PURE-studien: mettet fett og risiko for hjerteinfarkt — via Sunn Skepsis

Det har gått fire måneder siden mine kollegaer i Nasjonalt råd for ernæring og jeg publiserte rapporten Kostråd om fett: En oppdatering og vurdering av kunnskapsgrunnlaget. Basert på en gjennomgang av litteratur fra 2010 til 2016, fant vi at det fortsatt er faglig støtte for den rådende konklusjonen (fra 2011) om at utskifting av mettet fett […]

via Kostholdsdrama med feilslått fett-fokus — Sunn Skepsis

Forfatteren bak Sunn Skepsis er en av Norges fremste fagpersoner innen ernæring Erik Arnesen. Arnesen er master i samfunnsernæring, medlem i Nasjonalt råd for ernæring, PhD-stipendiat ved UiO og helsefaglig rådgiver i LHL. Her i innlegget på Sunn Skepsis gjennomgår Arnesen PURE-studien i detaljer.

PURE-studien støtter at grønnsaker, frukt og belgvekster er sunt, samt at plantefett er sunnere enn dyrefett

PURE-studien har skapt en del forvirring, grunnet teksten i abstracts. Til tross for konklusjonen i abstracts, støtter studien, hvis man leser hele og ser på tabellene og figurene, det man har konkludert med før:

  • Det er sammenheng mellom mettet fett og hjerteinfarkt: Det var en tendens til at risikoen for hjerteinfarkt økte jo høyere var inntaket av mettet fett.
  • Det er gunstig å erstatte mettet fett med flerumettet. Personer observert i PURE-studien som spiste mest mettet fett hadde 14 prosent lavere risiko for å dø i løpet av oppfølgingstiden, mens de som spiste mest flerumettet fett hadde 20 prosent lavere risiko for å dø.
  • Frukt, belgvekster og grønnsaker er sunt – disse er rike på sakte karbohydrater, sunne plantestoffer og fiber. Studiedeltagerne med høyere inntak av frukt, grønnsaker og belgvekster hadde lavere risiko for å dø.
  • Mettet fett behøver ikke unngås fullstendig – mettet fett finnes i små mengder i ganske mange matvarer, blant annet i olivenolje, nøtter og i rapsolje.

Oppsiktsvekkende design og abstraktstekst

Videre er det problematisk at PURE ikke skiller mellom ulike typer karbohydrater og kilder til karbohydrater i kosten. Studiedesignet er interessant, nemlig at man snakker om hele gruppen karbohydrater, uten å skille på raske og sakte karbohydrater, fiber og kilder til karbohydrater, og sammenligner karbohydrat-gruppen med kun en type fett – mettet fett. Enda mer interessant er hvorfor teksten i abstracts lyder nettopp slik den gjør. Kanskje det er nemlig studielederen som ønsket et så spesielt design?

Plantebasert er det optimale kostholdet

Uansett forvirringen om typer næringsstoffer, er det matvarer disse næringsstoffene kommer fra som er viktigst. Et plantebasert kosthold er det optimale kostholdet, og består av belgvekster som bønner, linser og erter, grønnsaker inkludert rotgrønnsaker og poteter, nøtter og kjerner, frukt og fullkorn. Les hvordan sette sammen et sunt plantebasert kosthold her

Nordisk Ministerråd har uttalt følgende:

«Dietary patterns rich in vegetables, including dark green leaves, fresh peas and beans, cabbage, onion, root vegetables, fruiting vegetables (e.g., tomatoes, peppers, avocados, and olives), pulses, fruits and berries, nuts and seeds, whole grains, fish and seafood, vegetable oils and vegetable oil-based fat spreads (derived from, for example, rapeseed, flaxseed, or olives), and low-fat dairy products are, compared to Western-type dietary patterns (see below), associated with lower risk of most chronic diseases.»

