdommer. Les hvordan sette sammen et sunt kosthold uten melk her Slik setter du sammen et sunt plantebasert kosthold

Flere ernæringsfysiologer anerkjenner vegansk og vegetarisk kosthold som fullverdig for barna og gravide

Kilder til kalsium i kosten er:

  • Beriket soyamelk, havremelk og -yoghurt (økologiske varianter er ikke beriket med kalsium)
  • Hvite bønner
  • Grønnkål
  • Brokkoli, hodekål, appelsin, fiken
  • Nøtter, kjerner og nøttesmør
  • Pasta

Et variert plantebasert kosthold dekker behovet for kalsium fullt ut. Er du i tvil? Sjekk gjerne ditt inntak av næringsstoffer ved hjelp av Helsedirektoratets kostholdsplanleggeren.no

Hva med protein? Er det lett å dekke behovet for essensielle aminosyrer uten melk, meieriprodukter eller andre matvarer fra dyreriket? Les hva lege og helseforsker Lars T. Fadnes skriver i Aftenposten om inntaket av protein og aminosyrer i plantebasert kosthold: Aminosyrer i mat fra planteriket

 

 

Melk øker risikoen for å dø av prostatakreft

melk og meieriprodukter øker risiko for å dø av kreft i prostata
En stor studiesammenfatning, på over 700000 deltakere, viser at melk øker risiko for å dø av kreft i prostata

Menn som konsumerer mer meieriprodukter har økt risiko for å dø av prostatakreft. Dette i henhold til en meta-analyse publisert i tidsskriftet Nutrition Journal. Forskerne samlet data fra 11 studier som omfattet mer enn 700 000 deltakere og evaluerte inntak av meieriprodukter og risikoen for å dø av kreft. Kreft i prostata er den hyppigste kreftformen hos menn i den vestlige verden, les mer her.

Les også:

Det ble funnet ut at de mannlige deltakerne som konsumerte mest melk hadde så mye som 50% økt risiko for å dø av prostatakreft sammenlignet med dem som konsumerte minst.
Forskerne har mistanke om at det er animalsk fett og kalsium i melk som bidrar til økt risiko.

Further dose–response analyses were performed and we found that increase of whole milk (serving/day) induced elevated prostate cancer mortality risk significantly, with the RR of 1.43 (95 % CI 1.13–1.81, p = 0.003).

Link til studien er tilgjengelig her.

Harvard T.H. Chan School of Public Health fraråder å konsumere mer enn to porsjoner meieriprodukter per dag.

Lu W, Chen H, Niu Y, Wu H, Xia D, Wu Y. Dairy products intake and cancer mortality risk: a meta-analysis of 11 population-based cohort studies. Nutr J. 2016;15:91.

Les også: Perdana NR, Mochtar CA, Umbas R, Hamid AR. The Risk Factors of Prostate Cancer and Its Prevention: A Literature Review. Acta Med Indones. 2016
Jul;48(3):228-238. PubMed PMID: 27840359.

Sammenheng mellom melk, laktose og kalsium, og eggstokk-kreft

melk-laktose-eggstokk-kreft
Ulike stoffer i meieriprodukter kan ha sammenheng med økt risiko for eggstokkreft

Kvinner som spiser mer meieriprodukter kan ha økt risiko for eggstokkreft, ifølge en studie publisert i British Journal of Cancer. Risikoøkningen kan skyldes melkesukker. Resultater fra tidligere studier har vært motstridende.

Forskerne fulgte 1146 afroamerikanske kvinner med og uten kreft som deltok i studien African American Cancer Epidemiology Study, en populasjonsbasert kasus-kontroll studie (kasus-kontroll studie er en studie der man sammenligner en gruppe personer som har en tilstand/dagnose med en kontrollgruppe som ikke har denne) i 11 geografiske områder i USA, og registrerte inntak av meieriprodukter, kalsium og vitamin D og forekomst av eggstokk-kreft.

De som spiste mest melkeprodukter og laktose fordoblet sin risiko for eggstokkreft sammenlignet med dem som spiste minst (se tabell 2 her). Høyt kalsiuminntak halverte risiko og det å regelmessig være i solen reduserte risiko.

