Planteprotein kan forlenge livet

Planteprotein-lengre-liv
Det å erstatte protein fra kjøtt, egg og meieriprodukter kan gi lengre liv, viser en oppsummering av to store studier

Å erstatte protein fra dyreriket, altså protein fra kjøtt, fisk, egg og meieriprodukter, med protein fra planteriket som bønner, nøtter og frø kan gi et lengre liv, eller – på fagspråket – reduserer risikoen for tidlig død. Dette ifølge en studie fra Harvard publisert online i JAMA Internal Medicine.

Forskerne analyserte kostholdet til 131 342 deltakere fra Nurses’ Health Study og Health Professionals Follow-up Study. Å spise mer protein fra dyreriket viste en sammenheng med økt risiko for tidlig død, spesielt for hjerte- og karsykdommer. Å spise mer protein fra planteriket  var assosiert med redusert risiko for tidlig død.

Les også:

Å erstatte animalsk protein med protein fra planter var også forbundet med redusert risiko for tidlig død.

«In particular, the HRs for all-cause mortality were 0.66 (95% CI, 0.59-0.75) when 3% of energy from plant protein was substituted for an equivalent amount of protein from processed red meat, 0.88 (95% CI, 0.84-0.92) from unprocessed red meat, and 0.81 (95% CI, 0.75-0.88) from egg.»

«Conclusions and Relevance  High animal protein intake was positively associated with mortality and high plant protein intake was inversely associated with mortality, especially among individuals with at least 1 lifestyle risk factor. Substitution of plant protein for animal protein, especially that from processed red meat, was associated with lower mortality, suggesting the importance of protein source.»

Lenke til studien er tilgjengelig her.

Les også:

  • Hvordan komme i gang med plantebasert kosthold – noen ideer til oppskrifter

Song M, Fung TT, Hu FB, et al. Association of animal and plant protein intake with all-cause and cause-specific mortality. JAMA Intern Med. Published online August 1, 2016.

Animalsk protein og diabetes type to

animalsk protein øker risiko diabetes
Animalsk protein ser ut til å øke risiko for diabetes type to, viser ny forskning

De som spiser mer animalsk protein ser ut til å ha økt risiko for diabetes type to, ifølge en studie fra Harvard publisert online i American Journal of Epidemiology. Forskerne registrerte proteininntak fra animalske og vegetabilske kilder og forekomst av diabetes blant over 200.000 deltakere i Nurses’ Health Study, Nurses’ Health Study II og Health Professionals Follow-Up Study.

Les også:

De som spiste mest animalsk protein hadde 13 prosent økt risiko for diabetes type to sammenlignet med dem som spiste minst. Deltakere som erstattet 5 prosent av energiinntaket fra animalsk protein med vegetabilsk protein reduserte risikoen for diabetes med 23 prosent.

«Substituting 5% of energy intake from vegetable protein for animal protein was associated with a 23% (95% CI: 16, 30) reduced risk of T2D. In conclusion, higher intake of animal protein was associated with an increased risk of T2D, while higher intake of vegetable protein was associated with a modestly reduced risk.»

Link til studiet er tilgjengelig her.

Malik VS, Li Y, Tobias DK, Pan A, Hu FB. Dietary protein intake and risk of type 2 diabetes in US men and women. Am J Epidemiol. Published online March 28, 2016.

Kjøtt øker risiko for hjerneslag

Kjøtt kan øke risiko for hjerneslag
Rødt kjøtt kan øke risiko for hjerneslag med opp til 47 %, viser en ny studie

Mennesker som spiser mer rødt kjøtt ser ut til å ha økt risiko for iskemisk hjerneslag (hjerneinfarkt), og risikoen kan øke med 47 %. Dette ifølge en studie publisert i tidsskriftet Stroke.

Forskning om hvordan protein man får fra kosten påvirker risikoen for hjerneslag har hittil vist sprikende resultater. I denne studien ønsket man å vurdere sammenhengen mellom proteinkilder i kosten og risikoen for hjerneslag inkludert cerebrale infarkter i et stort fellesskapsbasert kohort.

Les også:

Forskerne fulgte 11601 voksne deltakere i ARIC studien (Atherosclerosis Risk inn Communities Study). Proteininntaket ble registrert ved starten og seks år senere. Antallet tilfeller av hjerneinfarkt ble registrert i løpet av 22,7 år med oppfølging.

Det ble funnet at de som spiste mest rødt kjøtt hadde en 47% økt risiko for hjerneslag enn de som spiste minst.

Forskerne konkluderte med at resultatene støtter oppfatningen av at rødt kjøtt kan øke risikoen for hjerneinfarkt.

