Plantebasert kosthold som forebygging og behandling av diabetes type 2 – oppsummering av forskning

Diabetes type to og plantebasert kosthold - en oppsummering
Diabetes type 2 og plantebasert kosthold – en oppsummering. Last ned som pdf her
Diabetes type 2 er en av de mest utbredte sykdommene i den vestlige verden. Diabetes type 2 påfører mye lidelse og tar for mange liv for tidlig. Heldigvis kan diabetes type 2 forebygges. Kosthold og fysisk aktivitet er viktig når det gjelder forebygging og behandling av diabetes type 2. En ny litteraturgjennomgang utført av The Canadian Diabetes Association publisert i oktober 2016 i tidsskriftet Canadian Journal of Diabetes, fant at et plantebasert kosthold er forbundet med en lavere forekomst av diabetes type 2 sammenlignet med andre kostholdstyper. Forskerne av studien konkluderte med at plantebasert kosthold kan være en god støttebehandling ved diabetes type 2, og at behandlere bør opplyse om dette til sine pasienter.
The Academy of Nutrition and Dietetics, som er verdens største organisasjon for fagpersoner innen ernæring, konkluderte nylig med at vegetariske og veganske kostholdsmønstre minsker risiko for utvikling av diabetes type 2 og er et effektivt virkemiddel som støttebehandling for diabetes type 2.

Nina Cathrine Johansen,  nestleder i HePla og master i samfunnsernæring, har oppsummert den nye forskningen om diabetes type to og kosthold. Takk til Dagfinn Aune, klinisk ernæringsfysiolog, PhD, og Lars T. Fadnes, lege, PhD  for gjennomlesning og  innspill. Oppdatert April 2017. Se hele oppsummeringen og kilder her

Last ned denne oppsummeringen om plantebasert kosthold og diabetes type 2 som pdf-fil her

Kosthold ved diabetes – praktiske råd

Vektnedgang:

Dersom du er overvektig, vil en vektreduksjon være gunstig.

Måltidsmønster:

Det viktig for å holde blodsukkeret så stabilt som mulig. Det anbefales å spise moderat mengde med mat hver tredje / fjerde time.

Aktivitet:

Vær så aktiv som mulig. All aktivitet vil påvirke blodsukkeret positivt.

Spis så plantebasert som mulig:
  • Rikelig med grønnsaker og belgfrukter (bønner, erter og linser)
  • Daglig inntak av frukt og bær
  • Daglig inntak av fullkornsproduktermed mye fiber, hele korn og kjerner
  • Et regelmessig inntak av nøtter (21)
  • Anbefalte fettyper: enumettet fett og omega-3 fettsyrer. Disse kan hentes fra avokado, planteoljer, nøtter, frø og algeolje
Inntaket av alle typer raffinert sukker/ fruktose:
  • Mengde sukker bør ikke overskride 50-70 gram (tilsvarer 25-35 sukkerbiter).
  • Begrens søte drikker og søtsaker generelt
  • Begrens søte frokostblandinger
  • Begrens søte melkeprodukter som yoghurt
Man bør tilstrebe å erstatte raffinerte karbohydrater med ubearbeidet plantemat:
  • Fullkornsris i stedet for hvit ris
  • Grove kornprodukter i stedet for hvitt brød
  • Grov pasta i stedet for hvit pasta
Begrens inntak av salt

 

Nøkkelkilder:

1. Helsedirektoratet. Diabetes type 2. https://helsenorge.no/sykdom/hormoner/diabetes/diabetes-type-22014.
2. Rinaldi S, Campbell EE, Fournier J, O’Connor C, Madill J. A Comprehensive Review of the Literature Supporting Recommendations From the Canadian Diabetes Association for the Use of a Plant-Based Diet for Management of Type 2 Diabetes. Canadian Journal of Diabetes. 2016;40(5):471-7.
3. Melina V, Craig W, Levin S. Position of the Academy of Nutrition and Dietetics: Vegetarian Diets. Journal of the Academy of Nutrition and Dietetics. 2016;116(12):1970-80.

Flere kilder finner du her

Vegetarmat forbedrer fysisk kondisjon

Vegetarisk kosthold gir bedre kondisjon
Vegetarisk kosthold gir bedre kondisjon, viser en intervensjonsstudie

En studie publisert i tidsskriftet Nutrients konkluderer med at vegetarkosthold er gunstig med tanke på fysisk kondisjon. Mennesker som ble randomisert til å spise vegetarmat i 12 uker kom i bedre fysisk form. Den samme forbedringen av kondisjonen ble ikke sett hos studiedeltakerne som ble randomisert til å spise en sunt blandet kost i henhold til offentlige retningslinjer.

74 deltakere med type 2 diabetes ble randomisert til å enten spise vegetarkost eller et sunt blandet kost i henhold til European Association for the Study of Diabetes (EASD) i 12 uker. Vegetarisk kosthold besto av lite bearbeidede matvarer som helkorn, belgfrukter, grønnsaker, frukt og nøtter. Animalsk mat var begrenset til lette meieriprodukter tilsvarende maksimalt ett lite glass skummet melk per dag. Kostholdet ble beregnet til å inneholde 500 kalorier mindre enn hva deltakerne spiste normalt. I løpet av studieperioden, trente deltakerne jevnlig under veiledning av studiepersonell.

