Forskning viser at kosthold med mye mettet fett (som fett i kjøtt og meieriprodukter) kan gi mer aggressiv kreft i prostata
Menn med prostatakreft som spiser mer mettet fett og kolesterol ser ut til å ha økt risiko for mer aggressiv kreftforløp. Dette ifølge en studie publisert i tidsskriftet Prostate Cancer and Prostatic Disease. Prostatakreft er den hyppigste kreftformen hos menn i den vestlige verden, etterfulgt av kreft i tykktarm og endetarm. Et mer plantebasert kosthold kan redusere risikoen for begge disse kreftformene. Nye euripeiske retningslinjer for forebygging va hjerte- og karsykdom viser at mettet fett er heller ikke gunstig mtp. hjerte- og karsykdom
Forskerne fulgte 1854 pasienter med prostatakreft fra kohorten North Carolina-Louisiana PC Project, registrerte deres kostholdet og hvor aggressiv kreften var.
Det ble funnet at de som spiste mer mettet fett hadde 51% høyere risiko for en mer aggressiv kreft (Gleason> 7, PSA> 20 ng / ml, og stadium T3-T4). For menn som spiste lipidsenkende (kolesterolsenkende) medisiner (statiner) ble denne risikoøkningen bremset litt. Det ble også registrert en sammenheng mellom mengde kolesterol i kosten og mer aggressiv kreft.
High total fat-adjusted saturated fat intake was associated with increased PC aggressiveness, with a suggestion of a stronger effect in men not using statins. The association between total fat-adjusted cholesterol intake and PC aggressiveness was most pronounced in European Americans.
Link til studiet er tilgjengelig her
Allott EH, Arab L, Su LJ, Farnan L, Fontham ET, Mohler JL, Bensen JT, Steck SE. Saturated fat intake and prostate cancer aggressiveness: results from the population-based North Carolina-Louisiana Prostate Cancer Project. Prostate Cancer Prostatic Dis. 2016 Sep 6. doi:10.1038/pcan.2016.39.
Rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt er knyttet til blærekreft, viser en studiesammenfatning
Mennesker som spiser mer rødt og bearbeidet kjøtt har høyere risiko for blærekreft, i henhold til en metaanalyse av svenske forskere publisert i tidsskriftet European Journal of Nutrition.
Forskerne samlet data fra fem kohortstudier og åtte casus-kontroll studier med totalt over en million deltakere.
Sammenstilling av studiene viste at for hver 50 gram bearbeidet kjøtt (som i praksis er alle ferdigprodukter av kjøtt, både hvitt og rødt – les mer om bearbeidet kjøtt her) forbrukt daglig så økte risiko for blærekreft med 20%. For rødt kjøtt ble sammenhengen sett bare i kasus-kontrollstudier, som viste en 51% økt risiko for blærekreft for hver 100 gram rødt kjøtt som var inntatt.
Five cohort studies with 3262 cases and 1,038,787 participants and 8 cases–control studies with 7009 cases and 27,240 participants met the inclusion criteria. Red meat was linearly associated with bladder cancer risk in case–control studies, with a pooled RR of 1.51 (95% confidence interval (CI) 1.13, 2.02) for every 100 g increase per day, while no association was observed among cohort studies (P heterogeneity across study design = 0.02). Based on both case–control and cohort studies, the pooled relative risk (RR) for every 50 g increase of processed meat per day was 1.20 (95% CI 1.06, 1.37) (P heterogeneity across study design = 0.22).
Conclusions. This meta-analysis suggests that processed meat may be positively associated with bladder cancer risk. A positive association between red meat and risk of bladder cancer was observed only in case–control studies, while no association was observe in prospective studies.»