«Results—During a median follow-up of 22.7 years, there were 699 stroke events. In multivariable analyses, total, animal, and vegetable protein consumption was not associated with risk of stroke. Red meat consumption was associated with increased stroke risk, particularly ischemic events. The hazard ratios (95% confidence interval) for risk of ischemic stroke across ascending quintiles of red meat consumption were 1 (ref), 1.13 (0.85–1.49), 1.44 (1.09–1.90), 1.33 (0.99–1.79), and 1.47 (1.06–2.05); Ptrend=0.01. No association of major dietary protein sources with silent cerebral infarcts was detected.

Conclusions—This study supports the notion that consumption of red meat may increase the risk of ischemic stroke. No association between dietary protein intake and silent cerebral infarcts was found.»

Kilde: Bernhard Haring, MD, MPH, Jeffrey R. Misialek, MPH, PhD, Casey M. Rebholz, PhD, Natalia Petruski-Ivleva, MS, Rebecca F. Gottesman, MD, PhD, Thomas H. Mosley, PhD and Alvaro Alonso, MD, PhD. Association of Dietary Protein Consumption With Incident Silent Cerebral Infarcts and Stroke – The ARIC Study. STROKEAHA.115.010693 Published online before print October 29, 2015, doi: 10.1161/STROKEAHA.115.010693

Lenke til studien er her  http://stroke.ahajournals.org/content/early/2015/10/29/STROKEAHA.115.010693.short

Like mett av bønner som av biff

Bønner gir like god metthetsfølelse som biff
Bønner gir like god metthetsfølelse som biff, viser forskning

Både protein og fiber er kjent for å gi god metthetsfølelse. Bønner gir like god metthetsfølelse som biff, ifølge en studie publisert i Journal of Food Science.

28 deltakere fikk servert like store måltidsporsjoner, basert på bønner eller på biff. Så målte man metthetsfølelse på ulike tidspunkter etter måltidet. Resultatene viste ingen forskjell i metthetsfølelsen eller i mengden mat deltakerne spiste ved det påfølgende måltidet. De som fikk servert bønner rapporterte at maten deres var litt mer attraktiv med tanke på utseende, smak og lukt.

«A beef-based meal with high protein and a bean-based meal with moderate protein and high fiber produced similar satiety,»

Kilde: Bonnema AL, Altschwager D, Thomas W, Slavin JL. The effects of a beef-based meal compared to a calorie matched bean-based meal on appetite and food intake. J Food Sci. 2015;80:2088-2093

Lenke til studien er her http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/1750-3841.12991/abstract

Fordi bønner har et høyt innhold av fiber, hjelper de ikke bare til å føle seg mett med færre kalorier. Bønner kan også forbedre glukosemetabolisme og kolesterolverdier, samt gi bedre fordøyelse.

Les også:

«Protein is considered the most satiating macronutrient (Marmonier and others 2000) with fiber exhibiting effective satiety induction as well (Mathern and others 2009; Willis and others 2009). The combination of protein and fiber could provide a dual mechanistic action that may put forth greater satiety impact than either on their own. The satiety impact of combining protein and fiber has not been investigated fully in humans within a meal. The variation in amino acid content between beef and beans may impact satiety differently (Neacsu and others 2014) in addition to the combination of fiber and protein present in beans (Williams and others 2006). Studies have shown a greater output of thermic energy following protein consumption compared to fat or carbohydrate and is the mechanism commonly attributed to protein’s effective maintenance of energy balance. In a 15% protein versus 30% protein meal, the 30% protein meal expended 34 kj/h more than the 15% protein meal (Johnston and others 2002) as well as incomplete utilization and excretion of nitrogen leading to variation in the available energy of proteins (Tome and Bos 2000). In addition, protein also elicits the release of the appetite suppressing hormones glucagon-like peptide-1 (GLP-1) (Bowen and others 2006) and cholecystokinin (CCK) (Blom and others 2006).»

Både protein og fiber bidrar til mettehetsfølelse. Biff inneholder protein men ingen fiber, mens bønner og andre belgvekster inneholder begge deler, både protein og fiber. Forskerne skriver følgende om fordeler ved fiberrike matvarer:

«The beneficial effects of fiber on appetite and food intake include the displacement of higher energy dense foods, delayed gastric emptying due to the intact structure of the fiber-containing whole legumes, delayed nutrient uptake or absorption and fermentation (Slavin and Green 2007; Wanders and others 2011). Consuming a high satiating, whole food meal containing immediate satiation and sustained satiety mechanisms could potentially result in reduced caloric intake at the next meals, which if routine, could result in improved weight management (Drapeau and others 2007).»

Kyllingkjøtt kan øke risiko for leddgikt

protein-kylling-øker-risiko-leddgikt
Protein fra kylling kan øke risikoen for leddgikt, ifølge en ny studie

Protein fra fjærkre (som kyllingkjøtt og kalkunkjøtt) og fisk kan øke risikoen for å utvikle gikt, ifølge en studie nylig publisert i Arthritis & Rheumatology. Forskerne analyserte kostholdet til 63.257 mennesker som en del av Singapore Chinese Health Study. Forekomst av leddgikt var registrert – totalt hos 2.167 deltakere i studien.

