Plantebasert kosthold mot fedme, diabetes og hjertesykdommer – en randomisert studie

vegansk kosthold vekttap
Pasienter som får råd om å spise 100 % plantebasert får større forbedringer både når det gjelder vekttap og blodprøver, viser en ny intervensjonsstudie

Mennesker med fedme, type 2 diabetes, hjerte- og karsykdom sykdom eller risikofaktorer for hjertesykdom som får råd om å ha et helt vegetarisk (vegansk) kosthold  viser betydelig forbedring når det gjelder vekttap og risikomarkører for hjerte- og karsykdom og metabolsk syndrom sammenlignet med personer som bare får vanlig oppfølging og kostholdsråd. Dette ifølge en randomisert studie publisert i tidsskriftet Nutrition & Diabetes, som er en del av tidsskriftet Nature.

Forskere lot 65 personer til å enten få vanlig oppfølging og kosthold eller råd om et helt plantebasert kosthold basert på lite bearbeidede matvarer fra planteriket, en såkalt whole food plant based diet. Vekt og risikomarkører for hjerte-og karsykdommer ble monitorert i et år.

Det ble funnet at gruppen som skulle ha et plantebasert kosthold hadde signifikant større vekttap og en mer uttalt reduksjon av kolesterolverdier, både ved 6 måneder og ved 12 måneder.

Forskerne konkluderte med at plantebasert kosthold fører til betydelige forbedringer i kroppsmasseindeks (BMI eller KMI), kolesterol og andre risikofaktorer. Vektnedgangen som ble sett i denne intervensjonsstudien er større enn noensinne er registrert i noen andre studier der det ikke var begrenset kaloriinntak eller økt mosjonsnivå. Les mer om helsefordeler ved plantebasert kosthold her, og sjekk kilder her

Results: At 6 months, mean BMI reduction was greater with the WFPB diet compared with normal care (4.4 vs 0.4, difference: 3.9 kg m−2 (95% confidence interval (CI)±1), P<0.0001). Mean cholesterol reduction was greater with the WFPB diet, but the difference was not significant compared with normal care (0.71 vs 0.26, difference: 0.45 mmol l−1 (95% CI±0.54), P=0.1), unless dropouts were excluded (difference: 0.56 mmol l−1 (95% CI±0.54), P=0.05). Twelve-month mean reductions for the WFPB diet group were 4.2 (±0.8) kg m−2 BMI points and 0.55 (±0.54, P=0.05) mmol l−1 total cholesterol. No serious harms were reported.
Conclusions: This programme led to significant improvements in BMI, cholesterol and other risk factors. To the best of our knowledge, this research has achieved greater weight loss at 6 and 12 months than any other trial that does not limit energy intake or mandate regular exercise.

Link til studien er tilgjengelig her.

N Wright, L Wilson, M Smith, B Duncan and P McHugh, The BROAD study: A randomised controlled trial using a whole food plant-based diet in the community for obesity, ischaemic heart disease or diabetes. Nutrition & Diabetes (2017) 7, e256

Les også:

Kjøtt øker risikoen for tidlig død – også når man spiser mer frukt og grønnsaker

En studie til konkluderte at både ubehandlet rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt øker risikoen for blant annet hjertesykdom og kreft.
De som spiser mer rødt kjøtt har økt risiko for tidlig død – selv om de spiser mer frukt og grønnsaker

Mennesker som spiser mer rødt kjøtt har økt risiko for tidlig død, selv om de spiser mer frukt og grønnsaker. Dette ifølge en svensk studie publisert i American Journal of Clinical Nutrition.

Forskerne fulgte 74645 deltakere i den svenske Swedish Mammography Cohort og Cohort of Swedish Men. Deres kosthold ble registrert, samt dødsårsaken under oppfølging.

Det ble funnet at de som spiste mest kjøtt hadde en 21% økt risiko for tidlig død av alle årsaker og 29% økt risiko for tidlig død av hjerte- og karsykdom sammenlignet med dem som spiste minst kjøtt. Resultatene var uavhengig av om deltakerne spiste lite, middels eller mye frukt og grønnsaker.

«Conclusion: High intakes of red meat were associated with a higher risk of all-cause and CVD mortality. The increased risks were consistently observed in participants with low, medium, and high FV consumption.»

Link til studiet er tilgjengelig her.