Det å overleve og det å være frisk er ikke det samme. Men det er mange som tror at siden mennesker kan fordøye kjøtt så er det en selvfølge at kjøtt ikke kan være helseskadelig
Tidsskriftet for den norske legeforening trykket 11.10.2016 innlegg skrevet av lege og leder i Helsepersonell for plantebasert kosthold Tanja Kalchenko. Innlegget er et svar på et innlegg der Tor-Erik Widerøe problematiserer konklusjoner til flere store fagpaneler om at kjøtt er helseskadelig:
«Det at mennesker genetisk sett er tilpasset til å kunne fordøye kjøtt er på ingen måte ensbetydende med at rødt kjøtt ikke er kreftfremkallende – i motsetning til det man kan få inntrykk av når man leser debattinnlegget til Tor-Erik Widerøe (1).
Widerøe problematiserer, ut fra et evolusjonsperspektiv, konklusjonen til Verdens helseorganisasjon at det er sannsynlig at ubehandlet rødt kjøtt er kreftfremkallende (2). Konklusjonen er et resultat av en grundig og systematisk litteraturgjennomgang, der usikkerhetene om sammenhengen mellom inntak av rødt kjøtt og DNA-forandringer er tatt i betraktning, slik Widerøe påpeker.
Evolusjon omhandler danningen og endringen av arter. Tykktarmskreft og de fleste andre typer kreft, likeså hjerte- og karsykdommer, utvikler seg som regel lenge etter at man har fått og fostret opp avkommet sitt. At individer innen en art bør være kreft- og ellers sykdomsfrie og leve lengst mulig, er neppe viktig for at arten skal kunne klare seg. Med andre ord: Å kunne fordøye kjøtt var viktig for å overleve, ikke for unngå kreft som gammel.
Selv om det er interessant å forske videre på kjøtt og kreft, mener jeg likevel at det å erstatte mesteparten av kjøttet i kosten med belgvekster samt å ha et hovedsakelig plantebasert kosthold ellers er det tryggeste og sunneste for moderne mennesker. I og med at kjøtt er en matvare vi fint kan klare oss uten (3), ser jeg ingen grunn til å ta risikoen.
I motsetning til forskning om kjøtt finnes det mye forskning som konkluderer med at belgvekster kan gi flere helsefordeler (4, 5), og at mer plantebaserte kosttyper er sunnere enn et vanlig vestlig, animalskbasert kosthold (6, 7).
Det er viktig ikke å skape falsk trygghet. Ja, det er fortsatt mye vi ikke vet, men vi har allerede sterke bevis for at både ubehandlet rødt kjøtt og ferdigprodukter av kjøtt, både hvitt og rødt, øker risikoen for sykdom (6, 7).»
Publisert: 11. oktober 2016
Nr. 18, 11. oktober 2016 Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1507-8 DOI: 10.4045/tidsskr.16.0792
Kjøtt, hjerneutvikling og hjernestørrelse
Det er flere studier som har koblet høyere kjøttinntak med lavere hjernevolum, blant annet denne og denne
En studiegjennomgang til konkluderte at både ubehandlet rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt øker risikoen for blant annet hjertesykdom og kreft.
Rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt øker risikoen for hjertesykdom, andre kroniske sykdommer og kreft. Dette ifølge en svensk litteratur gjennomgang publisert i Journal of Internal Medicine. Forskerne har sett på sammenhengen mellom sykdomsrisiko og inntak av kjøtt i seks kohortstudier.
Rødt kjøtt er kjøtt fra sau, ku, svin, rein og andre firbente dyr. Bearbeidet kjøtt er i praksis alle ferdigprodukter av kjøtt som er fremstilt med tanke på å forlenge holdbarhet. I Norge kommer halvparten av kjøttinntaket i form av bearbeidet kjøtt. Verdens ledende kreftforskere, blant annet kreftpanel ved Verdens helseorganisasjon fraråder å spise ferdigprodukter av kjøtt, også i små mengder, på regelmessig grunnlag. Norske kreftforeningen sier i sine kostråd for kreftforebygging: «Begrens mengden rødt kjøtt og unngå så langt det er mulig bearbeidede kjøttprodukter, som for eksempel bacon, kjøttdeig og pølser.» Les mer om bearbeidet kjøtt her
Det ble funnet at inntaket av 100 gram kjøtt per dag økte risiko for slag, brystkreft, død fra hjertesykdom, tykktarmskreft og prostatakreft på henholdsvis 11, 15, 17 og 19%.
