Ikke bare rødt kjøtt, men også kyllingkjøtt kan øke risiko for diabetes type to, viser en studie på 63257 mennesker
De som spiser mer rødt kjøtt og kylling, viser høyere risiko for type 2 diabetes, ifølge en studie publisert i tidsskriftet American Journal of Epidemiology. Forskerne fulgte 63 257 personer i 11 år og registrerte deres kosthold og forekomst diabetes type 2 diabetes.
Det ble funnet ut at de som spiste mest rødt kjøtt hadde 23% økt risiko for type 2 diabetes sammenlignet med de som spiste minst. De som spiste mest kylling viste en 15% økt risiko for type 2 diabetes sammenlignet med de som spiste minst kylling. Konklusjonen var at rødt kjøtt og fjærfeinntak var forbundet med en høyere risiko for T2D. Disse sammenhengene ble korrigert for hemjerninntak, som i seg selv øker risiko for diabetes type to. Det viser seg at risikoen for diabetes type to ikke var betinget av hemjern ved kyllinginntak, mens risikoen for diabetes type to hadde delvis sammenheng med hemjerninntak ved inntaket av rødt kjøtt.
«In conclusion, red meat and poultry intakes were associated with a higher risk of T2D. These associations were mediated completely for poultry and partially for red meat by heme iron intake.»
Mohammad Talaei, Ye-Li Wang, Jian-Min Yuan, An Pan, Woon-Puay Koh, Meat, Dietary Heme Iron, and Risk of Type 2 Diabetes Mellitus: The Singapore Chinese Health Study. American Journal of Epidemiology, Published: 22 August 2017
Skatt på rødt og bearbeidet kjøtt vil gi bedre folkehelse
En egen skatt for å øke prisen på rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt vil føre til betydelige fordeler for
folkehelse og miljø, særlig i høy- og mellominntektsland. Dette ifølge en rapport av forskere fra Oxford University presentert på the 20th Annual Conference on Global Economic Analysis.
Forskerne beregnet hvor mye rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt må bli beskattet for å kompensere for sykdommene disse matvarene påfører. Ved å sammenstille dataene fra WHOs rapport Global Burden of Disease anslo forskerne risikoen for å dø av sykdommer som hjerte- og karsykdom, slag, tykktarmskreft og type 2-diabetes, som har sammenheng med forbrukt av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt.
Globalt er det anslått at helsekostnadene på grunn av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt vil i 2020 nå 300 milliarder dollar. Det ble funnet at et passende nivå på beskatning på bearbeidet kjøtt var 54% og fore rødt kjøtt – 7% globalt. For rike land som for eksempel Norge anbefales 300% skatt for bearbeidet kjøtt og ca 30% for rødt kjøtt.
Springmann, M., Mason-D’Croz, D., Robinson, S., Wiebe, K., Godfray, C., Rayner, M., & Scarborough, P. (2017). Health-motivated taxes on red and processed meat: a modelling study on optimal tax levels and health and climate-change co-benefits (). Purdue University, West Lafayette, IN: Global Trade Analysis Project (GTAP).
Flere undersøkelser viser at det lønner seg å kutte ned på kjøttinntaket
Også norske undersøkelser viser at det lønner seg p kutte ned på kjøtt. Gevinsten av å følge Helsedirektoratets kostholdsråd om å spise mindre rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt er i rapporten «Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd» beregnet til omtrent 30 milliarder kroner per år. Rapporten brukte data fra The Global Burden of Desease Study 2013, som er verdens største folkehelseundersøkelse og prosjekt ved Verdens helseorganisasjon.