Les hva ulike fagpaneler skriver om palntebaserte kosttyper her

Mettet fett eller ikke, men animalske kilder til mettet fett er ofte helseskadelig i seg selv, i større mengder. Både kjøttprodukter og meieriprodukter kan øke risiko for flere sykdommer som blant annet flere typer kreft. Les mer: Er melk nødvendig i kosten? Helseaspekter og næringsstoffer  og Rødt kjøtt øker risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes og kreft (Wolk, 2016)

 

Resultatene fra PURE-studien er ikke i strid med dagens kostråd om mettet fett og karbohydrater

Ny studie, PURE-studien, svekker ikke anbefalingene om fett og karbohydrater, skriver en av Norges fremste ernæringseksperter Erik Arnesen, master i samfunnsernæring, medlem i Nasjonalt råd for ernæring, PhD-stipendiat ved UiO og helsefaglig rådgiver i LHL på nettsider til Nasjonalt råd for ernæring: 

«Det er bred enighet, over hele verden, om at forholdet mellom mettet og umettet fett i kostholdet er knyttet til risikoen for hjerte- og karsykdom, som er en av de største årsakene til sykelighet og tidlig død. Helsedirektoratet anbefaler å bytte ut deler av det mettet fettet (fra for eksempel meierismør og fete kjøttprodukter) med umettet fett (fra for eksempel planteoljer, nøtter og fisk). Tidligere i år konkluderte en rapport fra Nasjonalt råd for ernæring med at det fortsatt er faglig støtte for dette rådet. Denne konklusjonen var ikke basert på én enkelt studie, men på store kunnskapsoppsummeringer publisert siden 2010 samt evidensbaserte anbefalinger fra andre land og organisasjoner fra hele verden.»

I motsetning til det man kan få inntrykk av når man leser abstracts i PURE-studien, strider ikke konklusjonen i studien mot anbefalingene om mengden mettet fett og karbohydrater i kostholdet. Også ut fra resultatene i PURE-studien er det en klar tendens til at høyere inntak av mettet fett var knyttet til høyere risiko for hjerteinfarkt.

Det er flere aspekter ved PURE-studien, omtalt av Arnesen:

  • Raffinerte, eller raske, karbohydrater, er som kjent lite sunt
  • Fettinntaket var innenfor anbefalingene
  • Ikke overførbart til norske forhold
  • Store ulikheter mellom befolkningene
  • Støtter ikke lavkarbo eller et høyt fettinntak.

Videre skriver Arnesen på nettsiden til Nasjonalt råd for ernæring:

«En annen stor studie som ble publisert tidligere i år, med rundt 200 000 menn og kvinner fra USA, fant at et ”sunt” plantebasert kostholdsmønster var forbundet med 25 prosent lavere risiko for hjerteinfarkt, mens et ”usunt” plantebasert kostholdsmønster var forbundet med økt risiko. Det sunne kostholdsmønsteret besto blant annet av mer fullkorn, frukt og grønnsaker og planteolje, mindre mettet fett og sukker mens det usunne hadde mer av blant annet søtsaker, sukkerholdig drikke og fine kornvarer.»

Les hele innlegget her

Les mer om ernæring, helse og kostholdsmyter på nettsiden til Erik Arnesen her

 

 

Ny forskning om melkefett og hjerte- og karsykdom: Erstatt melkefett med rapsolje og fullkorn

ny forskning melkefett ikke sunt
Oppsummert forskning bekrefter det vi visste fra før: Erstatt melkefett (helmelk, smør og ost) med sunt plantefett eller med fullkorn for et sunt hjerte

Forskningsoppsummering gjort av Harvard-forskere viser at selv om melkefett ikke er direkte helseskadelig så er ikke melkefettet heller helsefremmende, og er derfor langt fra den optimale kilden til fett – i motsetning til plantefett generelt og sunne karbohydrater fra fullkorn. Dette er resultater av en studiegjennomgang fra august 2016 publisert i The American Journal of Clinical Nutrition som så på hvordan inntak av meierifett påvirker risiko for hjerte- og karsykdommer, for eksempel hjertesykdom og slag. Harvard-forskerne forteller om sine studiefunn her

Forskere fulgte mer enn 43000 menn fra Health Professionals Follow-up Study, 87000 kvinner fra Nurses’ Health Study og 90.000 kvinner i Nurses’ Health Study II. Forskerne analyserte sammenhengen mellom meierifett og risikoen for hjertesykdommer. Data ble justert for røyking, fysisk aktivitet og andre faktorer som er kjent for å påvirke utviklingen av hjertesykdom. Meieriprodukter, inkludert fett melk, yoghurt, smør, ost og fløte, ikke ble funnet til å øke risikoen for hjertesykdommer (sammenlignet med et vanlig, bakgrunnskosthold som vanligvis inneholder store mengder raffinerte karbohydrater og sukker). Det er imidlertid viktig å merke seg at disse matvarene heller ikke ble funnet til å redusere risikoen.

