Kolesterol fra maten kan øke risiko for brystkreft

kolesterol i kosten kan øke risiko for brystkreft
kolesterol i kosten kan øke risiko for brystkreft, viser en ny studieoversikt

Kolesterol fra kosten er forbundet med økt risiko for brystkreft, ifølge en meta-analyse (studiesammenfatning) publisert i Nutrition Research. Forskere analyserte ni studier med til sammen 387069 mennesker, der de registrerte inntak av kolesterol med kosten og forekomst av brystkreft. De som fikk mest kolesterol med kosten hadde 29 prosent økt risiko for brystkreft sammenlignet med dem som spiste minst kolesterol.

Les mer om sammenheng mellom kolesterol i kosten og risiko for sykdom

«The pooled relative risk with 95% confidence intervals of breast cancer for the highest vs lowest category of dietary cholesterol intake was 1.29 (1.06-1.56). For dose-response analysis, a nonlinear relationship was found between dietary cholesterol and breast cancer, and the association became statistically significant when the cholesterol intake was greater than 370 mg/d. Results from this meta-analysis indicated that dietary cholesterol was associated with an increased risk of breast cancer.»

Kilde: Li C, Yang L, Zhang D, Jiang W. Systematic review and meta-analysis suggest that dietary cholesterol intake increases risk of breast cancer. Nutr Res. 2016;36:627-635. http://dx.doi.org/10.1016/j.nutres.2016.04.009

Kilder til kolesterol i kosten

Meieriprodukter, kjøtt (både hvitt og rødt) og egg er hovedkildene til kolesterol i kosten, og det er også en del kolesterol i fisk. Det er kun matvarer fra dyreriket som inneholder kolesterol. Kolesterol finnes i praksis ikke i matvarer fra planteriket. Les hvordan sette sammen et sunt og næringsrikt kosthold uten matavrer fra dyreriket

Flere nyere studier om kolesterol og kreft

Egg og risikoen for diabetes, tykktarmskreft og høyt kolesterol

egg diabetes kreft i tykktarm.
Oppsummert forskning viser at egg kan øke risikoen for diabetes type to og kreft i tykktarmen.

Egg har i flere år vært knyttet til åreforkalkning, noe som i sin tur er en risikofaktor for hjerteinfarkt og hjerneslag, samt åresykdom i andre kroppsorganer. De siste årene er det reist tvil om egg fører til hjerte- og karsykdommer direkte.

Egg og kolesterol

Likevel er et høyt inntak av kolesterol, noe egg er spesielt rikt på, fortsatt en risikofaktor for åreforkalkning (1). Nasjonalt råd for ernæring skriver i sine kostholdsråd fra 2011:

“Det er store individuelle forskjeller på hvor effektivt kolesterolet fra kosten blir tatt opp fra tarmen, og hvordan kolesterolet i kosten påvirker kolesterolnivået i blodet. Hos noen øker kolesterolnivået i blodet kraftig ved økt mengde kolesterol i kosten.”

I noen land er det satt en øvre grense for kolesterolinntak per dag. Mens det stilles spørsmål om det er kolesterolet i egg som øker risikoen for hjerte- og karsykdom, har forskere i det siste funnet ut at et stoff TMAO fra egg også kan øke risikoen for hjerte- og karsykdom.

Helsedirektoratet og Nasjonalt råd for ernæring anbefaler at inntaket av egg ikke øker (1, kapittel 10).

Egg og diabetes og hjerte- og karsykdom

To samlestudier (metaanalyser, eller analyser av flere studier, 2 og 3) fra 2013 viser at egg som matvare kan øke risikoen for utvikling av diabetes type to i befolkningen generelt, samt risiko for utvikling av hjerte- og karsykdokm hos de som allerede lider av diabetes type 2. Eggspising kan også øke risikoen for dødelig form for prostatakreft (4).

