Animalsk lavkarbo-kosthold kan forkorte livet

Lavkarbokosthold, og spesielt lavkarbokosthold med høyt inntak av matvarer fra dyreriket, kan øke risiko for diabetes type to med 40 %
Lavkarbokosthold med høyt inntak av matvarer fra dyreriket, kan forkorte livet

Personer som spiser mindre karbohydrater og erstatter disse med animalske proteiner og fett utviser betydelig høyere dødelighet sammenlignet med den øvrige befolkningen. Dette er konklusjonen i følge en forskningsartikkel publisert i det høyt anerkjente tidsskriftet The Lancet.

Lurer du på hvordan sette sammen et sunt kosthold som hovedsakelig inneholder sunne matvarer fra planteriket? Les mer her!  Belgvekster som erter, bønner og linser, fullkorn, alle typer grønnsaker, frukt, bær, nøtter og kjerner er basisen i et sunt kosthold.

Forskere gikk igjennom matinntak og dødelighet hos 15 428 personer som deltok i studien «Atherosclerosis Risk in Communities (ARIC)». I etterkant kombinerte man disse dataene med syv andre flernasjonale studier til en metaanalyse (en studiesammenfatning) for å få et bedre og sikrere bilde av resultatene.

I studien fant man at de som fikk 50-55 prosent av energi i kosten fra karbohydrater utviste lavest dødelighet, men en gradvis økning i dødeligheten for de som spiste mer og mindre karbohydrater. Med det menes at personer som fikk mindre enn 40 % energi fra karbohydrater utviste 20 % økt dødelighet og de som fikk mer enn 70 % av energi i kosten fra karbohydrater viste 23 % økt dødelighet.

Når man regnet mer detaljert på lavkarbo-gruppen så man 18 % økt dødelighet når animalske protein- og fettkilder ble valgt og 18 % redusert dødelighet når plantebaserte protein- og fettkilder ble valgt.
I et intervju advarer forskere  mot det animalske lavkarbo-kostholdet som har blitt så populært i Europa og Nord-Amerika. For langsiktig god helse, bør vi velge mat fra planteriket.

“However, our data suggests that animal-based low-carbohydrate diets, which are prevalent in North America and Europe, might be associated with shorter overall life span and should be discouraged. Instead, if one chooses to follow a low-carbohydrate diet, then exchanging carbohydrates for more plant-based fats and proteins might actually promote healthy ageing in the long term.”

Dette er konklusjonen i den publiserte studien:

«Low carbohydrate dietary patterns favouring animal-derived protein and fat sources, from sources such as lamb, beef, pork, and chicken, were associated with higher mortality, whereas those that favoured plant-derived protein and fat intake, from sources such as vegetables, nuts, peanut butter, and whole-grain breads, were associated with lower mortality, suggesting that the source of food notably modifies the association between carbohydrate intake and mortality.»

Seidelmann et al, Dietary carbohydrate intake and mortality: a prospective cohort study and meta-analysis. The Lancet, Aug 2018

Lenke til artikkelen i The Lancet er her 

Hva er sunne fettkilder?

Rapsolje, olivenolje, nøtter og kjerner er sunne kilder til fett. Rapsolje er spesielt rik på omega-3 fettsyrer, og har et gunstig forhold mellom omega-3 og omega-6 fettsyrer.

Hva er sunne proteinkilder?

Bønner, linser, erter, havre, nøtter og kjerner er sunne kilder til protein.

Hva er sunne karbohydratkilder?

Bønner, linser, erter, havre, poteter, rotgrønnsaker og frukt er sunne kilder til karbohydrater. Det finnes flere grupper karbohydrater, og fiber og resistent stivelse er karbohydratene som ikke tas opp i tarmen, og dermed ikke bidrar til blodsukkerstigningen, men omvendt. De aller fleste frukt har lav glykemisk indeks, altså mål på hvor raskt blodsukker stiger etter et man har spist en matvare. Dette fordi frukt inneholder mye vann, fiber og fruktsyrer – alt dette gjør at sukkerarter som finnes i frukt, fordøyes sakte og tas sakte opp i tarmen.

Bakgrunnen for undersøkelsen, og hva vi vet om forholdet mellom fett og karbohydrater i kosten, og konsekvensene for helsen.

Hva sier ulike kostråd om ulik mengde fett og karbohydrat i kosten?

Noen kostholdsråd har hatt fokus på å redusere inntak av mettet fett og transfett, men ikke totalt fettinntak eller samlet makronæringspreparat. Andre retningslinjer fortsetter å anbefale å redusere totalt fettinntak (<30% energi fra fett) og erstatte dette med et høyere karbohydratinntak.