Results:  An increased ovarian cancer risk was observed for whole milk consumption and lactose intake (highest quartile vs lowest: OR=1.97, 95% CI: 1.25–3.10;P-trend: 0.008). Calcium intake was associated with a decreased risk of ovarian cancer (OR=0.51, 95 CI%: 0.30–0.86; P-trend: 0.009), but vitamin D intake was not. Longer sun exposure in summer months was found to predict a lower risk (OR=0.71, 95% CI: 0.51–0.99; P-trend: 0.049).

Conclusions:  Our findings suggest that a high-calcium, low-lactose diet, and sun exposure in summer months may reduce the risk of ovarian cancer in African–American women.

Hvis man ønsker å redusere inntaket av meieriprodukter og samtidig ha et tilstrekkelig kalsiuminntak bør man ha et variert kosthold med mer belgfrukter, frø, nøtter, fullkorn, rotgrønnsaker, oransje, grønne bladgrønnsaker, brokkoli, grønnkål mm. Kalsiumberiket plantemelk og planteyoghurt er også gode kilder til kalsium, samt til vitamin D og vitamin B12. Les mer om næringsstoffer i plantebasert kosthold her

Les også:

Link til studiet er tilgjengelig her.

Sammenhengen  mellom melkeprodukter og kreft  er også vist i tidligere studier i en meta-analyse av svenske forskere i 2006 (se her).

En studie på danske kvinner fra 2012 fant også en positiv sammenheng mellom meieriprodukter og eggstokk-kreft, lenke er her

Kilder:

Qin B, Moorman PG, Alberg AJ, et al. Dairy, calcium, vitamin D and ovarian cancer risk in African–American women. Br J Cancer. Published online September 15, 2016.

Larsson SC, Orsini N, Wolk A. Milk, milk products and lactose intake and ovarian cancer risk: a meta-analysis of epidemiological studies. Int J Cancer. 2006 Jan 15;118(2):431-41.

Faber MT, Jensen A, Søgaard M, Høgdall E, Høgdall C, Blaakaer J, Kjaer SK. Use of dairy products, lactose, and calcium and risk of ovarian cancer – results from a Danish case-control study. Acta Oncol. 2012 Apr;51(4):454-64. doi:10.3109/0284186X.2011.636754.

Melkefett og risikoen for hjertesykdom

melkefett-hjerte-kar-sykdom-slag
Å erstatte melkefett med fett fra planteriket eller med fullkorn kan forebygge hjerteinfarkt og hjerneslag

Å bytte ut fett fra dyreriket med fett fra planteriket reduserer risikoen for hjertesykdom. Dette ifølge en studie fra Harvard publisert online i American Journal of Clinical Nutrition. Forskerne fulgte 222234 deltakere fra tre kohorter: Health Professionals Follow-Up Study og Nurses’ Health Study I og II, og registrert inntak av fett og utvikling av hjerte- og karsykdommer.

Les også:

Resultatene viste at det å erstatte melkefett (fett fra meieriprodukter) hadde store helsefordeler med tanke på utvikling av iskemisk hjertesykdom (hjerteinfarkt og hjertekrampe) og slag. Å erstatte 5% av totalt antall kalorier fra melkefett med flerumettet fett eller fett fra planteriket viste en sammenheng med redusert risiko for hjerte- og karsykdommer med 24% og 10%.

Å erstatte den samme mengden melkefett (fett fra meieriprodukter) med fullkorn reduserte risikoen for kardiovaskulær sykdom, hjertesykdom eller slag med henholdsvis 28, 34 og 16%.

Å erstatte melkefett med raske karbohydrater som sukker og hvitt mel viste ingen risikoreduksjon. Å erstatte melkefett  med et annet fett fra dyreriket hadde en liten økning i risiko (6%) for hjerte- og karsykdommer.

«In models in which we estimated the effects of exchanging different fat sources, the replacement of 5% of energy intake from dairy fat with equivalent energy intake from polyunsaturated fatty acid (PUFA) or vegetable fat was associated with 24% (RR: 0.76; 95% CI: 0.71, 0.81) and 10% (RR: 0.90; 95% CI: 0.87, 0.93) lower risk of CVD, respectively, whereas the 5% energy intake substitution of other animal fat with dairy fat was associated with 6% increased CVD risk (RR: 1.06; 95% CI: 1.02, 1.09).