Egg og tykktarmskreft

En metaanalyse fra 2014, med 37 case-control- og 7 kohortstudier, med totalt 424 867 deltakere og 18 852 tilfeller av svulster i magetarmkanalenl, viser at de som spiste mest egg hadde 29 % høyere risiko for kreft i tykktarm og endetarm i forhold til dem som spiste minst egg. Risokoøkningen var sterkere for tykktarmskreft – med hele 29% risikoøkning, når man sammenligner dem som spiste minst egg per uke med dem som spiste mest (5).

«CONCLUSION: This study provides evidence that egg consumption is associated with a positive dose-response association with the development of GI neoplasms.»

Lage mat uten og få næringsstoffer uten egg

Man kan både lage mat og bake uten egg. Man kan også dekke behovet for næringsstoffene som finnes i egg. Sjekk her hvordan sette sammen et sunt plantebasert kosthold, uten egg eller andre matvarer fra planteriket.

Kilder:

Karbohydrater er gunstigere enn fett ved diabetes

mer karbohydrater og mindre fett er bra ved diabetes
Å spise mer karbohydrater og mindre fett er bra ved diabetes type to. Ny forskning viser at langsomme karbohydrater gir sunnere kolesterolverdier

Å redusere mengde fett i kosten og samtidig øke inntak av sunne, langsomme karbohydrater er gunstig for pasienter med type to diabetes, ifølge en studie publisert online i European Journal of Nutrition. Forskerne registrerte kosthold til 1,785 deltakere med type 2-diabetes i løpet TOSCA.IT studien.

Variasjoner i andelen av fett og karbohydrater i kostholdet hadde betydelig innvirkning på kolesterolverdier i blodet (den metabolske profilen) og markører for lavgradig betennelse. Studieresultatene viser at reduksjon i inntaket av fett og tilsatt sukker, og øking av komplekse, langsomt fordøyelige karbohydrater i kosten har et potensiale.

Les også:

Mindre fett og mer av langsomme karbohydrater i kosten var gunstig:

  • Det å øke inntaket av fett i kosten fra mindre enn 25 % til mer enn 35 % var assosiert med en signifikant økning i triglyserider, LDL-kolesterol, HbA1c (langtidsblodsukker, en markør av sukkernivåer over tid) og CRP (en betennelsesmarkør).
  • Det å øke inntaket av komplekse karbohydrater i kosten fra <45% til> 60% var assosiert med signifikant lavere nivåer av triglyserider, HbA1c og CRP.

Mer fiber i kosten og mindre tilsatt sukker hadde også en positiv effekt på kolesterol og blodsukker:

  • Inntak av mer enn 15 gram fiber per 1000 kilocaloirer var assosiert med bedre lipidprofil i blodet og lavere HbA1C og CRP enn lavere fiberinntak.
  • Høyere inntak av tilsatt sukker enn 10 % av energiinntaket er assosiert med dårligere lipidprofil og høyere CRP enn lavere inntak.

Dette er den første studien som viser at små endringer i inntak av fett og karbohydrater har effekt på risikofaktorer i en stor populasjon av pasienter med diabetes type to.

Les også:

«CONCLUSIONS: In people with type 2 diabetes, variations in the proportion of fat and carbohydrates of the diet, within the relatively narrow ranges recommended by different nutritional guidelines, significantly impact on the metabolic profile and markers of low-grade inflammation. The data support the potential for reducing the intake of fat and added sugars, preferring complex, slowly absorbable, carbohydrates.»

Kilde: Vitale M, Masulli M, Rivellese AA, et al. Influence of dietary fat and carbohydrates proportions on plasma lipids, glucose control and low grade inflammation in patients with type 2 diabetes—The TOSCA.IT Study. Eur J Nutr. Published online August 25, 2015.