De som spiste mest fjærkre og fisk var mest utsatt for å utvikle leddgikt. Inntak av proteinrike matvarer fra planteriket som soya og belgvekster var derimot assosiert med redusert risiko for gikt.

«Results: A total of 2,167 participants reported physician diagnosed gout during the follow up. The multivariate adjusted HR (95% CI) of gout comparing extreme quartiles was 1.27 (1.12 to 1.44; p<0.001 for trend) for total protein, 1.27 (1.11 to 1.45; p<0.001 for trend) for poultry, 1.16 (1.02$1.32; p=0.006 for trend) for fish and shellfish, 0.86 (0.75 to 0.98; p=0.018 for trend) for soy food, and 0.83 (0.73 to 0.95; p=0.012 for trend) for legumes.

Conclusion: Total protein intake, mainly contributed by poultry, fish and shellfish, is associated with an increased risk of gout, while dietary intakes of soy and legumes are associated with a reduced risk of gout.»

Teng GG, Pan A, Yuan JM, Koh WP. Food sources of protein and risk of incident gout in the Singapore Chinese Health Study. Arthritis Rheumatol. Published online March 25, 2015.

Mindre kjøtt – lavere risiko for å dø av hjerteinfarkt

mindre animalsk mat reduserer-dø-hjertinfakt.
Å spise mer frukt og grønnsaker og mindre animalsk mat reduserer risikoen for å dø av hjertinfakt. Bønner, linser og erter er en god kilde til både jern, protein og mange andre nærignsstoffer.

Å spise mer frukt og grønnsaker og mindre animalsk mat reduserer risikoen for å dø av hjerteinfarkt. Dette meldes i en oppsummering presentert på American Heart Association sitt årsmøte denne måneden (mars 2015). Forskerne vurderte kostholdet til 450.000 voksne europeere som en del av EPIC-studien (European Prospective Investigation til Cancer and Nutrition). Deltakernes helsetilstand ble fulgt i 12 år.

Les også:

De som hadde kosthold med mest mat fra planteriket hadde 20 prosent lavere risiko for å dø av hjerteinfarkt enn personer som hadde et animalskbasert kosthold (hovedsakelig basert på kjøtt, fisk, meieriprodukter og egg).

Forskerne hevder at dette viser at omlegging til plantebasert kosthold kan forlenge livet og forbedre helsen generelt.

Kilde: Lassale C, Beulens J, Van Y, et al. A pro-vegetarian food pattern and cardiovascular mortality in the Epic study. Report presented at: The Epidemiology and Prevention and Lifestyle and Cardiometabolic Health 2015; March 4, 2015: Baltimore, MD

Flere tidligere underøkelser viser også at plantebaserte kostholdsmønstre har flere helsefordeler. Det er tidligere konkludert med evidence grad 1 (overbevisende årsakssammenheng, overbevisende dokumentasjon) for at vegetarisk kosthold reduserer risikoen for å dø av hjerteinfarkt.

Les også:

Mindre tarmkreft med plantebasert kosthold

Vegetarisk-plantebasert-kosthold-redusere risikoen for tykktarmskreft
Vegetarisk kosthold og andre plantebaserte kostholdstyper kan redusere risikoen for tykktarmskreft. Bønner, linser, erter, nøtter og frø er gode kilder til protein, jern og sunt fett i plantebasert kosthold.

Vegetarisk kosthold og andre plantebaserte kostholdstyper kan redusere risikoen for tykktarmskreft, ifølge en studie nylig publisert i Journal of American Medical Association (JAMA). Forskerne vurderte kostholdet til 77 659 deltakere fra Adventist Health Study 2 i en periode på rundt sju år og registrerte tilfeller av kolorektal kreft (kreft i tykktarm og endetarm). Deltakernes kosthold ble delt inn i fem kostholdstyper inkludert vegansk, lakto-ovo vegetarisk, pescovegetarisk, semivegetarisk og ikke-vegetarisk. (Studieforfatterne betegnet i sin studie pescovegetarisk og semivegetarisk kostholdstyper som vegetariske: «…categorized into 4 vegetarian dietary patterns (vegan, lacto-ovo vegetarian, pescovegetarian, and semivegetarian) and a nonvegetarian dietary pattern».)

Vegetarianere fra denne studien konsumerte de minste mengder mettet fett og de største mengder fiber, samt hadde lavere BMI sammenlignet med ikke-vegetarianere. De samlede vegetariske gruppene viste en 22 prosent lavere risiko for alle typer kolorektal kreft (kreft i tykktarm og kreft i endetarm) enn den ikke-vegetariske gruppen.