Inntak av 50 gram bearbeidet kjøtt øker risikoen for tykktarmskreft, kreft i bukspyttkjertelen, død av hjertesykdom og diabetes med 18, 19, 24 og 32%.
Mulige mekanismer for disse assosiasjonene er høye nivåer av hem-jern, kolesterol, mettet fett, nitrat, nitritt og natrium som finnes i rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt. Artikkelen konkluderer med at inntak av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt er assosiert med kronisk sykdom og for tidlig død.
«The evidence-based integrated message is that it is plausible to conclude that high consumption of red meat, and especially processed meat, is associated with an increased risk of several major chronic diseases and preterm mortality. Production of red meat involves an environmental burden. Therefore, some European countries have already integrated these two issues, human health and the ‘health of the planet’, into new dietary guidelines and recommended limiting consumption of red meat.»
Fullkornsprodukter beskytter mot hjerte- og karsykdom som hjerteinfarkt og hjerneslag, og kreft, og kan bidra til et lengre liv. Dette viser oppsummering av 45 studier.
Det å spise fullkornsprodukter som for eksempel grovt brød og fullkornspasta, selv i små mengder, reduserer risiko for å få kreft, slag og andre hjerte- og karsykdommer, samt risiko for å dø for tidlig. Dette er resultater av metaanalysen publisert i det anerkjente tidsskriftet British Medical Journal (BMJ) og ledet av PhD stipendiat Dagfinn Aune. Størst forebyggende effekt har fullkorn på risiko for å dø for tidlig av diabetes type to – her var risikoen redusert med hele 50 %.
Formålet med studien var å se om det var sammenheng mellom mengden fullkorn man spiser per dag og risiko for å få hjerte- og karsykdom og kreft, samt å se hvordan fullkorn påvirker risikoen for å dø av en bestemt sykdom.
For hver 90 gram (2 – 3 skiver brød) fullkornsprodukter ble risikoen for å få kronisk sykdom redusert med 12 – 22 %. Risikoen for å dø av diabetes type to ble reudsert med hele 51 %.
Denne meta-analysen gir ytterligere bevis på at det å spise fullkornsprodukter er forbundet med en redusert risiko for koronar hjertesykdom, andre hjerte- og karsykdommer og kreft. Det å spise fullkorn reduserte også risiko for å dø for tidlig av alle årsaker til sammen, samt av luftveissykdommer, infeksjonssykdommer, diabetes og noen andre årsaker. Disse funnene støtter kostholdsanbefalinger om økt inntak av fullkorn for å redusere risikoen for kroniske sykdommer og tidlig død.
Reduksjon i sykdomsrisikoen ble observert opp til dalgig inntak på 210-225 g / dag fullkornsprodukter. Inntak av bestemte typer fullkorn inkludert fullkornsbrød, fullkorns-frokostblandinger, og tilsatt kli, samt brød og frokostblandinger tilsammen var også forbundet med redusert risiko for kardiovaskulær sykdom og / eller totaldødelighet. Det var lite bevis for sammenheng mellom sykdomsrisiko og inntaket av raffinert korn, hvit ris, alle typer ris tilsammen eller alle typer kornprodukter til sammen.
Conclusions This meta-analysis provides further evidence that whole grain intake is associated with a reduced risk of coronary heart disease, cardiovascular disease, and total cancer, and mortality from all causes, respiratory diseases, infectious diseases, diabetes, and all non-cardiovascular, non-cancer causes. These findings support dietary guidelines that recommend increased intake of whole grain to reduce the risk of chronic diseases and premature mortality.
Aune D, Keum N, Giovannucci E, Fadnes LT, Boffetta P, Greenwood DC, Tonstad S,
Vatten LJ, Riboli E, Norat T. Whole grain consumption and risk of cardiovascular
disease, cancer, and all cause and cause specific mortality: systematic review
and dose-response meta-analysis of prospective studies. BMJ. 2016 Jun
14;353:i2716. doi: 10.1136/bmj.i2716. PubMed PMID: 27301975.