I Norge utførte Nasjonalt råd for ernæring en stor, systematisk oppsummering om dette, og konklusjonen styrker statens kostråd om mengden av de ulike typer fett i kosten. Les mer om dette her: Helsedirektoratet og Nasjonalt råd for ernæring: Spis mer bønner og erstatt mettet fett med flerumettet   Leder for denne gjennomgangen, en av Norges fremste eksperter innen ernæring Erik Arnesen, omtaler studien på sine nettsider her

Et kosthold med lavt inntak av karbohydrater der karbohydratene blir erstattet med et høyere inntak av protein eller fett, har derimot fått høy popularitet på grunn av evnen til å fremskynde kortsiktig vekttap. Dette til tross for ufullstendige og motstridende data når det gjelder de langsiktige helseeffektene ved et slikt kosthold.

Forskningsresultater fra Nord-Amerika og Europa viser en sammenheng mellom økt dødelighet og lavt karbohydratinntak.
Imidlertid har en studie av personer fra 18 land på fem kontinenter, rapportert at høyt inntak av karbohydrater var forbundet med økt risiko for dødelighet.
Disse dataene ble tolket som motstridende med tidligere arbeid i feltet, og det ble bedt om å revidere dagens retningslinjer for næringsstoffer.

Det er imidlertid viktig å merke seg at de fleste studier har rapportert dødelighetsrisiko basert på et karbohydratinntak som er vanlig og spesifikt for populasjonene som studeres. Dermed kan virkningene av karbohydratinntaket avhenge av det interne referansepunktet for en gitt befolkning. Videre har de fleste analyser av karbohydratinntak ikke tatt hensyn til de potensielle effektene av bestemte matkilder (dvs. animalsk kontra plantebasert) som brukes til å erstatte karbohydratinntaket i lavkarbo-kostholdet.

Allerede i 2011 uttalte Nasjonalt råd for ernæring følgende (se side 69 i Kostrådene):

«I en studie av Fung og medarbeidere (85 168 kvinner og 44 548 menn som ble fulgt over 26 år) fant man at lav-karbohydratkosthold basert på animalske matvarer var assosiert med økt total dødelighet, mens grønnsaksbasert lav-karbohydrat kosthold var assosiert med redusert dødelighet (15). Sjögren og medarbeidere fant også at lav-karbohydrat kosthold øker risiko for total dødelighet sammenlignet med et middelhavskosthold blant eldre svenske menn (16)»

HePla har omtalt noen studier om lavkarbokosthold her Når blir lavkarbo helseskadelig? og her Lavkarbokosthold kan øke risiko for diabetes

På grunn av behovet for mer bevis for å gi veiledning om optimalt karbohydratinntak, ble det gjort en populasjonsbasert studie av totalt karbohydratforbruk.
Forbindelsen mellom karbohydratinntak, dødelighet og gjenværende levetid ble undersøkt spesifikt blant en stor gruppe med voksne mennesker i fire amerikanske samfunn, og dødelighetsdataene ble deretter kombinert med tidligere data som en del av en større analyse.
Deretter ble det videre studert om erstatningen av karbohydrat til animalske eller plantebaserte fett og proteinkilder endret de observerte forbindelsene mellom inntak av karbohydrat, dødelighet og levetid.

Hva visste vi før denne studien?

Selv om mange studier på lavkarbo-kosthold tyder på gunstig og kortsiktig vekttap samt forbedringer i kardiometabolsk risiko, har dødelighetsrisiko vanligvis ikke blitt undersøkt i lys av de praktiske utfordringene som er forbundet med langvarige studier.
Data fra store studier har blitt brukt til å anslå de langsiktige helseeffektene av lavkarbo-kosthold, men har fremstilt motstridende resultater. For eksempel har analysen av store studier i Nord-Amerika og Europa antydet økt dødelighet assosiert med lavt karbohydratinntak. På den andre siden har nylig publiserte multinasjonale og asiatiske studier rapportert økt dødelighet i forbindelse med høyt karbohydratinntak. De fleste tidligere studier har rapportert risiko for dødelighet på grunnlag av karbohydratinntaket spesifikt for den befolkningsgruppen som har vært med i studien og dermed begrenset både tolkning og allmenngjøring. Videre har mange tidligere studier av karbohydratinntak ikke tatt hensyn til de mulige effektene av matkilden.