Andrea Bellavia, Frej Stilling, and Alicja Wolk, High red meat intake and all-cause cardiovascular and cancer mortality: is the risk modified by fruit and vegetable intake? First published August 24, 2016 Am J Clin Nutr ajcn135335,  doi: 10.3945/ajcn.116.135335

Hjerteeksperter og retningslinje 2016: Erstatt mettet fett med plantefett

mettet fett ikke sunt
Nye retningslinjer basert på stor kunnskapsoppsummering, sier: Erstatt mettet fett med umettet!

Nylig er det publisert en oppdatert versjon av europeiske retningslinjer for forebygging av hjerte- og karsykdom. Anbefalingene er utviklet av ti fagpaneler innen hjertesykdommer, blant annet European Society of Cardiology.

Når det gjelder vårt kosthold er det anbefalt at vi reduserer mengden mettet fett i favør av flerumettet fett. Mettet fett finnes hovedsakelig i fet kjøtt, kylling, smør, ost og andre fete meieriprodukter. Eksempler på gode kilder til flerumettet fett er valnøtter, rapsolje, solsikkefrø, sesamfrø,  peanøtter, avokado og soya.

For hver energiprosent mettet fett i kosten som er erstattet med flerumettet fett, blir risikoen for kardiovaskulær sykdom reduseres med 2-3%.

Les også:

Det anbefales videre å spise frukt, grønnsaker og helkorn – som tidligere. Nytt i denne oppdateringen er en spesiell anbefaling om å redusere mengden av sukker og øke mengden av nøtter i kosten. Retningslinjene anbefaler også at politikerne påvirker prissettingen for å redusere forbruket av usunn mat.

Link til retningslinjene er tilgjengelig her.

Kommentarer til retningslinjene i den nyeste utgaven av Läkartidningen her.

The Sixth Joint Task Force of the European Society of Cardiology and Other Societies on Cardiovascular Disease Prevention in Clinical Practice, Piepoli et al, 2016 European Guidelines on cardiovascular disease prevention in clinical practice, European Heart Journal Advance Access published June 8, 2016

Ny forskning om melkefett og hjerte- og karsykdom: Erstatt melkefett med rapsolje og fullkorn

ny forskning melkefett ikke sunt
Oppsummert forskning bekrefter det vi visste fra før: Erstatt melkefett (helmelk, smør og ost) med sunt plantefett eller med fullkorn for et sunt hjerte

Forskningsoppsummering gjort av Harvard-forskere viser at selv om melkefett ikke er direkte helseskadelig så er ikke melkefettet heller helsefremmende, og er derfor langt fra den optimale kilden til fett – i motsetning til plantefett generelt og sunne karbohydrater fra fullkorn. Dette er resultater av en studiegjennomgang fra august 2016 publisert i The American Journal of Clinical Nutrition som så på hvordan inntak av meierifett påvirker risiko for hjerte- og karsykdommer, for eksempel hjertesykdom og slag. Harvard-forskerne forteller om sine studiefunn her

Forskere fulgte mer enn 43000 menn fra Health Professionals Follow-up Study, 87000 kvinner fra Nurses’ Health Study og 90.000 kvinner i Nurses’ Health Study II. Forskerne analyserte sammenhengen mellom meierifett og risikoen for hjertesykdommer. Data ble justert for røyking, fysisk aktivitet og andre faktorer som er kjent for å påvirke utviklingen av hjertesykdom. Meieriprodukter, inkludert fett melk, yoghurt, smør, ost og fløte, ikke ble funnet til å øke risikoen for hjertesykdommer (sammenlignet med et vanlig, bakgrunnskosthold som vanligvis inneholder store mengder raffinerte karbohydrater og sukker). Det er imidlertid viktig å merke seg at disse matvarene heller ikke ble funnet til å redusere risikoen.

Å bytte ut melkefett med plantefett har betydning

Hva som hadde betydning for risikoen for hjerte- og karsykdommer var «fettbytte». Når meierifett ble erstattet med den samme mengde kalorier fra plantefett, falt risikoen for hjerte- og karsykdommer med henholdsvis 10% og 24%. Videre, det å erstatte den samme mengden kalorier fra meierifett med sunne karbohydrater fra fullkorn var assosiert med en 28% lavere risiko for hjerte- og karsykdommer.
Bytte av meierifett med andre typer animalsk fett, for eksempel fra rødt kjøtt, viste en beskjeden 6% høyere risiko for hjerte- og karsykdommer.

“These results suggest that dairy fat is not an optimal type of fat in our diets. Although one can enjoy moderate amounts of full-fat dairy such as cheese, a healthy diet pattern tends to be plant-based and low in saturated fat,”

sa Frank Hu, førsteforfatter av studien.

Resultatene støtter de eksisterende anbefalingene om å foretrekke plantefett – fra planteoljer, nøtter, frø og avokado. Rapsolje og olivenolje er gode fettkilder.

In models in which we estimated the effects of exchanging different fat sources, the replacement of 5% of energy intake from dairy fat with equivalent energy intake from polyunsaturated fatty acid (PUFA) or vegetable fat was associated with 24% (RR: 0.76; 95% CI: 0.71, 0.81) and 10% (RR: 0.90; 95% CI: 0.87, 0.93) lower risk of CVD, respectively, whereas the 5% energy intake substitution of other animal fat with dairy fat was associated with 6% increased CVD risk (RR: 1.06; 95% CI: 1.02, 1.09).

Kilde: Chen, M., et al. Dairy fat and risk of cardiovascular disease in 3 cohorts of US adults. Am J Clin Nutr. 2016 Aug 24. pii: ajcn134460. Lenke er her

forskning- melkefett er ikke sunt - erstatt smør og ost med sunt plantefett eller med fullkorn
Plantemelk laget av soya, havre og mandler ser ut til å være sunnere for hjerte enn ku-melk

Les også:

Er ku-melk nødvendig i kosten?

Er melk den beste kilden til kalsium?

Rødt kjøtt øker risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes og kreft (Wolk, 2016)

En studie til konkluderte at både ubehandlet rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt øker risikoen for blant annet hjertesykdom og kreft.
En studiegjennomgang til konkluderte at både ubehandlet rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt øker risikoen for blant annet hjertesykdom og kreft.

Rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt øker risikoen for hjertesykdom, andre kroniske sykdommer og kreft. Dette ifølge en svensk litteratur gjennomgang publisert i Journal of Internal Medicine. Forskerne har sett på sammenhengen mellom sykdomsrisiko og inntak av kjøtt i seks kohortstudier.

Rødt kjøtt er kjøtt fra sau, ku, svin, rein og andre firbente dyr. Bearbeidet kjøtt er i praksis alle ferdigprodukter av kjøtt som er fremstilt med tanke på å forlenge holdbarhet. I Norge kommer halvparten av kjøttinntaket i form av bearbeidet kjøtt. Verdens ledende kreftforskere, blant annet kreftpanel ved Verdens helseorganisasjon fraråder å spise ferdigprodukter av kjøtt, også i små mengder, på regelmessig grunnlag. Norske kreftforeningen sier i sine kostråd for kreftforebygging: «Begrens mengden rødt kjøtt og unngå så langt det er mulig bearbeidede kjøttprodukter, som for eksempel bacon, kjøttdeig og pølser.» Les mer om bearbeidet kjøtt her

Les også:

Det ble funnet at inntaket av 100 gram kjøtt per dag økte risiko for slag, brystkreft, død fra hjertesykdom, tykktarmskreft og prostatakreft på henholdsvis 11, 15, 17 og 19%.

Inntak av 50 gram bearbeidet kjøtt øker risikoen for tykktarmskreft, kreft i bukspyttkjertelen, død av hjertesykdom og diabetes med 18, 19, 24 og 32%.

Mulige mekanismer for disse assosiasjonene er høye nivåer av hem-jern, kolesterol, mettet fett, nitrat, nitritt og natrium som finnes i rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt. Artikkelen konkluderer med at inntak av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt er assosiert med kronisk sykdom og for tidlig død.

Kjøtt er skadelig for både helse og miljø, mens kosthold uten matvarer fra dyreriket kom best ut i denne analysen.  Lavere kjøttforbruk og forbruk av matvarer fra dyreriket er noe våre helsemyndigheter bør oppfordre sterkere til.

«The evidence-based integrated message is that it is plausible to conclude that high consumption of red meat, and especially processed meat, is associated with an increased risk of several major chronic diseases and preterm mortality. Production of red meat involves an environmental burden. Therefore, some European countries have already integrated these two issues, human health and the ‘health of the planet’, into new dietary guidelines and recommended limiting consumption of red meat.»

Lenke til publikasjonen er tilgjengelig her.

Wolk A. Potential health hazards of eating red meat. J Intern Med. DOI: 10.1111/joim.12543 Published online September 6, 2016.

Fullkorn forlenger livet og beskytter mot kreft og hjerte- og karsykdom

Fullkornsprodukter beskytter mot hjerte- og karsykdom som hjerteinfarkt og hjerneslag, og kreft
Fullkornsprodukter beskytter mot hjerte- og karsykdom som hjerteinfarkt og hjerneslag, og kreft, og kan bidra til et lengre liv. Dette viser oppsummering av 45 studier.

Det å spise fullkornsprodukter som for eksempel grovt brød og fullkornspasta, selv i små mengder, reduserer risiko for å få kreft, slag og andre hjerte- og karsykdommer, samt risiko for å dø for tidlig. Dette er resultater av metaanalysen publisert i det anerkjente tidsskriftet British Medical Journal (BMJ) og ledet av PhD stipendiat Dagfinn Aune. Størst forebyggende effekt har fullkorn på risiko for å dø for tidlig av diabetes type to – her var risikoen redusert med hele 50 %.

Les også:

Formålet med studien var å se om det var sammenheng mellom mengden fullkorn man spiser per dag og risiko for å få hjerte- og karsykdom og kreft, samt å se hvordan fullkorn påvirker risikoen for å dø av en bestemt sykdom.

For hver 90 gram (2 – 3 skiver brød) fullkornsprodukter ble risikoen for å få kronisk sykdom redusert med 12 – 22 %. Risikoen for å dø av diabetes type to ble reudsert med hele 51 %.

Denne meta-analysen gir ytterligere bevis på at det å spise fullkornsprodukter er forbundet med en redusert risiko for koronar hjertesykdom, andre hjerte- og karsykdommer og kreft. Det å spise fullkorn reduserte også risiko for å dø for tidlig av alle årsaker til sammen, samt av luftveissykdommer, infeksjonssykdommer, diabetes og noen andre årsaker. Disse funnene støtter kostholdsanbefalinger om økt inntak av fullkorn for å redusere risikoen for kroniske sykdommer og tidlig død.

Reduksjon i sykdomsrisikoen ble observert opp til dalgig inntak på  210-225 g / dag fullkornsprodukter. Inntak av bestemte typer fullkorn inkludert fullkornsbrød, fullkorns-frokostblandinger, og tilsatt kli, samt brød og frokostblandinger tilsammen var også forbundet med redusert risiko for kardiovaskulær sykdom og / eller totaldødelighet. Det var lite bevis for sammenheng mellom sykdomsrisiko og inntaket av raffinert korn, hvit ris, alle typer ris tilsammen eller alle typer kornprodukter til sammen.

Conclusions This meta-analysis provides further evidence that whole grain intake is associated with a reduced risk of coronary heart disease, cardiovascular disease, and total cancer, and mortality from all causes, respiratory diseases, infectious diseases, diabetes, and all non-cardiovascular, non-cancer causes. These findings support dietary guidelines that recommend increased intake of whole grain to reduce the risk of chronic diseases and premature mortality.

Aune D, Keum N, Giovannucci E, Fadnes LT, Boffetta P, Greenwood DC, Tonstad S,
Vatten LJ, Riboli E, Norat T. Whole grain consumption and risk of cardiovascular
disease, cancer, and all cause and cause specific mortality: systematic review
and dose-response meta-analysis of prospective studies. BMJ. 2016 Jun
14;353:i2716. doi: 10.1136/bmj.i2716. PubMed PMID: 27301975.

Studien er også omtalt her

Mye næring i fullkornsprodukter

Korn inneholder ikke bare helsefremmende stoffer som fiber, antioksidanter o.a., så kalte plantekjemikalier. Korn er faktisk den største kilden til jern i norsk kosthold. Korn inneholder også sink, flere vitaminer gruppe B, magnesium og selen. For å forbedre opptaket av næringsstoffer fra korn er det lurt å spise for eksempel paprika, bær, frukt eller grønnsaker som er rike på vitamin C og fruktsyrer – stoffer som forbedrer opptaket av næringsstoffer i tarmen. Å bløtlegge korn, som for eksempel bløtlegge ris før koking, eller å heve brøddeig er også ting som forbedrer opptaket av næringsstoffer fra korn. Les mer om næringsstoffer i plantebasert kosthold

Frukt reduserer risiko for impotens

Å spise mer frukt kan redusere risikoen for erektil dysfunksjon (impotens).
Frukt kan være bra for potensen!

Å spise mer frukt kan redusere risikoen for erektil dysfunksjon (impotens). Dette ifølge en studie publisert i Amercan Journal of Clinical Nutrition.

Forskere ved Harvard analyserte kostholdet til 25096 menn som deltok i Health Professionals Follow-Up Study og registrerte forekomst av erektil dysfunksjon.  Studieresultatene var justert (korrigert) for vanlige kardiovaskulære risikoafktorer.

Deltakere som hadde det høyeste inntaket av fytokjemikalier anthocyaniner, flavoner og flavononer hadde for hver og en av disse 11-16% redusert risiko for erektil dysfunksjon i forhold til de som hadde lavest inntak. De som spiste mest frukt generelt hadde en 14% redusert risiko for erektil dysfunksjon sammenlignet med dem som spiste minst.

Les også:

Erektil dysfunksjon er vanligvis en indikator for åreinnsnevring, den samme sykdomsprosessen som er vanlig ved andre hjerte- og karsykdommer som hjerteinfarkt, «røykebein» og åreinnsnevringer i andre organer.

«In food-based analysis, higher total intake of fruit, a major source of anthocyanins and flavanones, was associated with a 14% reduction in risk of ED (RR = 0.86; 95% CI: 0.79, 0.92;P=0.002).
Conclusions: These data suggest that a higher habitual intake of specific flavonoid-rich foods is associated with reduced ED incidence. Intervention trials are needed to further examine the impact of increasing intakes of commonly consumed flavonoid-rich foods on men’s health.»

Kilde: Cassidy A, Franz M, Rimm EB. Dietary flavonoid intake and incidence of erectile dysfunction.Am J Clin Nutr. Published online January 13, 2016.
http://ajcn.nutrition.org/content/early/2016/01/06/ajcn.115.122010.abstract
http://ajcn.nutrition.org/content/early/2016/01/06/ajcn.115.122010.full.pdf+html

Å spise mindre mettet fett reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom

erstatt-mettet-fett-med umettet
Det å delvis erstatte mettet fett med flerumettet fett, enumettet fett og sunne karbohydrater kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdom. Dette er resultater av en studie på over 100000 mennesker

Det å delvis erstatte mettet fett med sunne karbohydratrike matvarer og ikke-mettet fett reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom med opp til 25 %, ifølge en studie publisert i Journal of the American College of Cardiology (1).

Studieresultatene støtter en (Schwab 2014) av de eksisterende systematiske kunnskapsoppsummeringer om fett og kroniske sykdommer, som konkluderte med overbevisende dokumentasjon for at det å delvis erstatte mettet fett med umettet kan beskytte mot hjerte- og karsykdom (2). Ifølge  en av de nyeste systematiske kunnskapsoppsummeringene som er gjort av Dietary Guidelines Advisory Committee (DGAC), som er ekspertgruppen under helsemyndighetene USA, bør inntaket av mettet fett ligge under på 10% av energiinntaket.

Forskerne i studien analyserte data fra deltakerne i to store, kjente kohorter: 84628 kvinner i alderen 30-55 år (Nurses’ Health Study, 1980-2010) og 42908 menn i alderen 40-75 år (Health Professionals Follow-up Study, 1986-2010). En kohort er en betegnelse som brukes i statistiske analyser, og er en gruppe individer med bestemte fellestrekk. Studiedeltakerne var friske, dvs. at de ikke hadde diabetes, hjerte- og karsykdom eller kreft i starten av studiene. Deres kosthold ble registrert og analysert, og karbohydrater ble delt inn i enten fullkorn eller raffinerte karbohydrater (refined starches/sugars). Så undersøkte forskerne om deltakerne fikk hjerteinfarkt eller døde pga. hjerte- og karsykdom senere. I løpet av 24-30 år med oppfølging var det 7667  tilfeller av hjerte- og karsykdom, og av dem 2700 dødsfall.

Les også:

Flerumettet fett og sunne karbohydrater kan beskytte mot hjerte- og karsykdom

Høyere inntak av flerumettede fettsyrer (PUFA) og karbohydrater fra fullkorn var forbundet med lavere
risiko for hjerte- og karsykdommer, hvis man sammenlignet det høyeste med det laveste inntaket:

  • høyere inntak av flerumettet fett ga 20 % redusert risiko
  • høyere inntak av karbohydrater fra fullkorn ga 10 % redusert risiko.

Derimot var inntaket av karbohydrater fra raffinert stivelse og tilsatt sukker lett assosiert med økt risiko for hjerte- og karsykdom, men sammenhengen her var ikke statistisk signifikant.

Flerumettet fett og enumettet fett finnes i mat fra planteriket som for eksempel rapsolje, olivenolje, mandler, avokado og linfrø.

Les også:

Fullkorn og umettet fett er gunstigere enn mettet fett

De som erstattet 5% av energiinntaket fra mettet fett med tilsvarende energiinntak fra enten flerumettede fettsyrer (PUFA) , enumettede fettsyrer (MUFA), eller karbohydrater fra fullkorn var assosiert med henholdsvis 25%, 15% og 9% lavere risiko for hjerte- og karsykdom (disse sammenhengene var statistisk signifikante).

Det å erstatte mettet fett med karbohydrater fra raffinert stivelse eller tilsatt sukker hadde ikke en statistisk signifikant sammenheng med risiko for hjerte- og karsykdom.

«Conclusions: The findings indicate that unsaturated fats, especially PUFAs and/or high-quality carbohydrates should replace dietary saturated fats to reduce CHD risk.»
Kilder:
1. Li Y, Hruby A, Bernstein AM, et al. Saturated fats compared with unsaturated fats and sources of carbohydrates in relation to risk of coronary heart disease: a prospective cohort study. J Am Coll Cardiol. 2015;66:1538-1548.

Lenke ti lstudien er her http://www.acc.org/latest-in-cardiology/journal-scans/2015/09/29/14/15/saturated-fats-compared-with-unsaturated-fats-and-sources

2. Schwab, Lauritzen, Tholstrup, Haldorssoni, Riserus, Uusitupa, Becker: Effect of the amount and type of dietary fat on cardiometabolic risk factors and risk of developing type 2 diabetes, cardiovascular diseases, and cancer: a systematic review. Food Nutr Res. 2014 Jul 10;58. doi: 10.3402/fnr.v58.25145.

Lenken til studien er her http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25045347

Egg kan øke risiko for hjerte- og karsykdom

Egg kan øke risiko for hjerte- og karsykdom
Egg kan øke risiko for hjerte- og karsykdom, ifølge en ny studie

Egg kan øke risiko for hjerte- og karsykdom ifølge en studie nylig publisert i Atherosclerosis. Studien hadde som formål å analysere om det var en sammenheng mellom egg og åreforkalkninger i hjerte som ikke ga symptomer (subklinisk aterosklerose i coronararterier). Forskerne undersøkte kostholdet til 23 417 sør-koreanske studiedeltagere gjennom Kangbuk Samsung helsestudien og fant ut at risikoen for hjertesykdommer øker gradvis med inntak av egg. De som spiste mest egg sammenlignet med dem som spiste minst, hadde 80 prosent høyere koronar kalsium score (CAC-nivåer, coronary artery calcium score), et mål på risiko for hjertesykdommer.

Les også:

Egg så også ut til å øke risikoen for fedme, diabetes og høyt blodtrykk.

«Egg consumption was associated with an increased prevalence of subclinical coronary atherosclerosis and with a greater degree of coronary calcification in asymptomatic Korean adults, which may be mediated by dietary cholesterol. The association was particularly pronounced among individuals with low vegetable intake and those with high BMI.»

Kilde: Choi Y, Chang , Lee JE, et al. Egg consumption and coronary artery calcification in asymptomatic men and women. Atherosclerosis. 2015;241:305-312.

Lenken til studien er her http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26062990

Hvitt kjøtt og fisk øker risiko for høyt blodtrykk

Hvitt kjøtt og fisk-høyt blodtrykk
Hvitt kjøtt og fisk kan øke risiko for høyt blodtrykk, viser en sammenfatning av tre studier

En porsjon hvitt kjøtt per dag kan øke risiko for høyt blodtrykk viser en studie nylig  publisert i tidsskriftet Journal of Hypertension.

Det er tidligere påvist sammenheng mellom kjøtt og økt risiko for hjerte- og karsykdom. Det mangler forskningsdata på sammenhengen mellom rødt kjøtt, sjømat og fjærkre (hvitt kjøtt), og risiko for utvikling av høyt blodtrykk (hypertensjon). For å finne ut mer om eventuelle sammenhenger, utførte forskerne studien.

Selv om rødt og bearbeidet kjøtt er generelt ansett for å ha uønskede kardiovaskulære konsekvenser, antas det at sjømat har en beskyttende effekt, mens når det gjelder sammenhengen mellom utvikling av høyt blodtrykk og hvitt kjøtt (fjærkre) er det noe usikkerhet.

Les også:

Forskerne undersøkte en uavhengig sammenheng mellom langvarig inntak av kjøtt og fisk med forekomsten av hypertensjon i tre kohortstudier av personer uten kjent hypertensjon: Nurses’ Health Study (NHS, n = 62 273 kvinner), Nurses’ Health Study II (NHS II , n = 88 831 kvinner), og Health Professionals Follow-Up Study (HPFS n = 37 414 menn). Det ble kontrollert/justert for andre, såkalte forvekslende (konfunderende) risikofaktorer.

Inntaket av alle slags kjøtt fra dyr (både kjøtt og fisk), minst en porsjon per dag, var assosiert med økt risiko for høyt blodtrykk (sammenslått risikoøkning på 30 %). Sammenlignet med deltakerne som spiste mindre enn en porsjon per måned, fant man følgende samlede risikoøkning for høyt blodtrykk:

  • blant dem som spiste minst en porsjon kjøtt (en kombinasjon av bearbeidet og ubehandlet rødt kjøtt) per dag økte risikoen med 30 %,
  • blant dem som spiste minst en porsjon fjærkte (hvitt kjøtt som kylling og kalkun) per dag økte risikoen med 22 %
  • blant dem som spiste minst en porsjon sjømat per dag økte risikoen med 5 %.

Sjømat var forbundet med en økt risiko for hypertensjon i HPFS og NHS II, men ikke i NHS.

Studien konkluderer med at langvarig inntak av rødt kjøtt og hvitt kjøtt (fjærkre) var assosiert med økt risiko for hypertensjon. I motsetning til hypotesen om at fisk og sjømat beskytter mot utvikling av høyt blodtrykk, fant forskerne en svak, men signifikant trend mot en økt risiko for hypertensjon med økende inntak av sjømat.

«Conclusion: Long-term intake of meat and poultry were associated with increased risk of hypertension. In contrast to our hypothesis, we found a weak but significant trend toward an increased risk of hypertension with increasing seafood consumption.»

Kilde: Borgi, Lea; Curhan, Gary C.; Willett, Walter C.; Hu, Frank B.; Satija, Ambika; Forman, John P.: Long-term intake of animal flesh and risk of developing hypertension in three prospective cohort studies. Journal of Hypertension. Post Author Corrections: July 31, 2015

Lenke til studien er her

Fiber og fullkorn gir lengre liv

fullkorn-lever-lenger

Mennesker som spiser mer fullkorn lever lenger

Mennesker som spiser mer fullkorn lever lenger og har mindre risiko for å dø av flere sykdommer (kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes, luftveissykdom, infeksjoner og andre årsaker). Dette ifølge en ny studie publisert i tidsskriftet BMC Medicine.

Forskere ved Harvard fulgte 367.442 mennesker som deltok i NIH-AARP studie i 14 år. Deltakernes kostholdsmønstre ble registrert under oppfølging og man samlet data om dødsårsaken.

Det er tidligere vist at inntak av fullkorn og kornfiber har blitt omvendt assosiert med risiko for kroniske sykdommer; men deres forhold til total og sykdomsspesifikk dødelighet var fortsatt uklare – derfor ble den aktuelle studien gjennomført.

Les også:

Studieresultatene viser at de som spiste mest fullkorn hadde 17% mindre risiko for for tidlig død. Risikoen for tidlig død i løpet av oppfølgingstiden var enda lavere når man ser på spesifikke sykdommer som årsak til død:

  • 15% lavere risiko for kreft
  • 48% lavere for diabetes
  • 11% lavere for lungesykdommer
  • 23% lavere risiko for infeksjoner

Når man analyserte mengde fiber fra korn og kornprodukter fant man 19% lavere risiko for for tidlig død av alle årsaker og av lavere risiko for å dø av spesifikke sykdommer:

  • 34% lavere risiko for diabetes
  • 20% ​​lavere risiko for koronar hjertesykdom
  • 21% lavere risiko for lungesykdommer
  • 17% lavere risiko for infeksjoner
  • 15% lavere risiko for kreft

Etter justering for konfunderende/forvirrende faktorer (andre livsstilsfaktorer som kan ha innvirkning for sykelighet og dødelighet) ble sammenheng mellom fullkorn og dødelighet fra hjerte- og karsykdom, luftveissykdommer og infeksjoner ikke-signifikant.

Forskerne konkluderer med at resultatene tyder på en sterk helsefremmende effekt av inntak av fullkorn og fiber fra korn og kornprodukter:

Conclusions: Consumption of whole grains and cereal fiber was inversely associated with reduced total and cause-specific mortality. Our data suggest cereal fiber is one potentially protective component.

Tao Huang, Min Xu, Albert Lee, Susan Cho and Lu Qi. Consumption of whole grains and cereal fiber and total and cause-specific mortality: prospective analysis of 367,442 individuals. BMC Medicine (2015) 13:59 DOI 10.1186/s12916-015-0294-7

Link til studien er her http://www.biomedcentral.com/content/pdf/s12916-015-0294-7.pdf

Plantebasert kosthold mot hjertesykdom hos overvektige barn

Plantebasert kosthold for sunnere hjerte
Plantebasert kosthold reduserer risiko for hjerte- og karsykdom hos overvektige barn

Omlegging til 100 % plantebasert (vegansk) kosthold kan redusere risiko for hjerte- og karsykdom både hos overvektige barn og deres foreldre, ifølge en ny randomisert studie publisert online i tidsskriftet Journal of Pediatrics.

Forskere ved Cleveland Clinic randomiserte 28 barn og én av deres foreldre til enten å spise en helt plantebasert kost (PB – for plantebasert) som består av frukt, grønnsaker, fullkorn, nøtter, frø og belgvekster, og uten tilsatt fett, eller til å spise i henhold til retningslinjene fra American Heart Association (AHA). Studien varte 4 uker. Barna i studien hadde overvekt og høye nivåer av blodlipider (kolesterol).

Totalt 17 ulike parametere/risikofaktorer/risikomarkører for hjerte- og karsykdom ble registrert: blodlipider, vekt, midjemål, blodtrykk osv. I den plantebaserte gruppen påviste man reduserte (gunstigere) verdier for ni parametere hos barn og syv parametere hos de voksne. AHA-gruppen viste reduserte verdier av henholdsvis fire og to parametere.

«PB and the AHA in both children and  potentially beneficial changes from baseline in risk factors for CVD. Future larger, long-term randomized trials with easily accessible PB foods will further define the role of the PB in preventing CVD»

Macknin M, Kong T, Weier A, et al. Plant-based, no-added-fat or American Heart Association diets: impact on cardiovascular risk in obese children with hypercholesterolemia and their parents. J Pediatr. Published online on February 12, 2015.

Lenke til studie er her

Bakgrunnen for studien:

«There is a need to have effective lifestyle modifications that target the growing group of obese children with dyslipidemia.The beneficial health effects of plant-based (PB) diets in adults are known. Studies have suggested that a low-fat, vegandiet (no animal products) may promote weight loss, lower body mass index (BMI), and improve lipoprotein profiles and insulin sensitivity and possibly prevent cardiovascular disease (CVD) (1-5). Those who follow a vegetarian diet (no animal products except for dairy and/or eggs) typically have lower cholesterol levels and a lower risk for coronary heart disease than nonvegetarians (6-8). Additionally, vegetarian diets have been shown to not only prevent but reverse heart disease in adults (9,1).»

Plantebasert kosthold er gunstig ved hjerte- og karsykdom

Denne studien viser at plantebasert kosthold kan stoppe utviklingen, forebygge tilbakefall og til og med reversere koronar hjertesykdom (aterosklerose i hjerteblodårene som bl.a. fører til hjerteinfarkt). 99,4 % av 178 pasienter med etablert koronarsykdom som deltok i studien og la om til plantebasert kosthold var frie for store sykdomstilbakefall etter 3,7 år med oppfølging:

Only 1 major cardiovascular event (stroke) was related to disease progression in patients adherent with the dietary intervention. This is a recurrent event rate of 0.6%. Thus, 99.4% of adherent patients avoided major cardiac events. 

En ny forskningsrapport bekrefter resultater av tidligere studier som viste at hjertesykdom kan bli dramatisk forbedret, og til og med gå tilbake på et fullstendig plantebasert kosthold.

198 pasienter med hjerte-og karsykdommer har deltatt i studien. Forskere ga deltakerne råd om diett fri for fisk, kjøtt, meieriprodukter, tilsatt olje og sukker. Helkorn ble anbefalt fremfor fine kornprodukter. 89 prosent av deltakerne klarte å følge kostrådene.

Kilde: Esselstyn CB Jr., Gendy G, Doyle J, Golubic M, Roizen MF. A way to reverse CAD? J Fam Pract. 2014;63:356-364b.

Les mer om studier om plantebasert kosthold  her og her