Jod: Kosttilskudd eller kostråd? WHO vs. reklamekampanjer

Jod er et viktig mikronæringsstoff som har vært mye debattert i norske medier den siste uka, og mediene kom både med skremsel og kostråd som ikke har fungert og som neppe vil fungere i framtiden. Les mer om jod og jodkilder her Bør leger satse på kostråd eller kosttilskudd, inntil videre? Hvor sannsynlig er det at kostråd vil hjelpe dem som fra før av, av flere ulike grunner, ikke får i seg ganske mye melk/yoghurt og torsk?

Samtidig som Nasjonalt råd for ernæring skriver følgende i rapporten «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak»

«Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost-3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette».

«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»

«Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen.»

Så skapes det inntrykk av at kostråd er en forsvarlig strategi for å sikre at norske kvinner få i seg nok jod. Flere sitater fra rapporten og fra litteraturlisten, bl.a. WHO, finner du her

Jodmangel-risiko gjelder over halvparten norske gravide

Ut fra medienes fremstilling så kan man få inntrykk av at det bare er de som ikke spiser meieriprodukter eller fisk, ikke i det hele tatt altså, som for eksempel veganere, som er i risikogruppen for å få altfor lite jod. Tallene fra bl.a. ovennevnte rapporten, som hovedsakelig viser til MoBa-studien, og tallene fra nye norske undersøkelser som for eksempel denne http://www.mdpi.com/2072-6643/10/2/230  viser at over halvparten norske gravide, samt noen andre grupper, har et for lavt jodinntak. Så mange nordmenn er neppe veganere.

Hvordan har jodmangel i Norge oppstått?

De fleste land i verden har i flere tiår fulgt WHO universelle jodstrategi og beriket matsalt, inkludert salt som brukes av matindustrien, med tilstrekkelige mengder jod. Norge har kun satset på beriking av kraftfôret til kyrne med jod. I ovennevnte rapporten står følgende:

«Universell beriking av salt (universal salt iodization) er anbefalt av WHO som den beste strategien for å sikre et adekvat jodinntak i en befolkning (WHO 2014).  Nasjonalt råd for ernæring foreslår at Norge følger WHOs anbefaling om tilsetning av jod til alt salt (sterk anbefaling), og at jod tilsettes i en mengde som er tilpasset norske forhold, der melkeprodukter, fisk og egg fortsatt vil utgjøre viktige kilder.»

«Mens de fleste land i verden har valgt berikning av salt for dekke befolkningens jodbehov, er Norge i en særstilling: hos oss er det kun melkeprodukter, fisk og eventuelt kosttilskudd som bidrar vesentlig til jodinntaket, og inntaket av disse matvarene varierer mye fra person til person og mellom ulike kjønn og aldersgrupper.»

Unyansert om jod og mengder og typer meieri og fisk

Samtidig som Helsedirektoratets nettsider https://helsedirektoratet.no/folkehelse/graviditet-fodsel-og-barsel/graviditet-og-svangerskap/kosthold-for-gravide kommer med konkrete anbefalinger for typer og mengder fisk og meieriprodukter og anbefaler jodtilskudd for dem som ikke får i seg ganske mye av disse, så fremstiller både reklamekampanjen 3omdagen og mediene dette ganske unyansert. Tre om dagen meieriprodukter er ikke nok. Et beger yoghurt inneholder opp til 20 mikrogram jod, og 100 gram laks – 12 mikrogram jod. Dette kan sjekkes på matvaretabellen.no  En som ammer behøver 200 mikrogram jod. Kan hun dekke sitt jodbehov med tre om dagen og en fiskemiddag?

Dessuten står det i rapporten at

«Studier viser at nivået av jod i melk også har variert mye fordi det kan påvirkes av fôrsammensetningen.»

Sannsynlig at kostrådene etterfølges?

Når mer enn halvparten norske gravide ikke får i seg så mye meieriprodukter som er nok til å dekke jodbehovet, hvor sannsynlig er det at de fleste av dem vil lytte til slike råd? Er det riktig å komme med kostråd når mer enn halvparten gravide ikke klarer å få i seg mye nok fisk eller meieriprodukter? Når for lavt jodinntak utgjør en risiko for helsen til kvinner barn, er det ok å komme med råd som kun få kan etterfølge?