Lenke til studien: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26303195

Belgvekster istedenfor kjøtt ved diabetes

Belgvekster-istedenfor-kjøtt-diabetes
Det å erstatte kjøtt med belgvekster reduserer oksidativt stress og koelsterol ved diabetes, noe som kan forebygge senfølger

Et sunt kosthold basert på belgvekster som linser, bønner, erter og kikerter kan redusere oksidativt stress hos pasienter med diabetes type to, sammenlignet med kosthold som baseres på kjøtt. Oksidativt stress er en prosess som skader kroppens celler og spiller en sentral rolle i utvikling av senfølger ved diabetes (som nyresykdom, kroniske sår og blindhet), og forebygging er gunstig.

Forskerne har utført en studie der pasienter med diabetes type to var delt inn (randomisert) i to grupper. Begge grupper fikk et sunnere kosthold med mer frukt og grønt. Forskjellen mellom gruppene var at i en av gruppene fikk pasientene erstatte kjøtt med belgvekster. Soya var ikke inkludert i kosten i denne studien.

Begge gruppene hadde TLC-regime (Therapeutic Lifestyle Changes) – et program for å redusere kolesterolverdier og som inkluderer kostendringer, fysisk aktivitet, vektnedgang og ikke-røyking.

Studieresultatene viser en signifikant reduksjon i to av de tre analyserte markører for oksidativt stress i gruppen som erstattet kjøtt med belgvekster. Følgende markører var analysert: ox-LDL (oxidative LDL), MDA (Malonedialdehyde) og TAC (total antioxidant capacity).

«Results: After the nutritional intervention, diabetic patients, those individuals who followed the legume-based TLC diet had significant reduction in ox- LDL (-3.1±0.5 vs. -0.7±0.4; P=0.003) and MDA (-1.1±0.2 vs. -0.3±0.1; P=0.006), but no change was observed in the TAC and BMI of the case and control groups. Conclusions: The legume-based TLC diet improves oxidative stress markers in diabetic patients, compared to the legume-free TLC diet.»

Belgvekster reduserer kolesterol og blodsukker ved diabetes type to

Tidligere viste resultatene fra den samme studien, på samme pasientgrupper, at nivåer av blodsukker, insulin, triglyserider og LDL kolesterol hos pasienter med diabetes type to var forbedret når man erstattet kjøtt med belgvekster bare tre ganger i uken. Lenken til studien er her

«Conclusions: Dietary advice given for substitution of red meat with legume intakes within a TLC diet-improved lipid profiles and glycemic control among diabetes patients, which were independent from BMI change.»

Kilder:
Fallah Noroozinejad E, Hosseinpour-Niazi S, Mirmiran P, Hedayati M, Delshad H, Effect of Legumes Intake on the Oxidative Stress Markers in Type 2 Diabetes Patients: A Randomized Cross-over Study, Iranian Journal of Endocrinology and Metabolism Vol 16 No.5 December, 2014 January, 2015

Hosseinpour-Niazi S, Mirmiran P, Hedayati M, Azizi F. Substitution of red meat with legumes in the therapeutic lifestyle change diet based on dietary advice improves cardiometabolic risk factors in overweight type 2 diabetes patients: a cross-over randomized clinical trial. Eur J Clin Nutr. 2014 Oct 29. doi: 10.1038/ejcn.2014.228.

Metabolske risikofaktorer og flere kreftformer

kolesterolnivå-høyt blodsukker-høyt blodtrykk-fedme-sammenheng med flere typer kreft
Det er en sterk sammenheng mellom høyt kolesterolnivå, høyt blodsukker, høyt blodtrykk og fedme, og flere typer kreft, ifølge en ny studie fra Sverige. Et mer plantebasert kosthold kan forbedre og normalisere disse faktorene.

Det er en sterk sammenheng mellom metabolske risikofaktorer og flere typer kreft, ifølge en ny studie fra Sverige. Eksempler på metabolske risikofaktorer er høyt kolesterolnivå, høyt blodsukker, høyt blodtrykk og fedme. Svenske forskere har analysert data om kroppsmasseindeks, blodtrykk, blodsukker, kolesterol og triglyserider fra sju europeiske kohorter (kull). I alt 564 596 menn og kvinner ble inkludert og fulgt i 12 år. Målte parametere ble omgjort til et standardisert metabolsk risikoscore (MDS).