«The adjusted hazard ratios (HRs) in all vegetarians combined vs nonvegetarians were 0.78 (95% CI, 0.64-0.95) for all colorectal cancers, 0.81 (95% CI, 0.65-1.00) for colon cancer, and 0.71 (95% CI, 0.47-1.06) for rectal cancer. The adjusted HR for colorectal cancer in vegans was 0.84 (95% CI, 0.59-1.19); in lacto-ovo vegetarians, 0.82 (95% CI, 0.65-1.02); in pescovegetarians, 0.57 (95% CI, 0.40-0.82); and in semivegetarians, 0.92 (95% CI, 0.62-1.37) compared with nonvegetarians.»

Denne studien kan støtte tidligere forskning som viser en overbevisende årsakssammenheng mellom rødt kjøtt, bearbeidet kjøtt og kreft, og understreker viktigheten av kostholdet i kreftforebygging.

Bakgrunnen for studien

Kolorektal kreft, som er en fellesbetegnelse for kreft i tykktarm (colon) og endetarm (rektum) er en av de ledende årsakene til kreftdødelighet i den vestlige verden, og primærforebygging ved hjelp av kosthold er ønskelig. Forholdet mellom vegetariske kostholdstyper og risikoen for tykktarmskreft er per i dag ikke godt etablert. Derfor utførte forskerne den aktuelle studien.

Adventist Health Study 2 (AHS-2) er en stor prospektiv studie på 96 354 individer – nordamerikanske syvendedagsadventister, både menn og kvinner, som var rekruttert inn i studien mellom 1 januar 2002 og 31. desember 2007. I den aktuelle studien vurderte forskerne kostholdet til de utvalgte 77 659 deltakerne. Analyse ble utført ved hjelp av en statistisk metode (Cox regresjon) som kontrollerer for viktige forvirrende faktorer (confounding factors), både demografiske og livsstilsbetingede. Selve analysen ble gjennomført mellom 1. juni 2014 og 20. oktober 2014.

Også kjøttinntak er helseskadelig

Det spesielle med AHS-studien er at de kjøttspisende deltakerne spiste lite kjøtt og svært lite bearbeidet kjøtt, ift resten av befolkningen:

«The nonvegetarian group, against which comparisons were made, was already consuming a low-meat diet, with mean intake of only 54.5 g/d of total meat (16.3 g/d of red meat, 20.7 g/d of poultry, and 17.4 g/d of fish) and very little processed meat. For comparison, in the National Institutes of Health (NIH)–AARP (formerly known as the American Association of Retired Persons) study,4 the lowest quintile of red meat consumption for a 2000-kcal/d diet was 17.8 g/d and the highest was 133.0 g/d. Thus, the AHS-2 nonvegetarian participants consumed slightly less red meat daily compared with the lowest quintile of the NIH-AARP cohort.»

NRK omtaler studien

NRK omtaler studien og intervjuer fagpersoner 17. mars:  «Et redusert inntak av rødt kjøtt bidrar til at du reduserer risikoen for både kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes, forteller spesialrådgiver i kosthold og alkohol hos Kreftforeningen, Ida Tidemann-Andersen». Les hele saken her

Veganere har lavest kreftrisiko

Tidligere studier (2) viser at de som har vegansk kostholdsmønster (100 % plantebasert kosthold) har lavest forekomst alle kreft totalt:

«Vegan diet seems to confer lower risk for overall and female-specific cancer than other dietary patterns. The lacto-ovo-vegetarian diets seem to confer protection from cancers of the gastrointestinal tract.»

Mer forskning om kosthold og kreft

Kilder:

  1. Orlich MJ, Singh PN, Sabaté J, Fan J, Sveen L, Bennett H, Knutsen SF, Beeson WL, Jaceldo-Siegl K, Butler TL, Herring RP, Fraser GE. Vegetarian Dietary Patterns and the Risk of Colorectal Cancers. JAMA Intern Med. 2015 Mar 9. doi: 10.1001/jamainternmed.2015.59. [Epub ahead of print]
  2. Yessenia Tantamango-Bartley, Karen Jaceldo-Siegl, Jing Fan, Gary Fraser: Vegetarian Diets and the Incidence of Cancer in a Low-risk Population. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev; 22(2); 286–94. ©2012 AACR  http://cebp.aacrjournals.org/content/22/2/286.long
  3. Doris S. M. Chan, Rosa Lau, Dagfinn Aune, Rui Vieira, Darren C. Greenwood, Ellen Kampman, and Teresa Norat: Red and Processed Meat and Colorectal Cancer Incidence: Meta-Analysis of Prospective Studies. 2011  http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3108955/

Lavere risiko for brystkreft med plantebasert kosthold

Plantebaesrt kosthold mot brystkreft
Plantebaesrt kosthold beskytter mot brystkreft.

