Oslo Vegetarfestival 2017 er åpnet av miljøministeren fra Høyre Vidar Helgesen

Vidar Helgesen Oslo Vegetarfestival 2017
Klima- og miljøministeren Vidar Helgesen, Høyre, åpnet Oslo Vegetarfestival 2017

Oslo Vegetarfestival  2017 er arrangert 13. og 14. mai på DogA og Kulturkirken Jacob. Klima- og miljøministeren fra Høyre Vidar Helgesen åpnet Oslo vegetarfestival 2017 og holdt en fem-minutters tale. (Videosnutten med Vidar Helgesen, samt flere bilder og videoer fra festivalen blir lagt ut på nettsidene til Oslo Vegetarfestival her )

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen sa tidligere følgende i intervju til Vegetarbloggen :

– Jeg ser frem til å komme på Oslo Vegetarfestival og få inspirasjon til nye vegetariske matretter. Hvis vi skal klare å kutte klimagassutslippene, er matvanene våre en del av løsningen. Vi må spise mindre kjøtt og mer grønnsaker. Derfor er jeg glad for å kunne støtte opp om arrangementer som øker oppmerksomheten om vegetarisk kosthold, sier minister Helgesen, som altså åpner festivalen lørdag 13. mai.
– Alle trenger ikke å bli vegetarianere, men alle kan gjøre vegetarmat til en like naturlig del av måltidsplanen som fisk, kylling og kjøtt. Hvis alle spiser et kjøttmåltid mindre i uken, er det godt for folkehelsa og dessuten vil klimagassutslippene fra landbruket gå ned med rundt 5 prosent. Det som er bra for kroppen, er også bra for kloden.

Mer vegetarmat og mindre kjøtt, altså et mer plantebasert kosthold, er bra for helsen, miljøet, ressursfordeling og dyrene

Helsepersonell for plantebasert kosthold jobber for å fremme plantebasert kosthold ut fra et helseperspektiv, altså med å opplyse om de mange helsefordelene et plantebasert kosthold innebærer, samt at vegansk kosthold, med tilskudd av vitamin B12, er fullverdig næringsmessig. Men plantebasert kosthold kan i tillegg bidra til å løse vår tids viktigste utfordringer som klimagassutslipp og ujevn ressursfordeling, blant annet matforbruk. Mesteparten av dyrene som spises i verden blir oppdrettet i intensive systemer, med store utfordringer med tanke på dyrevelferd.

Les om helsefordelene ved et mer plantebasert kosthold her

HePla hadde stand og foredrag på Vegetarfestivalen. Vi har delt ut mange hundre brosjyrer, og hadde flere besøkende ved vår stand. Vi har fått flere nye fagmedlemmer – både leger, tannleger, sykepleiere o.a. som er utdannet innen eller studerer helse, medisin eller ernæring. Vi har også annet gitt tre intervjuer.

Foredraget «Slik legger du om til et grønnere kosthold» kan du laste ned her

Det var kokkekurs, foredrag og flere spennende stands, og selvfølgelig mye vegetarmat på festivalen. Her er noen bilder fra Oslo Vegetarfestival 2017.

Det var en lang kø før åpningen av festivalen.

Både Narvesen, Toro og Coop hadde egne stands på Oslo Vegetarfestival, og det var journalister fra store, landsdekkende medier som filmet festival-åpningen.

Urkornsgrøt Quini er et nytt, sunt og melkefritt produkt – mellommåltid, som kommer til prøvesalg flere Narvesen 23. mai i år. Dette er kjøleskapsgrøt, og inneholder hovedsakelig norsk quinoa og norsk svarthavre, med litt kokosmelk, havtorn, mango, kakao og vanilje. Urkornsgrøten Quini er tilsatt små mengder tangpulver og er derfor en god kilde til jod. Les mer om urkornsgrøten Quini her

Mat fra flere land var presentert på Vegetarfestivalen. Dessverre var det ikke gamle norske retter som ertesuppe og kålrotbiff, men det var veganske pølser, ost og urkornsgrøt.

Heidi Røneid er en av arrangørene av Vegetarfestivalen. Hun, sammen med Synne Hewitt, arrangerer Oslo vegetarfestival 7. år på rad!

