Stikkord: meieriprodukter

Melk øker risikoen for å dø av prostatakreft

av Hepla.no
melk og meieriprodukter øker risiko for å dø av kreft i prostata
En stor studiesammenfatning, på over 700000 deltakere, viser at melk øker risiko for å dø av kreft i prostata

Menn som konsumerer mer meieriprodukter har økt risiko for å dø av prostatakreft. Dette i henhold til en meta-analyse publisert i tidsskriftet Nutrition Journal. Forskerne samlet data fra 11 studier som omfattet mer enn 700 000 deltakere og evaluerte inntak av meieriprodukter og risikoen for å dø av kreft. Kreft i prostata er den hyppigste kreftformen hos menn i den vestlige verden, les mer her.

Les også:

Det ble funnet ut at de mannlige deltakerne som konsumerte mest melk hadde så mye som 50% økt risiko for å dø av prostatakreft sammenlignet med dem som konsumerte minst.
Forskerne har mistanke om at det er animalsk fett og kalsium i melk som bidrar til økt risiko.

Further dose–response analyses were performed and we found that increase of whole milk (serving/day) induced elevated prostate cancer mortality risk significantly, with the RR of 1.43 (95 % CI 1.13–1.81, p = 0.003).

Link til studien er tilgjengelig her.

Harvard T.H. Chan School of Public Health fraråder å konsumere mer enn to porsjoner meieriprodukter per dag.

Lu W, Chen H, Niu Y, Wu H, Xia D, Wu Y. Dairy products intake and cancer mortality risk: a meta-analysis of 11 population-based cohort studies. Nutr J. 2016;15:91.

Les også: Perdana NR, Mochtar CA, Umbas R, Hamid AR. The Risk Factors of Prostate Cancer and Its Prevention: A Literature Review. Acta Med Indones. 2016
Jul;48(3):228-238. PubMed PMID: 27840359.

Sammenheng mellom melk, laktose og kalsium, og eggstokk-kreft

av Hepla.no
melk-laktose-eggstokk-kreft
Ulike stoffer i meieriprodukter kan ha sammenheng med økt risiko for eggstokkreft

Kvinner som spiser mer meieriprodukter kan ha økt risiko for eggstokkreft, ifølge en studie publisert i British Journal of Cancer. Risikoøkningen kan skyldes melkesukker. Resultater fra tidligere studier har vært motstridende.

Forskerne fulgte 1146 afroamerikanske kvinner med og uten kreft som deltok i studien African American Cancer Epidemiology Study, en populasjonsbasert kasus-kontroll studie (kasus-kontroll studie er en studie der man sammenligner en gruppe personer som har en tilstand/dagnose med en kontrollgruppe som ikke har denne) i 11 geografiske områder i USA, og registrerte inntak av meieriprodukter, kalsium og vitamin D og forekomst av eggstokk-kreft.

De som spiste mest melkeprodukter og laktose fordoblet sin risiko for eggstokkreft sammenlignet med dem som spiste minst (se tabell 2 her). Høyt kalsiuminntak halverte risiko og det å regelmessig være i solen reduserte risiko.

Results:  An increased ovarian cancer risk was observed for whole milk consumption and lactose intake (highest quartile vs lowest: OR=1.97, 95% CI: 1.25–3.10;P-trend: 0.008). Calcium intake was associated with a decreased risk of ovarian cancer (OR=0.51, 95 CI%: 0.30–0.86; P-trend: 0.009), but vitamin D intake was not. Longer sun exposure in summer months was found to predict a lower risk (OR=0.71, 95% CI: 0.51–0.99; P-trend: 0.049).

Conclusions:  Our findings suggest that a high-calcium, low-lactose diet, and sun exposure in summer months may reduce the risk of ovarian cancer in African–American women.

Hvis man ønsker å redusere inntaket av meieriprodukter og samtidig ha et tilstrekkelig kalsiuminntak bør man ha et variert kosthold med mer belgfrukter, frø, nøtter, fullkorn, rotgrønnsaker, oransje, grønne bladgrønnsaker, brokkoli, grønnkål mm. Kalsiumberiket plantemelk og planteyoghurt er også gode kilder til kalsium, samt til vitamin D og vitamin B12. Les mer om næringsstoffer i plantebasert kosthold her

Les også:

Link til studiet er tilgjengelig her.

