Mer enn ett glass melk om dagen er forbundet med kognitiv svikt

melk og demens
Mettet fett er ikke bra for blodårene. Nå viser forskning på nesten 14000 mennesker at det også er en sammenheng mellom inntaket av lettmelk og kognitiv svekkelse, eller demens

Også lette meieriprodukter kan være forbundet med nedsatt kognitiv funksjon og demens, ifølge en studie nylig publisert i tidsskriftet Nutrients. Forskerne fulgte 13 751 personer over 20 år, og fant at de som drakk ett glass melk eller mer daglig hadde 10 prosent større risiko for kognitiv svekkelse og demens enn de som drakk mindre enn ett glass daglig.

At fete meieriprodukter gir større risiko for nedsatt kognitiv funksjon er kjent, og man har derfor trodd at denne effekten kunne skyldes det mettede fettet i meieriproduktene. Les hva den siste vitenskapsoppsummeringen om fettet fett konkluderer med her Helsedirektoratet og Nasjonalt råd for ernæring: Spis mer bønner og erstatt mettet fett med flerumettet

Denne studien viste imidlertid at dette ikke kan være hele sannheten. 75 prosent av melken som ble konsumert av deltakerne i studien var nemlig lette meieriprodukter. Forskernes hypotese er at laktose og galaktose i melk kan forårsake betennelse i hjernen, noe som kan bidra til utviklingen av kognitiv svekkelse og demens. Les også: Frukt og grønnsaker kan beskytte hjernen

«Results: Milk intake greater than 1 glass/day was associated with greater decline in the global z-score over a 20-year period. The difference in decline was 0.10 (95% CI: 0.16, 0.03) z-scores, or an additional 10% decline, relative to the group reporting “almost never” consuming milk. Conclusions: Replication of these results is warranted in diverse populations with greater milk intake and higher variability of lactase persistence genotype.»

Kilde: Petruski-Ivleva N, Kucharska-Newton A, Palta P, et al. Milk intake at midlife and cognitive decline over 20 years. The Athersclerosis Risk in Communities (ARIC) study. Nutrients. 2017;9:1134; doi:10.3390/nu9101134.  Lenke til studien er tilgjengelig her

Harvard University har i flere år advart mot mer enn en eller to porsjoner meieriprodukter per dag. Også kunnskapsgrunnlaget til norske offentlige kostråd er ikke liberalt med mengdeanbefalinger for melk eller meieriprodukter. Les mer her  Er melk nødvendig i kosten? Helseaspekter og næringsstoffer

Kumelk er ikke nødvendig i kosten. Mesteparten av verdens befolkning drikker ikke kumelk. Alle næringsstoffer som finnes i melk, også jod og kalsium, kan lett fås med andre matvarer. Et inntak av mer enn en til to glass melk kan ha negative helseeffekter, ifølge bl.a. Harvard. Melk og meieriprodukter, samt enkelte stoffer som finnes i kumelk, har vært satt inn i sammenheng med ulike sykdommer. Les hvordan sette sammen et sunt kosthold uten melk her Slik setter du sammen et sunt plantebasert kosthold

Flere ernæringsfysiologer anerkjenner vegansk og vegetarisk kosthold som fullverdig for barna og gravide

Kilder til kalsium i kosten er:

  • Beriket soyamelk, havremelk og -yoghurt (økologiske varianter er ikke beriket med kalsium)
  • Hvite bønner
  • Grønnkål
  • Brokkoli, hodekål, appelsin, fiken
  • Nøtter, kjerner og nøttesmør
  • Pasta

Et variert plantebasert kosthold dekker behovet for kalsium fullt ut. Er du i tvil? Sjekk gjerne ditt inntak av næringsstoffer ved hjelp av Helsedirektoratets kostholdsplanleggeren.no

Hva med protein? Er det lett å dekke behovet for essensielle aminosyrer uten melk, meieriprodukter eller andre matvarer fra dyreriket? Les hva lege og helseforsker Lars T. Fadnes skriver i Aftenposten om inntaket av protein og aminosyrer i plantebasert kosthold: Aminosyrer i mat fra planteriket

 

 

Melk øker risikoen for å dø av prostatakreft

melk og meieriprodukter øker risiko for å dø av kreft i prostata
En stor studiesammenfatning, på over 700000 deltakere, viser at melk øker risiko for å dø av kreft i prostata

Menn som konsumerer mer meieriprodukter har økt risiko for å dø av prostatakreft. Dette i henhold til en meta-analyse publisert i tidsskriftet Nutrition Journal. Forskerne samlet data fra 11 studier som omfattet mer enn 700 000 deltakere og evaluerte inntak av meieriprodukter og risikoen for å dø av kreft. Kreft i prostata er den hyppigste kreftformen hos menn i den vestlige verden, les mer her.