Korn inneholder ikke bare helsefremmende stoffer som fiber, antioksidanter o.a., så kalte plantekjemikalier. Korn er faktisk den største kilden til jern i norsk kosthold. Korn inneholder også sink, flere vitaminer gruppe B, magnesium og selen. For å forbedre opptaket av næringsstoffer fra korn er det lurt å spise for eksempel paprika, bær, frukt eller grønnsaker som er rike på vitamin C og fruktsyrer – stoffer som forbedrer opptaket av næringsstoffer i tarmen. Å bløtlegge korn, som for eksempel bløtlegge ris før koking, eller å heve brøddeig er også ting som forbedrer opptaket av næringsstoffer fra korn. Les mer om næringsstoffer i plantebasert kosthold
kolesterol i kosten kan øke risiko for brystkreft, viser en ny studieoversikt
Kolesterol fra kosten er forbundet med økt risiko for brystkreft, ifølge en meta-analyse (studiesammenfatning) publisert i Nutrition Research. Forskere analyserte ni studier med til sammen 387069 mennesker, der de registrerte inntak av kolesterol med kosten og forekomst av brystkreft. De som fikk mest kolesterol med kosten hadde 29 prosent økt risiko for brystkreft sammenlignet med dem som spiste minst kolesterol.
«The pooled relative risk with 95% confidence intervals of breast cancer for the highest vs lowest category of dietary cholesterol intake was 1.29 (1.06-1.56). For dose-response analysis, a nonlinear relationship was found between dietary cholesterol and breast cancer, and the association became statistically significant when the cholesterol intake was greater than 370 mg/d. Results from this meta-analysis indicated that dietary cholesterol was associated with an increased risk of breast cancer.»
Kilde: Li C, Yang L, Zhang D, Jiang W. Systematic review and meta-analysis suggest that dietary cholesterol intake increases risk of breast cancer. Nutr Res. 2016;36:627-635. http://dx.doi.org/10.1016/j.nutres.2016.04.009
Kilder til kolesterol i kosten
Meieriprodukter, kjøtt (både hvitt og rødt) og egg er hovedkildene til kolesterol i kosten, og det er også en del kolesterol i fisk. Det er kun matvarer fra dyreriket som inneholder kolesterol. Kolesterol finnes i praksis ikke i matvarer fra planteriket. Les hvordan sette sammen et sunt og næringsrikt kosthold uten matavrer fra dyreriket
Bearbeidet kjøtt og kreftrisiko: Det finnes ingen trygg mengde. Bearbeidet kjøtt er ikke bare pølser og bacon, men også kyllingpålegg, leverpostei og de aller fleste ferdigprodukter av kjøtt, både hvitt og rødt, som finnes i butikker.
Den nye rapporten til Verdens helseorganisasjon om bearbeidet kjøtt og kreft har skapt mye debatt. Men kunnskapen i rapporten er på ingen måte noe nytt. Rapporten er bare toppen av isfjellet, fordi bearbeidet kjøtt, også i veldig små mengder, ikke bare øker risikoen for kreft, og ikke bare for kreft i tykktarm. Bearbeidet kjøtt er linket til kreft i flere organer. Bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt kan også øke risikoen for overvekt, fedme, hjerte- og karsykdom og diabetes type to. Motsatt har et kjøttfritt kosthold mange dokumenterte helsefordeler.
Tidligere har flere store kreftforskningsorganisasjoner sagt klart og tydelig i sine kostråd til befolkningen: «Avoid processed meats». Men både Kreftforeningen, norske helsemyndigheter og Helsedirektoratet ignorerer denne advarselen.
Det er i praksis alle ferdigprodukter av både rødt og bearbeidet kjøtt som finnes i butikker, som pålegg, pølser, leverpostei, kjøttkaker osv, samt rå kjøttdeig hvis det er tilsatt salt. Alt kjøtt som enten er tilsatt salt, natriumnitritt eller nitratt, eller som er røykt, regnes som bearbeidet. Det gjelder også noen andre typer industriell bearbeiding som øker holdbarheten. Hjemmelagede kjøttretter regnes ikke som bearbeidet.
