Jod og jodmangel i Norge: intervju med HePla i flere aviser

jodtilskudd bør anbefales for mange kvinner
I påvente av at staten tilsetter mer jod i matsalt bør det anbefales jodtilskudd for mange. HePla er intervjuet

Helsepersonell for plantebasert kosthold har over lengre tid bidratt med opplysning om hvordan få i seg nok jod, samt med å informere at den beste strategien til å dekke befolkningens jodbehov er å berike matsalt med jod. Dette er noe både WHO og Nasjonalt råd for ernæring understreket.

Nylig har HePla sin leder, lege Tanja Kalchenko, vært intervjuet av Sprek – samarbeid mellom flere store norske aviser. Saken er bl.a. publisert i Bergens Tidende, Adresseavisen, Stavanger Aftenblad, Sunnmørsposten, Aftenposten nett. Flertallet norske gravide og ammende får i seg altfor lite jod. Helsedirektoratet har utarbeidet nettsider med dosering av jod for gravide. I påvente av at staten beriker alt matsalt med jod (noe som heller ikke sikkert at staten gjør, saken utredes nå ved Vitenskapskomiteen for mattrygghet/Mattilsynet) er det viktig at gravide, ammende og de som kan bli gravide får god informasjon om hvordan disse bør få i seg nok jod.

Her er et utdrag fra intervjuet i saken om jodstatus hos nordmenn i blant annet Aftenposten:

«- Verdens helseorganisasjon (WHO) har i flere tiår anbefalt å tilsette tilstrekkelig mengde jod i matsalt, samt overvåke jodstatusen i befolkningen. Det har vi ikke gjort i Norge, sier hun.

Problemet, slik hun ser det, er slik: Man har lenge flagget melk og fisk som gode kilder til jod i Norge.»

«- WHO har anbefalt at Norge skal tilsette mer jod i matsalt. Det gjelder ikke bare saltet på bordet, men også saltet som kommer i ferdigmat. I påvente av at staten gjør disse endringene, bør noen grupper få anbefaling om tilskudd av jod i henhold til Helsedirekotratets nettsider, forklarer hun.»

«- Det er mulig å ha nok jod i saltet til at det dekker behovet for jod, uten at folk får i seg mer salt, mener Kalchenko

Saken er bl.a. publisert i Bergens Tidende, Adresseavisen, Stavanger Aftenblad, Sunnmørsposten, Aftenposten nett (her bak innloggingsmur)

Helsedirektoratet har utarbeidet nettsider med dosering av jod for gravide – se nettsidene her

Nasjonalt råd for ernæring har blant annet skrevet følgende i sin rapport om jodstatus i Norge «Risiko for jodmangel i Norge», 2016:

«Behovet for tiltak anses som akutt da vi ser jodmangel hos en betydelig andel av kvinner i fertil alder og gravide i Norge dag på nivåer som har vært knyttet til negative effekter på fosterets utvikling i flere studier.»

«Universell beriking av salt (universal salt iodization) er anbefalt av WHO
som den beste strategien for å sikre et adekvat jodinntak i en befolkning
(WHO 2014). Nasjonalt råd for ernæring foreslår at Norge følger WHOs
anbefaling om tilsetning av jod til alt salt (sterk anbefaling), og at jod
tilsettes i en mengde som er tilpasset norske forhold, der melkeprodukter,
fisk og egg fortsatt vil utgjøre viktige kilder.»

«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»

«Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen.»

«Mens de fleste land i verden har valgt berikning av salt for dekke befolkningens jodbehov, er Norge i en særstilling: hos oss er det kun melkeprodukter, fisk og eventuelt kosttilskudd som bidrar vesentlig til jodinntaket, og inntaket av disse matvarene varierer mye fra person til person og mellom ulike kjønn og aldersgrupper. Studier viser at nivået av jod i melk også har variert mye fordi det kan påvirkes av fôrsammensetningen.»

«Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost-3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette».

Les mer om jod:

Jodsituasjonen i Norge, anbefalinger for vegetarianere, veganere og andre som inntar lite melkeprodukter og sjømat

Jod-kilder: tangmel, svensk salt og jodtilskudd uten melk

Jod-rapporten fra Ernæringsrådet anbefaler kosttilskudd av jod for gravide m.fl.

Jod uten melk – jod i mat, salt og jodtilskudd

Tang og tare er gode kilder til jod
Tang og tare er gode kilder til jod – men pass på mengden. Du kan fint få nok jod uten melk eller fisk! Les praktiske forslag til jodtilskudd her

Mens svensker, dansker og tysker ikke tenker på jod, siden myndighetene sørget for å tilsette nok jod i matsalt, må nordmenn ta ansvar i egne hender og skaffe seg jodtilskudd. Til tross for at norske myndigheter i mange år har fremstilt melk som nærmest nødvendig å ha i kosten, viser nylige studier at kun mindretallet norske gravide klarer å drikke så mye melk at de sikrer seg det forsvarlige jodinntaket. Les mer om jodkilder i Norge her

Risiko for å få jodmangel gjelder flere norske befolkningsgrupper: gravide, ammende, unge kvinner (de som kan få barn), veganere og vegetarianere, og spedbarn. Å anbefale jodtilskudd ved oppstått jodmangel fremfor anbefaling om å drikke melk som kilde til jod er i tråd med anbefalinger fra WHO. WHO anbefaler jodisert olje som tilskudd av jod i land der jodinntaket med kosten ikke er adekvat.

