Rødt kjøtt øker risiko for divertikulitt med 58 %

divertikulitt-kjøtt-kostfiber-belgvekster
De som spiser mye rødt kjøtt har 58% økt økt risiko for divertikulitt (betennelse i tykktarmsutposninger), viser en studie på 46461 menn. Erstatt kjøtt med bønner, erter og liner for å forebygge divertikulitt

Mennesker som spiser mer rødt kjøtt har økt risiko for divertikulitt (betennelse i tykktarmsutposninger). Det viser en studie publisert i tidsskriftet Gut. Forskere fra Harvard University fulgte 46461 menn fra Health Professionals Follow-Up Study. De som spiste mest rødt kjøtt hadde økt risikoen for divertikulitt med 58% sammenlignet  med dem som spiste minst. Hver daglig porsjon kjøtt økte risikoen med 18%.

Hva er divertikulitt og hva er årsaker?

Helsedirektoratets nettsider skriver følgende om årsaker til divertikulitt: «Ingen vet nøyaktig hvorfor divertikler dannes, men en fiberfattig kost kan forverre tendensen. Derfor anbefales mat med rikt innhold av kostfiber. Kostfiber er store molekyler som kroppen ikke klarer å fordøye, som trekker til seg vann og derfor gjør avføringen mykere. Du finner kostfiber i frukt, grønnsaker og helkornsprodukter.» Les mer om divertikulitt her .

Velg bønner og erter fremfor kjøtt for å forebygge divertikkelsykdom

Å velge bønner, linser og erter fremfor kjøtt ser derfor ut til å kunne forebygge divertikulitt. Belgvekster metter godt, gir mye næring og har, i motsetning til kjøtt, flere helsefremmende egenskaper. Les om belgvekster her:

Artikkelforfatterne oppsummerer:

“There is an idea that there is some pro-inflammatory state mediated by red meat that could contribute to inflammation in certain organs,” said the lead author, Andrew T. Chan, an associate professor of medicine at Harvard. “Diverticulitis is a clear example of inflammation with serious consequences.”

Unngå ferdigprodukter av kjøtt

Flere store kreftforskningsorganisasjoner har sagt klart og tydelig i sine kostråd til befolkningen: «Avoid processed meats». Hva er bearbeidet kjøtt? Det er i praksis alle ferdigprodukter av både rødt og bearbeidet kjøtt som finnes i butikker, som pålegg, pølser, leverpostei, kjøttkaker osv, samt rå kjøttdeig hvis det er tilsatt salt. Alt kjøtt som enten er tilsatt salt, natriumnitritt eller nitratt, eller som er røykt, regnes som bearbeidet. Det gjelder også noen andre typer industriell bearbeiding som øker holdbarheten. Hjemmelagede kjøttretter regnes ikke som bearbeidet. Les mer om bearbeidet kjøtt her

Rødt kjøtt fører ikke bare til divertikkelsykdom, men også øker risikoen for flere typer kreft, hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes og overvekt. Les mer om kjøtt her

Link til studien er tilgjengelig her.  En artikkel i New York Times om studien er tilgjengelig her.

Kilde: Cao Y, Strate LL, Keeley BR, et al. Meat intake and risk of diverticulitis among men. Gut. Published online January 9, 2017.

Fiberrik kost kan beskytte mot brystkreft

fiberrikt plantebasert-kostohld-beskytte-brystkreft
Fiberrik kost kan beskytte mot brystkreft, viser en studiesammenfatning. Fiber finnes kun i mat fra planteriket

Kvinner som spiser grønnere, mer fiberrikt kost har redusert risiko for brystkreft. Dette er i henhold til en metaanalyse som er publisert i tidsskriftet Oncotarget. Forskerne sammenfattet resultatene av 24 studier som vurderte kostfiberinntak og risiko for brystkreft.

For hver 10 gram mer fiber i kosten blir risikoen for brystkreft redusert med 4%. Fiberrikt kosthold kan beskytte mot mange flere sykdommer, blant annet, på kort sikt, mot forstoppelse.

Fiber finnes bare i hele (ikke-bearbeidede eller minimalt bearbeidede) matvarer som frukt, grønnsaker, belgfrukter, hele korn, nøtter og bær. En gjennomsnittlig kvinne i Norge spise 20 gram fiber per dag. Et kosthold som er helt plantebasert kan inneholde 70-100 gram fiber per dag.

«The meta-analyses showed a 12% decrease in breast cancer risk with dietary fibre intake. The association between dietary fibre intake and breast cancer risk was significant when stratified according to Jadad scores, study types, and menopause status. Dose-response analysis showed that every 10 g/d increment in dietary fibre intake was associated with a 4% reduction in breast cancer risk, and little evidence of publication bias was found. Thus, dietary fibre consumption is significantly associated with a reduced risk of breast cancer, particularly in postmenopausal women.»

Link til studien er tilgjengelig her.
Det er også tidligere metaanalyser som viser iknende resultater (se her og her).

Les også:

Kilde: Chen S, Chen Y, Ma S, Zheng R, Zhao P, Zhang L, Liu Y, Yu Q, Deng Q, Zhang K. Dietary fibre intake and risk of breast cancer: A systematic review and meta-analysis of epidemiological studies. Oncotarget. 2016 Nov 5

Bønner og erter metter bedre enn kjøtt

belgvekster-bedre-metthet-enn-kjøtt
Måltider basert på belgvekster som erter og bønner gir bedre metthetsfølelse enn måltider basert på kjøtt

Måltider basert på belgfrukter som bønner og erter metter mer enn måltider basert på kjøtt. Dette er konklusjonen til en randomisert måltidsstudie publisert i tidsskriftet Food & Nutrition Research.

Forskere lot 43 menn til å spise en av tre testmåltider; en basert på kjøtt med høyt proteininnhold, en basert på belgfrukter med høyt proteininnhold (samme som kjøtt måltid) og en basert på belgfrukter med lavere proteininnhold. Deltakerne vurderte sin metthetsfølelse etter måltidene, og tre timer etter testmåltidet kunne de spise til de ble mett.

Les også:

Studieresultatene viste at måltider basert på belgfrukter med mye protein ga større metthetsfølelse enn måltider basert på kjøtt. Når deltakerne fikk måltid basert på belgfrukter med høyt proteininnhold så spiste de 12% mindre sammenlignet med når de fikk kjøttmåltid.

Studien viste også at selv belgvekstmåltider med lavere proteininnhold ble oppfattet som like mettende, smaksrik og velsmakende som kjøttmåltid. En annen studie viser at bønner metter minst like godt som biff

Forskerne konkluderer med at måltider basert på belgfrukter påvirker metthetsfølelse gunstigere enn kjøttbaserte måltider.

«Conclusion: Vegetable-based meals (beans/peas) influenced appetite sensations favorably compared to animal-based meals (pork/veal) with similar energy and protein content, but lower fiber content. Interestingly, a vegetable-based meal with low protein content was as satiating and palatable as an animal-based meal with high protein content.»

Link til studien er tilgjengelig her.

Universitetets egen oppsummering av studien med forskernes kommentarer er her.

MEALS BASED ON VEGETABLE PROTEIN SOURCES (BEANS AND PEAS) ARE MORE SATIATING THAN MEALS BASED ON ANIMAL PROTEIN SOURCES (VEAL AND PORK) – A RANDOMIZED CROSS-OVER MEAL TEST STUDY. Marlene D. Kristensen, Nathalie T. Bendsen, Sheena M. Christensen, Arne Astrup and Anne Raben, Food & Nutrition Research 2016, 60: 32634

Fakta om belgvekster

Belgvekster er en samlebetegnelse på planter fra erteblomstfamilien – bønner, erter og linser. FN har erklært 2016 for det internasjonale belgvekståret. Bønner, linser og erter kan erstatte kjøtt i kosten takket være det høye innholdet av både protein inkludert viktige aminosyrer, jern, sink, selen, vitaminer gruppe B, magnesium o.a. Belgvekster inneholder flere helsefremmende plantestoffer som kan virke forebyggende mot livsstilssykdommer. Belgvekster er også miljøvennlig og bærekraftig, fordi belgvester gir betydelig mer næring fra samme jordareal enn kjøtt og meieriprodukter. Sjekk vårt  faktaark om belgvekster

Luft i magen av bønner?

Luft i magen av å spise bønner og erter er et vanlig problem for «nybegynnere». Dette skyldes stoffer som finnes i bønner, såkalte oligosaccharider. Disse kan fjernes ved bløtlegging. Etter å ha bløtlagt bønner eller erter bør man helle ut bløtleggingsvannet, skylle bønnene godt og koke i nytt vann. Eventuelt kan man også helle ut vannet like etter at bønnene har begynt å koke, og erstatte det med nytt vann.

Bønner som er ferdigkokt, hermetiske, bør skylles godt.

Røde linser gir mindre plager enn kikerter, erter og store bønner.

Her og her er to artikler om hvordan bekjempe luft i magen ved omlegging til vegetarisk og vegansk kosthold

Hvordan tilberede belgvekster?

Her er flere råd fra ernæringsfysiolog Virginia Messina til hvordan tilberede, koke og bløtlegge bønner, linser og erter

Sjekk en brosjyre om vektkontroll med belgvekster

Like mett av bønner som av biff

Bønner gir like god metthetsfølelse som biff
Bønner gir like god metthetsfølelse som biff, viser forskning

Både protein og fiber er kjent for å gi god metthetsfølelse. Bønner gir like god metthetsfølelse som biff, ifølge en studie publisert i Journal of Food Science.

28 deltakere fikk servert like store måltidsporsjoner, basert på bønner eller på biff. Så målte man metthetsfølelse på ulike tidspunkter etter måltidet. Resultatene viste ingen forskjell i metthetsfølelsen eller i mengden mat deltakerne spiste ved det påfølgende måltidet. De som fikk servert bønner rapporterte at maten deres var litt mer attraktiv med tanke på utseende, smak og lukt.

«A beef-based meal with high protein and a bean-based meal with moderate protein and high fiber produced similar satiety,»

Kilde: Bonnema AL, Altschwager D, Thomas W, Slavin JL. The effects of a beef-based meal compared to a calorie matched bean-based meal on appetite and food intake. J Food Sci. 2015;80:2088-2093

Lenke til studien er her http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/1750-3841.12991/abstract

Fordi bønner har et høyt innhold av fiber, hjelper de ikke bare til å føle seg mett med færre kalorier. Bønner kan også forbedre glukosemetabolisme og kolesterolverdier, samt gi bedre fordøyelse.

Les også:

«Protein is considered the most satiating macronutrient (Marmonier and others 2000) with fiber exhibiting effective satiety induction as well (Mathern and others 2009; Willis and others 2009). The combination of protein and fiber could provide a dual mechanistic action that may put forth greater satiety impact than either on their own. The satiety impact of combining protein and fiber has not been investigated fully in humans within a meal. The variation in amino acid content between beef and beans may impact satiety differently (Neacsu and others 2014) in addition to the combination of fiber and protein present in beans (Williams and others 2006). Studies have shown a greater output of thermic energy following protein consumption compared to fat or carbohydrate and is the mechanism commonly attributed to protein’s effective maintenance of energy balance. In a 15% protein versus 30% protein meal, the 30% protein meal expended 34 kj/h more than the 15% protein meal (Johnston and others 2002) as well as incomplete utilization and excretion of nitrogen leading to variation in the available energy of proteins (Tome and Bos 2000). In addition, protein also elicits the release of the appetite suppressing hormones glucagon-like peptide-1 (GLP-1) (Bowen and others 2006) and cholecystokinin (CCK) (Blom and others 2006).»

Både protein og fiber bidrar til mettehetsfølelse. Biff inneholder protein men ingen fiber, mens bønner og andre belgvekster inneholder begge deler, både protein og fiber. Forskerne skriver følgende om fordeler ved fiberrike matvarer:

«The beneficial effects of fiber on appetite and food intake include the displacement of higher energy dense foods, delayed gastric emptying due to the intact structure of the fiber-containing whole legumes, delayed nutrient uptake or absorption and fermentation (Slavin and Green 2007; Wanders and others 2011). Consuming a high satiating, whole food meal containing immediate satiation and sustained satiety mechanisms could potentially result in reduced caloric intake at the next meals, which if routine, could result in improved weight management (Drapeau and others 2007).»

Fiber fra korn mot overvekt og diabetes type to

kostfiber fra korn reduserer risikoen for diabetes.
En studie til viser at kostfiber fra korn reduserer risikoen for å utvikle diabetes. Havregrøt og grovt brød er gode kilder til kostfiber og mange andre næringsstoffer

Havregryn og grovt brød kan både redusere risiko for type to diabetes og hjelpe til å holde sunn vekt. Ny forskning publisert i Diabetologia (Journal of European Association for Study of Diabetes) indikerer at inntak av større mengder kostfiber reduserer risikoen for å utvikle type 2-diabetes. De som spiste mest kostfiber (mer enn 26 gram per dag) hadde en 18% lavere risiko for å utvikle diabetes sammenlignet med dem som spiste minst (mindre enn 19 g/dag), etter justering for effekten av andre livsstils- og kostholdsfaktorer – såkalte konfunderende faktorer.

Studien er også omtalt i Daily Mail http://www.dailymail.co.uk/news/article-3098414/Porridge-breakfast-cuts-risk-diabetes-High-fibre-intake-lower-chance-Type-2-nearly-fifth.html

Over 360 millioner mennesker verden over er anslått til å bli rammet av diabetes, og dette tallet forventes å øke til mer enn 550 millioner i 2030, med alvorlige konsekvenser for helsen og økonomien i både industrialiserte og utviklingsland. Mens tidligere forskning har funnet en sammenheng mellom økt kostfiberinntak og redusert risiko for å utvikle type 2 diabetes, kommer de fleste av disse dataene fra USA, og mengder og kilder til fiber inntak varierer betydelig mellom landene. I denne artikkelen har forfatterne evaluert assosiasjoner mellom inntak av fiber totalt, inntak av fiber fra korn, frukt og vegetabilske kilder, og nye tilfeller av type 2-diabetes.

Les også:

Undersøkelsen er utført i en stor europeisk kohort over åtte land, i EPIC-InterAct Study. Forskerne har også gjennomført en meta-analyse hvor de kombinerte dataene fra denne undersøkelsen med de fra 18 andre uavhengige studier fra hele verden.

Dagfinn Aune, stipendiat ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Imperial College London, analyserte sammen med kolleger data fra EPIC-InterAct studien. EPIC-InterAct studien er verdens største studie av nye tilfeller av type to diabetes, og koordineres av MRC Epidemiology Unit ved Cambridge University. EPIC-InterAct studien omfatter 12 403 bekreftede tilfeller av type to diabetes, og, for sammenligning, en sub-kohort av 16 835 individer ansett som representative for den totale kohorten av European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition (EPIC) study med 350.000 deltakere.

Forfatterne delte deltagerne inn i fire like store grupper fra laveste til høyeste fiberinntak, og vurderte risikoen for å utvikle type to diabetes i løpet av et gjennomsnitt på 11 års oppfølging. De fant at deltakerne med det høyeste totale fiberinntaket (mer enn 26 gram per dag) hadde en 18% lavere risiko for å utvikle diabetes sammenlignet med de med det laveste totale fiberinntak (mindre enn 19 g/dag), etter justering for effekten av andre livsstils- og kostholdsfaktorer – såkalte konfunderende faktorer.

Når resultatene ble justert for kroppsmasseindeks/body mass index (BMI) som en markør for fedme, ble høyere totalt fiberinntak funnet til å ikke lenger være forbundet med en lavere risiko for å utvikle diabetes, noe som tyder på at den reelle tilknytning til fiberinntak kan være mediert minst delvis av BMI. Med andre ord, kan kostfiber hjelpe folk til å opprettholde sunn vekt, noe som i sin tur reduserer risikoen for å utvikle type 2 diabetes.

Når forfatterne så nærmere på de ulike fiberkilder, fant de at kornfiber hadde den sterkeste inverse (omvendte) assosiasjonen: De som spiste mest korn- og grønnsaksfiber hadde en 19% og 16% lavere risiko for å utvikle diabetes sammenlignet med de som spiste minst av disse fibertyper. Igjen, disse assosiasjonene forsvant da resultatene ble justert for kroppsmasseindeks. I motsetning til dette var fruktfiber ikke er assosiert med reduksjon i risiko for diabetes. Korn sto for 38% av den totale fiberinntaket, og var den viktigste kilden til fiber i alle de landene som er involvert i studien (med unntak av Frankrike hvor grønnsaker var den viktigste kilden).

Forfatterne foretok også en meta-analyse, hvor de sammenfattet data fra EPIC-InterAct studien med data fra 18 andre uavhengige studier (åtte i USA, fire i Europa, tre i Australia og tre i Asia). Meta-analysen inkluderte over 41.000 nyoppståtte tilfeller av type to diabetes og fant at risikoen for diabetes falt med 9% for hver 10 g/dag økning i det totale fiberinntaket, og med 25% for hver 10 g/dag økning i fiberinntaket fra korn. De fant ikke statistisk signifikant sammenheng mellom økende inntak av fiber fra enten frukt eller grønnsaker og redusere diabetes risiko.

Dagfinn Aune sa:

“Taken together, our results indicate that individuals with diets rich in fibre, in particular cereal fibre, may be at lower risk of type 2 diabetes. We are not certain why this might be, but potential mechanisms could include feeling physically full for longer, prolonged release of hormonal signals, slowed down nutrient absorption, or altered fermentation in the large intestine. All these mechanisms could lead to a lower BMI and reduced risk of developing type 2 diabetes. As well as helping keep weight down, dietary fibre may also affect diabetes risk by other mechanisms – for instance improving control of blood sugar and decreasing insulin peaks after meals, and increasing the body’s sensitivity to insulin.”

Professor Nick Wareham, senior author on the paper and Director of the MRC Epidemiology Unit, University of Cambridge, la til:

“This work adds to the growing evidence of the health benefits of diets rich in fibre, in particular cereal fibre. Public health measures globally to increase fibre consumption are therefore likely to play an important part in halting the epidemics of obesity and of type 2 diabetes.”

Lenken til studien er her

Kilde: Pressemelding og Diabetologia  DOI 10.1007/s00125-015-3585-9

Fiber og fullkorn gir lengre liv

fullkorn-lever-lenger

Mennesker som spiser mer fullkorn lever lenger

Mennesker som spiser mer fullkorn lever lenger og har mindre risiko for å dø av flere sykdommer (kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes, luftveissykdom, infeksjoner og andre årsaker). Dette ifølge en ny studie publisert i tidsskriftet BMC Medicine.

Forskere ved Harvard fulgte 367.442 mennesker som deltok i NIH-AARP studie i 14 år. Deltakernes kostholdsmønstre ble registrert under oppfølging og man samlet data om dødsårsaken.

Det er tidligere vist at inntak av fullkorn og kornfiber har blitt omvendt assosiert med risiko for kroniske sykdommer; men deres forhold til total og sykdomsspesifikk dødelighet var fortsatt uklare – derfor ble den aktuelle studien gjennomført.

Les også:

Studieresultatene viser at de som spiste mest fullkorn hadde 17% mindre risiko for for tidlig død. Risikoen for tidlig død i løpet av oppfølgingstiden var enda lavere når man ser på spesifikke sykdommer som årsak til død:

  • 15% lavere risiko for kreft
  • 48% lavere for diabetes
  • 11% lavere for lungesykdommer
  • 23% lavere risiko for infeksjoner

Når man analyserte mengde fiber fra korn og kornprodukter fant man 19% lavere risiko for for tidlig død av alle årsaker og av lavere risiko for å dø av spesifikke sykdommer:

  • 34% lavere risiko for diabetes
  • 20% ​​lavere risiko for koronar hjertesykdom
  • 21% lavere risiko for lungesykdommer
  • 17% lavere risiko for infeksjoner
  • 15% lavere risiko for kreft

Etter justering for konfunderende/forvirrende faktorer (andre livsstilsfaktorer som kan ha innvirkning for sykelighet og dødelighet) ble sammenheng mellom fullkorn og dødelighet fra hjerte- og karsykdom, luftveissykdommer og infeksjoner ikke-signifikant.

Forskerne konkluderer med at resultatene tyder på en sterk helsefremmende effekt av inntak av fullkorn og fiber fra korn og kornprodukter:

Conclusions: Consumption of whole grains and cereal fiber was inversely associated with reduced total and cause-specific mortality. Our data suggest cereal fiber is one potentially protective component.

Tao Huang, Min Xu, Albert Lee, Susan Cho and Lu Qi. Consumption of whole grains and cereal fiber and total and cause-specific mortality: prospective analysis of 367,442 individuals. BMC Medicine (2015) 13:59 DOI 10.1186/s12916-015-0294-7

Link til studien er her http://www.biomedcentral.com/content/pdf/s12916-015-0294-7.pdf

Innspill til nasjonale anbefalinger for mat i barne- og videregående skole

Det er viktig at skolebarn lærer å spise næringsrike vegetariske middager
Det er viktig at skolebarn lærer å spise næringsrike vegetariske middager og unngå bearbeidet kjøtt på brødskiven. Barneskole kan være en god arena her.