Jodtilskudd ihht WHOs retningslinjer

Hvordan få i seg nok jod inntil statens (forhåpentligvis) har tilsatt nok salt i mat (bordsalt og salt som brukes av matindustrien under produksjon av brødvarer og andre «ferdigprodukter»)

  • Jodtilskudd Jod 225 mikorgram fra Nycoplus er nylig kommet på norske apoteker
  • Veganere bruker ofte VEG1 – et kosttilskudd som både inneholder jod, vitamin D, vitamin B12 og selen, og som spesielt er utviklet for veganere

Norske anbefalinger for daglig jodinntak er noe lavere enn WHO sine. Dagsbehovet for jod, eller anbefalt daglig inntak av jod, er 150 mkg (mikrogram) for voksne, 175 mkg for gravide og 200 mkg for ammende. Inntak over 600 mkg per dag anbefales ikke. Viser til https://helsedirektoratet.no/folkehelse/graviditet-fodsel-og-barsel/graviditet-og-svangerskap/kosthold-for-gravide

Å tro at mange vil drikke melk i framtiden vil føre til helserisiko

Trenden for fallende melkeinntak og inntak av andre meieriprodukter er tydelig, spesielt blant unge: Stadig flere kutter ut melk fra kosten sin, av mange forskjellige grunner. Derfor er det viktig at helsepersonell velger løsninger som vil fungere og som ikke vil utsette målgruppen for unødvendig helserisiko.

Det er viktig å få nok jod før den planlagte graviditeten

Tidligere studier har avdekket at mer enn halvparten (63 prosent) av gravide i Norge hadde for lavt inntak av jod, noe som kan være forbundet med blant annet dårligere språkutvikling, finmotorikk og adferdsproblemer hos barnet. En ny studie fra Folkehelseinstituttet indikerer at det kan være for sent å ta jodtilskudd når man først har blitt gravid. Førsteforfatteren av studien jobber hos TINE SA – norsk meieriprodusent, og studien var også medfinansiert av grant fra TINE SA. Folkehelseinstituttet omtaler studien her

Hovedkilden til jod internasjonalt, blant annet i Sverige, er jodberiket salt. Jodberiking av salt er et viktig tiltak som mange land iverksatte for mange år siden, og som norske myndigheter vurderer å iverksette nå, etter anbefaling fra både WHO og statens eget fagråd for ernæring. Jodberiking av salt har vært anbefalt av WHO i flere tiår, fordi jordsmonnet er fattig på jod mange steder i verden.

Studien har ikke konkludert med at jodinntak før planlagt graviditet, fra tilskudd versus fra mat, påvirket psykomotorisk utvikling negativt.

«The impact of the timing of the first report of iodine supplement use was explored in women reporting the use of supplemental iodine (maximum of 200mg/d) in the FFQ (n= 9358) and compared with the reference group of nonsupplement users (n= 33,047) (Supplemental Tables 4 and 5). In women with iodine intake from food >160mg/d, iodine supplement use was not significantly associated with the outcomes regardless of timing. In women with an intake from food <160mg/d who reported taking supplements containing iodine before pregnancy (dosage before pregnancy unknown), supplement use was not significantly related to any of the outcomes.

However, in those reporting first use in gestational weeks 0–12, supplement use was associated with an increased risk of externalizing behavior problems (adjusted OR of scoring >1.5 SD: 1.28; 95% CI: 1.09, 1.49), and the introduction of supplements in gestational week $13 was associated with an increased risk of internalizing behavior problems (adjusted OR of scoring >1.5 SD: 1.27; 95% CI: 1.10, 1.46). These results did not remain statistically significant after adjusting for multiple comparisons.»

Det er altså ikke slik at kosttilskudd av jod ikke virker – men det er slik at kosttilskudd bør tas før graviditeten, slik at man har et godt lager av jod i skjoldbruskkjertelen. Det er ikke slik at studien konkluderer med at jod som kommer med mat er bedre enn jod fra kosttilskudd – når man ikke fikk i seg nok jod før man ble gravid. Studien har ikke sammenlignet hvordan jodinntak fra mat versus kosttilskudd påvirket barnets utvikling hvis gravide begynte med å få i seg nok jod (fra mat versus fra kosttilskudd) etter at de ble gravide.