Hør på faginstitusjonene – UNNGÅ bearbeidet kjøtt helt
Fire store autoriteter, tre verdens største kreftforskningsorganisasjoner (Verdens stiftelse for kreftforskning, Amerikansk institutt for kreftforskning og Internasjonal kreftforskningsbyrå under WHO) og Harvard Universitet, fraråder å spise berabeidet kjøtt overhodet. De har utarbeidet sine egne kostholdsråd for befolkningen og har tatt standpunkt. De sier at ferdigprodukter av kjøtt (både rødt og hvitt) bør unngås, selv i små mengder på regelmessig grunnlag. De bruker engelske ordet AVOID. Det handler altså ikke om mengde eller ”alt med måte”.
Advarselen mot ferdigprodukter av kjøtt kommer fra fire anerkjente fagpaneler, i deres kostholdsråd:
“Research suggests that regularly eating even small amounts of cold cuts, bacon, sausage and hot dogs increase colorectal cancer risk, which is why AICR recommends avoiding these foods, except for special occasions.»
«..avoid bacon, cold cuts, an other processed meats»
Hvor mye bearbeidet kjøtt er trygt? Ingen trygg nedre grense
Det finnes ingen trygg mengde bearbeidet kjøtt som ikke øker risikoen for kreft. Tidligere har flere store kreftforskningsorganisasjoner sagt klart og tydelig i sine kostråd til befolkningen: «Avoid processed meats». Men både Kreftforeningen, norske helsemyndigheter og Helsedirektoratet ignorerer denne advarselen.
Dessverre svarer Kreftforeningen på sine nettsider på spørsmålet om folk bør slutte å spise bacon og pølser «Nei da». Men en av de kildene Kreftforeningen linker til, Cancer Research UK, en stor britisk non-profit kreftforskningsorganisasjon, sier noe helt annet på sine nettsider i det ferske innlegget:
«So how much is a ‘sensible’ amount of meat? This is a much trickier question to answer. The evidence so far doesn’t point to a particular amount that’s, in terms of cancer risk, likely to be ‘too much’. All we can say is that on the whole, the risk is lower the less you eat.»
Vegetarisk kosthold kan forebygge noen typer kreft og livsstilssykdommer
Det er mye forskning som viser at kjøttfritt kosthold eller kosthold med lite kjøtt har flere helsefordeler. Det er overbevisende årsakssammenheng mellom vegetarisk kosthold (uavhengig av andre livsstilsfaktorer som blant annet fysisk aktivitet og røyking) og risiko for å dø av hjerteinfarkt, les mer om helsefordeler ved plantebasert kosthold her De sunneste kostholdstypene vi kjenner til er enten kjøttfrie eller inneholder veldig lite kjøtt, som f. eks. middelhavskosthold.
Dette er godt dokumentert og anerkjent av blant annet Helsedirektoratet og Nordisk ministerråd. Helsedirektoratet har sagt at «Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft.”
Det er heller ikke ernæringsmessig problem å kutte ut kjøtt fra sitt kosthold. Det er anerkjent, blant annet av Helsedirektoratet, at «En balansert og variert vegetarkost egner seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere.” Kjøtt kan med fordel erstattes av belgvekster – bønner erter og linser, disse gir både mye næring men er også rike på flere helsefremmende plantestoffer som verken kjøtt, kylling eller fisk har.
Mange er ikke vant til kjøttfritt kosthold. Dette problemmet kan enkelt løses ved omdirigering av markedsføringsbudsjettet. Myndighetene kan redusere markedsføringsbudsjettet til Opplysningskontoret for egg og kjøtt (det er nettopp staten som pålegger norske bønder til å betale inn omsetningsavgiften, slik at pengene brukes på markedsføring av kjøtt, noe som per i dag utgjør 75 millioner norske kroner per år) og bruke penger på å fremme belgvekster, grønnsaker, frukt og fullkorn.