Bearbeidet kjøtt øker risiko for flere sykdommer
Ferdigprodukter av kjøtt har vært erklært til å være sikkert kreftfremkallende av WHO. Både WHOs kreftforskningspanel, Harvard og verdens ledende organisasjon innen kreftforskning, The Worlds Cancer Research Fund, fraråder å spise ferdigprodukter av kjøtt, såkalt bearbeidet kjøtt, også i små mengder, på regelmessig grunnlag. Les mer om bearbeidet kjøtt her
Det er i praksis alle ferdigprodukter av både rødt og bearbeidet kjøtt som finnes i butikker, som pålegg, pølser, leverpostei, kjøttkaker osv, samt rå kjøttdeig hvis det er tilsatt salt. Alt kjøtt som enten er tilsatt salt, natriumnitritt eller nitratt, eller som er røykt, regnes som bearbeidet. Det gjelder også noen andre typer industriell bearbeiding som øker holdbarheten. Hjemmelagede kjøttretter regnes ikke som bearbeidet.
Kvinner som spiser mye rødt kjøtt og kjøttprodukter har omtrent dobbelt so høy risiko for svangerskapsdiabetes, i en studie på 3298 kvinner. Kosthold uten kjøtt og andre matvarer fra dyr er trygt og helsefremmende – også for gravide
Kvinner som spiser mye kjøtt har høyere risiko svangerskapsdiabetes. Dette ifølge en studie publisert i tidsskriftet European Journal of Nutrition. Forskerne fulgte 3298 spanske kvinnene som deltok i SUN-studien og som hadde minst ett svangerskap mellom 1999 og 2012. Kosthold ble registrert ved starten av studien.
Kosthold uten kjøtt og andre matvarer fra dyr er både trygt og helsefremmende for alle – også for gravide. Les også:
Det ble funnet at de som spiste mest kjøtt totalt hadde 67% økt risiko for å utvikle diabetes under svangerskapet sammenlignet med dem som spiste minst. For rødt kjøtt, var den tilsvarende økning i risiko 137% og for kjøttprodukter 101%.
Forskerne konkludert med at disse data tyder på at inntak av kjøtt, særlig rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt, har signifikant sammenheng med økt risiko for svangerskapsdiabetes:
Results
We identified 172 incident cases of GDM. In the fully adjusted analysis, total meat consumption was significantly associated with a higher risk of GDM [OR = 1.67 (95% CI 1.06–2.63, p-trend 0.010)] for the highest versus the lowest quartile of consumption. The observed associations were particularly strong for red meat consumption [OR = 2.37 (95% CI 1.49–3.78, p-trend < 0.001)] and processed meat consumption [OR = 2.01 (95% CI 1.26–3.21, p-trend 0.003)]. Heme iron intake was also directly associated with GDM [OR = 2.21 (95% CI 1.37–3.58, p-trend 0.003)], although the association was attenuated and lost its statistical significance when we adjusted for red meat consumption [OR = 1.57 (95% CI 0.91–2.70, p-trend 0.213)]. No association was observed for non-heme and total iron intake, including supplements.
Conclusions
Our overall findings suggest that higher pre-pregnancy consumption of total meat, especially red and processed meat, and heme iron intake, are significantly associated with an increased GDM risk in a Mediterranean cohort of university graduates.
Marí-Sanchis, A., Díaz-Jurado, G., Basterra-Gortari, F.J. et al. Association between pre-pregnancy consumption of meat, iron intake, and the risk of gestational diabetes: the SUN project. Eur J Nutr (2017)
De som spiser mer rødt kjøtt har økt risiko for tidlig død – selv om de spiser mer frukt og grønnsaker
Mennesker som spiser mer rødt kjøtt har økt risiko for tidlig død, selv om de spiser mer frukt og grønnsaker. Dette ifølge en svensk studie publisert i American Journal of Clinical Nutrition.
Forskerne fulgte 74645 deltakere i den svenske Swedish Mammography Cohort og Cohort of Swedish Men. Deres kosthold ble registrert, samt dødsårsaken under oppfølging.
Det ble funnet at de som spiste mest kjøtt hadde en 21% økt risiko for tidlig død av alle årsaker og 29% økt risiko for tidlig død av hjerte- og karsykdom sammenlignet med dem som spiste minst kjøtt. Resultatene var uavhengig av om deltakerne spiste lite, middels eller mye frukt og grønnsaker.