 

 

Lavkarbokosthold kan øke risiko for diabetes

Lavkarbokosthold, og spesielt lavkarbokosthold med høyt inntak av matvarer fra dyreriket, kan øke risiko for diabetes type to med 40 %
Lavkarbokosthold, og spesielt lavkarbokosthold med høyt inntak av matvarer fra dyreriket, kan øke risiko for diabetes type to med 40 % hos kvinner som hadde diabetes under graviditeten

Lavkarbokosthold, og spesielt lavkarbokosthold med høyt inntak av matvarer fra dyreriket, kan øke risiko for diabetes type to med 40 % hos kvinner som hadde diabetes under graviditeten (gestational diabetes mellitus, GDM). Dette er resultater til en studie publisert i tidsskriftet Diabetes Care. Lavkarbokosthold basert på matvarer fra planteriket var ikke signifikant assosiert med diabetesrisikoen.

Les også:

Lavkarbokosthold kan forbedre blodsukkerkontroll hos gravide med diabetes mellitus. Men hvordan et slikt kosthold påvirker risiko for diabetes på lengre sikt har vært usikkert. Forskerne ønsket å undersøke den langsiktige risikoen for diabetes mellitus type 2 i forbindelse med lavkarbokosthold blant kvinner med en historie av svangerskapsdiabetes.

Totalt 4502 kvinner med en historie av svangerskapsdiabetes fra Nurses’ Health Study II kohort, som en del av the Diabetes & Women’s Health Study, ble fulgt fra 1991 til 2011. Deres kosthold var vurdert med tanke på inntak animalske og plantebaserte matvarer, og mengden var beregnet ved hjelp av et poengsystem.

Det er konkludert med en signifikant statistisk sammenheng:

  • Lavkarbokosthold generelt økte risiko for diabetes type to med 36 %.
  • Lavkarbokosthold med høyt inntak av matvarer fra dyreriket – med 40 %.

Lavkarbokosthold basert på plantekost ga en 19 % risikoøkning, men sammenhengen var ikke statistisk signifikant for plantekost.

«CONCLUSIONS Among women with a history of GDM, a low-carbohydrate dietary pattern, particularly with high protein and fat intake mainly from animal-source foods, is associated with higher T2DM risk, whereas a low-carbohydrate dietary pattern with high protein and fat intake from plant-source foods is not significantly associated with risk of T2DM.»

Kilde: Wei Bao, Shanshan Li, Jorge E. Chavarro, Deirdre K. Tobias, Yeyi Zhu, Frank B. Hu, Cuilin Zhang: Low-Carbohydrate-Diet Scores and Long-term Risk of Type 2 Diabetes Among Women With a History of Gestational Diabetes: A Prospective Cohort Study. Diabetes Care Published ahead of print November 17, 2015 doi:10.2337/dc15-1642

Hele studien kan leses her http://care.diabetesjournals.org/content/early/2015/11/04/dc15-1642.full.pdf+html

Å spise mindre fett er bra for vektnedgang

Å spise mindre fett gir større vekttap enn-mindre- karbohydrater
Å spise mindre fett gir større vekttap enn det å spise mindre karbohydrater, viser en ny studie

Det å spise mindre fett er mer effektivt med tanke på vektreduksjon enn det å spise mindre karbohydrater. Mindre fett i kosten er bedre for vekttap enn det å begrense karbohydrater, ifølge en ny studie publisert av National Institutes of Health. Forskere overvåket kostholdet til 19 overvektige menn og kvinner på Metabolic Clinical Research Unit ved NIH hovedkvarteret i Bethesda, Maryland.

Les også:

Slankedietter anbefaler ofte målrettet begrensning av enten karbohydrater eller fett. Mens lav-fett dietter var populære i siste del av det 20. århundre, har karbohydratbegrensning (lavkarbodietter) gjenvunnet popularitet de siste årene. Lavkarbo-talsmenn hevder at karbohydratbegrensning resulterer i redusert insulinsekresjon, noe som forårsaker økt frigjøring av frie fettsyrer fra fettvev, økt fettsyreoksidering og energitap, og større tap av kroppsfett enn det begrensning av fett fører til.

Studien var en crossover-studie, der de samme deltagerne fulgte hver av de to kosttypene i tilfeldig rekkefølge. Deltagerne bodde på NIH i to perioder som varte i to uker hver. Deltagerne hadde et kosthold med begrenset kaloriinntak. I en av de to periodene redusere man fett i kosten, og i den andre perioden ble total mengde karbohydrater redusert.

Det å redusere mengden fett ga 68 prosent større tap av kroppsfett og forårsaket større total vektnedgang hos deltakerne enn det å redusere mengden karbohydrater.

«Remarkably, fat oxidation on the reduced-fat diet remained unchanged and resulted in a greater rate of body fat loss compared to the reduced carbohydrate diet, despite being equivalent in calories.»

Siden deltakerne mistet mer kroppsfett ved å redusere inntaket av fett, utfordrer denne studien ideen om at insulinnivået må endres for å forbrenne mer kroppsfett.

«In summary, we found that selective reduction of dietary carbohydrate resulted in decreased insulin secretion, increased fat oxidation, and increased body fat loss compared to a eucaloric baseline diet. In contrast, selective isocaloric reduction of dietary fat led to no significant changes in insulin secretion or fat oxidation compared to the eucaloric baseline diet, but significantly more body fat was lost than during the carbohydrate-restricted diet.»

Kilde: Hall KD, Bemis T, Brychta R, et al. Calorie for calorie, dietary fat restriction results in more body fat loss than carbohydrate restriction in people with obesity. Cel Metab. Published online August 13, 2015.

Lenke til studien er her http://www.cell.com/cell-metabolism/fulltext/S1550-4131%2815%2900350-2

Når blir lavkarbo helseskadelig?

Animalskbasert lavkarbokosthold er helseskadelig
Animalskbasert lavkarbokosthold er helseskadelig, sier lege og helseforsker Lars T. Fadnes

Det er mye forskning der resultatene viser at bevegelse i retning av et mer plantebasert kosthold gir mange helsefordeler, og at animalskbasert kosthold gir ulemper. Spesielt rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt er lite helsefremmende, og kan øke risiko for flere livsstilssykdommer og flere typer kreft. Likevel er det noen som ikke vil lytte til resultatene. I dag publiserer flere aviser intervju (ved journalisten Silje Dyregrov) med HePlas faglig rådgiver, lege og helseforsker Lars T. Fadnes.

– Forskning viser at de som spiser mye grove kornprodukter har rundt 20 prosent lavere risiko for å dø av hjerte- og karsykdom. De har også ca. 30 prosent redusert risiko for diabetes type 2, og har også noe lavere vekt, sier Fadnes.

Han viser til forskning gjort av blant andre den amerikanske forskeren Susan S Cho  og den norske forskeren Dagfinn Aune.

Fadnes reagerer også på Hexeberg og Jåbekks råd om å spise «kjøtt i alle variasjoner».

– Sett i lys av dagens forskning er dette rådet skadelig. De som spiser mye rødt kjøtt har ca 30 prosent høyere risiko for å dø tidlig på grunn av blant annet hjerte- og karsykdom. Risikoen for tykktarms- og endetarmskreft og diabetes type 2 øker også, sier Fadnes.»

Les mer i Aftenposten her

Les også:

Fullkorn reduserer risiko for livsstilssykdommer

Rødt kjøtt øker risiko for kreft

Fiberrikt kosthold forlenger livet

Erstatt kjøtt med bønner, linser og erter

Sett sammen et sunt plantebasert kosthold!

Nasjonalt råd for ernæring (1) oppsummerer (side 69):

«I en studie av Fung og medarbeidere (85 168 kvinner og 44 548 menn som ble fulgt over 26 år) fant man at lav-karbohydratkosthold basert på animalske matvarer var assosiert med økt total dødelighet, mens grønnsaksbasert lav-karbohydrat kosthold var assosiert med redusert dødelighet (15). Sjögren og medarbeidere fant også at lav-karbohydrat kosthold øker risiko for total dødelighet sammenlignet med et middelhavskosthold blant eldre svenske menn (16)»

Kilder: «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer», Nasjonalt råd for ernæring, 2011, http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer/Publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-2011.pdf

Fung, T. T., van Dam, R. M., Hankinson, S. E., Stampfer, M., Willett, W. C., og Hu, F. B. Low-carbohydrate diets and all-cause and cause-specific mortality: two cohort studies (2010) Ann.Intern.Med. (153), 5, 289-298.

Sjogren, P., Becker, W., Warensjo, E., Olsson, E., Byberg, L., Gustafsson, I. B., Karlstrom, B., og Cederholm, T. Mediterranean and carbohydrate-restricted diets and mortality among elderly men: a cohort study in Sweden (2010) Am.J.Clin.Nutr. (92), 4, 967-974.

Både «rent» og bearbeidet kjøtt øker kreftrisikoen

Videre sier Hexeberg at «I de fleste studiene med rødt kjøtt har man slått sammen blandingsprodukter og rødt kjøtt i analysene.»

– Dette stemmer ikke med realiteten. Meta-analyser som har analysert «rent» rødt kjøtt og blandingsprodukter av rødt kjøtt hver for seg, har kommet fram til at begge gir økt risiko for tykktarmskreft og man ser også den samme trenden med økt risiko for tidlig død ved høyt inntak av rødt kjøtt uavhengig av om det er behandlet eller ikke, sier Fadnes.

«When analyzed separately, colorectal cancer risk was related to intake of fresh red meat (RR(for 100 g/day increase)  =  1.17, 95% CI  =  1.05-1.31) and processed meat (RR (for 50 g/day increase)  =  1.18, 95% CI  =  1.10-1.28).»