Fiskespising: vurdering av risiko og gevinst

fisk-helserisiko-miljøgifter-miljøskade
Vår fiskespising kan føre til store miljøskader, og er vår største kilde til mange miljøgifter, viser ne forskningsoppsummering

Vår fiskespising kan føre til store miljøskader. Fisk er også vår viktigste/største kilde til mange miljøgifter, i henhold til en litteraturgjennomgang publisert i tidsskriftet Mediterranean Journal of Nutrition and Metabolism.

Ifølge forskerne tyder mange studier på at det å spise fisk er helsefremmende. Noen befolkningsstudier som evaluerer ulike kostholdsmønstre viser imidlertid at fiskespisere har større risiko for sykdom enn folk som har et plantebasert kosthold uten fisk (vegansk og laktovegetarisk). Dessuten står fisk for 67% av vårt inntak av miljøgiften PCB (19% av melkeprodukter, og 9% fra kjøtt). Fisk er også vår største kilde til kvikksølv.

Les også: Gravide bør ikke spise mye fisk

Den økende etterspørselen etter fisk har allerede ført til en stor skade på marint biologisk mangfold, ifølge studien. Forskerne mener at en revurdering av forholdet mellom risiko og nytte ved vårt forbruk av fisk er berettiget.

«Although meat, dairy and fish products represent dietary sources of PCBs, the latter represent the main source in human diet (respectively 9% , 19% and 67%). Methyl-mercury’s main source also seems to be fish products. Fish farming products are safer for methyl-mercury residue but other substances could be found in higher concentrations than fish caught. Moreover, ecological impact could be detrimental. From this point of view, a reassessment of the health risk-benefit ratio and sustainability of fish consumption is warranted.»

Istedenfor fisk – omega-3, selen, jod og vitamin D

Omega-3 fettsyrer får du fra rapsolje, linfrø, valnøtter og noen andre nøtter, kjerner og oljer. Marine, alngkjedede omega-3 EPA og DHA finnes i alger, og flere kosttilskudd med algeoljer finnes på markedet. Selen finnes det en del av i paranøtter, solsikkefrø og grønne linser. Jod finnes i tan og tare, og kan inntas som for eksempel tangmel. Hovedkilden til vitamin D er sol. Om vinteren anbefales alle som bor i Norden å ta tilskudd va vitamin D.

Kilde: Rizzo, Gianluca, Baroni, Luciana, Health and ecological implications of fish consumption: A deeper insight. Mediterranean Journal of Nutrition and Metabolism, vol. Preprint, no. Preprint, pp. 1-14, 2016

Link til studiet er tilgjengelig her http://ip.ios.semcs.net/articles/mediterranean-journal-of-nutrition-and-metabolism/mnm0054

Fisk under graviditeten øker risikoen for overvekt hos barn

fisk-gravide-miljøgifter
Å spise større mengder fisk under graviditeten øker risikoen for overvekt hos barn, ifølge en studie med data fra elleve land. Dette er i tråd med advarsel mot å spise mer enn tre måltider med fisk per uke for gravide

Høyt inntak av fisk under svangerskapet øker risikoen for overvekt og fedme hos barn, ifølge en stor studie med data fra elleve land inkludert Norge, publisert online i JAMA Pediatrics (Journal of American Medical Association, et internasjonalt fagfellevurdert medisinsk tidsskrift som utgis av USAs legeforening).

Les også:

I USA advares gravide av helsemyndighetene mot å spise mer enn tre måltider fisk per uke. Denne begrensningen var fjernet i Norge etter at Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) i 2014 utførte en nytte- og risikovurdering. Janneche Utne Skåre, leder av dette arbeidet ved VKM, er intervjuet va forskning.no. Skåre mener at «råd om en øvre grense for fiskespising ikke er så relevant, fordi svært få gravide spiser over tre fiskemåltider i uka igjennom svangerskapet», skriver journalist Ingvild Spilde ved forskning.no her http://forskning.no/fisk-mat-og-helse-svangerskap/2016/02/fisk-kan-henge-sammen-med-barnefedme

Forskere fulgte 26184 kvinner og deres barn med to års mellomrom opptil 6 års alder. Inntak av fisk
og kroppsmasseindeks ble registrert.

Les også intervju med Folkehelseinstituttet om denne studien i forskning.no her http://forskning.no/fisk-mat-og-helse-svangerskap/2016/02/fisk-kan-henge-sammen-med-barnefedme

Kvinnene som spiste fisk oftere enn tre ganger per uke under graviditeten hadde barn med høyere
kroppsmasseindeks i tidlig barndom, samt økt risiko for rask vektøkning hos barn sammenlignet med dem som spiste minst fisk. Forskere mistenker at miljøgifter som finnes i fisk kan endre
fettstoffskiftet og dermed bidra til vektøkning.

«Conclusions and Relevance  High maternal fish intake during pregnancy was associated with increased risk of rapid growth in infancy and childhood obesity. Our findings are in line with the fish intake limit proposed by the US Food and Drug Administration and Environmental Protection Agency.»