Conclusions: The replacement of animal fats, including dairy fat, with vegetable sources of fats and PUFAs may reduce risk of CVD.»

Link til studien er tilgjengelig her.

Chen M, Li Y, Sun Q, et al. Dairy fat and risk of cardiovascular disease in 3 cohorts of US adults. Am J Clin Nutr. Published online August 24, 2016.

Forskning.no er dømt i PFU for pr-artikler om melk og kjøtt

Kostråd-plantebasert-vegansk
Forskning.no publiserte pr-artikler fra sine betalende kunder som skremte unge jenter til å spise kjøtt og drikke melk. Nå er forskning.no felt i PFU, takket være bl.a. klage fra HePla sin leder
Forskning.no er i dag felt i Pressens faglige utvalg for brudd av Vær varsom plakatens §2.6, og Tanja Kalchenko, lege og leder for Helsepersonell for plantebasert kosthold, er en av tre klagere. Det er to artikler som fremhevet kjøtt og melk som viktige og nødvendige produkter for helsen som vat årsaken til klager som var til behandling i PFU. Artiklene er pr-saker/innholdsmarkedsføring fra Opplysningskontoret for melk (meieribransjens markedsføringsorgan)  og Fakultet for husdyrfag ved NMBU. Les PFUs dom her
NTB fik kritikk for artikkelen der en husdyrforsker uttalte seg om melk, barnehelse og fosterutvikling.

Dette skriver Pressens faglige utvalg:

Presens Faglige Utvalg konkluderte enstemmig med at Forskning.no har brutt god presseskikk ved å ikke reklamemerke artikler fra Opplysningskontoret for Meieriprodukter (OFM) og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), om potensielle skadevirkninger av nordmenns fallende forbruk av melk og kjøtt.

Det at en avis som opererer etter presseetiske regler  sprer markedsføringsstoff (pr-stoff) mot betaling uten å opplyse at her er det (indirekte) kommersielle interesser, provoserte flere. Forskning.no ble derfor klaget inn til Pressens faglige utvalg. Oppsummering av klagene med tilsvarsrunde er her http://presse.no/wp-content/uploads/2016/08/16-112ABC-Forskning-no.pdf eller her http://presse.no/np-nyhet/pfu-mote-23-august/

For et par måneder siden publiserte forskning.no to svært ensidige artikler fra Opplysningskontoret for melk og fra Fakultet for husdyrvitenskap ved NMBU, der både melk og kjøtt var fremhevet som viktige og nødvendige produkter for helsen, og som mindre helseskadelige enn de virkelig var. Konklusjonen til blant annet Verdens helseorganisasjon var betvilt av en forsker på husdyrfôr, uten noen som helst annen begrunnelse enn personlig synsing. Alvorlige, skremmende helsepåstander var fremmet, uten varsomhet eller tilstrekkelig opplysning.

Les også:

Nettavisen Forskning.no som bl.a. eies av Opplysningskontoret for melk og NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, dannet ved en sammenslåing av tidligere Landbruks- og Veterinærhøyskoler) publiserer med jevne mellomrom pr-saker fra sine eiere (betalende kunder som utgjør forskning.no sin hovedinntekt). Det at pr-sakene kommer fra betalende kunder og er derfor betalt innhold kommer dog ikke tydelig nok frem for leserne.
“Poenget er at publikum skal være helt sikre på at redaksjonell omtale ikke styres av andre hensyn enn det rent journalistiske. Dette er en forutsetning for å bevare tillit og troverdighet til det journalistiske innholdet”, heter det fra PFU.

Anders Opdal (NRK) syntes ikke det var så interessant hva tredjepartsinnholdet gikk ut på, men derimot at det var betalt for og det ikke var godt nok merket.

– Jeg slutter meg til innstillingen. Slik verden ser ut akkurat nå så er det åpenbart. Jeg forstår hvor Forskning.no vil i sin argumentasjon. Men dette er innholdsmarkedsføring enten man vil eller ei. Det må merkes tydelig.

Les hele på journalisten.no

Harvard: Tre om dagen er for mye

Tre om dagen er for mye, mener Harvard.
Tre om dagen (melk og meieriprodukter) er for mye, mener Harvard. En til to porsjoner er nok.