En ny studie publisert i American Journal of Clinical Nutrition viser redusert risiko for brystkreft hos kvinner som har et mer plantebasert kostholdsmønster. Forskerne brukte to kohorter (kull) for å identifisere og bekrefte sammenhengen mellom kostholdsmønstre og risikoen for brystkreft.

Hva er plantebasert kosthold?

Forskerne analyserte kostholdet til 3320 kvinner fra kohorten the Canadian Study of Diet Lifestyle and Health (CSDLH med totalt 39,532kvinner) og 49 410 kvinner fra kohorten National Breast Screening Study (NBSS). Til sammen ble 4756 tilfeller av brystkreft registrert.

Tre kostholdsmønstre ble identifisert og deres sammenheng med risiko for brystkreft ble beregnet. Av disse viste et mer plantebasert (sunt) kostholdsmønster 27% redusert risiko for brystkreft. Et kostholdsmønster med mer kjøtt og poteter viste 26% økt risiko for brystkreft i en kohort (CSDLH). I den andre kohorten (NBSS) var kostholdet med mer kjøtt assosiert med 31% øket risiko for brystkreft.

Forskerne konkluderer med at et mer plantebasert kostholdsmønster hvor rødt kjøtt er begrenset, kan være forbundet med redusert risiko for brystkreft, spesielt hos postmenopausale kvinner.

Conclusion: Adherence to a plant-based diet that limits red meat intake may be associated with reduced risk of breast cancer, particularly in postmenopausal women.

Lenke til studien er her

Chelsea Catsburg, Ryung S Kim, Victoria A Kirsh, Colin L Soskolne, Nancy Kreiger, and Thomas E Rohan. Dietary patterns and breast cancer risk: a study in 2 cohorts. Am J Clin Nutr April 2015. doi: 10.3945/​ajcn.114.097659

Kostholdsråd USA – vitenskapelig rapport

USAs-kostholdsråd-vegetar-sunt-kostmønster.
Vitenskapelig rapport ifm USAs nye kostholdsråd anbefaler vegetarisk kosthold som et sunte kostmønster

Amerikanske helsemyndigheter oppdaterer sine kostholdsråd for befolkningen  hvert femte år, og siste utgaven er fra 2010. Den vitenskapelige rapporten Scientific Report of the 2015 Dietary Guidelines Advisory Committee kom februar 2015. Dette er vitenskapelige anbefalinger til kostholdsråd laget av ekspertpanel Dietary Guidelines Advisory Committee (DGAC) som er tilknyttet amerikanske helsemyndigheter, og basert på gjennomgang av både ny og gammel forskning.
Rapporten danner grunnlag for de nye, kommende kostholdsanbefalingene 2015.

Det er viktig å bemerke seg tre punkter i denne rapporten: Plantebaserte kostholdsmønstre er sunnere enn animalskbaserte, vegetarisk kosthold fremheves som et sunt kostholdsmønster og inntaket av mettet fett fortsatt bør begrenses. Endelig, for første gang noensinne, anbefalte komiteen en reduksjon i kjøttinntak, inkludert magert kjøtt, på grunn av bekymringer om miljøet. Sjekk gjerne sider 7 og 9 i oppsummeringen

Vegetarisk kosthold er sunt

Vegetarisk kosthold nevnes spesielt som ett av tre sunne kostholdstyper, eller som ett av tre måter å spise sunt på, sammen med middelhavskosthold og et «sunt amerikansk kosthold». Ekspertkomiteen skriver følgende:

“a diet higher in plant-based foods, such as vegetables, fruits, whole grains, legumes, nuts, and seeds, and lower in calories and animal based foods is more health promoting.”
«Food Pattern Modeling demonstrates that healthy eating patterns can be achieved with:
Healthy U.S.-style Pattern
Healthy Mediterranean-style Pattern
Healthy Vegetarian Pattern
Although some differences exist across the three eating patterns, comparable amounts of nutrients can be obtained by consuming nutrient-dense foods while maintaining energy balance.»

Plantebasert kostholdsmønster er sunnest

«Consistent evidence indicates that, in general, a dietary pattern that is higher in plant-based foods, such as vegetables, fruits, whole grains, legumes, nuts, and seeds, and lower in animal-based foods is more health promoting and is associated with lesser environmental impact (GHG emissions and energy, land, and water use) than is the current average U.S.»

http://health.gov/dietaryguidelines/2015-scientific-report/14-appendix-e2/e2-37.asp

Mettet fett bør fortsatt begrenses

Ekspertrapporten har vurdert all den nye forskningen om mettet fett. Konklusjonen er fortsatt at man bør begrense inntaket av mettet fett til under 10 % av energiinntaket. Ekspertrapporten har vurdert all den nye forskningen om mettet fett. Konklusjonen er fortsatt at man bør begrense inntaket av mettet fett til under 10 % av energiinntaket:

«The DGAC encourages the consumption of healthy dietary patterns that are low in
saturated fat, added sugars, and sodium. The goals for the general population are: less than 2,300 mg dietary sodium per day (or age – appropriate Dietary Reference Intake amount), less than 10 percent of total calories from saturated fat per day, and a maximum of 10 percent of total calories from added sugars per day»

Kolesterol

Ekspertrapporten fjerner anbefalingen om å begrense kolesterolinntaket. Norske fagpaneler har fjernet denne anbefalingen for lenge siden, men har samtidig understreket at inntaket av egg ikke bør stige.

Kostholdsmønstre og forebygging av kreft

Det er en del forskning som viser at mer plantebaserte kostholdsmønstre er gunstige mtp forebygging av kreft, spesielt i tykktarm og endetarm, samt postmenopausal brystkreft (etter overgangsalderen). Matvarer som frukt, grønnsaker, belgvekster og fullkorn er gunstige mens matvarer som rødt og bearbeidet kjøtt, matvarer med mye tilsatt sukker, raffinerte karbohydrater, pommefrits, mettet fett og animalske matvarer kan øke risikoen for kreft.

Kilder:
Oppsummering (bl.a. side 7 og 9) kan du lese her http://health.gov/dietaryguidelines/2015-scientific-report/PDFs/02-executive-summary.pdf
http://www.health.gov/dietaryguidelines/2015-BINDER/meeting7/docs/DGAC-Meeting-7-SC-1.pdf
Hele rapporten her http://www.health.gov/dietaryguidelines/2015-scientific-report/
http://www.health.gov/dietaryguidelines/
http://www.theveganrd.com/2015/02/the-2015-dietary-guidelines-what-will-they-mean-for-vegans-2.

Når blir lavkarbo helseskadelig?

Animalskbasert lavkarbokosthold er helseskadelig
Animalskbasert lavkarbokosthold er helseskadelig, sier lege og helseforsker Lars T. Fadnes

Det er mye forskning der resultatene viser at bevegelse i retning av et mer plantebasert kosthold gir mange helsefordeler, og at animalskbasert kosthold gir ulemper. Spesielt rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt er lite helsefremmende, og kan øke risiko for flere livsstilssykdommer og flere typer kreft. Likevel er det noen som ikke vil lytte til resultatene. I dag publiserer flere aviser intervju (ved journalisten Silje Dyregrov) med HePlas faglig rådgiver, lege og helseforsker Lars T. Fadnes.

– Forskning viser at de som spiser mye grove kornprodukter har rundt 20 prosent lavere risiko for å dø av hjerte- og karsykdom. De har også ca. 30 prosent redusert risiko for diabetes type 2, og har også noe lavere vekt, sier Fadnes.

Han viser til forskning gjort av blant andre den amerikanske forskeren Susan S Cho  og den norske forskeren Dagfinn Aune.

Fadnes reagerer også på Hexeberg og Jåbekks råd om å spise «kjøtt i alle variasjoner».

– Sett i lys av dagens forskning er dette rådet skadelig. De som spiser mye rødt kjøtt har ca 30 prosent høyere risiko for å dø tidlig på grunn av blant annet hjerte- og karsykdom. Risikoen for tykktarms- og endetarmskreft og diabetes type 2 øker også, sier Fadnes.»

Les mer i Aftenposten her

Les også:

Fullkorn reduserer risiko for livsstilssykdommer

Rødt kjøtt øker risiko for kreft

Fiberrikt kosthold forlenger livet

Erstatt kjøtt med bønner, linser og erter

Sett sammen et sunt plantebasert kosthold!

Nasjonalt råd for ernæring (1) oppsummerer (side 69):

«I en studie av Fung og medarbeidere (85 168 kvinner og 44 548 menn som ble fulgt over 26 år) fant man at lav-karbohydratkosthold basert på animalske matvarer var assosiert med økt total dødelighet, mens grønnsaksbasert lav-karbohydrat kosthold var assosiert med redusert dødelighet (15). Sjögren og medarbeidere fant også at lav-karbohydrat kosthold øker risiko for total dødelighet sammenlignet med et middelhavskosthold blant eldre svenske menn (16)»

Kilder: «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer», Nasjonalt råd for ernæring, 2011, http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer/Publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-2011.pdf

Fung, T. T., van Dam, R. M., Hankinson, S. E., Stampfer, M., Willett, W. C., og Hu, F. B. Low-carbohydrate diets and all-cause and cause-specific mortality: two cohort studies (2010) Ann.Intern.Med. (153), 5, 289-298.