«Conclusion: High intakes of red meat were associated with a higher risk of all-cause and CVD mortality. The increased risks were consistently observed in participants with low, medium, and high FV consumption.»
Andrea Bellavia, Frej Stilling, and Alicja Wolk, High red meat intake and all-cause cardiovascular and cancer mortality: is the risk modified by fruit and vegetable intake? First published August 24, 2016 Am J Clin Nutr ajcn135335, doi: 10.3945/ajcn.116.135335
Rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt er knyttet til blærekreft, viser en studiesammenfatning
Mennesker som spiser mer rødt og bearbeidet kjøtt har høyere risiko for blærekreft, i henhold til en metaanalyse av svenske forskere publisert i tidsskriftet European Journal of Nutrition.
Forskerne samlet data fra fem kohortstudier og åtte casus-kontroll studier med totalt over en million deltakere.
Sammenstilling av studiene viste at for hver 50 gram bearbeidet kjøtt (som i praksis er alle ferdigprodukter av kjøtt, både hvitt og rødt – les mer om bearbeidet kjøtt her) forbrukt daglig så økte risiko for blærekreft med 20%. For rødt kjøtt ble sammenhengen sett bare i kasus-kontrollstudier, som viste en 51% økt risiko for blærekreft for hver 100 gram rødt kjøtt som var inntatt.
Five cohort studies with 3262 cases and 1,038,787 participants and 8 cases–control studies with 7009 cases and 27,240 participants met the inclusion criteria. Red meat was linearly associated with bladder cancer risk in case–control studies, with a pooled RR of 1.51 (95% confidence interval (CI) 1.13, 2.02) for every 100 g increase per day, while no association was observed among cohort studies (P heterogeneity across study design = 0.02). Based on both case–control and cohort studies, the pooled relative risk (RR) for every 50 g increase of processed meat per day was 1.20 (95% CI 1.06, 1.37) (P heterogeneity across study design = 0.22).
Conclusions. This meta-analysis suggests that processed meat may be positively associated with bladder cancer risk. A positive association between red meat and risk of bladder cancer was observed only in case–control studies, while no association was observe in prospective studies.»
Nye retningslinjer basert på stor kunnskapsoppsummering, sier: Erstatt mettet fett med umettet!
Nylig er det publisert en oppdatert versjon av europeiske retningslinjer for forebygging av hjerte- og karsykdom. Anbefalingene er utviklet av ti fagpaneler innen hjertesykdommer, blant annet European Society of Cardiology.
Når det gjelder vårt kosthold er det anbefalt at vi reduserer mengden mettet fett i favør av flerumettet fett. Mettet fett finnes hovedsakelig i fet kjøtt, kylling, smør, ost og andre fete meieriprodukter. Eksempler på gode kilder til flerumettet fett er valnøtter, rapsolje, solsikkefrø, sesamfrø, peanøtter, avokado og soya.
For hver energiprosent mettet fett i kosten som er erstattet med flerumettet fett, blir risikoen for kardiovaskulær sykdom reduseres med 2-3%.
Det anbefales videre å spise frukt, grønnsaker og helkorn – som tidligere. Nytt i denne oppdateringen er en spesiell anbefaling om å redusere mengden av sukker og øke mengden av nøtter i kosten. Retningslinjene anbefaler også at politikerne påvirker prissettingen for å redusere forbruket av usunn mat.
The Sixth Joint Task Force of the European Society of Cardiology and Other Societies on Cardiovascular Disease Prevention in Clinical Practice, Piepoli et al, 2016 European Guidelines on cardiovascular disease prevention in clinical practice, European Heart Journal Advance Access published June 8, 2016
En studiegjennomgang til konkluderte at både ubehandlet rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt øker risikoen for blant annet hjertesykdom og kreft.
Rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt øker risikoen for hjertesykdom, andre kroniske sykdommer og kreft. Dette ifølge en svensk litteratur gjennomgang publisert i Journal of Internal Medicine. Forskerne har sett på sammenhengen mellom sykdomsrisiko og inntak av kjøtt i seks kohortstudier.
Rødt kjøtt er kjøtt fra sau, ku, svin, rein og andre firbente dyr. Bearbeidet kjøtt er i praksis alle ferdigprodukter av kjøtt som er fremstilt med tanke på å forlenge holdbarhet. I Norge kommer halvparten av kjøttinntaket i form av bearbeidet kjøtt. Verdens ledende kreftforskere, blant annet kreftpanel ved Verdens helseorganisasjon fraråder å spise ferdigprodukter av kjøtt, også i små mengder, på regelmessig grunnlag. Norske kreftforeningen sier i sine kostråd for kreftforebygging: «Begrens mengden rødt kjøtt og unngå så langt det er mulig bearbeidede kjøttprodukter, som for eksempel bacon, kjøttdeig og pølser.» Les mer om bearbeidet kjøtt her
Det ble funnet at inntaket av 100 gram kjøtt per dag økte risiko for slag, brystkreft, død fra hjertesykdom, tykktarmskreft og prostatakreft på henholdsvis 11, 15, 17 og 19%.
Inntak av 50 gram bearbeidet kjøtt øker risikoen for tykktarmskreft, kreft i bukspyttkjertelen, død av hjertesykdom og diabetes med 18, 19, 24 og 32%.
Mulige mekanismer for disse assosiasjonene er høye nivåer av hem-jern, kolesterol, mettet fett, nitrat, nitritt og natrium som finnes i rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt. Artikkelen konkluderer med at inntak av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt er assosiert med kronisk sykdom og for tidlig død.
«The evidence-based integrated message is that it is plausible to conclude that high consumption of red meat, and especially processed meat, is associated with an increased risk of several major chronic diseases and preterm mortality. Production of red meat involves an environmental burden. Therefore, some European countries have already integrated these two issues, human health and the ‘health of the planet’, into new dietary guidelines and recommended limiting consumption of red meat.»
Forskning.no publiserte pr-artikler fra sine betalende kunder som skremte unge jenter til å spise kjøtt og drikke melk. Nå er forskning.no felt i PFU, takket være bl.a. klage fra HePla sin leder
Forskning.no er i dag felt i Pressens faglige utvalg for brudd av Vær varsom plakatens §2.6, og Tanja Kalchenko, lege og leder for Helsepersonell for plantebasert kosthold, er en av tre klagere. Det er to artikler som fremhevet kjøtt og melk som viktige og nødvendige produkter for helsen som vat årsaken til klager som var til behandling i PFU. Artiklene er pr-saker/innholdsmarkedsføring fra Opplysningskontoret for melk (meieribransjens markedsføringsorgan) og Fakultet for husdyrfag ved NMBU. Les PFUs dom her
NTB fik kritikk for artikkelen der en husdyrforsker uttalte seg om melk, barnehelse og fosterutvikling.
Dette skriver Pressens faglige utvalg:
Presens Faglige Utvalg konkluderte enstemmig med at Forskning.no har brutt god presseskikk ved å ikke reklamemerke artikler fra Opplysningskontoret for Meieriprodukter (OFM) og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), om potensielle skadevirkninger av nordmenns fallende forbruk av melk og kjøtt.
For et par måneder siden publiserte forskning.no to svært ensidige artikler fra Opplysningskontoret for melk og fra Fakultet for husdyrvitenskap ved NMBU, der både melk og kjøtt var fremhevet som viktige og nødvendige produkter for helsen, og som mindre helseskadelige enn de virkelig var. Konklusjonen til blant annet Verdens helseorganisasjon var betvilt av en forsker på husdyrfôr, uten noen som helst annen begrunnelse enn personlig synsing. Alvorlige, skremmende helsepåstander var fremmet, uten varsomhet eller tilstrekkelig opplysning.