Helsedirektoratet har nå på høring «BRA MAT I BARNESKOLE OG SKOLEFRITIDSORDNING
Veiledning til nasjonale anbefalinger for mat og måltider i barneskole og skolefritidsordning.» og «BRA MAT I VIDEREGAENDE SKOLE
Veiledning til nasjonale anbefalinger for mat og måltider i videregående skole». Foreningen HePla – Helsepersonell for plantebasert kosthold har sendt sine innspill. Skolen kan bidra til gode matvarer. Å spise kjøtt til middag er noe de aller fleste barn lærer hjemme. Skolen kan lære barn å spise næringsrike, helsefremmende vegetariske middager. Her er noen av våre innspill.

Lenke til Helsedirektoratet er her   Hele høringsutkastet finner du her på Helsedirektoratets nettsider

Sats på plantebaserte måltider fremfor kjøttbaserte

Til punkt 15: Vi foreslår å legge til at man i større grad bør satse på belgvekster/vegetariske alternativer fremfor kjøtt.
Begrunnelse: Belgvekster er rike på mange viktige næringsstoffer, spesielt jern og protein, samt – i motsetning til kjøtt – på fiber og andre helsefremmende stoffer. Å lære barn å spise belgvekster istedenfor kjøtt til middag, er et tiltak som kan spare både individet og samfunnet for store kostnader i framtiden, både regnet i kroner, helse og livskvalitet.

Fjern bearbeidet kjøtt fra anbefalingene grunnet kreftfare

Til punkt 14 foreslår vi: Etter setningen «Varier gjerne med fisk- og kjøttpålegg og begrens søte pålegg. Jernrike pålegg er leverpostei, magert kjøttpålegg, prim tilsatt jern og humus (laget av kikerter)» foreslår vi å legge til følgende:
«Pålegg laget av linser, bønner, erter og kikerter som for eksempel hummus bør foretrekkes. Kjøttpålegg bør helst unngås fullstendig».

Vi foreslår å fjerne hele setningen i «forslag til pålegg» på side 13 «Magert kjøttpålegg, for eksempel pålegg av kylling og kalkun, kokt skinke, samt servelat og leverpostei med mindre fett.»
Begrunnelse:  Store internasjonale fagpaneler som EU (EUs International Agency for Research, European Code Against cancer, WCRF (Worlds Cancer Research Fund) og AICR (American Institute for Cancer Research) fraråder å spise bearbeidet kjøtt fullstendig på regelmessig basis, grunnet overbevisende årsakssammenheng mellom bearbeidet kjøtt og kreft i tykktarm og endetarm.

Kjøttpålegg er bearbeidet kjøtt

Alle typer kjøttpålegg man får kjøpt i butikk tilhører kategorien bearbeidet kjøtt. Det vises til «Kostråd for å fremme helse og forebygge kroniske sykdommer» 2011 side 308: «Konservering av kjøtt (hovedsakelig rødt kjøtt) ved røyking, salting og tilsetning av nitritter og nitrater kan øke risiko for sykdom. Eksempler på slike matvarer er røkt skinke, bacon, salami, røkte pølser og det meste av kjøttdeig og farseprodukter som er på markedet.» (https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/400/Kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer-metodologi-og-vitenskapelig-kunnskapsgrunnlag-IS-1881.pdf)

Plantebasert kosthold og betennelse (inflammasjon) hos overvektige

Plantebaserte kostholdsmønstre kan forebygge livsstilssykdommer
Plantebaserte kostholdsmønstre kan forebygge livsstilssykdommer

Plantebaserte kostmønstre som vegetarisk og vegansk kosthold gir gunstigere inntak av næringsstoffer og har gunstig innvirkning på betennelse i kroppen. Dette viser en kontrollert randomisert intervensjonsstudie nylig publisert i tidskriftet Nutrition Research. Forskerne mener derfor at man bør finne metoder for å støtte en overgang til og opprettholdelse av vegetariske og veganske kostholdsmønstre.

Flere tidligere undersøkelser har sett på forskjeller i inntaket av næringsstoffer hos dem med plantebaserte kostholdsmønstre. Alle disse studiene var dog oppfølgingsstudier. Målet med den aktuelle studien var å undersøke forskjeller i inntaket av næringsstoffer og en såkalt Dietary Inflammatory Index, DII (et mål på betennelse), blant overvektige og personer med fedme.