Norsk meieriindustri har i regi av Melk.no, eller Oplysningskontoret for meieriprodukter, hatt en kampanje «3 om dagen», der meieriindustrien anbefaler tre porsjoner meieriprodukter per dag, blant annet for å sikre tilstrekkelig inntak av kalsium. Harvard University har et annet standpunkt: Tre om dagen er altfor mye. En til to porsjoner er nok, ifølge Harvard University. Heller ikke Helsedirektoratet anbefaler et bestemt antall porsjoner meieriprodukter om dagen, les mer om det her.

Les standpunktet til Harvard University om melk, meieriprodukter, kalsium og god beinbygning her:

Her er noen sitater fra Harvard:

«Calcium is important. But milk isn’t the only, or even best, source.

It’s not a news flash that calcium is key for healthy bones. Getting enough calcium from childhood through adulthood helps build bones up and then helps slow the loss of bone as we age. It’s not clear, though, that we need as much calcium as is generally recommended, and it’s also not clear that dairy products are really the best source of calcium for most people.»

«Those advertisements pushing milk as the answer to strong bones are almost inescapable. But does “got milk?” really translate into “got strong bones?”

The pro-milk faction believes that increased calcium intake—particularly in the form of the currently recommended three glasses of milk per day—will help prevent osteoporosis, the weakening of bones. Each year, osteoporosis leads to more than 1.5 million fractures, including 300,000 broken hips.

On the other side are those who believe that consuming a lot of milk and other dairy products will have little effect on the rate of fractures but may contribute to problems such as heart disease or prostate cancer.»

Dette fordi meieriprodukter kan ha negative helseeffekter. Les en artikkel fra Sprek:

Meieriprodukter kan blant annet øke risiko for kreft i prostata, samt forverre utsikter hvis man allerede har fått kreft i prostata. Videre viser oppsummert forskning at det å øke inntaket av meieriprodukter ikke forebygger beinbrudd hos mennesker over 50

Videre mener Harvard University at belgvekster og grønnsaker er gode kilder til kalsium:

«Good, non-dairy sources of calcium include collards, bok choy, fortified soy milk, baked beans, and supplements that contain both calcium and vitamin D (a better choice than taking calcium alone).»

Les også: God beinhelse hos veganere og vegetarianere

Nasjonalt råd for ernæring skriver i metodologiboken «Kostråd for å fremme helse og forebyge kroniske sykdommer» (forarbeid til norske offentlige kostråd) på side 308 følgende om hvorfor magre meieriprodukter bør inngå i kosten:

«En del land gir kvantitative anbefalinger for inntak av meieriprodukter. Disse er hovedsakelig begrunnet for å sikre befolkningen et tilstrekkelig inntak av næringsstoffer som kalsium og jod. Siden systematiske kunnskapsoppsummeringer finner både sannsynlig gunstige og ugunstige effekter av kalsium, samt mulige gunstige og ugunstige effekter av meieriprodukter på kroniske sykdommer (se kapittel 8), gis det ikke kvantitative anbefalinger i de norske kostrådene.»

Les også:

Mer kalsium eller melk i kosten forebygger ikke beinbrudd

mer melk-kalsium forebygger ikke beinbrudd
Gjennomgang av flere studier viser at større inntak av kalsium, enten i form av mat eller som kosttilskudd, ikke forebygger beinbrudd hos mennesker over 50 år.

Større inntak av kalsium, enten i form av mat eller som kosttilskudd, forebygger ikke beinbrudd hos mennesker over 50 år. Dette er resultatene til to meta-analyser (kunnskapsoppsummeringer) som er publisert i British Medical Journal. Forskerne gikk gjennom eksisterende litteratur for å vurdere de gjeldende anbefalingene for inntak av kalsium for personer over 50 år.

Les også:

Noen retningslinjer anbefaler økt inntak av kalsium (mer enn de eksisterende anbefalingene for daglig inntak, noe som er 800 mg kalsium per dag for voksne), enten fra meieriprodukter eller fra kosttilskudd, for personer over 50 år der det er aktuelt med forebygging av brudd (for eksempel hvis det er påvist lav benmasse).