Er et mer plantebasert kosthold bærekraftig i norske forhold? HePla på ernæringskonferanse ved TINE SA 3. mars 2017

ernaeringsseminar-tine-hva-spiser-vi-i-framtiden-2017
Leder i HePla holdte et foredrag på ernæringskonferanse hos TINE SA, Hva spiser vi i framtiden? Foredraget handlet om følgende: Er et mer plantebasert kosthold sunt og bærekraftig? Her på bildet: NRK-journalisten Andreas Wahl var konferansier på seminaret

Leder i HePla holdte et foredrag på ernæringskonferanse hos TINE SA, «Hva spiser vi i framtiden?» «Er et mer plantebasert kosthold sunt og bærekraftig? var navnet på foredraget til HePla. Det var et bredt spekter av foredrag på konferansen, som bl.a. av representanter fra EAT, WWF, Folkehelseinstituttet, NIBIO, Nasjonalt råd for ernæring og Yngve Ekern fra Aftenposten.

Et viktig spørsmål HePla ønsket fokus på var: Er det realistisk å brødfø  hele Norges befolkning med et plantebasert kosthold? Altså hvis alt egnet dyrkbar jord der man kan produsere erter, bønner, grønnsaker, raps, korn o.a. , altså plantekost som menneskemat direkte, brukes til nettopp det, istedenfor å dyrke gress og korn til dyrefôr slik det gjøres i dag, kan det bli nok mat til nordmenn da? Er dyrkning av plantekost den mest rasjonelle måten å bruke norsk dyrkbar jord på?

Last ned foredraget til HePla her: «Er et plantebasert kosthold sunt og bærekraftig?» som pdf

Foredraget handlet om plantebasert kosthold i norske forhold. Vil omlegging til et mer plantebasert kosthold i Norge bidra til å løse utfordringer som utslipp av CO2, befolkningsvekst og livsstilssykdommer? Er norsk plantebasert kost sunn? Vil den gi nok næring og nok mat til alle? Er det miljøvennlig å produsere mer plantekost og mindre kjøtt i norsk klima?

CO2 fra matproduksjon

Når man snakker om CO2 utslipp så er det viktig å se på utslipp per gram protein, ikke generelt. Det er gjort beregninger på det. Kjøtt fra drøvtyggere gir aller mest utslipp, melk betydelig mindre, og plantekost som korn, rotgrønnsaker, bønner og erter gir lavest utslipp, per gram protein altså. En annen rapport, utført av NIBIO (Norsk institutt for bio-økonomi) på bestilling av Miljødirektoratet, har sett på om omlegging til mer plantekost i Norge blir miljøvennlig. Se presentasjonen ved Arne Grønlund, seniorforsker ved NIBIO

Helse: Er kosthold med lite kjøtt/uten kjøtt sunnere?

Er kjøtt helseskadelig? Her finnes det mange tusener publikasjoner, men hva sier de nyeste og største? Allerede i 2011 oppfordret Statens ernæringsråd til et hovedsakelig plantebasert kosthold, med begrensede mengder rødt kjøtt. Verdens helseorganisasjon har et stort folkehelseprosjekt Global Burden of Disease, med data fra hele verden inkl. Norge. Data i rapporten blir brukt av mange ulike aktører. Helsedirektoratet har bl.a. utgitt rapporten det det er beregnet gevinster av å spise mindre rødt kjøtt til ca. 30 mlrd kroner per år.

Også Oxford-forskere 2016 brukte WHOs rapport til å se på hvordan omlegging til ulike typer kosthold påvirker miljø og helse. De sammenlignet 3 typer kosthold. Jo større stolpe jo større gevinst. Her ser vi at kosthold med mindre kjøtt (HGD, ihht offentlige vestlige kostråd) gir store gevinster, altså sparer miljøet, helsekostnader og gir lengre liv og bedre helse. Vegetarisk og spesielt vegansk kosthold gir ytterligere fordeler.
En annen oppsummering fra i fjor, publisert i Journal of Internal Medicine, viser hvordan rødt kjøtt, både ferdigprodukter og ubehandlet rødt kjøtt, øker risiko for hjerneslag, hjerteinfarkt, diabetes, fedme og flere typer kreft. Også oppsummering ved Nordisk ministerråd konkluderer med sterke bevis for at rødt kjøtt gir dårligere helse. Se kildene i pdfen av presentasjonen.

Miljø- og bærekraft-aspekter ved ulike typer mat og kosthold

Her er noen slides fra foredraget til seniorforsker ved NIBIO Arne Grønlund. Arne Grønlund er utdannet agronom og er forsker og medforfatter av flere rapporter, bl.a. for Miljødirektoratet. Arne Grønlund sitt foredrag er blant annet omtalt her
ABC.nyheter siterer Grønlund: «Seniorforskeren mener man kan produsere nok vegetabilsk mat i Norge ved at man kan mangedoble produksjonen av potet, havre, belgvekster og andre grønnsaker, og at om man tar med sjømat, som Norge er storprodusent av, vil proteinbehovet være dekket.

– Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å redusere konsumet av storfekjøtt og erstatte det med frukt, grønt og fisk. Da er også helsekostnader tatt med, sa Grønlund.

Han viste også til norske forbrukere har gitt uttrykk for at de ønsker mer vegetabilsk mat. I fjor svarte fire av ti i en undersøkelse at de vil spise mindre kjøtt for å ta hensyn til egen helse, dyrevelferd og miljø.»

Hva er et plantebasert kosthold?

Plantebasert et kosthold uten mat fra dyr eller med små mengder mat fra dyr, altså med betydelig mindre mat fra dyr enn det er i et vanlig vestlig/norsk kosthold. Eksempler: middelhavskosthold, vegetarisk, vegansk, fleksitar, Okinawa – japansk, DASH. Det er ikke IKKE det samme som et vanlig norsk kosthold minus kjøtt, fisk, ost, melk og egg. IKKE kosthold basert på chiafrø, hampfrø, godji-bær, soya og andre eksotiske frø og planter. IKKE det samme som vegansk kosthold – kan inneholde små mengder mat fra dyr.

Hva består et plantebasert kosthold av?

Plantebasert er et rikt og variert kosthold som består av
•        fullkorn som havre, bygg o.a.
•        belgvekster som erter og bønner,
•        grønnsaker som kål, poteter, beter, purre, persille o.a.
•        frukt og bær som epler, pærer, blåbær, bringebær,
•        sunne fettkilder som raps, nøtter og kjerner,
•        små mengder sjøplanter

Er kosthold uten kjøtt fullverdig? Gir det nok protein, aminosyrer, jern osv?

Verdens største forening for fagpersoner innen ernæring har for noen måneder siden oppdatert sitt standpunkt om vegetariske kosthold. Konklusjonen er at riktig sammensatte vegetariske kostholdsmønstre, inkludert vegansk ksothold, er helsefremmende, fullverdige næringsmessig og velegnet i alle livsfaser inkludert gravide og små barn. Altså til og med vegansk. De som har et vegansk kosthold, altså ikke spiser noe mat fra dyr i det hele tatt, bør sikre inntaket va vitamin B12, ellers er plantebasert kosthold fullverdig. 120 gram makrell per uke, for eksempel, sikrer behovet for vitamin B12. Helsedirektoratet sier i praksis det samme.
Hva med protein uten kjøtt? Protein finnes i alle planter, i tillegg til fisk, melk, egg og kjøtt. Behov for protein er 0,8 gram protein per kilo kroppsvekt per dag. Norske menn spiser nesten dobbelt så mye protien som de behøver, ifølge Norkost 3.
Hva med aminosyrer? Et variert plantebasert kosthold, også uten kjøtt, egg, melk og fisk, vil dekke behovet for alle aminosyrer. Dette sier Helsedirektoratet bl.a.  Veganere, altså de som ikke spiser noen mat fra dyr, bør spise belgvekster, eller bønner og erter, for å enklere dekke behovet for aminosyren lysin.

Norske erter og bønner er en sunn erstatning for kjøtt

Belgvekster, som erter og bønner, er en sunn erstatning for kjøtt. Disse er næringsrike, helsefremmende, og det kan dyrkes 40 ganger mer erter og åkerbønner på norsk jord. Det kan bli så mye som 70 gram erter/bønner per nordmann per dag, ifølge utregninger fra norsk kjøttbransje (se pdfen for kilder).

Opptak av jern i kroppen

Kan kroppen utnytte næring fra planter like godt som fra kjøtt? Opptaket av jern og sink i tarmen er noe dårligere fra plantekost enn fra kjøtt, men dette har ingen praktisk betydning. Det er kun 20% jern i norsk kosthold som kommer fra kjøtt. Mesteparten jern kommer fra korn og grønnsaker. Bløtlegging av belgvekster og heving av brøddeig gjør at jern og sink utnyttes bedre i kroppen. Det samme gjelder hvis man spiser grønnsaker eller frukt i samme måltid med korn eller erter. Veganere har ikke høyere forekomst av jernmangel og blodmangel enn altetere. Veganer-barn utvikler seg normalt.
Fullverdig plantebasert kosthold er noe alle kan få til. Hvis du klarer å følge en middagsoppskrift klarer du å sette sammen fullverdig plantebasert kosthold.

Vil nordmenn klare å overleve uten kjøtt, i Norge?

Vi har hørt disse påstandene:
  • «Norge er et graslad»
  • «Det kan nesten bare produseres mat til husdyrene på norsk jord»
  • «Det er forbrukeren som vil ha mye kjøtt»
  • «Det er ikke klima til å dyrke vegansk protein i Norge»

Mantra nr.1: Produseres det så mye kjøtt pga forbrukeren?

En rapport fra Sifo fra 2014, Kjøtt og reklame, viser at omtrent 145 millioner kroner per år brukes på direkte kjøttreklame. Kjøttbransjen og matvarekjedene bruker totalt over 220 mill kroner per år på direkte og indirekte kjøttreklame. Direkte er det som er i aviser, annonser, tv osv. Indirekte reklame er Opplysningskontoret for egg og kjøtt, som er kjøttbransjens eget markedsføringsorgan.
Hvis det er forbrukeren selv som vil ha så mye kjøtt, hvorfor behøver kjøttbransjen reklame og eget opplysningskontor?
Det andre spørsmålet er om det er etisk akseptabelt å fremme mat som kan gi kreft, hjerneslag, diabetes, overvekt og forkorte livet, og som myndighetene råder å spise mindre av?

Mantra nr to: «Norge er et graslad»

Mantra nr to er «Norge er et graslad» og «Det kan nesten bare produseres mat til husdyrene på norsk jord». Norske råvarer, norsk plantekost, er en sunn og næringsrik menneskemat. Kan mengde plantekost som kan dyrkes på norsk jord gi nok mat til 6 millioner nordmenn 365 dager i året? Og hva med selvfosyning? Kan Norge trygt f.eks. halvere produksjon av kjøtt, uten å erstatte den med f.eks. oppdrettslaks, en annen «synder», og uten import mat?
I Norge produseres det mye korn, poteter, rotgrønnsaker, kål og lignende, og det kan dyrkes mye mer erter, raps og bønner. Man kan si veldig mye bra om disse matvarene, og det er mye forskning som viser at alle disse er helsefremmende.

Produktutvikling er nøkkelen

Flere kjeder har allerede kommet med vegetarprodukter som også har solgt veldig bra. Det kan bli minst like mange produkter av kål, havre, tang, epler, poteter o.a. som det er av kjøtt. Matbransjen kan lage sunne halvfabrikata av plantekost.

Okinawa-kostholdet og nytt nordisk kosthold

Kostholdet til verdens lengst levende og slankeste befolkning er hovedsakelig søtpoteter, ris og belgvekster – det en god del forskning om Okinawa kosthold. Se kildene i pdfen.

Matra nr.tre: «Ikke klima for vegansk proteindyrkning i Norge»?

Kan norsk plantekost alene gi nok mat til alle, blir det ikke for lite protein og aminosyrer? Aftenposten hadde for eksempel et reklamebilag der en forsker ved Universitetet på Ås uttalte at det er drøvtyggere som var jokeren i framtiig matproduksjon I Norge. Et annet sted var det en annen forsker fra Ås som sa at det ikke var klima I Norge til produksjon av vegansk protein. Forskere ved NIBIO mener derimot at det blir mye mer mat til alle hvis man dyrker poteter kål og andre grønnsaker og bruker dem som menneskemat direkte, istedenfor å dyrke gress og korn til husdyrene.
  • Hvor mye menneskemat kan man få ut av norsk jordsmonn, hvis all dyrkbar jord kun brukes til det?
  • Er det realistisk at Norge er selvforsynt med kun plantekost?

Ingen har regnet på hvor mye plantekost det kan dyrkes i Norge

Dette har ingen regnet på før. Data fra SSB, AgriAnalyse, NIBIO, Felleskjøpet, Framtiden, Opplysningskontoret for brød og korn har en del offentlige tall. Mye mer norskdyrket havre kan brukes som menneskemat. Det er ubegrensede arealer for å dyrke kål, kålrot, andre grove grønnsaker og potet. Det er 11,3 mill dekar dyrkbar jord i Norge, der kun 1,7 mill dekar som IKKE kan brukes til å produsere menneskemat direkte, som er såkalt overflatedyrket jord.

Kan norsk plantekost alene altså gi nok næring? Uten å ta med vilfanget fisk, noe som tilsvarer 450 gram per innbygger per dag.

I pdfen er det to utregninger, basert på potensielt areal, avlinger og norsk befolkningstall. Anslagstall er lagt inn i Helsedirektoratets verktøy for å regne ut næringsstoffer – makro- og mikronæringsstoffer.

Norsk plantekost (kun planter, uten fisk) gir nok protein, energi, karbohydrater og de fleste mikronæringsstoffer. Også aminosyren lysin (ihht. en egen tabell for aminosyrer). Norsk plantekost med 50 gram sild og 2 glass kefir – dekker alle næringsbehov.

Konklusjonen er følgende:

  • Kosthold uten kjøtt er sunt, miljøvennlig og gir (anslagsvis – her mangler det en offentlig utregning som dessverre ikke er utført tidligere) nok mat til alle – og er fullt gjennomførbart i norske forhold.
  • Kjøttreklame er hindringen
  • Sunne grønnsaks-halvfabrikata er løsningen, noe det er stort potensial i Norge, både mtp. etterspørsel og dyrkning i norsk klima, i norsk jordsmonn

ernaeringsseminar-tine-wwf-kosthold-2017ernaeringsseminar-tine-2017

 

Foredrag og stand på Vegan Weekend i Sandnes

HePla fremmet plantebasert kosthold på Vegan Weekend i Sandnes
HePla fremmet plantebasert kosthold på Vegan Weekend i Sandnes

Helgen 23. – 25. september holdte HePla to foredrag om plantebasert kosthold og hadde stand på Vegan Weekend i Sandnes, på Quality Hotel Residence. Vegan Weekend er Vestlandets største vegansk messe, med flere foredrag, kokkekurs, sjokolade- og vinsmaking, mange utstillere og mye sunn, velsmakende plantebasert mat – både til frokost, lunsj og middag. Det var hele fem fantastiske veganske måltider: to frokoster, en lunsjbuffet, en kveldsbuffet og en femretters festmiddag med underholdning.

Foredragene til Helsepersonell for plantebasert kosthold handlet om blant annet følgende:

  • Plantebasert kosthold, sunnhet og helse – kunnskapsgrunnlag og vitenskapen bak
  • Praktiske tips til hvordan legge om kostholdet i en mer plantebasert retning
  • Hvordan sikre inntaket av og regne ut om du får nok næringsstoffer
  • Kostholdsplan og forslag til måltider.

Foredragene som pdf-filer kan du laste ned her:

Det oppfordres til å kopiere, sitere og dele foredragene, ved samtidig å henvise til hepla.no 

HePla takker arrangørene for et godt arrangement, og hotellet for mye spennende og velsmakende mat. Vi takker også alle som kom og hørte på foredragene og stilte relevante spørsmål! Det var stor glede å kunne spre og dele kunnskapen om plantebasert kosthold ut fra et helseperspektiv. Det kom omtrent 200 stykker på foredragene. Vi fikk noen nye fagmedlemmer og svarte på mange spørsmål – både på foredragene og på standen vår.

Plantebasert frokost
Plantebasert frokost – noen smaksbiter

Det var mye god mat og drikke på Vegan Weekend, bl.a. flere typer vegansk pålegg som hummus, vegansk majones, valnøttpåstei, veganske oster, soyapølser, facon, tofurøre, grønnsaker, frukt og mye annet.

Det var mange smaksprøver på Vegan Weekend, for eksempel Hildekaken – to veganske kaker som er å finne i frysedisken på Meny, i to varianter: gulrotkake og sjokoladekake. Det er Allergikokken som står bak Hildekaken.

Her kommer noen bilder fra Vegan Weekend:

vegansk-palegg-notte-og-bonnepostei-vegansk-ost erstatt-kjott-med-bonner-hepla-no

hepla stand Vegan Weekend
Slik så standen vår ut

 

Festmiddag på Vegan Weekend 2016
Festmiddag på Vegan Weekend 2016
Festmiddag på Vegan Weekend 2016
Festmiddag på Vegan Weekend 2016
Og slik var været i vakre Sandnes!
Og slik var været i vakre Sandnes!

slik var været

Jo mer plantebasert jo bedre – et foredrag på Polyteknisk forum

Jo mer vegetarmat jo bedre! HePla holdte foredrag på frokostmøte til Polyteknisk forum 15. september 2016
Jo mer vegetarmat jo bedre! HePla holdte foredrag på frokostmøte til Polyteknisk forum 15. september 2016. Last ned foredraget som pdf-fil her (lang-versjon)
Jo mer plantebasert jo bedre – både for helsen, miljøet og helsebudsjettet, var navnet på et foredrag som HePla holdte på et møte i regi av Polyteknisk forum for samfunnsdebatt, PF Livsgrunnlag og miljøtrusler (PF-LM) og PF Helse.

Lege og leder for Helsepersonell for plantebasert kosthold Tanja Kalchenko hadde et innspill om helse- og samfunnsfordeler ved plantebasert kosthold og var med i debattpanel, sammen med blant annet seksjonsleder Solrun Figenschau Skjellum fra Miljødirektoratet og forskningssjef Helle M. Meltzer fra Folkehelseinstituttet (FHI). Alle foredrag kan du lese her

Problemstillingen PF ønsket å belyse var: I hvilken grad og hvordan bidrar rødt kjøtt til klima- og helse- problemer, og hvordan kan vi øke folks forbruk av sunn mat? Temaet for møtet var: Klimavennlig, bærekraftig og sunn mat – må vi endre livsstil for å få det til? Det var PF Livsgrunnlag og Miljøtrusler (PF-LM) sammen med PF Helse og Norsk selskap for farmakologi og toksikologi (NSFT) som inviterte til frokostmøte i Klubben Håndverkeren. Les mer på nettsider til Polyteknisk forum for samfunnsdebatt her

«Kjøttproduksjon bidrar til å øke de globale utslippene av klimagasser. For mye rødt kjøtt og kjøttprodukter er helseskadelig og kan føre til både kreft, hjerte- og karsykdommer, fedme og diabetes. Sykdommer som er en stor belastning for den enkelte og for samfunnet. Spesielt ser rødt kjøtt til å øke kreftrisiko, og helsedirektoratet fraråder å spise mer enn 500 gram rødt kjøtt per uke.»

Møtet var ledet av forskningssjef Jørn A. Holme, PF-LM, NSFT og FHI. Det var bl.a. følgende foredrag på møtet:

  • Kilder til klimagasser i Norge, ved seksjonsleder Solrun Figenschau Skjellum, Miljødirektoratet.
  • Kjøtt og helse – med et sideblikk til klimaspørsmålene, ved forskningssjef Helle M. Meltzer, Folkehelseinstituttet.
  • I hvilken grad er forbrukerne opptatt av disse spørsmålene? Ved forsker Annechen Bahr Bugge, SIFO.
  • Regjeringens synpunkter på problematikken, ved statssekretær Maria Bjerke, Høyre.

Her er kort oppsummert innholdet i foredraget til HePla. Foredraget som pdf, lang-versjon, kan du laste ned her. Vi oppfordrer til å dele og kopiere fra foredraget, med henvisning til hepla.no

Å spise så mye kjøtt som i dag var ikke vanlig før

Frem til 1950-tallet var det mye vegetarmat i norske hverdagskostholdet.  Tradisjonell norsk bondekost var tilnærmet laktovegetarisk, ifølge bl.a. SIFO-forsker Annechen Bugge, NRK Norgesglasset.  Omsetningsloven fra 1936, omsetningsvgift og de såkalte «opplysnings»-kontorene har bidratt til det høye kjøttkonsumet. Norske bønder er pålagt til å innbetale en omsetningsavgift  som skal brukes til å fremme omsetningen av kjøtt, egg og melk gjennom næringens markedsføringsorgan – såkalte opplysningskontorene.

Et av svarene på hvordan få folk til å spise sunnere og mer klimavennlig er å endre loven og legge ned opplysningskontorene siden disse påvirker nordmenn til å spise mer kjøtt og meierivarer.

Vegetarkost er blitt populær

Mer plantebasert, kjøttfritt og vegansk er likevel blitt populært. Et riktig sammensatt vegetar- og vegankost:

Dettte er det bred faglig enighet om. Eksempler på fagpaneler som anerkjenner dette: Verdens største forening for ernæringsfysiologer, Helsedirektoratet, Livsmedelsverket med flere.

Oxford-forskere gjorde beregninger/studie som var publisert i vår. Denne er basert på tall, materiale fra et stort prosjekt ved Verdens helseorganisasjon, Global Burden of Disease. Studien sammenligner tre typer kosthold og hvordan disse kan påvirke tre ting: miljøet, helse/livslengde og helseutgifter

vegan-springmann-2016
Kosthold uten kjøtt, egg, melk og fisk kom best ut – både mtp helse, miljø og helsebudsjett

Her ser vi grafene:

  • HGD – ihht offentlige kostråd,
  • VGT- vegetar,
  • VGN – vegansk.

Gevinsten – jo større stolpe jo større gevinst. Vegansk kosthold kom best ut mtp. miljøet, helse/livslengde og helseutgifter – bedre enn kosthold ihht. offentlige kostråd.

Hvis ikke kjøtt – hva spiser man da?

Plantebasert kosthold er et næringsrikt og variert kosthold som består av både vanlige i norsk kosthold matvarer som fullkorn, grønnsaker, frukt og bær, nøtter, frø, og en kjent men litt mindre brukt matvaregruppe – belgvekster – erter, bønner og linser. Disse kan erstatte kjøtt – de er både sunne og inneholder mye næring.

Det kan dyrkes 40 ganger mer belgvekster i Norge enn i dag (erter og bønner) – som menneskemat, ifølge blant annet en rapport fra Agrianalyse og en artikkel fra Bioforsk. Les mer om belgvekstene og finn kildene her

Helsenorge.no (Helsedirektoratet)

«Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert vegetarkost egner seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere.»

Myter om kjøtt, helse og landbruk

Det er fortsatt noen som tror at kjøtt er viktig for å få et optimalt kosthold i noen befolkningsgrupper – som gravide og barn, selv om dette er motbevist for lenge siden. Noen problematiserer det at veganere må ta tilskudd av vitamin B12, samtidig som faktumet at norske husdyr får tilsatt en god del vitaminer og mineraler i fôret sitt er ok.

En annet myte er at Norge er et grassland, og at gress er derfor en viktig ressurs som bør utnyttes. Sannheten er at omtrent 10 % av matrasjonen til kyrne kommer fra beite, mens 90 % må dyrkes. Det er sant at en del norske «dyrkningsarealer» ikke er egnet til å produsere menneskemat. Samtidig kan en stor del av kornet som brukes til å lage husdyrfôr spises direkte av mennesker, og med stor helsefordel. Dette gjelder først og fremst havre. Også poteter kan dyrkes mange flere steder enn det gjøres i dag.