Deltakernes fysiske tilstand var registrert i starten og på slutten av studieperioden. Det ble funnet at  vegetar-gruppen forbedret sin maksimale kondisjon (Watt max) med 21%, og maksimalt oksygenopptak (VO2max) økte med 12%. Ingen signifikant forbedring ble observert i gruppen som spiste blandet kost for disse to parametere. Energiforbruk i hvile (REE) ble redusert i gruppen som spiste blandet kost, men uendret i gruppen som spiste vegetarisk.

Forskerne konkluderer med at disse data tyder på at et vegetarisk kosthold (V, vegetarian) bedrer fysisk form mer effektivt enn en blandet (C, conventional) kosthold:

Our results indicate that V leads more effectively to improvement in physical fitness than C after aerobic exercise program.

Forskere har tidligere publisert ytterligere data fra denne studien, om at den var observert forbedret insulinfølsomhet, redusert magefett og mindre oksidativt stress i den vegetarisk gruppen.

A calorie-restricted vegetarian diet had greater capacity to improve insulin sensitivity compared with a conventional diabetic diet over 24 weeks. The greater loss of visceral fat and improvements in plasma concentrations of adipokines and oxidative stress markers with this diet may be responsible for the reduction of insulin resistance. The addition of exercise training further augmented the improved outcomes with the vegetarian diet.

Link til studiet er tilgjengelig her.

Link til forrige publikasjon er her.

Kilder:
Jiri Veleba, Martin Matoulek, Martin Hill, Terezie Pelikanova and Hana Kahleova, “A Vegetarian vs. Conventional Hypocaloric Diet: The Effect on Physical Fitness in Response to Aerobic Exercise in Patients with Type 2 Diabetes.” A Parallel Randomized Study. Nutrients 2016, 8(11), 671

Kahleova H, Matoulek M, Malinska H, Oliyarnik O, Kazdova L, Neskudla T, Skoch A, Hajek M, Hill M, Kahle M, Pelikanova T. Vegetarian diet improves insulin resistance and oxidative stress markers more than conventional diet in subjects with Type 2 diabetes. Diabet Med. 2011 May;28(5):549-59.

Plantebasert kosthold er sunt ved diabetes type 2

Plantebasert kosthold forebygging og ved behandling av diabetes type to,
Plantebasert kosthold er gunstig og bør brukes både som forebygging og ved behandling av diabetes type to, ifølge Canadian Diabetes Association

Plantebasert  kosthold bør anvendes i behandling av type 2-diabetes, ifølge en litteraturgjennomgang utført av The Canadian Diabetes Association publisert online i tidsskriftet Canadian Journal of Diabetes.

Forskerne sammenstilte tilgjengelig forskning på effekten av plantebasert kosthold som forebygging og i behandling av diabetes type 2.

Det er funnet at plantebaserte kostholdstyper er forbundet med lavere forekomst av diabetes type 2 i forhold til andre kostholdstyper. Videre har intervensjonsstudier vist at plantebaserte  kostholdstyper er like effektive, om ikke mer effektiv enn andre kostholdstyper som anbefales for diabetes type 2.

Forskerne konkluderer med at plantebasert kosthold er en god støtte i behandling av type 2 diabetes og at diabetessentre bør spre informasjon og bevissthet om fordelene ved plantebasert kosthold til sine pasienter.

«Within this review is support from large observational studies, which have shown that PBDs were associated with lower prevalence of type 2 diabetes. As well, intervention studies have shown that PBDs were just as effective, if not more effective, than other diabetes diets in improving body weight, cardiovascular risk factors, insulin sensitivity, glycated hemoglobin levels, oxidative stress markers and renovascular markers.»

«The development of more standardized and user-friendly PBD practice guidelines could overcome the disparity in recommendations and, thereby, increase how frequently practitioners recommend PBDs. Based on current published research, PBDs lend support in the management of type 2 diabetes.»

Lenke til litteraturgjennomgang  er tilgjengelig her og her .

Rinaldi S, Campbell EE, Fournier J, O’Connor C, Madill J. A Comprehensive
Review of the Literature Supporting Recommendations From the Canadian Diabetes
Association for the Use of a Plant-Based Diet for Management of Type 2 Diabetes.
Can J Diabetes. 2016 Jul 28. pii: S1499-2671(15)30018-6. doi:
10.1016/j.jcjd.2016.02.011. [Epub ahead of print] Review. PubMed PMID: 27476051.

DOI: http://dx.doi.org/10.1016/j.jcjd.2016.02.011

Bønner, linser og erter - gode kilder til protein i plantebasert kosthold
Bønner, linser og erter er gode kilder til protein, andre næringsstoffer og fiber i plantebasert kosthold

Les også:

Mindre hjerte- og karsykdom og diabetes type to med plantebasert kosthold

Et sunt plantebasert kosthold beskytter mot diabetes type to og hejrte- og karsykdom
Et sunt plantebasert kosthold beskytter mot diabetes type to og hejrte- og karsykdom, viser doktoravhandling

De som spiser mer plantebaserte ser ut til å ha redusert risiko for type 2 diabetes og hjerte- og karsykdommer. Dette ifølge en doktoravhandling fra Harvard University.