Akutt behov for tiltak

Anne Lise Brantsæter, forsker ved Folkehelseinstituttet, leder et prosjekt der forskerne undersøker hvordan jod i kosten eller jodtilskudd hos gravide henger sammen med ulike mål for hjernens utvikling hos barn i Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa). Brantsæter forklarer:

«Funnene i denne studien støtter konklusjonen i rapporten Ernæringsrådet utga om jodstatus i Norge sommeren 2016 om at det er et akutt behov for tiltak for å sikre et tilstrekkelig jodinntak i Norge. I rapporten Nasjonal handlingsplan for et bedre kosthold 2017-2021 er det lagt vekt på å utrede og vurdere tiltak for å oppnå tilfredsstillende jodinntak .

Resultatene viser at det er viktig for gravide å ha tilstrekkelig jodinntak før de blir gravide og at jodtilskudd i svangerskapet ikke kan kompensere for et lavt jodinntak før graviditet, men det trengs mer forskning på dette, konkluderer Brantsæter.»

Det er derfor spesielt viktig at alle kvinner i fruktbar alder sikrer sitt inntak av jod. Dette gjelder spesielt de som har lavt inntak av melk og hvit saltvannsfisk. Vegetarianere som inntar lite melkeprodukter og veganere bør være ekstra påpasselig med at de har en pålitelig kilde til jod.

Internasjonalt kommer mesteparten av jod med jodberiket salt

Internasjonalt er det jodberiket salt som er hovedkilden til jod, fordi jordsmonnet er fattig på jod mange steder i verden. Verdens helseorganisasjon har i flere tiår anbefalt at myndighetene skulle sørge for tilstrekkelig jodinntak i befolkningen, ved å berike matsalt med jod, også matsalt som brukes av matindustrien (omtrent 70 – 80 % av saltet i kosten kommer med ferdigmat som brød, annen bakst og kjøttprodukter, og kun 20 – 30 % kommer fra saltbøsse). I Danmark er det lovpålagt å tilsette jod i alt matsalt.

Norge vurderer å tilsette mer jod i salt – for å sikre jod til alle som bor i Norge

Norske myndigheter vurderer nå egne tiltak – nemlig å tilsette mer jod i all norsk matsalt, også den som brukes av matindustrien. Mengde jod i salt kan økes i takt med at nordmenn spiser mindre salt. I Sverige er det for eksempel 10 ganger mer jod i jodberiket salt enn det er i norsk jodberiket salt. Norsk jodberiket salt inneholder per i dag ganske lite jod, noe som ikke er tilstrekkelig for å dekke jodbehovet. Les mer om jodstatus i Norge her

Les hele artikkelen i Journal of nutrition:
Suboptimal Maternal Iodine Intake Is Associated with Impaired Child Neurodevelopment at 3 Years of Age in the Norwegian Mother and Child Cohort Study
Marianne H Abel,1,2,4 Ida H Caspersen,2 Helle Margrete Meltzer,2 Margaretha Haugen,2 Ragnhild E Brandlistuen,3 Heidi Aase,3 Jan Alexander,2 Liv E Torheim,4 and Anne-Lise Brantsæter2
1Department of Research and Development, TINE SA, Oslo, Norway; Domains of 2Infection Control and Environmental Health and 3Mental and Physical Health, Norwegian Institute of Public Health, Oslo, Norway; and 4Department of Health, Nutrition and Management, Faculty of Health Sciences, Oslo and Akershus University College of Applied Sciences, Oslo, Norway

Les mer om forekomst av jodmangel i Nutrients 2017, 9(5), 493; doi:10.3390/nu9050493:
Knowledge about Iodine in Pregnant and Lactating Women in the Oslo Area, Norway

Her er et utdrag fra rapporten til Nasjonalt råd for ernæring «Risiko for jodmangel i Norge», 2016:

«Behovet for tiltak anses som akutt da vi ser jodmangel hos en betydelig andel av kvinner i fertil alder og gravide i Norge dag på nivåer som har vært knyttet til negative effekter på fosterets utvikling i flere studier.»