«Universell beriking av salt (universal salt iodization) er anbefalt av WHO som den beste strategien for å sikre et adekvat jodinntak i en befolkning (WHO 2014)»

sier Nasjonalt råd for ernæring. Internasjonalt er det nettopp jodberiket salt som er hovedkilden til jod i befolkningen, ikke melk:

«Mens de fleste land i verden har valgt berikning av salt for dekke befolkningens jodbehov, er Norge i en særstilling: hos oss er det kun melkeprodukter, fisk og eventuelt kosttilskudd som bidrar vesentlig til jodinntaket, og inntaket av disse matvarene varierer mye fra person til person og mellom ulike kjønn og aldersgrupper. Studier viser at nivået av jod i melk også har variert mye fordi det kan påvirkes av fôrsammensetningen»

Kilde: Rapporten «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak». Rapporten, Nasjonalt råd for ernæring, er utført på bakgrunn av forskning som viser at kun 22 % av norske gravide får i seg tilstrekkelige mengder jod (ihht WHOs anbefalinger) – les mer om rapporten her. Derfor anbefaler rapporten blant annet tilskudd av jod for dem som ikke drikker melk eller drikker lite melk. Les mer om jod og WHOs strategi her. Men anbefaling nummer en er å berike alt norsk matsalt, også salt som brukes av matvareindustrien, med jod.

«Behovet for tiltak anses som akutt da vi ser jodmangel hos en betydelig andel av kvinner i fertil alder og gravide i Norge dag på nivåer som har vært knyttet til negative effekter på fosterets utvikling i flere studier.»

«Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost-3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette». (…)

Kilde: Rapporten «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak» http://www.ernaeringsradet.no/wp-content/uploads/2016/06/IS-0591_RisikoForJodmangeliNorge.pdf

Dagsbehovet for jod

Dagsbehovet for jod, eller anbefalt daglig inntak av jod, er

  • 150 mkg (mikrogram) for barn over 10 år, ungdom og voksne,
  • 175 mkg for gravide,
  • 200 mkg for ammende,
  • 90 mkg for barn 2-5 år og
  • 120 for barn 6-9 år.

Inntak over 600 mikrogram per dag anbefales ikke i Norge (kilde – Helsedirektoratet). Ernæringsrådet skriver i sin jod-rapport:

«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»
«Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen.»

Jodtilskudd

Det er likevel fullt mulig å få nok jod uten melk. Jodtilskudd finnes både på norske apoteker og på nettbutikker:

  • Jod 225 mikrogram fra Nycoplus/Nycomed, på norske apoteker eller på nettet
  • På apoteker selges Kelpasan – jodtilskudd (kosttilskudd av jod laget av tørket tang) fra produsenten A. Vogel.
  • På noen norske apoteker og på nettet kan man kjøpe kapsler Blæretang (fra produsenten Natur-Drogeriet http://www.natur-drogeriet.dk) som inneholder 150 mikrogram jod per kapsel. Den samme produsenten har tilskudd med 400 mikrogram jod, men det er ikke lov å importere til Norge kosttilskudd som inneholder mer enn enn 225 mikrogram jod per kapsel/dose)
  • Noen typer svensk jodberiket salt inneholder ti ganger så mye jod som norsk jodberiket salt (sjekk innholdet på pakningen), og en teskje svensk jodberiket salt dekker 170 % dagsbehovet for jod.
  • Fremtidens mat selger tørket tang, havsalt med tang og andre produkter som fint kan fungere som kosttilskudd av jod. Disse kan brukes i matlaging, men det er viktig å ikke spise for mye hver dag.
  • Veg1 er et multivitamin-mineralprepaat spesielt utviklet for veganernes behov, og som både inneholder jod, vitamin D, selen, vitamin B12, vitamin B2, folat og vitamin B6. Kan bestilles hos The Vegan Society eller på Amazon

En knivspiss tangmel skal sikre dagsbehovet for jod, og det er viktig å ikke ta for mye tangmel fordi det inneholder mye jod. Les mer om kosttilskudd for veganere og vegetarianere her

Er det lurt å måle jodnivået i urin?

Master i samfunnsernæring Nina C. Johansen har skrevet masteroppgave om jod og forsket på jod hos vegetarianere. Hun sier:

«Det er vanskelig å få skjekket sitt jodnivå fordi 90 % av det jod du spiser vil skilles ut via urinen innen 24 timer. Vi har et lite lager i skjoldbruskkjertelen men det er uklart hvor godt kroppen klarer å utnytte dette lageret. Derfor anbefales daglig inntak av jod. Om man måler konsentrasjonen i urinen vil man kun få et «øyeblikksbilde» av jodstatus dvs det kan kun si noe om du mangler eller har nok jod den dagen du tar urinprøven. Det finnes pr i dag ingen gode tester på å måle jodlageret. Derfor er det viktig å ta tilskudd eller tangmel daglig.»

Jodtilskudd og dosering av jod for dem som ikke drikker store mengder melk

Rapporten utarbeidet av Nasjonalt råd for ernæring «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak» som kan lastes ned her anbefaler følgende dosering av jod til dem som ikke drikker mye melk, side 58

«Forslag til tiltak inntil jodberikning av salt har vært implementert i minst 2 år (etter denne perioden må dette vurderes på nytt): Personer med lavt inntak av melk bør anbefales kosttilskudd med jod. Dette gjelder særlig kvinner i fruktbar alder, gravide, ammende og barn.
•Kvinner i fertil alder som enten har et lavere daglig inntak enn 3 dl melk/yoghurt i kostholdet eller som spiser lite/ingen fisk og samtidig har •Gravide og ammende som enten har et lavere daglig inntak enn 6 dl melk/yoghurt i kostholdet eller som spiser lite/ingen fisk og samtidig har •Personer som eliminerer melk og fisk fra kostholdet anbefales jodtilskudd. Anbefalt inntak er 90, 120 og 150 μg/dag for hhv. barn 2-5 år, barn 6-9 år og ungdom/voksne over 10 år (Nordic Council of Ministers 2014).»