Det er viktig å understreke at kalsium fortsatt er viktig for benbygningen, og at man bør få den anbefalte mengden kalsium med kosten. Beriket soyayoghurt, havremelk og andre plantemeieriprodukter, samt grønnsaker, appelsiner, belgvekster, nøtter og kjerner er gode kilder til kalsium i plantebasert kosthold. Les her hvordan sette sammen et sunt plantebasert kosthold

Den første meta-analysen  undersøkte kontrollerte studier og observasjonsstudier som evaluerte kalsiuminntak og risiko for beinbrudd. Det finnes ingen vitenskapelige bevis for at økt mengde kalsium i kosten eller økt inntak av meieriprodukter kan forebygge beinbrudd.

Den andre meta-analysen viste en svært beskjeden økning i beintettheten ved å øke inntaket av kalsium i kosten eller som kosttilskudd. Økningen i beintettheten var så liten at den ikke kunne redusere risikoen for brudd.

Tidsskriftets redaksjon oppfordrer til mer forskning for å redusere dagens vektlegging av økt kalsiuminntak for forebygging av beinbrudd hos de over 50 år, tatt i betraktning at det mangler vitenskapelig belegg for dagens anbefalinger.

Lederforfatteren oppfordrer helseorganisasjonene til å se på eksisterende vitenskap som ikke er påvirket av markedsaktører når de oppdaterer kostholdsråd og retningslinjer.

Forskere fra Harvard kommenterer disse funnene her:

«The researchers found that, over all, neither dietary calcium nor calcium supplements were associated with a reduction in fractures.»
«But bone density only increased by about 0.6% to 1.8% — an amount too low to affect fracture risk.»

Publikasjonene er omtalt på forskning.no og har fått mye oppmerksomhet i engelskspråklig presse, for eksempel:

Kilder:

Bolland MJ, Leung W, Tai V et al. Calcium intake and risk of fracture: systematic review.BMJ. 2015;351:h4580.

Tai V, Leung W, Grey A, et al. Calcium intake and bone mineral density: systematic review and meta-analysis. BMJ. 2015;351:h4183.

Link til metaanalysene er tilgjengelig her http://www.bmj.com/content/351/bmj.h4580 og her http://www.bmj.com/content/351/bmj.h4183.

Michaëlsson K. Calcium supplements do not prevent fractures. BMJ. 2015;351:h4825.

Melk og meieriprodukter kan øke risiko for prostatekreft

Risiko for å få prostatakreft øker med 6% for hver 200 gram lett-melk  og 50 gram ost ost
Risiko for å få prostatakreft øker med 6% for hver 200 gram lett-melk man får i seg per dag, samt med 9% for hver 50 gram ost per dag.

Risiko for å få prostatakreft øker med 6% for hver 200 gram lett-melk man får i seg per dag, samt med 9% for hver 50 gram ost per dag. Det gjelder både avanserte/dødelige og ikke-avanserte prostatakrefttilfeller. Dette er resultater fra en ny studiesammenfatning Dairy products, calcium, and prostate cancer risk: a systematic review and meta-analysis of cohort studies  Studieforfatterne gransket 32 studier og utførte en studiesammenfatning (meta-analyse) som så på sammenheng mellom inntak av meieriprodukter, kalsium og risikoen for total prostatakreft (både avanserte/dødelige og ikke-avanserte prostatakrefttilfeller). Lenke til studien finnes her

Tidligere undersøkelser viser at inntak av meieriprodukter og kalsium har vært assosiert med økt risiko for prostatakreft, men om bestemte melkeprodukter eller kalsiumkilder er forbundet med risiko, er uklart.

Studieforfatterne konkluderer med at høyt inntak av meieriprodukter som melk, lettmelk, ost og meieriprodukter totalt, samt kalsium fra meieriprodukter, men ikke kalsium som kosttilskudd eller kalsium fra andre kilder enn melk, kan øke total risiko for prostatakreft. Resultater viser følgende risikoøkning for prostatakreft i forhold til inntak av ulike meieriprodukter og kalsium:

  • Inntak av alle melkeprodukter tilsammen [sammendrag RR: 1,07 (95% KI: 1,02, 1,12, n = 15) per 400 g / d],
  • total melk [sammendrag RR: 1,03 (95% KI: 1,00, 1,07, n = 14) per 200 g / d],
  • lettmelk [sammendrag RR: 1,06 (95% KI: 1,01, 1,11, n = 6) per 200 g / d],
  • ost [sammendrag RR: 1,09 (95% KI: 1,02, 1,18 ; n = 11) per 50 g / d],
  • og kalsium [Sammendrag RR: 1,05 (95% CI: 1,02, 1,09, n = 15) per 400 mg / d] var assosiert med øket risiko for total prostatakreft.
  • Totalt inntak av kalsium og totalt inntak av kalsium fra meieriprodukter (men ikke kalsiuminntak fra andre kilder enn melk eller kalsium i form av kosttilskudd) ble også positivt assosiert med total risiko for prostatakreft.
  • Tilskudd av kalsium var assosiert med økt risiko for dødelig form for prostatakreft.