Nettavisen Forskning.no som bl.a. eies av Opplysningskontoret for melk og NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, dannet ved en sammenslåing av tidligere Landbruks- og Veterinærhøyskoler) publiserer med jevne mellomrom pr-saker fra sine eiere (betalende kunder som utgjør forskning.no sin hovedinntekt). Det at pr-sakene kommer fra betalende kunder og er derfor betalt innhold kommer dog ikke tydelig nok frem for leserne.
“Poenget er at publikum skal være helt sikre på at redaksjonell omtale ikke styres av andre hensyn enn det rent journalistiske. Dette er en forutsetning for å bevare tillit og troverdighet til det journalistiske innholdet”, heter det fra PFU.
Anders Opdal (NRK) syntes ikke det var så interessant hva tredjepartsinnholdet gikk ut på, men derimot at det var betalt for og det ikke var godt nok merket.
– Jeg slutter meg til innstillingen. Slik verden ser ut akkurat nå så er det åpenbart. Jeg forstår hvor Forskning.no vil i sin argumentasjon. Men dette er innholdsmarkedsføring enten man vil eller ei. Det må merkes tydelig.
Det å kutte ut kjøtt kan forlenge livet, likeså det å spise belgvekster, frukt, grønt og fullkorn. Dette er resultater av en studiegjennomgang med totalt 1,5 millioner deltakere.
De som spiser mer kjøtt ser ut til å ha økt risiko for tidlig død. De som ikke spiser kjøtt i det hele tatt ser ut til å ha lavere risiko for tidlig død enn de genomsnittsforbrukere av kjøtt. Dette er i henhold til en litteraturgjennomgang fra legene ved den prestisjetunge Mayo Clinic, publisert i Journal of American Osteopathic Association.
Forskerne sammenstilte studier som vurderte forbruket av kjøtt, vegetarisk kosthold og dødelighet (for tidlig død) hos totalt 1,5 millioner deltakere. De fant konsekvente bevis for at økt inntak av rødt kjøtt og spesielt av bearbeidet kjøtt (som pølser, kjøttpålegg og andre ferdigprodukter av kjøtt) er assosiert med økt risiko for for tidlig død. Rødt kjøtt øker risikoen for å dø av hjerte- og karsykdommer og kreft blant vestlige populasjoner.
Et vegansk kosthold har vist seg å forbedre mange sykdomstegn og sykdomsparametere, inkludert å reversere utviklingen av kardiovaskulær sykdom, redusert BMI (kroppsmasseindeks), redusert risiko for diabetes og normalisert blodtrykk.
Fisk og fjærfe ser ikke ut til å være forbundet med økt dødelighet, men de reduserer heller ikke dødelighet på samme måte som matvarer fra planteriket.
Forskerne konkluderer med at kostråd fra helsepersonell for å fullstendig unngå rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt, og velge et kosthold rikt på ikke-bearbeidede matvarer fra planteriket som frukt, grønnsaker, helkorn, nøtter og belgfrukter er en god og kunnskapsbasert anbefaling.
Kilde: Heather Fields, MD; Denise Millstine, MD; Neera Agrwal, MD; Lisa Marks, MLS, AHIP, Is Meat Killing Us? The Journal of the American Osteopathic Association, May 2016, Vol. 116, 296-300. doi:10.7556/jaoa.2016.059
Å spise mer rødt kjøtt som barn kan føre til tidligere pubertet, viser ny forskning
Å spise mer rødt kjøtt som barn kan føre til tidligere pubertet. Dette ifølge en studie publisert online i tidsskriftet Journal of Nutrition.
Forskerne registrerte matinntak og menarche (menstruasjonsdebut) hos 456 deltakere i Bogota School Children Cohort. De som spiste rødt kjøtt to eller flere ganger per dag hadde flere måneder tidligere menstruasjonsdebut enn de som spiste mindre rødt kjøtt. Høye nivåer av jern og sink, heterosykliske aminer og hormoner i rødt kjøtt kan være forklaringen.