Å bytte ut melkefett med plantefett har betydning

Hva som hadde betydning for risikoen for hjerte- og karsykdommer var «fettbytte». Når meierifett ble erstattet med den samme mengde kalorier fra plantefett, falt risikoen for hjerte- og karsykdommer med henholdsvis 10% og 24%. Videre, det å erstatte den samme mengden kalorier fra meierifett med sunne karbohydrater fra fullkorn var assosiert med en 28% lavere risiko for hjerte- og karsykdommer.
Bytte av meierifett med andre typer animalsk fett, for eksempel fra rødt kjøtt, viste en beskjeden 6% høyere risiko for hjerte- og karsykdommer.

“These results suggest that dairy fat is not an optimal type of fat in our diets. Although one can enjoy moderate amounts of full-fat dairy such as cheese, a healthy diet pattern tends to be plant-based and low in saturated fat,”

sa Frank Hu, førsteforfatter av studien.

Resultatene støtter de eksisterende anbefalingene om å foretrekke plantefett – fra planteoljer, nøtter, frø og avokado. Rapsolje og olivenolje er gode fettkilder.

In models in which we estimated the effects of exchanging different fat sources, the replacement of 5% of energy intake from dairy fat with equivalent energy intake from polyunsaturated fatty acid (PUFA) or vegetable fat was associated with 24% (RR: 0.76; 95% CI: 0.71, 0.81) and 10% (RR: 0.90; 95% CI: 0.87, 0.93) lower risk of CVD, respectively, whereas the 5% energy intake substitution of other animal fat with dairy fat was associated with 6% increased CVD risk (RR: 1.06; 95% CI: 1.02, 1.09).

Kilde: Chen, M., et al. Dairy fat and risk of cardiovascular disease in 3 cohorts of US adults. Am J Clin Nutr. 2016 Aug 24. pii: ajcn134460. Lenke er her

forskning- melkefett er ikke sunt - erstatt smør og ost med sunt plantefett eller med fullkorn
Plantemelk laget av soya, havre og mandler ser ut til å være sunnere for hjerte enn ku-melk

Les også:

Er ku-melk nødvendig i kosten?

Er melk den beste kilden til kalsium?

Å spise mindre mettet fett reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom

erstatt-mettet-fett-med umettet
Det å delvis erstatte mettet fett med flerumettet fett, enumettet fett og sunne karbohydrater kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdom. Dette er resultater av en studie på over 100000 mennesker

Det å delvis erstatte mettet fett med sunne karbohydratrike matvarer og ikke-mettet fett reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom med opp til 25 %, ifølge en studie publisert i Journal of the American College of Cardiology (1).

Studieresultatene støtter en (Schwab 2014) av de eksisterende systematiske kunnskapsoppsummeringer om fett og kroniske sykdommer, som konkluderte med overbevisende dokumentasjon for at det å delvis erstatte mettet fett med umettet kan beskytte mot hjerte- og karsykdom (2). Ifølge  en av de nyeste systematiske kunnskapsoppsummeringene som er gjort av Dietary Guidelines Advisory Committee (DGAC), som er ekspertgruppen under helsemyndighetene USA, bør inntaket av mettet fett ligge under på 10% av energiinntaket.

Forskerne i studien analyserte data fra deltakerne i to store, kjente kohorter: 84628 kvinner i alderen 30-55 år (Nurses’ Health Study, 1980-2010) og 42908 menn i alderen 40-75 år (Health Professionals Follow-up Study, 1986-2010). En kohort er en betegnelse som brukes i statistiske analyser, og er en gruppe individer med bestemte fellestrekk. Studiedeltakerne var friske, dvs. at de ikke hadde diabetes, hjerte- og karsykdom eller kreft i starten av studiene. Deres kosthold ble registrert og analysert, og karbohydrater ble delt inn i enten fullkorn eller raffinerte karbohydrater (refined starches/sugars). Så undersøkte forskerne om deltakerne fikk hjerteinfarkt eller døde pga. hjerte- og karsykdom senere. I løpet av 24-30 år med oppfølging var det 7667  tilfeller av hjerte- og karsykdom, og av dem 2700 dødsfall.