De sprikende resultatene for ulike typer meieriprodukter og kilder til kalsium tyder på at andre innholdsstoffer i meieriprodukter enn fett og kalsium kan øke risikoen for prostatakreft. Eventuelle ytterligere studier bør komme med detaljerte resultater for undergrupper av prostatakreft.

Les også:

Råder helsemyndighetene til å drikke melk/spise meieriprodukter?

Nasjonalt råd for ernæring skriver i metodologiboken «Kostråd for å fremme helse og forebyge kroniske sykdommer» (forarbeid til norske offentlige kostråd) på side 308 følgende om hvorfor magre meieriprodukter bør inngå i kosten:

«En del land gir kvantitative anbefalinger for inntak av meieriprodukter. Disse er hovedsakelig
begrunnet for å sikre befolkningen et tilstrekkelig inntak av næringsstoffer som kalsium og jod. Siden systematiske kunnskapsoppsummeringer finner både sannsynlig gunstige og ugunstige effekter av kalsium, samt mulige gunstige og ugunstige effekter av meieriprodukter på kroniske sykdommer (se kapittel 8), gis det ikke kvantitative anbefalinger i de norske kostrådene.»

Kilder:

  1. Dagfinn Aune, Deborah A Navarro Rosenblatt, Doris SM Chan, Ana Rita Vieira, Rui Vieira, Darren C Greenwood, Lars J Vatten, and Teresa Norat: Dairy products, calcium, and prostate cancer risk: a systematic review and meta-analysis of cohort studies. First published November 19, 2014, doi: 10.3945/​ajcn.113.067157
  2. «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer», Nasjonalt råd for ernæring, 2011, https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/400/Kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer-metodologi-og-vitenskapelig-kunnskapsgrunnlag-IS-1881.pdf

Er melk bra for oss?

Svensk studie viser at melkedrikking øker risiko for å tø for tidlig og risiko for benbrudd
En svensk studie viser at melkedrikking kan nesten fordoble risiko for å tø for tidlig og kan øke risiko for benbrudd

Er meieriprodukter egentlig bra for oss? Det settes spørsmålstegn ved dette i den nye svenske studien «Milk intake and risk of mortality and fractures in women and men: cohort studies». Studien er publisert i British Medical Journal og viser en økt risiko for benbrudd og nesten fordoblet risiko for å dø for tidlig hos de personene som drakk mest melk i forhold til dem som drakk minst melk. I studien fulgte man 61 433 kvinner og 45 339 menn i ca. 20 og 11 år.

Det blir ofte understreket at melk reduserer risiko for benskjørhet og burde være en viktig del av det daglige kostholdet. Det er fint å kunne se forskning fra begge sider, som viser at denne informasjonen kanskje ikke er helt korrekt.

Les også:

Det er anbefalt inntak av magre meieriprodukter i de norske kostholdsanbefalinger, dette hovedsakelig for å sikre inntak av kalsium og jod. Det finnes mange sunne kilder til kalsium i plantebasert kosthold: Bladgrønnsaker, kål av ulike slag, erter, bønner, linser, rotfrukter, mandler, sesamfrø og tørket frukt, samt nyper og solbær (se mer på matvaretabellen.no og på matportalen.no).

Les mer om viktige næringsstoffer i plantebasert kosthold.

Kilde:
Karl Michaëlsson, Alicja Wolk, Sophie Langenskiöld, Samar Basu, Eva Warensjö Lemming, Håkan Melhus, Liisa Byberg, Milk intake and risk of mortality and fractures in women and men: cohort studies, BMJ 2014; 349 doi: http://dx.doi.org/10.1136/bmj.g6015 (Published 28 October 2014)  Cite this as: BMJ 2014;349:g6015

Les studien i sin helhet her