Mennesker som spiser mer fullkorn lever lenger og har mindre risiko for å dø av flere sykdommer (kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes, luftveissykdom, infeksjoner og andre årsaker). Dette ifølge en ny studie publisert i tidsskriftet BMC Medicine.
Forskere ved Harvard fulgte 367.442 mennesker som deltok i NIH-AARP studie i 14 år. Deltakernes kostholdsmønstre ble registrert under oppfølging og man samlet data om dødsårsaken.
Det er tidligere vist at inntak av fullkorn og kornfiber har blitt omvendt assosiert med risiko for kroniske sykdommer; men deres forhold til total og sykdomsspesifikk dødelighet var fortsatt uklare – derfor ble den aktuelle studien gjennomført.
Studieresultatene viser at de som spiste mest fullkorn hadde 17% mindre risiko for for tidlig død. Risikoen for tidlig død i løpet av oppfølgingstiden var enda lavere når man ser på spesifikke sykdommer som årsak til død:
15% lavere risiko for kreft
48% lavere for diabetes
11% lavere for lungesykdommer
23% lavere risiko for infeksjoner
Når man analyserte mengde fiber fra korn og kornprodukter fant man 19% lavere risiko for for tidlig død av alle årsaker og av lavere risiko for å dø av spesifikke sykdommer:
34% lavere risiko for diabetes
20% lavere risiko for koronar hjertesykdom
21% lavere risiko for lungesykdommer
17% lavere risiko for infeksjoner
15% lavere risiko for kreft
Etter justering for konfunderende/forvirrende faktorer (andre livsstilsfaktorer som kan ha innvirkning for sykelighet og dødelighet) ble sammenheng mellom fullkorn og dødelighet fra hjerte- og karsykdom, luftveissykdommer og infeksjoner ikke-signifikant.
Forskerne konkluderer med at resultatene tyder på en sterk helsefremmende effekt av inntak av fullkorn og fiber fra korn og kornprodukter:
Conclusions: Consumption of whole grains and cereal fiber was inversely associated with reduced total and cause-specific mortality. Our data suggest cereal fiber is one potentially protective component.
Tao Huang, Min Xu, Albert Lee, Susan Cho and Lu Qi. Consumption of whole grains and cereal fiber and total and cause-specific mortality: prospective analysis of 367,442 individuals. BMC Medicine (2015) 13:59 DOI 10.1186/s12916-015-0294-7
Plantebasert kosthold reduserer risiko for kreft i tykktarm og endetarm, viser en studie til som bekrefter tidligere forskningsresultater
Mange studier har vist at plantebasert kosthold kan redusere risiko for kreft i tykktarm og endetarm. En studie til, en casus-kontroll studie, utført på befolkning i Canada, viser samme mønster: Plantebasert kosthold kan omtrent halvere risiko for kreft i tykktarm og endetarm. Kosthold med mye kjøtt og sukker øker derimot kreftrisikoen.
Forskerne analyserte kostholdet til 506 pasienter med tykk- og endetarmskreft (306 menn og 200 kvinner) og 673 kontrollpersoner -friske personer, uten tykktarmskreft (400 menn og 273 kvinner) i alderen 20-74 år.
Tre store kostholdsmønstre ble definert: et med mye kjøtt, et med mye sukker og et med mye mat fra planteriket. Resultatene tyder på at kjøttbasert kosthold og kosthold med mye sukkerholdig mat omtrent dobler risikoen for kreft i tykktarm og endetarm (økning med respektive 84% og 126 % hvis man sammenligner dem som spiser minst kjøtt og sukker med de som spiser mest). Plantebasert kostholdsmønster reduserer risikoen for CRC med en 45 %.
Forskerne har konkludert:
«The finding that Meat-diet/Sugary-diet patterns increased and Plant-based diet pattern decreased the risk of CRC would guide the promotion of healthy eating for primary prevention of CRC in this population.»
Chen Z, Wang PP, Woodrow J, Zhu Y, Roebothan B, Mclaughlin JR, Parfrey PS. Dietary patterns and colorectal cancer: results from a Canadian population-based study. Nutr J. 2015 Jan 15;14(1):8. doi: 10.1186/1475-2891-14-8.