Sjogren, P., Becker, W., Warensjo, E., Olsson, E., Byberg, L., Gustafsson, I. B., Karlstrom, B., og Cederholm, T. Mediterranean and carbohydrate-restricted diets and mortality among elderly men: a cohort study in Sweden (2010) Am.J.Clin.Nutr. (92), 4, 967-974.

Både «rent» og bearbeidet kjøtt øker kreftrisikoen

Videre sier Hexeberg at «I de fleste studiene med rødt kjøtt har man slått sammen blandingsprodukter og rødt kjøtt i analysene.»

– Dette stemmer ikke med realiteten. Meta-analyser som har analysert «rent» rødt kjøtt og blandingsprodukter av rødt kjøtt hver for seg, har kommet fram til at begge gir økt risiko for tykktarmskreft og man ser også den samme trenden med økt risiko for tidlig død ved høyt inntak av rødt kjøtt uavhengig av om det er behandlet eller ikke, sier Fadnes.

«When analyzed separately, colorectal cancer risk was related to intake of fresh red meat (RR(for 100 g/day increase)  =  1.17, 95% CI  =  1.05-1.31) and processed meat (RR (for 50 g/day increase)  =  1.18, 95% CI  =  1.10-1.28).»

Mer grønt og mindre kjøtt mot prostatakreft

Mer grønnsaker og frukt, samt mindre kjøtt mot prostatakref
Mer grønnsaker og frukt, samt mindre kjøtt kan forebygge prostatakreft, viser en gjennomgang av 198 studier

Høyere inntak av grønnsaker og frukt, erstatning av raffinerte karbohydrater med fullkorn, samt lavere inntak av kjøtt og mettet fett er gunstig med tanke på forebygging av kreft i prostata. Dette viser en litteraturgenomgang bublisert i siste nummeret av tidskriftet BMC Medicine. Forskerne har gått gjennom 198 studier som har vurdert rolle av ulike matvarer, kostfaktorer og kostmønstre i forekomst og forløp av kreft i prostata. Forskerne skriver følgende om den mest gunstige kostmønster:

«This pattern includes rich fruits and vegetables, reduced refined carbohydrates, total andsaturated fats, and reduced cooked meats.»
Kostråd med tanke på forebygging av hjertesykdom gjelder også forebygging av kreft i prostata:
«Thus, given the current inconclusive results, the best dietary advice for PCa prevention or management seems to include: increasing fruits and vegetables, replacing refined carbohydrates with whole grains, reducing total and saturated fat, reducing overcooked meats and consuming a moderate amount of calories or reducing carbohydrates with a primary goal of obtaining and maintaining a healthy body weight.»
Mer om prostatakreft på oncolex.no
Kilde: Pao-Hwa Lin, William Aronson and Stephen J Freedland. Nutrition, dietary interventions and prostate cancer: the latest evidence. BMC Medicine (2015)13:3 DOI 10.1186/s12916-014-0234-y    http://www.biomedcentral.com/content/pdf/s12916-014-0234-y.pdf

Parkinsom sykdom og plantebasert kosthold

Parkinsom sykdom og kosthold
Plantebasert kosthold som middelhavskosthold og vegetariske kostholdsmønstre er gunstig både som forebygging av Parkinsom sykdom og for å gjøre forløpet mildere

Plantebasert kosthold er gunstig både som forebygging av Parkinson sykdom og når sykdommen har utviklet seg. Dette viser resultater av en studiegjennomgang publisert i tidsskriftet  Journal of Parkinsonism and Restless Legs Syndrome. Forskerne har gått gjennom 166 studier og har sett på hvordan ulike matvarer, makronutrienter, mikronutrienter og kostholdsmønstre påvirker risikoen for å utvikle Parkinsons sykdom samt hvordan kosten påvirker sykdomsforløpet hos dem som er rammet av Parkinsons sykdom.

Forskerne vurderte det slik at ut fra føre-var-prinsippet burde pasienter som lider av Parkinsons sykdom anbefales et variert plantebasert kosthold med tilstrekkelig inntak av vitamin B-12, vitamin D, kalsium og omega-3-fettsyrer. Videre bør man vurdere å anbefale sterk begrensning av animalske produkter, inkludert fisk.

Les også:

Det er kvikksølvet i fisk som er ugunstig mtp. Parkinsons sykdom. Mettet fett fra animalske produkter og hemjern fra kjøtt kan både øke risikoen for å utvikle sykdommen samt forverre sykdomsforløpet (øke symptomene). Meieriprodukter, spesielt melk, øker risiko for å utvikle Parkinsons sykdom.