Les også:

Det ble funnet ut at de mannlige deltakerne som konsumerte mest melk hadde så mye som 50% økt risiko for å dø av prostatakreft sammenlignet med dem som konsumerte minst.
Forskerne har mistanke om at det er animalsk fett og kalsium i melk som bidrar til økt risiko.

Further dose–response analyses were performed and we found that increase of whole milk (serving/day) induced elevated prostate cancer mortality risk significantly, with the RR of 1.43 (95 % CI 1.13–1.81, p = 0.003).

Link til studien er tilgjengelig her.

Harvard T.H. Chan School of Public Health fraråder å konsumere mer enn to porsjoner meieriprodukter per dag.

Lu W, Chen H, Niu Y, Wu H, Xia D, Wu Y. Dairy products intake and cancer mortality risk: a meta-analysis of 11 population-based cohort studies. Nutr J. 2016;15:91.

Les også: Perdana NR, Mochtar CA, Umbas R, Hamid AR. The Risk Factors of Prostate Cancer and Its Prevention: A Literature Review. Acta Med Indones. 2016
Jul;48(3):228-238. PubMed PMID: 27840359.

Mer kalsium eller melk i kosten forebygger ikke beinbrudd

mer melk-kalsium forebygger ikke beinbrudd
Gjennomgang av flere studier viser at større inntak av kalsium, enten i form av mat eller som kosttilskudd, ikke forebygger beinbrudd hos mennesker over 50 år.

Større inntak av kalsium, enten i form av mat eller som kosttilskudd, forebygger ikke beinbrudd hos mennesker over 50 år. Dette er resultatene til to meta-analyser (kunnskapsoppsummeringer) som er publisert i British Medical Journal. Forskerne gikk gjennom eksisterende litteratur for å vurdere de gjeldende anbefalingene for inntak av kalsium for personer over 50 år.

Les også:

Noen retningslinjer anbefaler økt inntak av kalsium (mer enn de eksisterende anbefalingene for daglig inntak, noe som er 800 mg kalsium per dag for voksne), enten fra meieriprodukter eller fra kosttilskudd, for personer over 50 år der det er aktuelt med forebygging av brudd (for eksempel hvis det er påvist lav benmasse).

Det er viktig å understreke at kalsium fortsatt er viktig for benbygningen, og at man bør få den anbefalte mengden kalsium med kosten. Beriket soyayoghurt, havremelk og andre plantemeieriprodukter, samt grønnsaker, appelsiner, belgvekster, nøtter og kjerner er gode kilder til kalsium i plantebasert kosthold. Les her hvordan sette sammen et sunt plantebasert kosthold

Den første meta-analysen  undersøkte kontrollerte studier og observasjonsstudier som evaluerte kalsiuminntak og risiko for beinbrudd. Det finnes ingen vitenskapelige bevis for at økt mengde kalsium i kosten eller økt inntak av meieriprodukter kan forebygge beinbrudd.

Den andre meta-analysen viste en svært beskjeden økning i beintettheten ved å øke inntaket av kalsium i kosten eller som kosttilskudd. Økningen i beintettheten var så liten at den ikke kunne redusere risikoen for brudd.

Tidsskriftets redaksjon oppfordrer til mer forskning for å redusere dagens vektlegging av økt kalsiuminntak for forebygging av beinbrudd hos de over 50 år, tatt i betraktning at det mangler vitenskapelig belegg for dagens anbefalinger.

Lederforfatteren oppfordrer helseorganisasjonene til å se på eksisterende vitenskap som ikke er påvirket av markedsaktører når de oppdaterer kostholdsråd og retningslinjer.

Forskere fra Harvard kommenterer disse funnene her:

«The researchers found that, over all, neither dietary calcium nor calcium supplements were associated with a reduction in fractures.»
«But bone density only increased by about 0.6% to 1.8% — an amount too low to affect fracture risk.»

Publikasjonene er omtalt på forskning.no og har fått mye oppmerksomhet i engelskspråklig presse, for eksempel:

Kilder:

Bolland MJ, Leung W, Tai V et al. Calcium intake and risk of fracture: systematic review.BMJ. 2015;351:h4580.

Tai V, Leung W, Grey A, et al. Calcium intake and bone mineral density: systematic review and meta-analysis. BMJ. 2015;351:h4183.

Link til metaanalysene er tilgjengelig her http://www.bmj.com/content/351/bmj.h4580 og her http://www.bmj.com/content/351/bmj.h4183.

Michaëlsson K. Calcium supplements do not prevent fractures. BMJ. 2015;351:h4825.