Risiko for å få prostatakreft øker med 6% for hver 200 gram lett-melk man får i seg per dag, samt med 9% for hver 50 gram ost per dag.
Risiko for å få prostatakreft øker med 6% for hver 200 gram lett-melk man får i seg per dag, samt med 9% for hver 50 gram ost per dag. Det gjelder både avanserte/dødelige og ikke-avanserte prostatakrefttilfeller. Dette er resultater fra en ny studiesammenfatning Dairy products, calcium, and prostate cancer risk: a systematic review and meta-analysis of cohort studies Studieforfatterne gransket 32 studier og utførte en studiesammenfatning (meta-analyse) som så på sammenheng mellom inntak av meieriprodukter, kalsium og risikoen for total prostatakreft (både avanserte/dødelige og ikke-avanserte prostatakrefttilfeller). Lenke til studien finnes her
Tidligere undersøkelser viser at inntak av meieriprodukter og kalsium har vært assosiert med økt risiko for prostatakreft, men om bestemte melkeprodukter eller kalsiumkilder er forbundet med risiko, er uklart.
Studieforfatterne konkluderer med at høyt inntak av meieriprodukter som melk, lettmelk, ost og meieriprodukter totalt, samt kalsium fra meieriprodukter, men ikke kalsium som kosttilskudd eller kalsium fra andre kilder enn melk, kan øke total risiko for prostatakreft. Resultater viser følgende risikoøkning for prostatakreft i forhold til inntak av ulike meieriprodukter og kalsium:
Inntak av alle melkeprodukter tilsammen [sammendrag RR: 1,07 (95% KI: 1,02, 1,12, n = 15) per 400 g / d],
total melk [sammendrag RR: 1,03 (95% KI: 1,00, 1,07, n = 14) per 200 g / d],
lettmelk [sammendrag RR: 1,06 (95% KI: 1,01, 1,11, n = 6) per 200 g / d],
ost [sammendrag RR: 1,09 (95% KI: 1,02, 1,18 ; n = 11) per 50 g / d],
og kalsium [Sammendrag RR: 1,05 (95% CI: 1,02, 1,09, n = 15) per 400 mg / d] var assosiert med øket risiko for total prostatakreft.
Totalt inntak av kalsium og totalt inntak av kalsium fra meieriprodukter (men ikke kalsiuminntak fra andre kilder enn melk eller kalsium i form av kosttilskudd) ble også positivt assosiert med total risiko for prostatakreft.
Tilskudd av kalsium var assosiert med økt risiko for dødelig form for prostatakreft.
De sprikende resultatene for ulike typer meieriprodukter og kilder til kalsium tyder på at andre innholdsstoffer i meieriprodukter enn fett og kalsium kan øke risikoen for prostatakreft. Eventuelle ytterligere studier bør komme med detaljerte resultater for undergrupper av prostatakreft.
Råder helsemyndighetene til å drikke melk/spise meieriprodukter?
Nasjonalt råd for ernæring skriver i metodologiboken «Kostråd for å fremme helse og forebyge kroniske sykdommer» (forarbeid til norske offentlige kostråd) på side 308 følgende om hvorfor magre meieriprodukter bør inngå i kosten:
«En del land gir kvantitative anbefalinger for inntak av meieriprodukter. Disse er hovedsakelig
begrunnet for å sikre befolkningen et tilstrekkelig inntak av næringsstoffer som kalsium og jod. Siden systematiske kunnskapsoppsummeringer finner både sannsynlig gunstige og ugunstige effekter av kalsium, samt mulige gunstige og ugunstige effekter av meieriprodukter på kroniske sykdommer (se kapittel 8), gis det ikke kvantitative anbefalinger i de norske kostrådene.»