Forskerne har undersøkt hvordan ulike plantebaserte kostholdsmønstre kan redusere risikoen for sykdom. Forskerne analyserte matinntak og forekomst av hjerte-og karsykdommer og type 2-diabetes hos ca. 200 000 mennesker i Nurses’ Health Study I og II og Health Professionals Follow-up Study.

  • Slik setter du sammen et sunt plantebasert kosthold

Deltakerne ble delt i henhold til tre ulike kostholdsindekser:
1. Hovedsakelig plantebasert kosthold (Overall plantbased diet index – PDI) – der deltakerne spiste mer matvarer fra planteriket og mindre av dyreriket.
2. Sunt plantebasert kosthold (Healthful plantbased diet index HPDI) der deltakerne spiste mer av ikke-bearbeidede matvarer som frukt, grønnsaker, belgfrukter og helkorn, og mindre bearbeidede matvarer som sukker og hvitt mel, og mindre mengder animalske matvarer.
3. Usunt plantebasert kosthold (Unhealthful plantbased diet index uPDI) der deltakerne spiste mer av bearbeidede matavrer fra planteriket, mindre ikke-bearbeidede matvarer og mindre mengder animalske matvarer.

Det ble funnet ut at jo nærmere kostholdet var PDI, altså hovedsakelig plantebasert kosthold, jo lavere risiko var det for hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2. HPDI viste en signifikant større risikoreduksjon og deltakere som spiste mer i henhold til uPDI viste en økt risiko for sykdom.

Forskernes konklusjon er at disse data viser at plantebaserte kostholdsmønstre, spesielt de som er basert på lite bearbeidede matavrer, har en sterk sammenheng med redusert risiko for type 2 diabetes og kardiovaskulær sykdom.

What Did the Researchers Do and Find?

We analyzed data from three studies that followed more than 200,000 male and female health professionals across the US for more than 20 y, regularly collecting information on their diet, lifestyle, medical history, and new disease diagnoses.

  • We found that having a diet that emphasized plant foods and was low in animal foods was associated with a reduction of about 20% in the risk of diabetes.

  • Consumption of a plant-based diet that emphasized specifically healthy plant foods was associated with a larger decrease (34%) in diabetes risk, while consumption of a plant-based diet high in less healthy plant foods was associated with a 16% increased diabetes risk.

Link til avhandlingen er tilgjengelig her

Link til den nyeste utgivelsen av avhandlingen er tilgjengelig her.

Satija, Ambika. 2016. Plant-Based Diets and Risk of Type 2 Diabetes and Coronary Heart Disease. Doctoral dissertation, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Animalsk protein og diabetes type to

animalsk protein øker risiko diabetes
Animalsk protein ser ut til å øke risiko for diabetes type to, viser ny forskning

De som spiser mer animalsk protein ser ut til å ha økt risiko for diabetes type to, ifølge en studie fra Harvard publisert online i American Journal of Epidemiology. Forskerne registrerte proteininntak fra animalske og vegetabilske kilder og forekomst av diabetes blant over 200.000 deltakere i Nurses’ Health Study, Nurses’ Health Study II og Health Professionals Follow-Up Study.

Les også:

De som spiste mest animalsk protein hadde 13 prosent økt risiko for diabetes type to sammenlignet med dem som spiste minst. Deltakere som erstattet 5 prosent av energiinntaket fra animalsk protein med vegetabilsk protein reduserte risikoen for diabetes med 23 prosent.

«Substituting 5% of energy intake from vegetable protein for animal protein was associated with a 23% (95% CI: 16, 30) reduced risk of T2D. In conclusion, higher intake of animal protein was associated with an increased risk of T2D, while higher intake of vegetable protein was associated with a modestly reduced risk.»

Link til studiet er tilgjengelig her.

Malik VS, Li Y, Tobias DK, Pan A, Hu FB. Dietary protein intake and risk of type 2 diabetes in US men and women. Am J Epidemiol. Published online March 28, 2016.

Lavkarbokosthold kan øke risiko for diabetes

Lavkarbokosthold, og spesielt lavkarbokosthold med høyt inntak av matvarer fra dyreriket, kan øke risiko for diabetes type to med 40 %
Lavkarbokosthold, og spesielt lavkarbokosthold med høyt inntak av matvarer fra dyreriket, kan øke risiko for diabetes type to med 40 % hos kvinner som hadde diabetes under graviditeten

Lavkarbokosthold, og spesielt lavkarbokosthold med høyt inntak av matvarer fra dyreriket, kan øke risiko for diabetes type to med 40 % hos kvinner som hadde diabetes under graviditeten (gestational diabetes mellitus, GDM). Dette er resultater til en studie publisert i tidsskriftet Diabetes Care. Lavkarbokosthold basert på matvarer fra planteriket var ikke signifikant assosiert med diabetesrisikoen.

Les også:

Lavkarbokosthold kan forbedre blodsukkerkontroll hos gravide med diabetes mellitus. Men hvordan et slikt kosthold påvirker risiko for diabetes på lengre sikt har vært usikkert. Forskerne ønsket å undersøke den langsiktige risikoen for diabetes mellitus type 2 i forbindelse med lavkarbokosthold blant kvinner med en historie av svangerskapsdiabetes.