Det var ingen sammenheng med andre animalske matvarer, og å spise fisk mer enn en gang i uken hadde en sammenheng med senere menarke.
Forskerne understreker at tidligere menarche øker risikoen for brystkreft, overvekt, hjerte- og karsykdommer og andre kroniske sykdommer senere i livet.
«After adjustment for total energy intake, maternal parity, and socioeconomic status, red meat intake frequency was inversely associated with age at menarche. When compared with girls with red meat intake <4 times/wk, those consuming it ≥2 times/d had a significantly earlier age at menarche (HR: 1.64; 95% CI: 1.11, 2.41; P-trend = 0.0009). Incidentally, we found that girls with tuna/sardine intake >1 time/wk had a significantly later age at menarche (HR: 0.62; 95% CI: 0.42, 0.90; P = 0.01) than those with intake <1 time/mo. Intake frequency of other animal food groups was not significantly associated with age at menarche.»
Kilde: Jansen EC, Marín C, Mora-Plazas M, Villamor E. Higher childhood red meat intake frequency is associated with earlier age at menarche. J Nutr. Published online March 9, 2016.
Mer kjøtt og spesielt ferdigprodukter av kjøtt, såkalt bearbeidet kjøtt, gir høyere risiko for hjerneslag, viser enda en studie.
De som spiser en del rødt kjøtt og ferdigprodukter av kjøtt, såkalt bearbeidet kjøtt, har høyere risiko for hjerneslag. Dette ifølge en studie publisert i Journal of Stroke and Cerebrovascular Diseases.
Forskerne samlet data fra sju befolkningssrudier (prospektive kohortstudier) som vurderte inntak og forekomst av hjerneslag, totalt 2079236 mennesker og 21730 tilfeller av hjerneslag.
De som spiste mer rødt kjøtt viste 14, 13 og 22% høyere risiko for å utvikle hjerneslag totalt, hjerneinfarkt og hjerneslag forårsaket av nedsatt sirkulasjon.
De som spiste mest ferdigprodukter av kjøtt, såkalt bearbeidet kjøtt, hadde 17% høyere risiko for alle former for hjerneslag. Ingen sammenheng ble sett mellom kjøttinntak og risiko for hjerneblødning.
Forskerne konkluderer med at funnene tyder på at høyt inntak av rødt kjøtt, særlig bearbeidet kjøtt øker risikoen for hjerneslag.
«Our findings indicate that high consumption of red meat, especially processed red meat, will increase the risk of stroke.»
Cuili Yang, MS, Lei Pan, MS, Chengcao Sun, PhD, Yongyong Xi, MS, Liang Wang, MS, Dejia Li, PhD. Red Meat Consumption and the Risk of Stroke: A Dose–Response Meta-analysis of Prospective Cohort Studies. Journal of Stroke and Cerebrovascular Diseases. Available online 27 February 2016
Hver fjerde nordmann vil redusere sitt inntak av kjøtt, ifølge en undersøkelse utført av Sentio for Nationen.
En undersøkelse gjort av Sentio for distriktenes næringsavis Nationen viser at hver fjerde nordmann ønsker å kutte ned på kjøttinntaket sitt. Vi mener dette er en veldig god nyhet! NTB har dog valgte å intervjue en forsker ved NMBU (tidligere Landbrukshøyskole) hvem sin forskning eller utdannelse ikke er rettet mot menneskehelse, og som dessuten er medeier i et engrossfirma Red Meat. Forskeren kom med en del oppsiktsvekkende uttalelser, og intervjuet ble rotete. Forskeren var blant annet bekymret for at folk ikke skulle få i se gnok protein uten kjøtt. Hun sa en god del rart og de som har tilgang til den betalte utgaven av Nationen kan lese her
Heldigvis intervjuet Aftenposten en fagperson i etterkant, klinisk ernæringsfysiolog, nemlig Liv Elin Torheim, professor i samfunnsernæring, og leder av Nasjonalt råd for ernæring:
«- Dette er absolutt ikke noe å være bekymret over
Liv Elin Torheim er leder av Nasjonalt råd for ernæring, og hun mener at utspillet til Bjørg Egelandsdal bidrar til å forvirre, snarere enn å oppklare.