Les også:

Flerumettet fett og sunne karbohydrater kan beskytte mot hjerte- og karsykdom

Høyere inntak av flerumettede fettsyrer (PUFA) og karbohydrater fra fullkorn var forbundet med lavere
risiko for hjerte- og karsykdommer, hvis man sammenlignet det høyeste med det laveste inntaket:

  • høyere inntak av flerumettet fett ga 20 % redusert risiko
  • høyere inntak av karbohydrater fra fullkorn ga 10 % redusert risiko.

Derimot var inntaket av karbohydrater fra raffinert stivelse og tilsatt sukker lett assosiert med økt risiko for hjerte- og karsykdom, men sammenhengen her var ikke statistisk signifikant.

Flerumettet fett og enumettet fett finnes i mat fra planteriket som for eksempel rapsolje, olivenolje, mandler, avokado og linfrø.

Les også:

Fullkorn og umettet fett er gunstigere enn mettet fett

De som erstattet 5% av energiinntaket fra mettet fett med tilsvarende energiinntak fra enten flerumettede fettsyrer (PUFA) , enumettede fettsyrer (MUFA), eller karbohydrater fra fullkorn var assosiert med henholdsvis 25%, 15% og 9% lavere risiko for hjerte- og karsykdom (disse sammenhengene var statistisk signifikante).

Det å erstatte mettet fett med karbohydrater fra raffinert stivelse eller tilsatt sukker hadde ikke en statistisk signifikant sammenheng med risiko for hjerte- og karsykdom.

«Conclusions: The findings indicate that unsaturated fats, especially PUFAs and/or high-quality carbohydrates should replace dietary saturated fats to reduce CHD risk.»
Kilder:
1. Li Y, Hruby A, Bernstein AM, et al. Saturated fats compared with unsaturated fats and sources of carbohydrates in relation to risk of coronary heart disease: a prospective cohort study. J Am Coll Cardiol. 2015;66:1538-1548.

Lenke ti lstudien er her http://www.acc.org/latest-in-cardiology/journal-scans/2015/09/29/14/15/saturated-fats-compared-with-unsaturated-fats-and-sources

2. Schwab, Lauritzen, Tholstrup, Haldorssoni, Riserus, Uusitupa, Becker: Effect of the amount and type of dietary fat on cardiometabolic risk factors and risk of developing type 2 diabetes, cardiovascular diseases, and cancer: a systematic review. Food Nutr Res. 2014 Jul 10;58. doi: 10.3402/fnr.v58.25145.

Lenken til studien er her http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25045347

Karbohydrater er gunstigere enn fett ved diabetes

mer karbohydrater og mindre fett er bra ved diabetes
Å spise mer karbohydrater og mindre fett er bra ved diabetes type to. Ny forskning viser at langsomme karbohydrater gir sunnere kolesterolverdier

Å redusere mengde fett i kosten og samtidig øke inntak av sunne, langsomme karbohydrater er gunstig for pasienter med type to diabetes, ifølge en studie publisert online i European Journal of Nutrition. Forskerne registrerte kosthold til 1,785 deltakere med type 2-diabetes i løpet TOSCA.IT studien.

Variasjoner i andelen av fett og karbohydrater i kostholdet hadde betydelig innvirkning på kolesterolverdier i blodet (den metabolske profilen) og markører for lavgradig betennelse. Studieresultatene viser at reduksjon i inntaket av fett og tilsatt sukker, og øking av komplekse, langsomt fordøyelige karbohydrater i kosten har et potensiale.

Les også:

Mindre fett og mer av langsomme karbohydrater i kosten var gunstig:

  • Det å øke inntaket av fett i kosten fra mindre enn 25 % til mer enn 35 % var assosiert med en signifikant økning i triglyserider, LDL-kolesterol, HbA1c (langtidsblodsukker, en markør av sukkernivåer over tid) og CRP (en betennelsesmarkør).
  • Det å øke inntaket av komplekse karbohydrater i kosten fra <45% til> 60% var assosiert med signifikant lavere nivåer av triglyserider, HbA1c og CRP.