Totalt 4502 kvinner med en historie av svangerskapsdiabetes fra Nurses’ Health Study II kohort, som en del av the Diabetes & Women’s Health Study, ble fulgt fra 1991 til 2011. Deres kosthold var vurdert med tanke på inntak animalske og plantebaserte matvarer, og mengden var beregnet ved hjelp av et poengsystem.

Det er konkludert med en signifikant statistisk sammenheng:

  • Lavkarbokosthold generelt økte risiko for diabetes type to med 36 %.
  • Lavkarbokosthold med høyt inntak av matvarer fra dyreriket – med 40 %.

Lavkarbokosthold basert på plantekost ga en 19 % risikoøkning, men sammenhengen var ikke statistisk signifikant for plantekost.

«CONCLUSIONS Among women with a history of GDM, a low-carbohydrate dietary pattern, particularly with high protein and fat intake mainly from animal-source foods, is associated with higher T2DM risk, whereas a low-carbohydrate dietary pattern with high protein and fat intake from plant-source foods is not significantly associated with risk of T2DM.»

Kilde: Wei Bao, Shanshan Li, Jorge E. Chavarro, Deirdre K. Tobias, Yeyi Zhu, Frank B. Hu, Cuilin Zhang: Low-Carbohydrate-Diet Scores and Long-term Risk of Type 2 Diabetes Among Women With a History of Gestational Diabetes: A Prospective Cohort Study. Diabetes Care Published ahead of print November 17, 2015 doi:10.2337/dc15-1642

Hele studien kan leses her http://care.diabetesjournals.org/content/early/2015/11/04/dc15-1642.full.pdf+html

Egg og risikoen for diabetes, tykktarmskreft og høyt kolesterol

egg diabetes kreft i tykktarm.
Oppsummert forskning viser at egg kan øke risikoen for diabetes type to og kreft i tykktarmen.

Egg har i flere år vært knyttet til åreforkalkning, noe som i sin tur er en risikofaktor for hjerteinfarkt og hjerneslag, samt åresykdom i andre kroppsorganer. De siste årene er det reist tvil om egg fører til hjerte- og karsykdommer direkte.

Egg og kolesterol

Likevel er et høyt inntak av kolesterol, noe egg er spesielt rikt på, fortsatt en risikofaktor for åreforkalkning (1). Nasjonalt råd for ernæring skriver i sine kostholdsråd fra 2011:

“Det er store individuelle forskjeller på hvor effektivt kolesterolet fra kosten blir tatt opp fra tarmen, og hvordan kolesterolet i kosten påvirker kolesterolnivået i blodet. Hos noen øker kolesterolnivået i blodet kraftig ved økt mengde kolesterol i kosten.”

I noen land er det satt en øvre grense for kolesterolinntak per dag. Mens det stilles spørsmål om det er kolesterolet i egg som øker risikoen for hjerte- og karsykdom, har forskere i det siste funnet ut at et stoff TMAO fra egg også kan øke risikoen for hjerte- og karsykdom.

Helsedirektoratet og Nasjonalt råd for ernæring anbefaler at inntaket av egg ikke øker (1, kapittel 10).

Egg og diabetes og hjerte- og karsykdom

To samlestudier (metaanalyser, eller analyser av flere studier, 2 og 3) fra 2013 viser at egg som matvare kan øke risikoen for utvikling av diabetes type to i befolkningen generelt, samt risiko for utvikling av hjerte- og karsykdokm hos de som allerede lider av diabetes type 2. Eggspising kan også øke risikoen for dødelig form for prostatakreft (4).

Egg og tykktarmskreft

En metaanalyse fra 2014, med 37 case-control- og 7 kohortstudier, med totalt 424 867 deltakere og 18 852 tilfeller av svulster i magetarmkanalenl, viser at de som spiste mest egg hadde 29 % høyere risiko for kreft i tykktarm og endetarm i forhold til dem som spiste minst egg. Risokoøkningen var sterkere for tykktarmskreft – med hele 29% risikoøkning, når man sammenligner dem som spiste minst egg per uke med dem som spiste mest (5).

«CONCLUSION: This study provides evidence that egg consumption is associated with a positive dose-response association with the development of GI neoplasms.»

Lage mat uten og få næringsstoffer uten egg

Man kan både lage mat og bake uten egg. Man kan også dekke behovet for næringsstoffene som finnes i egg. Sjekk her hvordan sette sammen et sunt plantebasert kosthold, uten egg eller andre matvarer fra planteriket.

Kilder:

Karbohydrater er gunstigere enn fett ved diabetes

mer karbohydrater og mindre fett er bra ved diabetes
Å spise mer karbohydrater og mindre fett er bra ved diabetes type to. Ny forskning viser at langsomme karbohydrater gir sunnere kolesterolverdier

Å redusere mengde fett i kosten og samtidig øke inntak av sunne, langsomme karbohydrater er gunstig for pasienter med type to diabetes, ifølge en studie publisert online i European Journal of Nutrition. Forskerne registrerte kosthold til 1,785 deltakere med type 2-diabetes i løpet TOSCA.IT studien.