Kilder:
Dagfinn Aune, Deborah A Navarro Rosenblatt, Doris SM Chan, Ana Rita Vieira, Rui Vieira, Darren C Greenwood, Lars J Vatten, and Teresa Norat: Dairy products, calcium, and prostate cancer risk: a systematic review and meta-analysis of cohort studies. First published November 19, 2014, doi: 10.3945/ajcn.113.067157
Rødt og bearbeidet kjøtt kan øke risiko for nyrekreft hos kvinner, viser en nylig publisert studie
Rødt og bearbeidet kjøtt kan øke risiko for flere sykdommer, bl.a. hjerte- og karsykdommer, diabetes type to og tykk- og endetarmskreft. Resultatene til en nylig publiserte studie «Meat and fish consumption and the risk of renal cell carcinoma in the European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition (EPIC)» viser tydelig sammenheng mellom inntaket av rødt og bearbeidet kjøtt og forekomst av nyrecellekreft (RCC – en form for nyrekreft) hos kvinner, men ikke hos menn. Biologisk forklaring for disse funnene er så langt uklart.
Fra 1953 til 2012 er det registrert en gradvis økende forekomst av nyrekreft i Norge, spesielt blandt menn. Økningen anses å være reell selv om man korrigerer for økt bruk av CT og ultralyd, ifølge oncolex.no
Forekomsten av nyrecellekreft varierer over hele verden, med høyere forekomst i industrialiserte land, og livsstil bidrar sannsynlig til utvikling av denne sykdommen. Studieforfatterne undersøkte om forbruk av kjøtt og fisk var knyttet til risikoen for RCC i the European Prospective Investigation til Cancer and Nutrition (EPIC). Analysen inkluderte 493 179 EPIC-deltakere, rekruttert mellom 1992 og 2000 til desember 2008. 691 tilfeller av RCC (nyrekreft) er blitt identifisert.
Kjøtt- og fiskeforbruket ble målt ved hjelp av landspesifikke verktøy for vurdering av kostholdet.
Kvinner med høyt forbruk av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt hadde henholdsvis 36 og 78 % høyere risiko for RCC. Ingen sammenheng ble påvist hos menn. For bearbeidet kjøtt var sammenhengen mellom forekomst av nyrekreft fremtredende hos premenopausale kvinner og manglet hos postmenopausale kvinner.
Kilde: Sabine Rohrmann et al.: Meat and fish consumption and the risk of renal cell carcinoma in the European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition (EPIC). DOI: 10.1002/ijc.29236 Lenke til studien er her
Mengde fett i kroppen påvirker risikoen for eggstokkreft
I den nylig publiserte meta-analysen (studiesammenfatningen) Anthropometric factors and ovarian cancer risk: A systematic review and nonlinear dose-response meta-analysis of prospective studies fant forfatterne bevis for en positiv ikke-lineær sammenheng mellom risikoen for eggstokkreft og kroppsmasseindeks (KMI) og vekt, med en signifikant sammenheng for KMI på 28 eller høyere.
Mens tidligere undersøkelser av sammenheng mellom fedme og risikoen for eggstokkreft har ikke gitt konklusivt svar, gir de siste kohortstudiene ny innsikt, noe som berettighet revurdering av potensielle sammenhenger. I rapporten til World Cancer Research Fund / American Institute for Cancer Research fra 2007 var bevisene for sammenheng mellom kroppens fettinnhold og risikoen for eggstokkreft ansett som mangelfulle. Flere andre kohortstudier har siden blitt publisert, og derfor har forfatterne gjennomført en oppdatert meta-analyse av bevisene som en del Continuous Update Project.
Risikoen økte også betydelig med økende høyde. Således er det samlet sterke bevis fra kohortstudiene for at større andel av kroppsfett øker risikoen for eggstokkreft. Dette har viktig betydning for folkehelsen, særlig i lys av økende forekomst av fedme.
Kilde: Dagfinn Aune, Deborah A. Navarro Rosenblatt, Doris Sau Man Chan,Leila Abar, Snieguole Vingeliene,Ana Rita Vieira,Darren C. Greenwood,Teresa Norat: Anthropometric factors and ovarian cancer risk: A systematic review and nonlinear dose-response meta-analysis of prospective studies. Article first published online: 24 SEP 2014 DOI: 10.1002/ijc.29207