– At nordmenn vil spise mindre kjøtt i 2016, det er absolutt ikke noe å være bekymret over.
Hun presiserer at Egelandsdal har rett i mye av det hun sier, som at det er mange viktige næringsstoffer i kjøtt. Hun mener derimot at det bare er tull at vi må spise kjøtt for å dekke behovet vårt for proteiner, det kan vi få gjennom andre typer mat.
– Kjøtt er først og fremst viktig for at vi skal få i oss nok jern. Dette er spesielt viktig for barn og unge jenter.
Dessuten er det ikke slik at anbefalingene om hvor mye kjøtt vi bør spise handler om et minimumskrav, slik Egelandsdal får det til å se ut som.
– Det stemmer ikke at kvinner spiser mindre kjøtt en vi burde! Så lenge man passer på å få i seg nok jern kan man fint leve sunt på vegetarkost.»
Det å erstatte kjøtt med belgvekster reduserer oksidativt stress og koelsterol ved diabetes, noe som kan forebygge senfølger
Et sunt kosthold basert på belgvekster som linser, bønner, erter og kikerter kan redusere oksidativt stress hos pasienter med diabetes type to, sammenlignet med kosthold som baseres på kjøtt. Oksidativt stress er en prosess som skader kroppens celler og spiller en sentral rolle i utvikling av senfølger ved diabetes (som nyresykdom, kroniske sår og blindhet), og forebygging er gunstig.
Forskerne har utført en studie der pasienter med diabetes type to var delt inn (randomisert) i to grupper. Begge grupper fikk et sunnere kosthold med mer frukt og grønt. Forskjellen mellom gruppene var at i en av gruppene fikk pasientene erstatte kjøtt med belgvekster. Soya var ikke inkludert i kosten i denne studien.
Begge gruppene hadde TLC-regime (Therapeutic Lifestyle Changes) – et program for å redusere kolesterolverdier og som inkluderer kostendringer, fysisk aktivitet, vektnedgang og ikke-røyking.
Studieresultatene viser en signifikant reduksjon i to av de tre analyserte markører for oksidativt stress i gruppen som erstattet kjøtt med belgvekster. Følgende markører var analysert: ox-LDL (oxidative LDL), MDA (Malonedialdehyde) og TAC (total antioxidant capacity).
«Results: After the nutritional intervention, diabetic patients, those individuals who followed the legume-based TLC diet had significant reduction in ox- LDL (-3.1±0.5 vs. -0.7±0.4; P=0.003) and MDA (-1.1±0.2 vs. -0.3±0.1; P=0.006), but no change was observed in the TAC and BMI of the case and control groups. Conclusions: The legume-based TLC diet improves oxidative stress markers in diabetic patients, compared to the legume-free TLC diet.»
Belgvekster reduserer kolesterol og blodsukker ved diabetes type to
Tidligere viste resultatene fra den samme studien, på samme pasientgrupper, at nivåer av blodsukker, insulin, triglyserider og LDL kolesterol hos pasienter med diabetes type to var forbedret når man erstattet kjøtt med belgvekster bare tre ganger i uken. Lenken til studien er her
«Conclusions: Dietary advice given for substitution of red meat with legume intakes within a TLC diet-improved lipid profiles and glycemic control among diabetes patients, which were independent from BMI change.»