Variasjoner i andelen av fett og karbohydrater i kostholdet hadde betydelig innvirkning på kolesterolverdier i blodet (den metabolske profilen) og markører for lavgradig betennelse. Studieresultatene viser at reduksjon i inntaket av fett og tilsatt sukker, og øking av komplekse, langsomt fordøyelige karbohydrater i kosten har et potensiale.

Les også:

Mindre fett og mer av langsomme karbohydrater i kosten var gunstig:

  • Det å øke inntaket av fett i kosten fra mindre enn 25 % til mer enn 35 % var assosiert med en signifikant økning i triglyserider, LDL-kolesterol, HbA1c (langtidsblodsukker, en markør av sukkernivåer over tid) og CRP (en betennelsesmarkør).
  • Det å øke inntaket av komplekse karbohydrater i kosten fra <45% til> 60% var assosiert med signifikant lavere nivåer av triglyserider, HbA1c og CRP.

Mer fiber i kosten og mindre tilsatt sukker hadde også en positiv effekt på kolesterol og blodsukker:

  • Inntak av mer enn 15 gram fiber per 1000 kilocaloirer var assosiert med bedre lipidprofil i blodet og lavere HbA1C og CRP enn lavere fiberinntak.
  • Høyere inntak av tilsatt sukker enn 10 % av energiinntaket er assosiert med dårligere lipidprofil og høyere CRP enn lavere inntak.

Dette er den første studien som viser at små endringer i inntak av fett og karbohydrater har effekt på risikofaktorer i en stor populasjon av pasienter med diabetes type to.

Les også:

«CONCLUSIONS: In people with type 2 diabetes, variations in the proportion of fat and carbohydrates of the diet, within the relatively narrow ranges recommended by different nutritional guidelines, significantly impact on the metabolic profile and markers of low-grade inflammation. The data support the potential for reducing the intake of fat and added sugars, preferring complex, slowly absorbable, carbohydrates.»

Kilde: Vitale M, Masulli M, Rivellese AA, et al. Influence of dietary fat and carbohydrates proportions on plasma lipids, glucose control and low grade inflammation in patients with type 2 diabetes—The TOSCA.IT Study. Eur J Nutr. Published online August 25, 2015.

Lenke til studien: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26303195

Kjøtt gir økt risiko for diabetes type to

Det er flere stoffer i rødt kjøtt og bearbeidet kjøt som kan øke risiko for diabetes type to
Det er flere ulike stoffer i rødt kjøtt og bearbeidet kjøt som kan øke risiko for diabetes type to

Både flere ulike stoffer i rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt, samt samspill mellom disse, øker risikoen for å utvikle type 2-diabetes, ifølge en ny studie publisert i tidsskriftet Metabolism: Clinical and Experimental. Tidligere har flere studier foreslått at både rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt er assosiert med økt risiko for diabetes type to. Det er ikke helt avklart hvilke stoffer i rødt kjøtt og i bearbeidet kjøtt som påvirker denne risikoen. Nå ser det ut at det er interaksjon mellom de ulike stoffene som påvirker risiko for utvikling av diabetes. Den aktuelle studien har sett på sykdomsfremkallende mekanismer ved disse stoffene.

Mettet fett, salt, nitrater, hemjern og andre stoffer i rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt bidrar til å redusere insulinfølsomhet og andre risikofaktorer for diabetes type to. Ytterligere forskning er viktig for sikkert å avklare hvordan disse  komponentene kan øke risikoen for sykdom, og hvilke mekanismer som spiller inn. Forebyggende tiltak er foreslått som for eksempel økt mosjon og et mer plantebasert kosthold.

Les også:

«This review examines potential mechanisms addressing the role of saturated fatty acid, sodium, advanced glycation end products (AGEs), nitrates/nitrites, heme iron, trimethylamine N-oxide (TMAO), branched amino acids (BCAAs) and endocrine disruptor chemicals (EDCs) in the development of type 2 diabetes based on data from published clinical trials and animal models.»

«The increased risk associated with processed meat compared with red meat suggests that there are interactions between the saturated fat, salt, and nitrates in processed meat and iron, AGEs and TMAO.»

Les også:

Noen stoffer og virkningsmekanismer:

«However when NO and superoxide are both present, a strong oxidant, peroxynitrite (ONOO) is formed, which is cytotoxic in many experimental systems and thus can potentially influence cardiovascular disease, neurodegenerative disease, diabetes and its complications [71]

«Iron may potentially play a role in glucose metabolism because of its action as a pro-oxidant.

Iron causes cellular oxidative stress which can inhibit insulin binding [81]. Insulin increases ferritin synthesis and iron uptake by the cell through the translocation of transferrin receptors from the intracellular compartment to the cell surface.»

Kilde: Kim Y, Keogh J, Clifton P. A review of potential metabolic etiologies of the observed association between red meat consumption and development of type 2 diabetes mellitus. Metabolism. 2015;64:768-779.

Lenke til studien er her

Fiber fra korn mot overvekt og diabetes type to

kostfiber fra korn reduserer risikoen for diabetes.
En studie til viser at kostfiber fra korn reduserer risikoen for å utvikle diabetes. Havregrøt og grovt brød er gode kilder til kostfiber og mange andre næringsstoffer

Havregryn og grovt brød kan både redusere risiko for type to diabetes og hjelpe til å holde sunn vekt. Ny forskning publisert i Diabetologia (Journal of European Association for Study of Diabetes) indikerer at inntak av større mengder kostfiber reduserer risikoen for å utvikle type 2-diabetes. De som spiste mest kostfiber (mer enn 26 gram per dag) hadde en 18% lavere risiko for å utvikle diabetes sammenlignet med dem som spiste minst (mindre enn 19 g/dag), etter justering for effekten av andre livsstils- og kostholdsfaktorer – såkalte konfunderende faktorer.

Studien er også omtalt i Daily Mail http://www.dailymail.co.uk/news/article-3098414/Porridge-breakfast-cuts-risk-diabetes-High-fibre-intake-lower-chance-Type-2-nearly-fifth.html

Over 360 millioner mennesker verden over er anslått til å bli rammet av diabetes, og dette tallet forventes å øke til mer enn 550 millioner i 2030, med alvorlige konsekvenser for helsen og økonomien i både industrialiserte og utviklingsland. Mens tidligere forskning har funnet en sammenheng mellom økt kostfiberinntak og redusert risiko for å utvikle type 2 diabetes, kommer de fleste av disse dataene fra USA, og mengder og kilder til fiber inntak varierer betydelig mellom landene. I denne artikkelen har forfatterne evaluert assosiasjoner mellom inntak av fiber totalt, inntak av fiber fra korn, frukt og vegetabilske kilder, og nye tilfeller av type 2-diabetes.

Les også:

Undersøkelsen er utført i en stor europeisk kohort over åtte land, i EPIC-InterAct Study. Forskerne har også gjennomført en meta-analyse hvor de kombinerte dataene fra denne undersøkelsen med de fra 18 andre uavhengige studier fra hele verden.

Dagfinn Aune, stipendiat ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Imperial College London, analyserte sammen med kolleger data fra EPIC-InterAct studien. EPIC-InterAct studien er verdens største studie av nye tilfeller av type to diabetes, og koordineres av MRC Epidemiology Unit ved Cambridge University. EPIC-InterAct studien omfatter 12 403 bekreftede tilfeller av type to diabetes, og, for sammenligning, en sub-kohort av 16 835 individer ansett som representative for den totale kohorten av European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition (EPIC) study med 350.000 deltakere.

Forfatterne delte deltagerne inn i fire like store grupper fra laveste til høyeste fiberinntak, og vurderte risikoen for å utvikle type to diabetes i løpet av et gjennomsnitt på 11 års oppfølging. De fant at deltakerne med det høyeste totale fiberinntaket (mer enn 26 gram per dag) hadde en 18% lavere risiko for å utvikle diabetes sammenlignet med de med det laveste totale fiberinntak (mindre enn 19 g/dag), etter justering for effekten av andre livsstils- og kostholdsfaktorer – såkalte konfunderende faktorer.

Når resultatene ble justert for kroppsmasseindeks/body mass index (BMI) som en markør for fedme, ble høyere totalt fiberinntak funnet til å ikke lenger være forbundet med en lavere risiko for å utvikle diabetes, noe som tyder på at den reelle tilknytning til fiberinntak kan være mediert minst delvis av BMI. Med andre ord, kan kostfiber hjelpe folk til å opprettholde sunn vekt, noe som i sin tur reduserer risikoen for å utvikle type 2 diabetes.

Når forfatterne så nærmere på de ulike fiberkilder, fant de at kornfiber hadde den sterkeste inverse (omvendte) assosiasjonen: De som spiste mest korn- og grønnsaksfiber hadde en 19% og 16% lavere risiko for å utvikle diabetes sammenlignet med de som spiste minst av disse fibertyper. Igjen, disse assosiasjonene forsvant da resultatene ble justert for kroppsmasseindeks. I motsetning til dette var fruktfiber ikke er assosiert med reduksjon i risiko for diabetes. Korn sto for 38% av den totale fiberinntaket, og var den viktigste kilden til fiber i alle de landene som er involvert i studien (med unntak av Frankrike hvor grønnsaker var den viktigste kilden).

Forfatterne foretok også en meta-analyse, hvor de sammenfattet data fra EPIC-InterAct studien med data fra 18 andre uavhengige studier (åtte i USA, fire i Europa, tre i Australia og tre i Asia). Meta-analysen inkluderte over 41.000 nyoppståtte tilfeller av type to diabetes og fant at risikoen for diabetes falt med 9% for hver 10 g/dag økning i det totale fiberinntaket, og med 25% for hver 10 g/dag økning i fiberinntaket fra korn. De fant ikke statistisk signifikant sammenheng mellom økende inntak av fiber fra enten frukt eller grønnsaker og redusere diabetes risiko.

Dagfinn Aune sa:

“Taken together, our results indicate that individuals with diets rich in fibre, in particular cereal fibre, may be at lower risk of type 2 diabetes. We are not certain why this might be, but potential mechanisms could include feeling physically full for longer, prolonged release of hormonal signals, slowed down nutrient absorption, or altered fermentation in the large intestine. All these mechanisms could lead to a lower BMI and reduced risk of developing type 2 diabetes. As well as helping keep weight down, dietary fibre may also affect diabetes risk by other mechanisms – for instance improving control of blood sugar and decreasing insulin peaks after meals, and increasing the body’s sensitivity to insulin.”

Professor Nick Wareham, senior author on the paper and Director of the MRC Epidemiology Unit, University of Cambridge, la til:

“This work adds to the growing evidence of the health benefits of diets rich in fibre, in particular cereal fibre. Public health measures globally to increase fibre consumption are therefore likely to play an important part in halting the epidemics of obesity and of type 2 diabetes.”

Lenken til studien er her

Kilde: Pressemelding og Diabetologia  DOI 10.1007/s00125-015-3585-9

Belgvekster istedenfor kjøtt ved diabetes

Belgvekster-istedenfor-kjøtt-diabetes
Det å erstatte kjøtt med belgvekster reduserer oksidativt stress og koelsterol ved diabetes, noe som kan forebygge senfølger

Et sunt kosthold basert på belgvekster som linser, bønner, erter og kikerter kan redusere oksidativt stress hos pasienter med diabetes type to, sammenlignet med kosthold som baseres på kjøtt. Oksidativt stress er en prosess som skader kroppens celler og spiller en sentral rolle i utvikling av senfølger ved diabetes (som nyresykdom, kroniske sår og blindhet), og forebygging er gunstig.

Forskerne har utført en studie der pasienter med diabetes type to var delt inn (randomisert) i to grupper. Begge grupper fikk et sunnere kosthold med mer frukt og grønt. Forskjellen mellom gruppene var at i en av gruppene fikk pasientene erstatte kjøtt med belgvekster. Soya var ikke inkludert i kosten i denne studien.

Begge gruppene hadde TLC-regime (Therapeutic Lifestyle Changes) – et program for å redusere kolesterolverdier og som inkluderer kostendringer, fysisk aktivitet, vektnedgang og ikke-røyking.

Studieresultatene viser en signifikant reduksjon i to av de tre analyserte markører for oksidativt stress i gruppen som erstattet kjøtt med belgvekster. Følgende markører var analysert: ox-LDL (oxidative LDL), MDA (Malonedialdehyde) og TAC (total antioxidant capacity).

«Results: After the nutritional intervention, diabetic patients, those individuals who followed the legume-based TLC diet had significant reduction in ox- LDL (-3.1±0.5 vs. -0.7±0.4; P=0.003) and MDA (-1.1±0.2 vs. -0.3±0.1; P=0.006), but no change was observed in the TAC and BMI of the case and control groups. Conclusions: The legume-based TLC diet improves oxidative stress markers in diabetic patients, compared to the legume-free TLC diet.»

Belgvekster reduserer kolesterol og blodsukker ved diabetes type to

Tidligere viste resultatene fra den samme studien, på samme pasientgrupper, at nivåer av blodsukker, insulin, triglyserider og LDL kolesterol hos pasienter med diabetes type to var forbedret når man erstattet kjøtt med belgvekster bare tre ganger i uken. Lenken til studien er her

«Conclusions: Dietary advice given for substitution of red meat with legume intakes within a TLC diet-improved lipid profiles and glycemic control among diabetes patients, which were independent from BMI change.»

Kilder:
Fallah Noroozinejad E, Hosseinpour-Niazi S, Mirmiran P, Hedayati M, Delshad H, Effect of Legumes Intake on the Oxidative Stress Markers in Type 2 Diabetes Patients: A Randomized Cross-over Study, Iranian Journal of Endocrinology and Metabolism Vol 16 No.5 December, 2014 January, 2015

Hosseinpour-Niazi S, Mirmiran P, Hedayati M, Azizi F. Substitution of red meat with legumes in the therapeutic lifestyle change diet based on dietary advice improves cardiometabolic risk factors in overweight type 2 diabetes patients: a cross-over randomized clinical trial. Eur J Clin Nutr. 2014 Oct 29. doi: 10.1038/ejcn.2014.228.

Belgvekster og nøtter mot hjertesykdom og diabetes

Nøtter reduserer risiko for hjerteinfarkt og diabetes
De som spiser nøtter har lavere risiko for iskemisk hjertesykdom (hjerteinfarkt og hjertekrampe) og diabetes. Bilde: hjemmelaget mandelsmør

De som spiser nøtter har lavere risiko for iskemisk hjertesykdom (hjerteinfarkt og hjertekrampe) og diabetes. De som spiser belgvekster har lavere risiko for å utvikle iskemisk hjertesykdom. Dette viser en systematisk studiegjennomgang og metaanalyse publisert 2014 i American Journal of Clinical Nutrition.

Forskerne gjennomgikk 25 observasjonsstudier (23 prospektive og 2 retrospektive studier) og to prøverapporter som tilsammen omfattet 501 791 individer. Forbruket av nøtter ble omvendt assosiert med dødelig iskemisk hjertesykdom. Med fire porsjoner nøtter per uke, der en porsjon veier 28,4 gram, var risikoen redusert med følgende:
•med 22 % for iskemisk hejrtesykdom totalt,
•med 22 % for iskemisk hejrtesykdom med dødelig utfall og
•med 12 % for diabetes.

Belgvekstinntaket var omvendt assosiert med iskemisk hejrtesykdom totalt. Fire ukentlige porsjoner med 100 gram belgvekster reduserte risiko for iskemisk hjertesykdom med 14 %.
Kilde: Ashkan Afshin, Renata Micha, Shahab Khatibzadeh, Dariush Mozaffarian: Consumption of nuts and legumes and risk of incident ischemic heart disease, stroke, and diabetes: a systematic review and meta-analysis. First published June 4, 2014, doi: 10.3945/ajcn.113.076901 Am J Clin Nutr July 2014 vol. 100 no. 1 278-288
http://ajcn.nutrition.org/content/100/1/278.full

Fullkorn er sunt og øker livslengden

fullkorn-sunt-øker-livslengden-hjerte- og karsykdom
Fullkorn minsker risiko for å dø av hjerte- og karsykdom og reduserer risiko for å dø for tidlig generelt, av alle årsaker tilsammen. Dette er uavhengig av kosthold ellers og uavhengig av andre livsstilsfaktorer som røyking, kroppsmasseindeks og fysisk aktivitet. Resultatene er i tråd med anbefalinger om forbruk av fullkorn med tanke på sykdomsforebygging.

De som spiser mer fullkorn lever lenger, viser en studie nylig publisert i Journal of American Medical Association. Studieresultatene viser at høyere inntak av fullkorn minsker risiko for å dø av hjerte- og karsykdom og reduserer risiko for å dø for tidlig generelt, av alle årsaker tilsammen. Dette er uavhengig av kosthold ellers og uavhengig av andre livsstilsfaktorer som røyking, kroppsmasseindeks og fysisk aktivitet. Resultatene er i tråd med anbefalinger om forbruk av fullkorn med tanke på sykdomsforebygging.

Forskerne beregnet at hver porsjon fullkorn reduserte risikoen for å då for tidlig av alle årsaker tilsammen med 5 % og risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom med 9 %. Som fullkorn regnet man i studien både gryn (fullkornshvete, fullkornshavre, fullkornsris osv.) samt fullkornsmel.

Forskerne undersøkte data fra 74 341 kvinner fra Nurses Health Study (1984-2010) og 43 744 menn fra Health Professionals Follow-Up Study (1986-2010), 2 store prospektive kohortstudier.. Over 118.000 personer ble fulgt i over 25 år – totalt 2 727 006 pasientår.

Kilde: Wu H, Flint AJ, Qi Q, et al. Association between dietary whole grain intake and risk of mortality: two large prospective studies in us men and women. JAMA Intern Med. 2015 Mar;175(3):373-84. doi: 10.1001/jamainternmed.2014.6283.

Lenke til studien finnr du her http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25559238

Forskning om animalsk og plantebasert kost og helse

Tidligere studier har også vist at høyere inntak av fullkorn er forbundet med lavere risiko for kroniske sykdommer som type 2 diabetes mellitus og hjerte- og karsykdommer.

Kosthold med høyere andel av animalske matvarer og færre kilder til sunne karbohydrater har tidligere vist seg å forkorte livet. Se her

Les også: Sett sammen et sunt plantebasert kosthold – med belgvekster, fullkrn, grønnsaker, frukt, bær, nøtter og kjerner

Les mer om helsefordeler ved plantebasert kosthold

Plantebasert kosthold er sunnest og mest miljøvennlig

Plantebaserte kostholdstyper er sunnest og mest miljøvennlig.
Plantebaserte kostholdstyper er sunnere og mer miljøvennlige enn vanlig vestlig kosthold. Forskerne vurderte vegetarisk kosthold, pescetarisk kosthold og middelhavskosthold.

Plantebaserte kostholdstyper er sunnest og mest miljøvennlig. Dette viser en studie fra høst 2014 der forskerne sammenlignet det vanlige vestlige kostholdet med tre typer plantebaserte kosthold : vegetarisk kosthold, pescetarisk (vegetarisk kosthold med tillegg av fisk) og middelhavskosthold (kosthold som baseres på bønner, fullkorn, grønnsaker, frukt og nøtter, samt fisk, meieriprodukter og små mengder egg og kjøtt).

Undersøkelsen viser at alle tre typer kosthold hadde helsefordeler mtp. forebygging av de vanligste livsstilssykdommene, diabetes type to og hjerte- og karsykdommer, samt kreft. Vegetarisk kosthold kom best ut mtp. forebygging av diabetes. Risikoen for diabetes ble redusert med hele 42 % med vegetarisk kosthold.

Les også:

Vegetarmat mest miljøvennlig

Vegetarisk kosthold kom best ut mtp. klimagassutslipp, og belgevkster viser seg å være den mest miljøvennlige kilden til protein. Fiskeproduksjon viser seg ikke å være spesielt miljøvennlig. Undersøkelsen viser at produksjonen av 100 gram fisk slipper ut like mye klimagasser som produksjonen av 100 gram svinekjøtt.

Kilde: David Tilman & Michael Clark: Global diets link environmental sustainability and human health. Nature515,518–522(27 November 2014)doi:10.1038/nature13959

forskning.no