Disse ble randomisert inn i grupper som fikk instruksjoner om å følge ulike typer kosthold: vegansk (12 personer), vegetarisk (13 personer),  peskovegetarisk (13 personer), semivegetarisk (13 personer) og blandet kosthold (12 personer) under en periode på seks måneder. Inntak av næringsstoffer og inflammasjonsindeks ble vurdert etter to og seks måneder.

Deltakerne randomisert i vegansk kostholdsgruppe hadde signifikant større endringer i inntaket av de fleste makronutrienter (protein, karbohydrater og fett) både etter 2 og 6 måneder, inkludert mettet fett, samt kolesterol, og, etter 2 måneder, fiber, sammenlignet med mesteparten av de andre gruppene.

Vegansk, vegetarisk og peskovegetarisk kostholdsgrupper hadde alle signifikante forbedringer av DII score sammenlignet med semivegetarianere etter 2 måneder men ingen forskjell ved 6 måneder.

Lenke til studien er her

Gabrielle M. Turner-McGrievyemail, Michael D. Wirth, Nitin Shivappa, Ellen E. Wingard, Raja Fayad, Sara Wilcox, Edward A. Frongillo, James Hébert. Randomization to plant-based dietary approaches leads to larger short-term improvements in Dietary Inflammatory Index scores and macronutrient intake compared to diets that contain meat. Nutrition Research dec 2014. DOI: http://dx.doi.org/10.1016/j.nutres.2014.11.007

Vegansk kosthold er sunt og næringsrikt

Vegansk kosthold skorer høyt på både sunnhet og næringskvalitet
Vegansk kosthold skorer høyt på både sunnhet og næringskvalitet

Vegansk og vegetarisk kosthold skorer høyest på sunnhet og viser seg å være bedre med tanke på næringskvaliteten enn alteterkosthold, eller blandet kosthold. Det vises til en studie publisert mars 2014 i Nutrients: Comparison of nutritional quality of the vegan, vegetarian, semi-vegetarian, pesco-vegetarian and omnivorous diet.

Les også:

Sammenlignet næringskvaliteten

Antall studier som sammenligner den ernæringsmessige kvaliteten på strenge dietter er begrenset. Data om vegansk kosthold er spesielt manglende. Målet med studien var å sammenligne kvaliteten og ​​medvirkende faktorer ved vegansk, vegetarisk, semivegetarisk, pescovegetarisk og blandet (alteter-) kostholdsmønstre.

Matinntak var definert ved hjelp av et tverrsnitts-spørreskjema med en såkalt 52-elementer matvarefrekvensskjema (food frequency questionnaire, FFQ). Healthy Eating Index 2010 (HEI-2010) og Mediterranean Diet Score (MDS) ble beregnet som indikatorer for kvaliteten på kostholdet. Etter analyse av diettspørreskjemaet og FFQ, ble 1475 deltakere klassifisert som veganere (n = 104), vegetarianere (n = 573), semivegetarianere (n = 498), pescovegetarianere (n = 145), og altetende (n = 155).

Les også: Helsefordeler ved plantebasert kosthold

Minst kalorier, mest fiber

Den strengeste dietten, vegansk kosthold, hadde det laveste totale energiinntaket, bedre fettprofil, det laveste inntaket av protein og det høyeste inntak av kostfiber, i kontrast til alteter-kostholdet.

Kalsiuminntaket var lavest for veganere og lå under nasjonale anbefalinger. Vegansk kosthold fikk de høyeste indeksverdier og alteterkosthold fikk de laveste verdiene for HEI-2010 og MDS.

Les også: Mest effektiv vektnedgang med streng plantebasert kosthold

Best næringskvalitet ved plantebaserte kostholdsmønstre

Typiske aspekter ved vegansk kosthold (høy frukt- og grønnsakinntak, lavt saltinntak, og lavt inntak av mettet fett) bidro vesentlig til den totale poengsummen, uavhengig av indekseringssystem som ble brukt. Poengsummen for vegetarianere, semivegetarianere og pescovegetarianere var stort sett bedre i forhold til næringskvaliteten enn alteterkostholdet.

Les også: Erstatt kjøtt med belgvekster

Kilde: Clarys, Deliens, Huybrechts, Deriemaeker, Vanaelst, De Keyzer, Hebbelinck, Mullie: Comparison of nutritional quality of the vegan, vegetarian, semi-vegetarian, pesco-vegetarian and omnivorous diet. Nutrients. 2014 Mar 24;6(3):1318-32. doi: 10.3390/nu6031318.

Les hele studien  her