Bønner og erter metter bedre enn kjøtt

belgvekster-bedre-metthet-enn-kjøtt
Måltider basert på belgvekster som erter og bønner gir bedre metthetsfølelse enn måltider basert på kjøtt

Måltider basert på belgfrukter som bønner og erter metter mer enn måltider basert på kjøtt. Dette er konklusjonen til en randomisert måltidsstudie publisert i tidsskriftet Food & Nutrition Research.

Forskere lot 43 menn til å spise en av tre testmåltider; en basert på kjøtt med høyt proteininnhold, en basert på belgfrukter med høyt proteininnhold (samme som kjøtt måltid) og en basert på belgfrukter med lavere proteininnhold. Deltakerne vurderte sin metthetsfølelse etter måltidene, og tre timer etter testmåltidet kunne de spise til de ble mett.

Les også:

Studieresultatene viste at måltider basert på belgfrukter med mye protein ga større metthetsfølelse enn måltider basert på kjøtt. Når deltakerne fikk måltid basert på belgfrukter med høyt proteininnhold så spiste de 12% mindre sammenlignet med når de fikk kjøttmåltid.

Studien viste også at selv belgvekstmåltider med lavere proteininnhold ble oppfattet som like mettende, smaksrik og velsmakende som kjøttmåltid. En annen studie viser at bønner metter minst like godt som biff

Forskerne konkluderer med at måltider basert på belgfrukter påvirker metthetsfølelse gunstigere enn kjøttbaserte måltider.

«Conclusion: Vegetable-based meals (beans/peas) influenced appetite sensations favorably compared to animal-based meals (pork/veal) with similar energy and protein content, but lower fiber content. Interestingly, a vegetable-based meal with low protein content was as satiating and palatable as an animal-based meal with high protein content.»

Link til studien er tilgjengelig her.

Universitetets egen oppsummering av studien med forskernes kommentarer er her.

MEALS BASED ON VEGETABLE PROTEIN SOURCES (BEANS AND PEAS) ARE MORE SATIATING THAN MEALS BASED ON ANIMAL PROTEIN SOURCES (VEAL AND PORK) – A RANDOMIZED CROSS-OVER MEAL TEST STUDY. Marlene D. Kristensen, Nathalie T. Bendsen, Sheena M. Christensen, Arne Astrup and Anne Raben, Food & Nutrition Research 2016, 60: 32634

Fakta om belgvekster

Belgvekster er en samlebetegnelse på planter fra erteblomstfamilien – bønner, erter og linser. FN har erklært 2016 for det internasjonale belgvekståret. Bønner, linser og erter kan erstatte kjøtt i kosten takket være det høye innholdet av både protein inkludert viktige aminosyrer, jern, sink, selen, vitaminer gruppe B, magnesium o.a. Belgvekster inneholder flere helsefremmende plantestoffer som kan virke forebyggende mot livsstilssykdommer. Belgvekster er også miljøvennlig og bærekraftig, fordi belgvester gir betydelig mer næring fra samme jordareal enn kjøtt og meieriprodukter. Sjekk vårt  faktaark om belgvekster

Luft i magen av bønner?

Luft i magen av å spise bønner og erter er et vanlig problem for «nybegynnere». Dette skyldes stoffer som finnes i bønner, såkalte oligosaccharider. Disse kan fjernes ved bløtlegging. Etter å ha bløtlagt bønner eller erter bør man helle ut bløtleggingsvannet, skylle bønnene godt og koke i nytt vann. Eventuelt kan man også helle ut vannet like etter at bønnene har begynt å koke, og erstatte det med nytt vann.

Bønner som er ferdigkokt, hermetiske, bør skylles godt.

Røde linser gir mindre plager enn kikerter, erter og store bønner.

Her og her er to artikler om hvordan bekjempe luft i magen ved omlegging til vegetarisk og vegansk kosthold

Hvordan tilberede belgvekster?

Her er flere råd fra ernæringsfysiolog Virginia Messina til hvordan tilberede, koke og bløtlegge bønner, linser og erter

Sjekk en brosjyre om vektkontroll med belgvekster

Vektkontroll med bønner, linser og erter

vektkontroll med belgvekster - sjekk guiden her!
Vektkontroll med belgvekster – sjekk guiden her!

Fedme er en risikofaktor for hjertesykdom, høyt blodtrykk, type 2 diabetes og flere kreftformer, og er et stort problem globalt. På verdensbasis har forekomsten av fedme mer enn fordoblet siden 1980, noe som gir gode grunner til bekymring (1). Samtidig kan fedme og overvekt forebygges med sunne livsstilsvalg, spesielt ved hjelp av riktig ernæring og kosthold.

Det kommer stadig flere bevis på at det å spise en daglig porsjon belgfrukter – bønner, erter, linser og kikerter – er et nyttig strategi når det gjelder vektkontroll. Denne nøkterne og korte guiden med nøkkelfakta, tips og oppskrifter med belgvekster er laget for å hjelpe alle til å ta sunnere kostholdsvalg. Guiden er utarbeidet under veiledning av kjent ernæringsfysiolog Leslie Beck RD, og fremhever vitenskapen om hvilken rolle belgfrukter spiller i vektkontroll.
Forfatterne håper at veilederen vil oppmuntre både kliniske ernæringsfysiologer og andre ernæringseksperter til se på nytt på disse historiske, rimelige og svært næringsrik matvarer, – sier HUSEYIN ARSLAN, PRESIDENT, GLOBAL PULSE CONFEDERATION
Kilder om fedme, belgvekster og vektkontroll
1. Obesity and overweight. World Health Organization, 2016. http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs311/en/
2.  Kim SJ, de Souza RJ, Choo VL et al.  Effects of dietary pulse consumption on body weight: a systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials.  AJCN 2016; 103 (5):1213-23.   http://ajcn.nutrition.org/content/103/5/1213.abstract

Det kan dyrkes mye mer bønner og erter i Norge

voks-bonner-norske
Erter og bønner er sunne kilder til protein og jern, og forskning ved NIBIO viser at det kan dyrkes mye mer erter og bønner i Norge

Belgvekster er en samlebetegnelse på planter fra erteblomstfamilien – bønner, erter og linser. FN har erklært 2016 for det internasjonale belgvekståret. Bønner, linser og erter kan erstatte kjøtt i kosten takket være det høye innholdet av både protein inkludert viktige aminosyrer, jern, sink, selen, vitaminer gruppe B, magnesium o.a. Belgvekster inneholder flere helsefremmende plantestoffer som kan virke forebyggende mot livsstilssykdommer. Belgvekster er også miljøvennlig og bærekraftig, fordi belgvester gir betydelig mer næring fra samme jordareal enn kjøtt og meieriprodukter.

Les også:

Det kan dyrkes mange ganger mer erter og bønner i Norge og i Norden – sunne, proteinrike og jernrike matvarer som kan erstatte kjøtt i kosten. NIBIO har et eget forskningsprosjekt om dyrkning av belgvekster, og forskeren Grete Lene Serikstad forteller på forskning.no (1):

«Interessen for å bruke belgvekster som proteinkilde i kostholdet er stor. 2016 er til og med det internasjonale året for kjernebelgvekster. Belgvekstene har evne til å samle nitrogen fra lufta via bakterier i knoller på røttene. Dette betyr at plantene får et høyt proteininnhold, og det gjør dem aktuelle i kostholdet både for mennesker og dyr. Ved å utpeke 2016 til internasjonalt år for kjernebelgvekster, framhever FN betydningen av slike planter for bærekraftig landbruk og kosthold.»

Det er synd at så sunne matvarer som erter og bønner gis i dag til husdyrene, når vi mennesker kan spise erter og bønner direkte, med stor helsefordel. Av bønner og erter kan man både lage gryter, pålegg, burgere, mettende middagssalater og mye annen sunn og næringsrik mat.

Les mer:

Artikkelen nevner dessverre ikke belgvekstenes helsefremmende egenskaper, ei heller ikke faktumet at belgvekster kunne bli en god kilde til næringsstoffer som jern og sink i norsk kosthold.

Kilde: 1. Les mer om forskning på dyrkning av belgvekster ved NIBIO på forskning.no her

Les også: Forskning.no felt i PFU for pr-artikler om kjøtt og melk skrevet av forskning.no sine betalende kunder NMBU og Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter

Bønner og erter for sunn vekt

Bønner, linser og erter bidrar til sunn vekt
Bønner, linser og erter bidrar til sunn vekt, viser gjennomgang av 21 kliniske studier

Bønner, linser og erter kan hjelpe deg med å holde sunn vekt, viser en stor studiesammenfatning. Belgvekster er rike på jern, protein, sink og flere andre næringsstoffer og helsefremmende stoffer, og er en god erstatning for kjøtt i kosten.

Se vår faktaark om belgvekster

Bare en porsjon belgvekster som bønner, erter, kikerter eller linser per dag kan hjelpe til å gå ned i vekt. Dette viser en ny stor kanadisk studiesammenfatning publisert denne uken i The American Journal of Clinical Nutrition.
Meta-analyse, utført av forskere ved St. Michaels Hospital, så på totalt 940 deltakere fra 21 ulike kliniske studier.
Dataene viste at etter å ha lagt til en enkel porsjon av belgvekster til kostholdet – omtrent 3/4 kopp (130 gram) – mistet deltakerne gjennomsnittlig 0,34 kg (0,75 pund) over en seks ukers periode, og uten å gjøre en innsats for å redusere eventuelle andre matvarer.

Belgfrukter kan både bidra til vekttap og forebygge vektøkning. Belgvekster har et høyt proteininnhold og lav glykemisk indeks,. Det å spise mer belgvekster kan også bidra til å redusere inntaket av mindre sunn mat. Belgvekster kan erstatte animalske proteiner og «dårlig» fett som trans-fett. Se mer forskning om kosthold og overvekt her

Studiens hovedforfatter, Dr. Russell de Souza, kommenterte resultatene: «Though the weight loss was small, our findings suggest that simply including pulses in your diet may help you lose weight, and we think more importantly, prevent you from gaining it back after you lose it.»

Kilde: Kim SJ, de Souza RJ, Choo VL, et al. Effects of dietary pulse consumption on body weight: a systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. Am J Clin Nutr. Published online March 30, 2016.

Lenke til studien er her

Les omtale av studien her

Like mett av bønner som av biff

Bønner gir like god metthetsfølelse som biff
Bønner gir like god metthetsfølelse som biff, viser forskning

Både protein og fiber er kjent for å gi god metthetsfølelse. Bønner gir like god metthetsfølelse som biff, ifølge en studie publisert i Journal of Food Science.

28 deltakere fikk servert like store måltidsporsjoner, basert på bønner eller på biff. Så målte man metthetsfølelse på ulike tidspunkter etter måltidet. Resultatene viste ingen forskjell i metthetsfølelsen eller i mengden mat deltakerne spiste ved det påfølgende måltidet. De som fikk servert bønner rapporterte at maten deres var litt mer attraktiv med tanke på utseende, smak og lukt.

«A beef-based meal with high protein and a bean-based meal with moderate protein and high fiber produced similar satiety,»

Kilde: Bonnema AL, Altschwager D, Thomas W, Slavin JL. The effects of a beef-based meal compared to a calorie matched bean-based meal on appetite and food intake. J Food Sci. 2015;80:2088-2093

Lenke til studien er her http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/1750-3841.12991/abstract

Fordi bønner har et høyt innhold av fiber, hjelper de ikke bare til å føle seg mett med færre kalorier. Bønner kan også forbedre glukosemetabolisme og kolesterolverdier, samt gi bedre fordøyelse.

Les også:

«Protein is considered the most satiating macronutrient (Marmonier and others 2000) with fiber exhibiting effective satiety induction as well (Mathern and others 2009; Willis and others 2009). The combination of protein and fiber could provide a dual mechanistic action that may put forth greater satiety impact than either on their own. The satiety impact of combining protein and fiber has not been investigated fully in humans within a meal. The variation in amino acid content between beef and beans may impact satiety differently (Neacsu and others 2014) in addition to the combination of fiber and protein present in beans (Williams and others 2006). Studies have shown a greater output of thermic energy following protein consumption compared to fat or carbohydrate and is the mechanism commonly attributed to protein’s effective maintenance of energy balance. In a 15% protein versus 30% protein meal, the 30% protein meal expended 34 kj/h more than the 15% protein meal (Johnston and others 2002) as well as incomplete utilization and excretion of nitrogen leading to variation in the available energy of proteins (Tome and Bos 2000). In addition, protein also elicits the release of the appetite suppressing hormones glucagon-like peptide-1 (GLP-1) (Bowen and others 2006) and cholecystokinin (CCK) (Blom and others 2006).»

Både protein og fiber bidrar til mettehetsfølelse. Biff inneholder protein men ingen fiber, mens bønner og andre belgvekster inneholder begge deler, både protein og fiber. Forskerne skriver følgende om fordeler ved fiberrike matvarer:

«The beneficial effects of fiber on appetite and food intake include the displacement of higher energy dense foods, delayed gastric emptying due to the intact structure of the fiber-containing whole legumes, delayed nutrient uptake or absorption and fermentation (Slavin and Green 2007; Wanders and others 2011). Consuming a high satiating, whole food meal containing immediate satiation and sustained satiety mechanisms could potentially result in reduced caloric intake at the next meals, which if routine, could result in improved weight management (Drapeau and others 2007).»

Belgvekster istedenfor kjøtt ved diabetes

Belgvekster-istedenfor-kjøtt-diabetes
Det å erstatte kjøtt med belgvekster reduserer oksidativt stress og koelsterol ved diabetes, noe som kan forebygge senfølger

Et sunt kosthold basert på belgvekster som linser, bønner, erter og kikerter kan redusere oksidativt stress hos pasienter med diabetes type to, sammenlignet med kosthold som baseres på kjøtt. Oksidativt stress er en prosess som skader kroppens celler og spiller en sentral rolle i utvikling av senfølger ved diabetes (som nyresykdom, kroniske sår og blindhet), og forebygging er gunstig.

Forskerne har utført en studie der pasienter med diabetes type to var delt inn (randomisert) i to grupper. Begge grupper fikk et sunnere kosthold med mer frukt og grønt. Forskjellen mellom gruppene var at i en av gruppene fikk pasientene erstatte kjøtt med belgvekster. Soya var ikke inkludert i kosten i denne studien.

Begge gruppene hadde TLC-regime (Therapeutic Lifestyle Changes) – et program for å redusere kolesterolverdier og som inkluderer kostendringer, fysisk aktivitet, vektnedgang og ikke-røyking.

Studieresultatene viser en signifikant reduksjon i to av de tre analyserte markører for oksidativt stress i gruppen som erstattet kjøtt med belgvekster. Følgende markører var analysert: ox-LDL (oxidative LDL), MDA (Malonedialdehyde) og TAC (total antioxidant capacity).

«Results: After the nutritional intervention, diabetic patients, those individuals who followed the legume-based TLC diet had significant reduction in ox- LDL (-3.1±0.5 vs. -0.7±0.4; P=0.003) and MDA (-1.1±0.2 vs. -0.3±0.1; P=0.006), but no change was observed in the TAC and BMI of the case and control groups. Conclusions: The legume-based TLC diet improves oxidative stress markers in diabetic patients, compared to the legume-free TLC diet.»

Belgvekster reduserer kolesterol og blodsukker ved diabetes type to

Tidligere viste resultatene fra den samme studien, på samme pasientgrupper, at nivåer av blodsukker, insulin, triglyserider og LDL kolesterol hos pasienter med diabetes type to var forbedret når man erstattet kjøtt med belgvekster bare tre ganger i uken. Lenken til studien er her

«Conclusions: Dietary advice given for substitution of red meat with legume intakes within a TLC diet-improved lipid profiles and glycemic control among diabetes patients, which were independent from BMI change.»

Kilder:
Fallah Noroozinejad E, Hosseinpour-Niazi S, Mirmiran P, Hedayati M, Delshad H, Effect of Legumes Intake on the Oxidative Stress Markers in Type 2 Diabetes Patients: A Randomized Cross-over Study, Iranian Journal of Endocrinology and Metabolism Vol 16 No.5 December, 2014 January, 2015

Hosseinpour-Niazi S, Mirmiran P, Hedayati M, Azizi F. Substitution of red meat with legumes in the therapeutic lifestyle change diet based on dietary advice improves cardiometabolic risk factors in overweight type 2 diabetes patients: a cross-over randomized clinical trial. Eur J Clin Nutr. 2014 Oct 29. doi: 10.1038/ejcn.2014.228.

Innspill til nasjonale anbefalinger for mat i barne- og videregående skole

Det er viktig at skolebarn lærer å spise næringsrike vegetariske middager
Det er viktig at skolebarn lærer å spise næringsrike vegetariske middager og unngå bearbeidet kjøtt på brødskiven. Barneskole kan være en god arena her.

Helsedirektoratet har nå på høring «BRA MAT I BARNESKOLE OG SKOLEFRITIDSORDNING
Veiledning til nasjonale anbefalinger for mat og måltider i barneskole og skolefritidsordning.» og «BRA MAT I VIDEREGAENDE SKOLE
Veiledning til nasjonale anbefalinger for mat og måltider i videregående skole». Foreningen HePla – Helsepersonell for plantebasert kosthold har sendt sine innspill. Skolen kan bidra til gode matvarer. Å spise kjøtt til middag er noe de aller fleste barn lærer hjemme. Skolen kan lære barn å spise næringsrike, helsefremmende vegetariske middager. Her er noen av våre innspill.

Lenke til Helsedirektoratet er her   Hele høringsutkastet finner du her på Helsedirektoratets nettsider

Sats på plantebaserte måltider fremfor kjøttbaserte

Til punkt 15: Vi foreslår å legge til at man i større grad bør satse på belgvekster/vegetariske alternativer fremfor kjøtt.
Begrunnelse: Belgvekster er rike på mange viktige næringsstoffer, spesielt jern og protein, samt – i motsetning til kjøtt – på fiber og andre helsefremmende stoffer. Å lære barn å spise belgvekster istedenfor kjøtt til middag, er et tiltak som kan spare både individet og samfunnet for store kostnader i framtiden, både regnet i kroner, helse og livskvalitet.

Fjern bearbeidet kjøtt fra anbefalingene grunnet kreftfare

Til punkt 14 foreslår vi: Etter setningen «Varier gjerne med fisk- og kjøttpålegg og begrens søte pålegg. Jernrike pålegg er leverpostei, magert kjøttpålegg, prim tilsatt jern og humus (laget av kikerter)» foreslår vi å legge til følgende:
«Pålegg laget av linser, bønner, erter og kikerter som for eksempel hummus bør foretrekkes. Kjøttpålegg bør helst unngås fullstendig».

Vi foreslår å fjerne hele setningen i «forslag til pålegg» på side 13 «Magert kjøttpålegg, for eksempel pålegg av kylling og kalkun, kokt skinke, samt servelat og leverpostei med mindre fett.»
Begrunnelse:  Store internasjonale fagpaneler som EU (EUs International Agency for Research, European Code Against cancer, WCRF (Worlds Cancer Research Fund) og AICR (American Institute for Cancer Research) fraråder å spise bearbeidet kjøtt fullstendig på regelmessig basis, grunnet overbevisende årsakssammenheng mellom bearbeidet kjøtt og kreft i tykktarm og endetarm.

Kjøttpålegg er bearbeidet kjøtt

Alle typer kjøttpålegg man får kjøpt i butikk tilhører kategorien bearbeidet kjøtt. Det vises til «Kostråd for å fremme helse og forebygge kroniske sykdommer» 2011 side 308: «Konservering av kjøtt (hovedsakelig rødt kjøtt) ved røyking, salting og tilsetning av nitritter og nitrater kan øke risiko for sykdom. Eksempler på slike matvarer er røkt skinke, bacon, salami, røkte pølser og det meste av kjøttdeig og farseprodukter som er på markedet.» (https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/400/Kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer-metodologi-og-vitenskapelig-kunnskapsgrunnlag-IS-1881.pdf)

Belgvekster og nøtter mot hjertesykdom og diabetes

Nøtter reduserer risiko for hjerteinfarkt og diabetes
De som spiser nøtter har lavere risiko for iskemisk hjertesykdom (hjerteinfarkt og hjertekrampe) og diabetes. Bilde: hjemmelaget mandelsmør

De som spiser nøtter har lavere risiko for iskemisk hjertesykdom (hjerteinfarkt og hjertekrampe) og diabetes. De som spiser belgvekster har lavere risiko for å utvikle iskemisk hjertesykdom. Dette viser en systematisk studiegjennomgang og metaanalyse publisert 2014 i American Journal of Clinical Nutrition.

Forskerne gjennomgikk 25 observasjonsstudier (23 prospektive og 2 retrospektive studier) og to prøverapporter som tilsammen omfattet 501 791 individer. Forbruket av nøtter ble omvendt assosiert med dødelig iskemisk hjertesykdom. Med fire porsjoner nøtter per uke, der en porsjon veier 28,4 gram, var risikoen redusert med følgende:
•med 22 % for iskemisk hejrtesykdom totalt,
•med 22 % for iskemisk hejrtesykdom med dødelig utfall og
•med 12 % for diabetes.

Belgvekstinntaket var omvendt assosiert med iskemisk hejrtesykdom totalt. Fire ukentlige porsjoner med 100 gram belgvekster reduserte risiko for iskemisk hjertesykdom med 14 %.
Kilde: Ashkan Afshin, Renata Micha, Shahab Khatibzadeh, Dariush Mozaffarian: Consumption of nuts and legumes and risk of incident ischemic heart disease, stroke, and diabetes: a systematic review and meta-analysis. First published June 4, 2014, doi: 10.3945/ajcn.113.076901 Am J Clin Nutr July 2014 vol. 100 no. 1 278-288
http://ajcn.nutrition.org/content/100/1/278.full

Overvekt og fedme assosiert med lavere inntak av mikronæringsstoffer

Mennesker som er overvektige inntar færre essensielle næringsstoffer, ifølge en studie publisert online i Journal of American College of Nutrition. Forskerne sammenlignet kosthold av 18.177 deltakere fra National Health and Nutrition Examination Survey (NHANES) Study. Resultatene viser at over 40 % amerikanere spiser utilstrekkelige mengder av ulike mikronæringsstoffer (vitaminer og mineraler). De som veier mest, klassifisert som overvektige, har opp til 12 prosent lavere inntak av vitaminer A, C, D og E, samt kalsium og magnesium, sammenlignet med dem som er kategorisert som normalvektige.

Denne studien fremhever viktigheten av å inkludere næringsrike matvarer som frukt, grønnsaker, belgvekster og fullkorn i kostholdet – både for å opprettholde optimal vekt og riktig ernæring.

Les også:

Kilde: Agarwal S, Rieder C, Brooks JR, Fulgoni VL. Comparison of prevalence of inadequate nutrient intake based on body weight status of adults in the United States: an analysis of NHANES 2001–2008. J Am Coll Nutr. Publisert online 7. januar 2015. Lenke

Flere studier har vist at folk som konsumerer animalske produkter har en tendens til å veie mer, mens de som unngår animalske produkter får i seg mer fiber, magnesium, kalium, vitamin C og E, folat og karotenoider, samt helsefremmende stoffer – fytokjemikalier. Les mer om helsefordeler ved plantebasert kosthold

Plantebasert kosthold er sunnest og mest miljøvennlig

Plantebaserte kostholdstyper er sunnest og mest miljøvennlig.
Plantebaserte kostholdstyper er sunnere og mer miljøvennlige enn vanlig vestlig kosthold. Forskerne vurderte vegetarisk kosthold, pescetarisk kosthold og middelhavskosthold.

Plantebaserte kostholdstyper er sunnest og mest miljøvennlig. Dette viser en studie fra høst 2014 der forskerne sammenlignet det vanlige vestlige kostholdet med tre typer plantebaserte kosthold : vegetarisk kosthold, pescetarisk (vegetarisk kosthold med tillegg av fisk) og middelhavskosthold (kosthold som baseres på bønner, fullkorn, grønnsaker, frukt og nøtter, samt fisk, meieriprodukter og små mengder egg og kjøtt).

Undersøkelsen viser at alle tre typer kosthold hadde helsefordeler mtp. forebygging av de vanligste livsstilssykdommene, diabetes type to og hjerte- og karsykdommer, samt kreft. Vegetarisk kosthold kom best ut mtp. forebygging av diabetes. Risikoen for diabetes ble redusert med hele 42 % med vegetarisk kosthold.

Les også:

Vegetarmat mest miljøvennlig

Vegetarisk kosthold kom best ut mtp. klimagassutslipp, og belgevkster viser seg å være den mest miljøvennlige kilden til protein. Fiskeproduksjon viser seg ikke å være spesielt miljøvennlig. Undersøkelsen viser at produksjonen av 100 gram fisk slipper ut like mye klimagasser som produksjonen av 100 gram svinekjøtt.