Mer fiber i kosten og mindre tilsatt sukker hadde også en positiv effekt på kolesterol og blodsukker:

  • Inntak av mer enn 15 gram fiber per 1000 kilocaloirer var assosiert med bedre lipidprofil i blodet og lavere HbA1C og CRP enn lavere fiberinntak.
  • Høyere inntak av tilsatt sukker enn 10 % av energiinntaket er assosiert med dårligere lipidprofil og høyere CRP enn lavere inntak.

Dette er den første studien som viser at små endringer i inntak av fett og karbohydrater har effekt på risikofaktorer i en stor populasjon av pasienter med diabetes type to.

Les også:

«CONCLUSIONS: In people with type 2 diabetes, variations in the proportion of fat and carbohydrates of the diet, within the relatively narrow ranges recommended by different nutritional guidelines, significantly impact on the metabolic profile and markers of low-grade inflammation. The data support the potential for reducing the intake of fat and added sugars, preferring complex, slowly absorbable, carbohydrates.»

Kilde: Vitale M, Masulli M, Rivellese AA, et al. Influence of dietary fat and carbohydrates proportions on plasma lipids, glucose control and low grade inflammation in patients with type 2 diabetes—The TOSCA.IT Study. Eur J Nutr. Published online August 25, 2015.

Lenke til studien: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26303195

Å spise mindre fett er bra for vektnedgang

Å spise mindre fett gir større vekttap enn-mindre- karbohydrater
Å spise mindre fett gir større vekttap enn det å spise mindre karbohydrater, viser en ny studie

Det å spise mindre fett er mer effektivt med tanke på vektreduksjon enn det å spise mindre karbohydrater. Mindre fett i kosten er bedre for vekttap enn det å begrense karbohydrater, ifølge en ny studie publisert av National Institutes of Health. Forskere overvåket kostholdet til 19 overvektige menn og kvinner på Metabolic Clinical Research Unit ved NIH hovedkvarteret i Bethesda, Maryland.

Les også:

Slankedietter anbefaler ofte målrettet begrensning av enten karbohydrater eller fett. Mens lav-fett dietter var populære i siste del av det 20. århundre, har karbohydratbegrensning (lavkarbodietter) gjenvunnet popularitet de siste årene. Lavkarbo-talsmenn hevder at karbohydratbegrensning resulterer i redusert insulinsekresjon, noe som forårsaker økt frigjøring av frie fettsyrer fra fettvev, økt fettsyreoksidering og energitap, og større tap av kroppsfett enn det begrensning av fett fører til.

Studien var en crossover-studie, der de samme deltagerne fulgte hver av de to kosttypene i tilfeldig rekkefølge. Deltagerne bodde på NIH i to perioder som varte i to uker hver. Deltagerne hadde et kosthold med begrenset kaloriinntak. I en av de to periodene redusere man fett i kosten, og i den andre perioden ble total mengde karbohydrater redusert.

Det å redusere mengden fett ga 68 prosent større tap av kroppsfett og forårsaket større total vektnedgang hos deltakerne enn det å redusere mengden karbohydrater.

«Remarkably, fat oxidation on the reduced-fat diet remained unchanged and resulted in a greater rate of body fat loss compared to the reduced carbohydrate diet, despite being equivalent in calories.»

Siden deltakerne mistet mer kroppsfett ved å redusere inntaket av fett, utfordrer denne studien ideen om at insulinnivået må endres for å forbrenne mer kroppsfett.

«In summary, we found that selective reduction of dietary carbohydrate resulted in decreased insulin secretion, increased fat oxidation, and increased body fat loss compared to a eucaloric baseline diet. In contrast, selective isocaloric reduction of dietary fat led to no significant changes in insulin secretion or fat oxidation compared to the eucaloric baseline diet, but significantly more body fat was lost than during the carbohydrate-restricted diet.»

Kilde: Hall KD, Bemis T, Brychta R, et al. Calorie for calorie, dietary fat restriction results in more body fat loss than carbohydrate restriction in people with obesity. Cel Metab. Published online August 13, 2015.

Lenke til studien er her http://www.cell.com/cell-metabolism/fulltext/S1550-4131%2815%2900350-2