Å velge et (mer) plantebasert kosthold kan forbedre og normalisere metabolske risikofaktorer.

Les også:

Forskerne har funnet en lineær sammenheng mellom økt MDS og økt risiko for kreft.

Hos menn ga hvert standardavvik i MDS følgende risikoøkning:

  • 43% økt risiko for nyrekreft,
  • 43% økt risiko for leverkreft,
  • 29% økt risiko for kreft i tykktarm og endetarm,
  • 19% økt risiko for leukemi (en type blodkreft),
  • 15% økt risiko for kreft i munnhulen og
  • 10% økt risiko for blærekreft.

Hos kvinner ga hvert standardavvik i MDS følgende risikoøkning:

  • 56% økt risiko for livmorkreft,
  • 53% økt risiko for kreft i bukspyttkjertelen,
  • 40% økt risiko for nyrekreft,
  • 27% økt risiko for livmorhalskreft og
  • 17% økt risiko for kreft i endetarmen.

«Conclusion: This largest study to date on the joint influence of metabolic factors on risk of separate cancers showed increased risks for several cancers, in particular renal cell and liver cancer in men and endometrial and pancreatic cancer in women.»

Resultatene fra studien fremhever viktigheten av sunne livsstilsvalg i forebygging av kreft. Les hvordan sette sammen et sunt og næringsrikt plantebasert kosthold her

Les også:

Kilde: Tanja Stocks, Tone Bjørge, Hanno Ulmer, Jonas Manjer, Christel Häggström, Gabriele Nagel, Anders Engeland, Dorthe Johansen, Göran Hallmans, Randi Selmer, Hans Concin, Steinar Tretli, Håkan Jonsson and Pär Stattin. Metabolic risk score and cancer risk: pooled analysis of seven cohorts. International Journal of Epidemiology, 2015, 1–11 doi: 10.1093/ije/dyv001  Link til denne studien er tilgjengelig her

Kostholdsråd USA – vitenskapelig rapport

USAs-kostholdsråd-vegetar-sunt-kostmønster.
Vitenskapelig rapport ifm USAs nye kostholdsråd anbefaler vegetarisk kosthold som et sunte kostmønster

Amerikanske helsemyndigheter oppdaterer sine kostholdsråd for befolkningen  hvert femte år, og siste utgaven er fra 2010. Den vitenskapelige rapporten Scientific Report of the 2015 Dietary Guidelines Advisory Committee kom februar 2015. Dette er vitenskapelige anbefalinger til kostholdsråd laget av ekspertpanel Dietary Guidelines Advisory Committee (DGAC) som er tilknyttet amerikanske helsemyndigheter, og basert på gjennomgang av både ny og gammel forskning.
Rapporten danner grunnlag for de nye, kommende kostholdsanbefalingene 2015.

Det er viktig å bemerke seg tre punkter i denne rapporten: Plantebaserte kostholdsmønstre er sunnere enn animalskbaserte, vegetarisk kosthold fremheves som et sunt kostholdsmønster og inntaket av mettet fett fortsatt bør begrenses. Endelig, for første gang noensinne, anbefalte komiteen en reduksjon i kjøttinntak, inkludert magert kjøtt, på grunn av bekymringer om miljøet. Sjekk gjerne sider 7 og 9 i oppsummeringen

Vegetarisk kosthold er sunt

Vegetarisk kosthold nevnes spesielt som ett av tre sunne kostholdstyper, eller som ett av tre måter å spise sunt på, sammen med middelhavskosthold og et «sunt amerikansk kosthold». Ekspertkomiteen skriver følgende:

“a diet higher in plant-based foods, such as vegetables, fruits, whole grains, legumes, nuts, and seeds, and lower in calories and animal based foods is more health promoting.”
«Food Pattern Modeling demonstrates that healthy eating patterns can be achieved with:
Healthy U.S.-style Pattern
Healthy Mediterranean-style Pattern
Healthy Vegetarian Pattern
Although some differences exist across the three eating patterns, comparable amounts of nutrients can be obtained by consuming nutrient-dense foods while maintaining energy balance.»

Plantebasert kostholdsmønster er sunnest

«Consistent evidence indicates that, in general, a dietary pattern that is higher in plant-based foods, such as vegetables, fruits, whole grains, legumes, nuts, and seeds, and lower in animal-based foods is more health promoting and is associated with lesser environmental impact (GHG emissions and energy, land, and water use) than is the current average U.S.»

http://health.gov/dietaryguidelines/2015-scientific-report/14-appendix-e2/e2-37.asp

Mettet fett bør fortsatt begrenses

Ekspertrapporten har vurdert all den nye forskningen om mettet fett. Konklusjonen er fortsatt at man bør begrense inntaket av mettet fett til under 10 % av energiinntaket. Ekspertrapporten har vurdert all den nye forskningen om mettet fett. Konklusjonen er fortsatt at man bør begrense inntaket av mettet fett til under 10 % av energiinntaket:

«The DGAC encourages the consumption of healthy dietary patterns that are low in
saturated fat, added sugars, and sodium. The goals for the general population are: less than 2,300 mg dietary sodium per day (or age – appropriate Dietary Reference Intake amount), less than 10 percent of total calories from saturated fat per day, and a maximum of 10 percent of total calories from added sugars per day»

Kolesterol

Ekspertrapporten fjerner anbefalingen om å begrense kolesterolinntaket. Norske fagpaneler har fjernet denne anbefalingen for lenge siden, men har samtidig understreket at inntaket av egg ikke bør stige.

Kostholdsmønstre og forebygging av kreft

Det er en del forskning som viser at mer plantebaserte kostholdsmønstre er gunstige mtp forebygging av kreft, spesielt i tykktarm og endetarm, samt postmenopausal brystkreft (etter overgangsalderen). Matvarer som frukt, grønnsaker, belgvekster og fullkorn er gunstige mens matvarer som rødt og bearbeidet kjøtt, matvarer med mye tilsatt sukker, raffinerte karbohydrater, pommefrits, mettet fett og animalske matvarer kan øke risikoen for kreft.

Kilder:
Oppsummering (bl.a. side 7 og 9) kan du lese her http://health.gov/dietaryguidelines/2015-scientific-report/PDFs/02-executive-summary.pdf
http://www.health.gov/dietaryguidelines/2015-BINDER/meeting7/docs/DGAC-Meeting-7-SC-1.pdf
Hele rapporten her http://www.health.gov/dietaryguidelines/2015-scientific-report/
http://www.health.gov/dietaryguidelines/
http://www.theveganrd.com/2015/02/the-2015-dietary-guidelines-what-will-they-mean-for-vegans-2.

Plantebasert kosthold mot hjertesykdom hos overvektige barn

Plantebasert kosthold for sunnere hjerte
Plantebasert kosthold reduserer risiko for hjerte- og karsykdom hos overvektige barn

Omlegging til 100 % plantebasert (vegansk) kosthold kan redusere risiko for hjerte- og karsykdom både hos overvektige barn og deres foreldre, ifølge en ny randomisert studie publisert online i tidsskriftet Journal of Pediatrics.

Forskere ved Cleveland Clinic randomiserte 28 barn og én av deres foreldre til enten å spise en helt plantebasert kost (PB – for plantebasert) som består av frukt, grønnsaker, fullkorn, nøtter, frø og belgvekster, og uten tilsatt fett, eller til å spise i henhold til retningslinjene fra American Heart Association (AHA). Studien varte 4 uker. Barna i studien hadde overvekt og høye nivåer av blodlipider (kolesterol).

Totalt 17 ulike parametere/risikofaktorer/risikomarkører for hjerte- og karsykdom ble registrert: blodlipider, vekt, midjemål, blodtrykk osv. I den plantebaserte gruppen påviste man reduserte (gunstigere) verdier for ni parametere hos barn og syv parametere hos de voksne. AHA-gruppen viste reduserte verdier av henholdsvis fire og to parametere.

«PB and the AHA in both children and  potentially beneficial changes from baseline in risk factors for CVD. Future larger, long-term randomized trials with easily accessible PB foods will further define the role of the PB in preventing CVD»

Macknin M, Kong T, Weier A, et al. Plant-based, no-added-fat or American Heart Association diets: impact on cardiovascular risk in obese children with hypercholesterolemia and their parents. J Pediatr. Published online on February 12, 2015.

Lenke til studie er her

Bakgrunnen for studien:

«There is a need to have effective lifestyle modifications that target the growing group of obese children with dyslipidemia.The beneficial health effects of plant-based (PB) diets in adults are known. Studies have suggested that a low-fat, vegandiet (no animal products) may promote weight loss, lower body mass index (BMI), and improve lipoprotein profiles and insulin sensitivity and possibly prevent cardiovascular disease (CVD) (1-5). Those who follow a vegetarian diet (no animal products except for dairy and/or eggs) typically have lower cholesterol levels and a lower risk for coronary heart disease than nonvegetarians (6-8). Additionally, vegetarian diets have been shown to not only prevent but reverse heart disease in adults (9,1).»

Havre senker kolesterolet grunnet betaglukan

havre-betaglukan-kolesterol
Havre inneholder stoffet betaglukan som reduserer kolesterolverdier i blodet. Det viser en sammenfatning av 28 randomiserte kontrollerte studier

Havre inneholder stoffet betaglukan som gir gunstigere lipidsammensetning i blodet (reduserer kolesterolverdier, spesielt det «dårlige» kolesterolet). Dette viser en studisammenfatning av 28 randomiserte kontrollerte studier nylig publisert i American Journal of Clinical Nutrition (desember 2014). Ved inntak av 3 gram betaglukan per dag ble LDL-kolesterol (det «dårlige» kolesterolet) og totalt kolesterol redusert med 0,25 mmol / liter og 0,30 mmol / liter henholdsvis, uten å endre HDL-kolesterol (det «gode» kolesterolet) eller triglyserider. (Referanseområdet for LDL-kolesterol er  <3,0 mmol/L og for total kolesterol < 5,0 mmol/L.) Det var en betydelig større effekt for både LDL og totalt kolesterol hos pasienter med diabetes sammenlignet med dem uten (selv om det ble basert på grunnlag av noen få studier).

En porsjon havregryn, 40 gram, inneholder 1,6 gram betaglukan. Havre er også en god kilde til fiber, protein, jern, folsyre, kalium, fosfor, sink og magnesium. Havre inneholder i tillegg antioksidanter. Sjekk næringsinnholdet i havre på http://www.matvaretabellen.no
Les også:
Helsepåstander om den kolesterolsenkende effekten av løselig fiber fra havreprodukter er basert på kosthold som inneholder ≥3 gram per dag β-glukan fra havre (oat beta glucan, OBG). Gitt antall nylig publiserte randomiserte kontrollerte forsøk, er det viktig å oppdatere resultatene av tidligere meta-analyser.

Målet med studiesammenfatningen var å kvantifisere effekten av ≥3 g OBG / dag på kolesterolkonsentrasjoner i blodet hos mennesker og undersøke potensielle faktorer som kan modifisere effektene. En meta-analyse er utført på 28 randomiserte kontrollerte studier som sammenligner ≥3 g OBG / dag med passende kontrollgrupper.
Kilde: Whitehead, Beck, Tosh, Wolever: Cholesterol-lowering effects of oat β-glucan: a meta-analysis of randomized controlled trials.Am J Clin Nutr. 2014 Dec;100(6):1413-21. doi: 10.3945/ajcn.114.086108. Epub 2014 Oct 15. Lenke er her