Kilde: David Tilman & Michael Clark: Global diets link environmental sustainability and human health. Nature515,518–522(27 November 2014)doi:10.1038/nature13959

forskning.no

Rødt kjøtt under oppveksten kan øke risiko for brystkreft

Rødt kjøtt kan øke risiko for brystkreft-2
Rødt kjøtt under oppveksten kan øke risiko for brystkreft

Kvinner som har høyere inntak av rødt kjøtt i tenårene kan ha økt risiko for å utvikle brystkreft i voksen alder. Kvinner som spiste mest rødt kjøtt hadde 43 % høyere risiko for å utvikle brystkreft før overgangsalderen sammenlignet med kvinner som spiste minst rødt kjøtt. Dette er resultater til en studie som nylig er publisert i International Journal of Cancer. Erstatning av rødt kjøtt med andre proteinkilder, bl.a. belgvekster, kan redusere risikoen for utvikling av brystkreft.

Les også:

Brystvev er spesielt utsatt for kreftfremkallende påvirkninger i ungdomsårene på grunn av rask utvikling og vekst av celler i brystvevet. Studieforfatterne undersøkte forbruket av rødt kjøtt og andre proteinkilder i tenårene i forhold til risiko for utviking av brystkreft i Nurses Health Study II kohort. Forskerne fulgte 44 231 kvinner i alderen 33-52 år. 1132 brystkrefttilfeller i løpet av 13-års oppfølging ble dokumentert.

Resultatene ble justert for andre livsstilsfaktorer. Større totalforbruk av rødt kjøtt i ungdomsårene var signifikant assosiert med høyere risiko for premenopausal (før overgangsalderen) brystkreft.

Kilde: Farvid MS, Cho E, Chen WY, Eliassen AH, Willett WC. Adolescent meat intake and breast cancer risk. Int J Cancer. Published online October 3, 2014.

Lenke til studien her

Erstatt kjøtt med bønner, linser og erter

Gryter, wraps, taco, supper og andre vanlige retter kan du lage med bønner, linser, kikerter, erter og soyaprodukter
Gryter, wraps, taco, supper og andre vanlige retter kan du lage med bønner, linser, kikerter, erter og soyaprodukter – istedenfor kjøtt

Spis mindre kjøttprodukter og erstatt dem med bønner, kikerter, linser eller tofu. Slik lyder en fersk anbefaling fra svenske helsemyndigheter, Livsmedelsverket. Bønner kan erstatte både kjøttets jern og protein. Les mer om næringsstoffer i plantebasert kosthold

Les også:

Rødt kjøtt øg spesielt bearbeidet kjøtt øker risiko for utvikling av kreft i tykktarm og endetarm. Norske helsemyndigheter har derfor siden 2011 anbefalt å begrense inntaket av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt til under 500 gram per uke (2). Verdens ledende forskere har lenge frarådet å spise bearbeidet kjøtt i det hele tatt (3). Bearbeidet kjøtt er kjøtt som er røkt eller konservert ved å tilsette natriumnitritt eller salt.

Les også:

Livsmidelsverket anbefaler på sine nettsider:

«Kött bidrar också med protein, men det är inte svårt att få tillräckligt med protein även med mindre kött. Bra, näringsrika alternativ är till exempel bönor, kikärter, linser eller tofu. De ger både järn, protein och andra viktiga näringsämnen. Dessutom mättar de bra!»

«Precis som annat kött har kyckling och annan fågel relativt stor påverkan på miljön. För miljöns skull behöver all köttkonsumtion minska. Därför är det bättre att ersätta en del av det röda köttet och charkprodukter med grönsaker, rotfrukter, bönor, kikärter och linser.»

«Utifrån det bedömer vi att även barn och ungdomar bör äta högst 500 gram rött kött och chark i veckan.»

Les hele her

Kilder:

  1. Livsmedelsverket. Kött och chark – råd
  2. «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer», Nasjonalt råd for ernæring, 2011, side 307  http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer/Publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-2011.pdf
  3. The World Cancer Research Fund  om bearbeidet kjøtt http://www.wcrf-uk.org/PDFs/processed_meat.pdf