Sammenhengen  mellom melkeprodukter og kreft  er også vist i tidligere studier i en meta-analyse av svenske forskere i 2006 (se her).

En studie på danske kvinner fra 2012 fant også en positiv sammenheng mellom meieriprodukter og eggstokk-kreft, lenke er her

Kilder:

Qin B, Moorman PG, Alberg AJ, et al. Dairy, calcium, vitamin D and ovarian cancer risk in African–American women. Br J Cancer. Published online September 15, 2016.

Larsson SC, Orsini N, Wolk A. Milk, milk products and lactose intake and ovarian cancer risk: a meta-analysis of epidemiological studies. Int J Cancer. 2006 Jan 15;118(2):431-41.

Faber MT, Jensen A, Søgaard M, Høgdall E, Høgdall C, Blaakaer J, Kjaer SK. Use of dairy products, lactose, and calcium and risk of ovarian cancer – results from a Danish case-control study. Acta Oncol. 2012 Apr;51(4):454-64. doi:10.3109/0284186X.2011.636754.

Melkefett og risikoen for hjertesykdom

av Hepla.no
melkefett-hjerte-kar-sykdom-slag
Å erstatte melkefett med fett fra planteriket eller med fullkorn kan forebygge hjerteinfarkt og hjerneslag

Å bytte ut fett fra dyreriket med fett fra planteriket reduserer risikoen for hjertesykdom. Dette ifølge en studie fra Harvard publisert online i American Journal of Clinical Nutrition. Forskerne fulgte 222234 deltakere fra tre kohorter: Health Professionals Follow-Up Study og Nurses’ Health Study I og II, og registrert inntak av fett og utvikling av hjerte- og karsykdommer.

Les også:

Resultatene viste at det å erstatte melkefett (fett fra meieriprodukter) hadde store helsefordeler med tanke på utvikling av iskemisk hjertesykdom (hjerteinfarkt og hjertekrampe) og slag. Å erstatte 5% av totalt antall kalorier fra melkefett med flerumettet fett eller fett fra planteriket viste en sammenheng med redusert risiko for hjerte- og karsykdommer med 24% og 10%.

Å erstatte den samme mengden melkefett (fett fra meieriprodukter) med fullkorn reduserte risikoen for kardiovaskulær sykdom, hjertesykdom eller slag med henholdsvis 28, 34 og 16%.

Å erstatte melkefett med raske karbohydrater som sukker og hvitt mel viste ingen risikoreduksjon. Å erstatte melkefett  med et annet fett fra dyreriket hadde en liten økning i risiko (6%) for hjerte- og karsykdommer.

«In models in which we estimated the effects of exchanging different fat sources, the replacement of 5% of energy intake from dairy fat with equivalent energy intake from polyunsaturated fatty acid (PUFA) or vegetable fat was associated with 24% (RR: 0.76; 95% CI: 0.71, 0.81) and 10% (RR: 0.90; 95% CI: 0.87, 0.93) lower risk of CVD, respectively, whereas the 5% energy intake substitution of other animal fat with dairy fat was associated with 6% increased CVD risk (RR: 1.06; 95% CI: 1.02, 1.09).

Conclusions: The replacement of animal fats, including dairy fat, with vegetable sources of fats and PUFAs may reduce risk of CVD.»

Link til studien er tilgjengelig her.

Chen M, Li Y, Sun Q, et al. Dairy fat and risk of cardiovascular disease in 3 cohorts of US adults. Am J Clin Nutr. Published online August 24, 2016.

Harvard: Tre om dagen er for mye

av Hepla.no
Tre om dagen er for mye, mener Harvard.
Tre om dagen (melk og meieriprodukter) er for mye, mener Harvard. En til to porsjoner er nok.

Norsk meieriindustri har i regi av Melk.no, eller Oplysningskontoret for meieriprodukter, hatt en kampanje «3 om dagen», der meieriindustrien anbefaler tre porsjoner meieriprodukter per dag, blant annet for å sikre tilstrekkelig inntak av kalsium. Harvard University har et annet standpunkt: Tre om dagen er altfor mye. En til to porsjoner er nok, ifølge Harvard University. Heller ikke Helsedirektoratet anbefaler et bestemt antall porsjoner meieriprodukter om dagen, les mer om det her.

Les standpunktet til Harvard University om melk, meieriprodukter, kalsium og god beinbygning her:

Her er noen sitater fra Harvard:

«Calcium is important. But milk isn’t the only, or even best, source.

It’s not a news flash that calcium is key for healthy bones. Getting enough calcium from childhood through adulthood helps build bones up and then helps slow the loss of bone as we age. It’s not clear, though, that we need as much calcium as is generally recommended, and it’s also not clear that dairy products are really the best source of calcium for most people.»

«Those advertisements pushing milk as the answer to strong bones are almost inescapable. But does “got milk?” really translate into “got strong bones?”

The pro-milk faction believes that increased calcium intake—particularly in the form of the currently recommended three glasses of milk per day—will help prevent osteoporosis, the weakening of bones. Each year, osteoporosis leads to more than 1.5 million fractures, including 300,000 broken hips.

On the other side are those who believe that consuming a lot of milk and other dairy products will have little effect on the rate of fractures but may contribute to problems such as heart disease or prostate cancer.»

Dette fordi meieriprodukter kan ha negative helseeffekter. Les en artikkel fra Sprek:

Meieriprodukter kan blant annet øke risiko for kreft i prostata, samt forverre utsikter hvis man allerede har fått kreft i prostata. Videre viser oppsummert forskning at det å øke inntaket av meieriprodukter ikke forebygger beinbrudd hos mennesker over 50

Videre mener Harvard University at belgvekster og grønnsaker er gode kilder til kalsium:

«Good, non-dairy sources of calcium include collards, bok choy, fortified soy milk, baked beans, and supplements that contain both calcium and vitamin D (a better choice than taking calcium alone).»

Les også: God beinhelse hos veganere og vegetarianere

Nasjonalt råd for ernæring skriver i metodologiboken «Kostråd for å fremme helse og forebyge kroniske sykdommer» (forarbeid til norske offentlige kostråd) på side 308 følgende om hvorfor magre meieriprodukter bør inngå i kosten:

«En del land gir kvantitative anbefalinger for inntak av meieriprodukter. Disse er hovedsakelig begrunnet for å sikre befolkningen et tilstrekkelig inntak av næringsstoffer som kalsium og jod. Siden systematiske kunnskapsoppsummeringer finner både sannsynlig gunstige og ugunstige effekter av kalsium, samt mulige gunstige og ugunstige effekter av meieriprodukter på kroniske sykdommer (se kapittel 8), gis det ikke kvantitative anbefalinger i de norske kostrådene.»

Les også:

Mer kalsium eller melk i kosten forebygger ikke beinbrudd

av Hepla.no
mer melk-kalsium forebygger ikke beinbrudd
Gjennomgang av flere studier viser at større inntak av kalsium, enten i form av mat eller som kosttilskudd, ikke forebygger beinbrudd hos mennesker over 50 år.

Større inntak av kalsium, enten i form av mat eller som kosttilskudd, forebygger ikke beinbrudd hos mennesker over 50 år. Dette er resultatene til to meta-analyser (kunnskapsoppsummeringer) som er publisert i British Medical Journal. Forskerne gikk gjennom eksisterende litteratur for å vurdere de gjeldende anbefalingene for inntak av kalsium for personer over 50 år.

Les også:

Noen retningslinjer anbefaler økt inntak av kalsium (mer enn de eksisterende anbefalingene for daglig inntak, noe som er 800 mg kalsium per dag for voksne), enten fra meieriprodukter eller fra kosttilskudd, for personer over 50 år der det er aktuelt med forebygging av brudd (for eksempel hvis det er påvist lav benmasse).

Det er viktig å understreke at kalsium fortsatt er viktig for benbygningen, og at man bør få den anbefalte mengden kalsium med kosten. Beriket soyayoghurt, havremelk og andre plantemeieriprodukter, samt grønnsaker, appelsiner, belgvekster, nøtter og kjerner er gode kilder til kalsium i plantebasert kosthold. Les her hvordan sette sammen et sunt plantebasert kosthold

Den første meta-analysen  undersøkte kontrollerte studier og observasjonsstudier som evaluerte kalsiuminntak og risiko for beinbrudd. Det finnes ingen vitenskapelige bevis for at økt mengde kalsium i kosten eller økt inntak av meieriprodukter kan forebygge beinbrudd.

Den andre meta-analysen viste en svært beskjeden økning i beintettheten ved å øke inntaket av kalsium i kosten eller som kosttilskudd. Økningen i beintettheten var så liten at den ikke kunne redusere risikoen for brudd.

Tidsskriftets redaksjon oppfordrer til mer forskning for å redusere dagens vektlegging av økt kalsiuminntak for forebygging av beinbrudd hos de over 50 år, tatt i betraktning at det mangler vitenskapelig belegg for dagens anbefalinger.

Lederforfatteren oppfordrer helseorganisasjonene til å se på eksisterende vitenskap som ikke er påvirket av markedsaktører når de oppdaterer kostholdsråd og retningslinjer.

Forskere fra Harvard kommenterer disse funnene her:

«The researchers found that, over all, neither dietary calcium nor calcium supplements were associated with a reduction in fractures.»
«But bone density only increased by about 0.6% to 1.8% — an amount too low to affect fracture risk.»

Publikasjonene er omtalt på forskning.no og har fått mye oppmerksomhet i engelskspråklig presse, for eksempel:

Kilder:

Bolland MJ, Leung W, Tai V et al. Calcium intake and risk of fracture: systematic review.BMJ. 2015;351:h4580.

Tai V, Leung W, Grey A, et al. Calcium intake and bone mineral density: systematic review and meta-analysis. BMJ. 2015;351:h4183.

Link til metaanalysene er tilgjengelig her http://www.bmj.com/content/351/bmj.h4580 og her http://www.bmj.com/content/351/bmj.h4183.

Michaëlsson K. Calcium supplements do not prevent fractures. BMJ. 2015;351:h4825.

Melk og meieriprodukter kan øke risiko for prostatekreft

av Hepla.no
Risiko for å få prostatakreft øker med 6% for hver 200 gram lett-melk og 50 gram ost ost
Risiko for å få prostatakreft øker med 6% for hver 200 gram lett-melk man får i seg per dag, samt med 9% for hver 50 gram ost per dag.

Risiko for å få prostatakreft øker med 6% for hver 200 gram lett-melk man får i seg per dag, samt med 9% for hver 50 gram ost per dag. Det gjelder både avanserte/dødelige og ikke-avanserte prostatakrefttilfeller. Dette er resultater fra en ny studiesammenfatning Dairy products, calcium, and prostate cancer risk: a systematic review and meta-analysis of cohort studies  Studieforfatterne gransket 32 studier og utførte en studiesammenfatning (meta-analyse) som så på sammenheng mellom inntak av meieriprodukter, kalsium og risikoen for total prostatakreft (både avanserte/dødelige og ikke-avanserte prostatakrefttilfeller). Lenke til studien finnes her

Tidligere undersøkelser viser at inntak av meieriprodukter og kalsium har vært assosiert med økt risiko for prostatakreft, men om bestemte melkeprodukter eller kalsiumkilder er forbundet med risiko, er uklart.

Studieforfatterne konkluderer med at høyt inntak av meieriprodukter som melk, lettmelk, ost og meieriprodukter totalt, samt kalsium fra meieriprodukter, men ikke kalsium som kosttilskudd eller kalsium fra andre kilder enn melk, kan øke total risiko for prostatakreft. Resultater viser følgende risikoøkning for prostatakreft i forhold til inntak av ulike meieriprodukter og kalsium:

  • Inntak av alle melkeprodukter tilsammen [sammendrag RR: 1,07 (95% KI: 1,02, 1,12, n = 15) per 400 g / d],
  • total melk [sammendrag RR: 1,03 (95% KI: 1,00, 1,07, n = 14) per 200 g / d],
  • lettmelk [sammendrag RR: 1,06 (95% KI: 1,01, 1,11, n = 6) per 200 g / d],
  • ost [sammendrag RR: 1,09 (95% KI: 1,02, 1,18 ; n = 11) per 50 g / d],
  • og kalsium [Sammendrag RR: 1,05 (95% CI: 1,02, 1,09, n = 15) per 400 mg / d] var assosiert med øket risiko for total prostatakreft.
  • Totalt inntak av kalsium og totalt inntak av kalsium fra meieriprodukter (men ikke kalsiuminntak fra andre kilder enn melk eller kalsium i form av kosttilskudd) ble også positivt assosiert med total risiko for prostatakreft.
  • Tilskudd av kalsium var assosiert med økt risiko for dødelig form for prostatakreft.

De sprikende resultatene for ulike typer meieriprodukter og kilder til kalsium tyder på at andre innholdsstoffer i meieriprodukter enn fett og kalsium kan øke risikoen for prostatakreft. Eventuelle ytterligere studier bør komme med detaljerte resultater for undergrupper av prostatakreft.

Les også:

Råder helsemyndighetene til å drikke melk/spise meieriprodukter?

Nasjonalt råd for ernæring skriver i metodologiboken «Kostråd for å fremme helse og forebyge kroniske sykdommer» (forarbeid til norske offentlige kostråd) på side 308 følgende om hvorfor magre meieriprodukter bør inngå i kosten:

«En del land gir kvantitative anbefalinger for inntak av meieriprodukter. Disse er hovedsakelig
begrunnet for å sikre befolkningen et tilstrekkelig inntak av næringsstoffer som kalsium og jod. Siden systematiske kunnskapsoppsummeringer finner både sannsynlig gunstige og ugunstige effekter av kalsium, samt mulige gunstige og ugunstige effekter av meieriprodukter på kroniske sykdommer (se kapittel 8), gis det ikke kvantitative anbefalinger i de norske kostrådene.»

Kilder:

  1. Dagfinn Aune, Deborah A Navarro Rosenblatt, Doris SM Chan, Ana Rita Vieira, Rui Vieira, Darren C Greenwood, Lars J Vatten, and Teresa Norat: Dairy products, calcium, and prostate cancer risk: a systematic review and meta-analysis of cohort studies. First published November 19, 2014, doi: 10.3945/​ajcn.113.067157
  2. «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer», Nasjonalt råd for ernæring, 2011, https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/400/Kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer-metodologi-og-vitenskapelig-kunnskapsgrunnlag-IS-1881.pdf

Er melk bra for oss?

av Hepla.no
Svensk studie viser at melkedrikking øker risiko for å tø for tidlig og risiko for benbrudd
En svensk studie viser at melkedrikking kan nesten fordoble risiko for å tø for tidlig og kan øke risiko for benbrudd

Er meieriprodukter egentlig bra for oss? Det settes spørsmålstegn ved dette i den nye svenske studien «Milk intake and risk of mortality and fractures in women and men: cohort studies». Studien er publisert i British Medical Journal og viser en økt risiko for benbrudd og nesten fordoblet risiko for å dø for tidlig hos de personene som drakk mest melk i forhold til dem som drakk minst melk. I studien fulgte man 61 433 kvinner og 45 339 menn i ca. 20 og 11 år.

Det blir ofte understreket at melk reduserer risiko for benskjørhet og burde være en viktig del av det daglige kostholdet. Det er fint å kunne se forskning fra begge sider, som viser at denne informasjonen kanskje ikke er helt korrekt.

Les også:

Det er anbefalt inntak av magre meieriprodukter i de norske kostholdsanbefalinger, dette hovedsakelig for å sikre inntak av kalsium og jod. Det finnes mange sunne kilder til kalsium i plantebasert kosthold: Bladgrønnsaker, kål av ulike slag, erter, bønner, linser, rotfrukter, mandler, sesamfrø og tørket frukt, samt nyper og solbær (se mer på matvaretabellen.no og på matportalen.no).

Les mer om viktige næringsstoffer i plantebasert kosthold.

Kilde:
Karl Michaëlsson, Alicja Wolk, Sophie Langenskiöld, Samar Basu, Eva Warensjö Lemming, Håkan Melhus, Liisa Byberg, Milk intake and risk of mortality and fractures in women and men: cohort studies, BMJ 2014; 349 doi: http://dx.doi.org/10.1136/bmj.g6015 (Published 28 October 2014)  Cite this as: BMJ 2014;349:g6015

Les studien i sin helhet her