«Universell beriking av salt (universal salt iodization) er anbefalt av WHO som den beste strategien for å sikre et adekvat jodinntak i en befolkning (WHO 2014)»

«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»

«Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen.»

«Mens de fleste land i verden har valgt berikning av salt for dekke befolkningens jodbehov, er Norge i en særstilling: hos oss er det kun melkeprodukter, fisk og eventuelt kosttilskudd som bidrar vesentlig til jodinntaket, og inntaket av disse matvarene varierer mye fra person til person og mellom ulike kjønn og aldersgrupper. Studier viser at nivået av jod i melk også har variert mye fordi det kan påvirkes av fôrsammensetningen.»

«Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost-3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette».

Slik får du nok jod per i dag, inntil staten har tilsatt nok jod i matsalt:

  • Jodtilskudd Jod 225 mikorgram fra Nycoplus er nylig kommet på norske apoteker
  • VEG1 er et kosttilskudd som både inneholder jod, vitamin D, vitamin B12 og selen, og som spesielt er utviklet for veganere
  • En fjerdedel teskje tangmel dekker dagsbehovet for jod for en voksen.

Det er uvisst når og om staten lytter til faginstanser og tilsetter nok jod i alt matsalt, også salt som brukes av matindustrien. I dag (mai 2017) ligger saken hos Mattilsynet.

B12-status hos norske spedbarn og fare for jodmangel hos 50 % norske gravide

norske spedbarn har for lite vitamin B12
Mer enn halvparten av norske spedbarn har for lite vitamin B12, viser norsk forskning.

Alle som har et (hovedsakelig) plantebasert kosthold bør være oppmerksomme på inntak av vitamin B12 og jod, samt vitamin D i vinterhalvåret. Veganere bør sikre seg pålitelige kilder til jod og vitamin B12. Her er det reseptbelagte preparatet TrioBe og tangmel eller taremel, noe som kan kjøpes på for eksempel Ultra eller på nettet, gode kilder til henholdsvis vitamin B12 og jod. Nyere forskning fra Norge viser dog at det ikke bare er veganere som ikke tar tilskudd som står i fare for å utvikle mangel på vitamin B12 og jod. Les mer om jod, vitamin B12 og andre næringsstoffer her

To av tre spedbarn har for lite B12

Mangel på vitamin B12 er vanligere enn det vi vet. To av tre friske spedbarn født til termin, som hovedsakelig brysternæres (og dermed ikke får tilskudd av vitamin B12 gjennom industrifremstilt morsmelkerstatning), har moderat vitamin B12-mangel i de første månedene av livet. Referanseområdet for vitamin B12 for spedbarn er dog omdiskutert, men noen barn har også hatt symptomer som kan være forenlig med mangel på B12. Dette er noe lege Ingrid Torsvik fant ut. Hun disputerte januar 2015 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: «B vitamin and iron status during infancy». Noen av spedbarna i studien fikk en normalisering av vitamin B12-status samt en vesentlig reduksjon av gulping, og en bedring i sin motoriske utvikling allerede en måned etter at de fikk tilskudd med vitamin B12. Les mer om funnene her

Tidligere forskning har vist at spedbarn kan få for lite jern og vitamin B12, to mikronæringsstoffer som er svært viktige for normal vekst og utvikling. Les også: Vegetar og vegankost for barn

Halvparten norske gravide har et urovekkende lavt inntak av jod

Nasjonalt råd for ernæring meldte juni 2016 at halvparten norske gravide har et urovekkende lavt inntak av jod. Tidligere forskning fra Norge har vist at kun 20 % gravide (av de totalt undersøkte 61 904 kvinner) hadde optimalt inntak av jod, 40 % hadde suboptimalt inntak av jod, mens omtrent 16 % gravide hadde for lavt inntak av jod. Her brukte 32 % gravide jod i form av kosttilskudd. Hovedkilder til jod i vanlig norsk kosthold er meieriprodukter, og i mindre grad fisk. I plantebasert kosthold er taremel og tangmel gode kilder til jod.

Mangel på vitamin B12 er vanlig blant eldre. Vitaminpreparat TrioBe er for eksempel spesielt utviklet for eldre mennesker med vitamin B12-mangel. Les mer om vitamin B12 som kosttilskudd her.

Kilder:

Les også: