Fiberrikt kosthold reduserer risiko for artrose (leddgikt)

Fiberrikt kosthold reduserer risiko for artrose (leddgikt)
Fiberrikt kosthold reduserer risiko for artrose (leddgikt)

De som har et kosthold med mye fiberrik mat har lavere risiko for slitasjegikt. Dette viser en artikkel publisert i tidskriftet Annals of the Rheumatic Diseases, der forskerne har sett på sammenhengen mellom kostfiber og slitasjegikt i kneledd, en såkalt kneledd-artrose. Forskerne analyserte både symptomer, bildefunn ved røntgenn og knesmerter i to amerikanske kohorter. Kostfiber finnes kun i matvarer fra planteriket.

Plantebasert kosthold består av belgvekster, fullkorn, grønnsaker, frukt, bær, nøtter og kjerner, og er rikt på kostfiber – rikere enn et typisk vestlig kosthold.

Forskerne gikk gjennom røntgenbilder og symptomer på artrose hos til sammen 6064 deltakere i Oseoarthritis Initiative (OAI)  og Framingham Offspring kohortstudie. De som hadde kosthold med mest fiber i OAI og Framingham studien hadde 30 og 61 prosent lavere risiko for artrose sammenlignet med dem som spiste minst fiber.

Forskerne mener at redusert risiko på grunn av et høyt fiberinnhold i kostholdet er betinget av at et kosthold med mye fiber gir sunnere kroppsvekt og redusere lavgradig betennelse:

«Conclusions Findings from two longitudinal studies consistently showed that higher total fibre intake was related to a lower risk of SxOA, while the relation to ROA was unclear.»

Link til studien om fiberrikt kosthold og leddgikt er tilgjengelig her.
Dai Z, Niu J, Zhang Y, Jacques P, Felson DT. Dietary intake of fibre and risk of knee osteoarthritis in two US prospective cohorts. Ann Rheum Dis. Published online May 23, 2017.

Kostfiber – ufordøyelig karbohydrat med mange positive helsefordeler

Kostfiber er karbohydrater som finnes i mat fra planteriket som korn, frukt og grønnsaker, nøtter og belgfrukter. Fiber verken fordøyes eller tas opp i tynntarmen, men er delvis eller fullstendig fermentert/gjæret i tyktarmen. Epidemiologiske studier indikerer at fiber er forbundet med lavere risiko for kardiovaskulær sykdom, type 2 diabetes og med lavere dødelighet. Videre har kliniske studier vist gunstig effekt av kostfiber når det gjelder å redusere kroppsvekt, blodtrykk og en betennelsesmarkør C-reaktivt protein (CRP), samt for å forbedre blodsukkerkontroll.

Slike beskyttende effekter av kostfiber kan skyldes fiberets egenskap av å absorbere (ta opp, «svampe») sukker og fett, noe som i sin tur fører til følgende effekter:

  • fremme metthetsfølelse og dermed redusert kaloriinntak,
  • redusere serumkolesterol
  • forbedre glykemisk kontroll
  • prebiotiske funksjon gjennom gjæring i tarm for å stimulere ønskelig mikrobiom
  • senke infeksjon og betennelse.

Det er flere studier som viser at fiberrikt kosthold gir bedre helse: redusert tisiko for kreft, lengre liv, beskytter mot overvekt, hjerte- og karsykdom og diabetes type to:

Hva er osteortrose?

Slitasjegikt, eller osteoartrose, eller artrose, er den vanligste leddsykdommen og er mye utbredt hos voksne i alderen over 60 år. Hovedsakelig på grunn av smerte og begrenset fysisk funksjon er osteoartrose en ledende årsak til funksjonshemning og nedsatt livskvalitet. Dessverre finnes det en ingen sykdomsmodifiserende behandling per i dag.

det at et mer plantebasert kosthold kan være gunstig med tanke på leddsykdommer, viser denne undersøkelsen: Sunt, grønnere kosthold kan beskytte mot leddgikt. Kjøtt kan derimot øke risikoen: Kyllingkjøtt kan øke risiko for leddgikt

Sammenheng mellom overvekt, belastning, betennelse og smerte ved leddgikt

I likhet med metabolske sykdommer er det en sterk sammenheng mellom fedme, betennelse og slitasjegikt i kne. Fedme spiller en rolle i utviklingen gjennom to ulike mekanismer: øker belastningen i vektbærende ledd og bidrar til inflammasjon, eller kronisk betennelse, gjennom betennelsesfremmende stoffer – cytokiner og adipokiner. Økt betennelse i leddhinnen har vist seg å være forbundet med leddsmerte. Les mer om betennelse og kosthold her:

Et mer plantebasert kosthold, med matvarer fra planteriket i lite bearbeidet form, såkalt hel plantebasert mat, bidrar også til sunnere bakteriesammensetning i tykktarmen: Plantekost er bra for sunn tarmflora og Plantebasert kosthold er bra for tarmfloraen

Flere kilder om kostfiber og helse, samt om leddgikt, finner du her

Sunt, grønnere kosthold kan beskytte mot leddgikt

sunt kosthold beskytter mot leddgikt
Et kosthold i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger kan beskytte mot alvorlig leddgikt

Kvinner som spiser sunnere, i henhold til helsemyndighetenes kostråd, med mindre rødt kjøtt, sukker og mettet fett, og med mer fullkorn har redusert risiko for alvorlig leddgikt, eller revmatoid artritt (RA). Dette ifølge en studie publisert i Annals of the Rheumatic Diseases.

Forskere fra Harvard University fulgte 139989 kvinner som deltok i Nurses’ Health Study I & II. Kostholdet og nye tilfeller av RA ble registrert. Gjennomsnittlig oppfølgingstid var 26 år.

Hvor sunt deltakerne spiste var gradert ved hjelp av noe som heter 2010 Alternative Healthy Eating Index (AHEI), der det gis høye poeng for fullkorn, flerumettede fettsyrer og nøtter, og minuspoeng for rødt kjøtt, bearbeidet kjøtt, hvitt mel og sukker.

Det ble funnet ut at kvinner yngre enn 55 som spiste sunnest hadde en 33% lavere risiko for å utvikle RA sammenlignet med dem som spiste minst sunt. For reumatoid artritt med forekomst av markører i blodet (såkalt seropositiv RA) var risikoen redusert med 40%.

«Results During 3 678 104 person-years, 1007 RA cases were confirmed. In the multivariable-adjusted model, long-term adherence to healthy eating patterns was marginally associated with reduced RA risk. To assess potential effect modification by age at diagnosis, we stratified by age. Among women aged ≤55 years, better quality diet was associated with lower RA risk (HRQ4 vs Q1: 0.67; 95% CI 0.51 to 0.88; p trend: 0.002), but no significant association was found for women aged >55 years (p interaction: 0.005). When stratifying by serostatus, the inverse association among those aged ≤55 years was strongest for seropositive RA (HRQ4 vs Q1: 0.60; 95% CI 0.42 to 0.86; p trend: 0.003).
Conclusions A healthier diet was associated with a reduced risk of RA occurring at 55 years of age or younger, particularly seropositive RA.»

Link til studien er tilgjengelig her

Hu Y, Sparks JA, Malspeis S, et al. Long-term dietary quality and risk of developing rheumatoid arthritis in women Annals of the Rheumatic Diseases Published Online First: 30 January 2017.

Mer om leddgikt kan du lese her

Kyllingkjøtt kan øke risiko for leddgikt

protein-kylling-øker-risiko-leddgikt
Protein fra kylling kan øke risikoen for leddgikt, ifølge en ny studie

Protein fra fjærkre (som kyllingkjøtt og kalkunkjøtt) og fisk kan øke risikoen for å utvikle gikt, ifølge en studie nylig publisert i Arthritis & Rheumatology. Forskerne analyserte kostholdet til 63.257 mennesker som en del av Singapore Chinese Health Study. Forekomst av leddgikt var registrert – totalt hos 2.167 deltakere i studien.

De som spiste mest fjærkre og fisk var mest utsatt for å utvikle leddgikt. Inntak av proteinrike matvarer fra planteriket som soya og belgvekster var derimot assosiert med redusert risiko for gikt.

«Results: A total of 2,167 participants reported physician diagnosed gout during the follow up. The multivariate adjusted HR (95% CI) of gout comparing extreme quartiles was 1.27 (1.12 to 1.44; p<0.001 for trend) for total protein, 1.27 (1.11 to 1.45; p<0.001 for trend) for poultry, 1.16 (1.02$1.32; p=0.006 for trend) for fish and shellfish, 0.86 (0.75 to 0.98; p=0.018 for trend) for soy food, and 0.83 (0.73 to 0.95; p=0.012 for trend) for legumes.

Conclusion: Total protein intake, mainly contributed by poultry, fish and shellfish, is associated with an increased risk of gout, while dietary intakes of soy and legumes are associated with a reduced risk of gout.»

Teng GG, Pan A, Yuan JM, Koh WP. Food sources of protein and risk of incident gout in the Singapore Chinese Health Study. Arthritis Rheumatol. Published online March 25, 2015.