Kilder:

  1. Stratakis N, Roumeliotaki T, Oken E, et al. Fish intake in pregnancy and child growth: a pooled analysis of 15 European and US birth cohorts. JAMA Pediatr. Published online February 15, 2016. Lenke ti lstudien er her http://archpedi.jamanetwork.com/article.aspx?articleid=2491661
  2. Derfor bør ikke gravide spise veldig mye fisk, av Ingvild Spilde, forskning.no, hentet 22.2 2016 http://forskning.no/fisk-mat-og-helse-svangerskap/2016/02/fisk-kan-henge-sammen-med-barnefedme

Hvitt kjøtt og fisk øker risiko for høyt blodtrykk

Hvitt kjøtt og fisk-høyt blodtrykk
Hvitt kjøtt og fisk kan øke risiko for høyt blodtrykk, viser en sammenfatning av tre studier

En porsjon hvitt kjøtt per dag kan øke risiko for høyt blodtrykk viser en studie nylig  publisert i tidsskriftet Journal of Hypertension.

Det er tidligere påvist sammenheng mellom kjøtt og økt risiko for hjerte- og karsykdom. Det mangler forskningsdata på sammenhengen mellom rødt kjøtt, sjømat og fjærkre (hvitt kjøtt), og risiko for utvikling av høyt blodtrykk (hypertensjon). For å finne ut mer om eventuelle sammenhenger, utførte forskerne studien.

Selv om rødt og bearbeidet kjøtt er generelt ansett for å ha uønskede kardiovaskulære konsekvenser, antas det at sjømat har en beskyttende effekt, mens når det gjelder sammenhengen mellom utvikling av høyt blodtrykk og hvitt kjøtt (fjærkre) er det noe usikkerhet.

Les også:

Forskerne undersøkte en uavhengig sammenheng mellom langvarig inntak av kjøtt og fisk med forekomsten av hypertensjon i tre kohortstudier av personer uten kjent hypertensjon: Nurses’ Health Study (NHS, n = 62 273 kvinner), Nurses’ Health Study II (NHS II , n = 88 831 kvinner), og Health Professionals Follow-Up Study (HPFS n = 37 414 menn). Det ble kontrollert/justert for andre, såkalte forvekslende (konfunderende) risikofaktorer.

Inntaket av alle slags kjøtt fra dyr (både kjøtt og fisk), minst en porsjon per dag, var assosiert med økt risiko for høyt blodtrykk (sammenslått risikoøkning på 30 %). Sammenlignet med deltakerne som spiste mindre enn en porsjon per måned, fant man følgende samlede risikoøkning for høyt blodtrykk:

  • blant dem som spiste minst en porsjon kjøtt (en kombinasjon av bearbeidet og ubehandlet rødt kjøtt) per dag økte risikoen med 30 %,
  • blant dem som spiste minst en porsjon fjærkte (hvitt kjøtt som kylling og kalkun) per dag økte risikoen med 22 %
  • blant dem som spiste minst en porsjon sjømat per dag økte risikoen med 5 %.

Sjømat var forbundet med en økt risiko for hypertensjon i HPFS og NHS II, men ikke i NHS.

Studien konkluderer med at langvarig inntak av rødt kjøtt og hvitt kjøtt (fjærkre) var assosiert med økt risiko for hypertensjon. I motsetning til hypotesen om at fisk og sjømat beskytter mot utvikling av høyt blodtrykk, fant forskerne en svak, men signifikant trend mot en økt risiko for hypertensjon med økende inntak av sjømat.

«Conclusion: Long-term intake of meat and poultry were associated with increased risk of hypertension. In contrast to our hypothesis, we found a weak but significant trend toward an increased risk of hypertension with increasing seafood consumption.»

Kilde: Borgi, Lea; Curhan, Gary C.; Willett, Walter C.; Hu, Frank B.; Satija, Ambika; Forman, John P.: Long-term intake of animal flesh and risk of developing hypertension in three prospective cohort studies. Journal of Hypertension. Post Author Corrections: July 31, 2015

Lenke til studien er her

Kyllingkjøtt kan øke risiko for leddgikt

protein-kylling-øker-risiko-leddgikt
Protein fra kylling kan øke risikoen for leddgikt, ifølge en ny studie

Protein fra fjærkre (som kyllingkjøtt og kalkunkjøtt) og fisk kan øke risikoen for å utvikle gikt, ifølge en studie nylig publisert i Arthritis & Rheumatology. Forskerne analyserte kostholdet til 63.257 mennesker som en del av Singapore Chinese Health Study. Forekomst av leddgikt var registrert – totalt hos 2.167 deltakere i studien.

De som spiste mest fjærkre og fisk var mest utsatt for å utvikle leddgikt. Inntak av proteinrike matvarer fra planteriket som soya og belgvekster var derimot assosiert med redusert risiko for gikt.

«Results: A total of 2,167 participants reported physician diagnosed gout during the follow up. The multivariate adjusted HR (95% CI) of gout comparing extreme quartiles was 1.27 (1.12 to 1.44; p<0.001 for trend) for total protein, 1.27 (1.11 to 1.45; p<0.001 for trend) for poultry, 1.16 (1.02$1.32; p=0.006 for trend) for fish and shellfish, 0.86 (0.75 to 0.98; p=0.018 for trend) for soy food, and 0.83 (0.73 to 0.95; p=0.012 for trend) for legumes.

Conclusion: Total protein intake, mainly contributed by poultry, fish and shellfish, is associated with an increased risk of gout, while dietary intakes of soy and legumes are associated with a reduced risk of gout.»

Teng GG, Pan A, Yuan JM, Koh WP. Food sources of protein and risk of incident gout in the Singapore Chinese Health Study. Arthritis Rheumatol. Published online March 25, 2015.