Kilder:
Fallah Noroozinejad E, Hosseinpour-Niazi S, Mirmiran P, Hedayati M, Delshad H, Effect of Legumes Intake on the Oxidative Stress Markers in Type 2 Diabetes Patients: A Randomized Cross-over Study, Iranian Journal of Endocrinology and Metabolism Vol 16 No.5 December, 2014 January, 2015
Hosseinpour-Niazi S, Mirmiran P, Hedayati M, Azizi F. Substitution of red meat with legumes in the therapeutic lifestyle change diet based on dietary advice improves cardiometabolic risk factors in overweight type 2 diabetes patients: a cross-over randomized clinical trial. Eur J Clin Nutr. 2014 Oct 29. doi: 10.1038/ejcn.2014.228.
En ny studie publisert i American Journal of Clinical Nutrition viser redusert risiko for brystkreft hos kvinner som har et mer plantebasert kostholdsmønster. Forskerne brukte to kohorter (kull) for å identifisere og bekrefte sammenhengen mellom kostholdsmønstre og risikoen for brystkreft.
Forskerne analyserte kostholdet til 3320 kvinner fra kohorten the Canadian Study of Diet Lifestyle and Health (CSDLH med totalt 39,532kvinner) og 49 410 kvinner fra kohorten National Breast Screening Study (NBSS). Til sammen ble 4756 tilfeller av brystkreft registrert.
Tre kostholdsmønstre ble identifisert og deres sammenheng med risiko for brystkreft ble beregnet. Av disse viste et mer plantebasert (sunt) kostholdsmønster 27% redusert risiko for brystkreft. Et kostholdsmønster med mer kjøtt og poteter viste 26% økt risiko for brystkreft i en kohort (CSDLH). I den andre kohorten (NBSS) var kostholdet med mer kjøtt assosiert med 31% øket risiko for brystkreft.
Forskerne konkluderer med at et mer plantebasert kostholdsmønster hvor rødt kjøtt er begrenset, kan være forbundet med redusert risiko for brystkreft, spesielt hos postmenopausale kvinner.
Conclusion: Adherence to a plant-based diet that limits red meat intake may be associated with reduced risk of breast cancer, particularly in postmenopausal women.
Chelsea Catsburg, Ryung S Kim, Victoria A Kirsh, Colin L Soskolne, Nancy Kreiger, and Thomas E Rohan. Dietary patterns and breast cancer risk: a study in 2 cohorts. Am J Clin Nutr April 2015. doi: 10.3945/ajcn.114.097659
Plantebasert kosthold reduserer risiko for kreft i tykktarm og endetarm, viser en studie til som bekrefter tidligere forskningsresultater
Mange studier har vist at plantebasert kosthold kan redusere risiko for kreft i tykktarm og endetarm. En studie til, en casus-kontroll studie, utført på befolkning i Canada, viser samme mønster: Plantebasert kosthold kan omtrent halvere risiko for kreft i tykktarm og endetarm. Kosthold med mye kjøtt og sukker øker derimot kreftrisikoen.
Forskerne analyserte kostholdet til 506 pasienter med tykk- og endetarmskreft (306 menn og 200 kvinner) og 673 kontrollpersoner -friske personer, uten tykktarmskreft (400 menn og 273 kvinner) i alderen 20-74 år.
Tre store kostholdsmønstre ble definert: et med mye kjøtt, et med mye sukker og et med mye mat fra planteriket. Resultatene tyder på at kjøttbasert kosthold og kosthold med mye sukkerholdig mat omtrent dobler risikoen for kreft i tykktarm og endetarm (økning med respektive 84% og 126 % hvis man sammenligner dem som spiser minst kjøtt og sukker med de som spiser mest). Plantebasert kostholdsmønster reduserer risikoen for CRC med en 45 %.
Forskerne har konkludert:
«The finding that Meat-diet/Sugary-diet patterns increased and Plant-based diet pattern decreased the risk of CRC would guide the promotion of healthy eating for primary prevention of CRC in this population.»
Chen Z, Wang PP, Woodrow J, Zhu Y, Roebothan B, Mclaughlin JR, Parfrey PS. Dietary patterns and colorectal cancer: results from a Canadian population-based study. Nutr J. 2015 Jan 15;14(1):8. doi: 10.1186/1475-2891-14-8.