«Research focusing on single foods or food groups has shown that dairy product consumption, especially milk, can increase PD risk (95–97), and can possibly introduce dopaminergic neurotoxins, such as pesticides and polychlorinated biphenyls (61,98). Meat consumption has also been linked to increased PD risk (85). Meat, particularly red meat, besides the animal fat it contains, is the unique dietary source of heme iron, the bioavailability of which is high and cannot be downregulated. As previously described, iron can cause CNS damage (84). Fish consumption can contribute to a high level of the body’s mercury burden, thus increasing PD risk (80). Although mercury contamination has usually been associated with saltwater fish, research found that even freshwater fish can contain mercury, due to human activities or to natural causes (99–103).»

«Growing evidence indicates that plant-based dietary patterns, like Mediterranean and vegetarian diets, can reduce the risk of Alzheimer’s disease118 and PD (119–122), as well as plasma inflammatory biomarker concentration (123,124), thus potentially contributing to neuroprotection (125). »

«Given the limited evidence, and following the principle of precaution, the latter should include an emphasis on antioxidant phytochemical intakes (natural plant food) and the exclusion, or at least the limitation, of mercury (fish), iron, animal fat (eggs, meat, and fish), and dairy intakes. This gives rise to a diet mainly based on grains, legumes, vegetables, fruits, nuts, and seeds, where dairy products, eggs, fish, and every kind of meat, if present, are in limited amounts. Such a diet is called a plant-based diet: typical plant-based diets are the original Mediterranean diet and vegetarian diets. The basic application of a balanced Mediterranean-like dietary regimen in PD patients has been already suggested. Further dietary manipulation (protein redistribution and lowprotein regimens) may be considered after the introduction of levodopa therapy (129).»

Lenke til artikkelen er her (både sammendrag og full tekst).

Kilde: Luciana Baroni, Cristina Zuliani. Ensuring good nutritional status in patients with Parkinson’s disease: challenges and solutions. Journal of Parkinsonism and Restless Legs Syndrome 2014:4 77–90. http://dx.doi.org/10.2147/JPRLS.S49186

Fullkorn er sunt og øker livslengden

fullkorn-sunt-øker-livslengden-hjerte- og karsykdom
Fullkorn minsker risiko for å dø av hjerte- og karsykdom og reduserer risiko for å dø for tidlig generelt, av alle årsaker tilsammen. Dette er uavhengig av kosthold ellers og uavhengig av andre livsstilsfaktorer som røyking, kroppsmasseindeks og fysisk aktivitet. Resultatene er i tråd med anbefalinger om forbruk av fullkorn med tanke på sykdomsforebygging.

De som spiser mer fullkorn lever lenger, viser en studie nylig publisert i Journal of American Medical Association. Studieresultatene viser at høyere inntak av fullkorn minsker risiko for å dø av hjerte- og karsykdom og reduserer risiko for å dø for tidlig generelt, av alle årsaker tilsammen. Dette er uavhengig av kosthold ellers og uavhengig av andre livsstilsfaktorer som røyking, kroppsmasseindeks og fysisk aktivitet. Resultatene er i tråd med anbefalinger om forbruk av fullkorn med tanke på sykdomsforebygging.

Forskerne beregnet at hver porsjon fullkorn reduserte risikoen for å då for tidlig av alle årsaker tilsammen med 5 % og risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom med 9 %. Som fullkorn regnet man i studien både gryn (fullkornshvete, fullkornshavre, fullkornsris osv.) samt fullkornsmel.

Forskerne undersøkte data fra 74 341 kvinner fra Nurses Health Study (1984-2010) og 43 744 menn fra Health Professionals Follow-Up Study (1986-2010), 2 store prospektive kohortstudier.. Over 118.000 personer ble fulgt i over 25 år – totalt 2 727 006 pasientår.

Kilde: Wu H, Flint AJ, Qi Q, et al. Association between dietary whole grain intake and risk of mortality: two large prospective studies in us men and women. JAMA Intern Med. 2015 Mar;175(3):373-84. doi: 10.1001/jamainternmed.2014.6283.

Lenke til studien finnr du her http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25559238

Forskning om animalsk og plantebasert kost og helse

Tidligere studier har også vist at høyere inntak av fullkorn er forbundet med lavere risiko for kroniske sykdommer som type 2 diabetes mellitus og hjerte- og karsykdommer.

Kosthold med høyere andel av animalske matvarer og færre kilder til sunne karbohydrater har tidligere vist seg å forkorte livet. Se her

Les også: Sett sammen et sunt plantebasert kosthold – med belgvekster, fullkrn, grønnsaker, frukt, bær, nøtter og kjerner

Les mer om helsefordeler ved plantebasert kosthold

Melk og meieriprodukter kan øke risiko for prostatekreft

Risiko for å få prostatakreft øker med 6% for hver 200 gram lett-melk  og 50 gram ost ost
Risiko for å få prostatakreft øker med 6% for hver 200 gram lett-melk man får i seg per dag, samt med 9% for hver 50 gram ost per dag.

Risiko for å få prostatakreft øker med 6% for hver 200 gram lett-melk man får i seg per dag, samt med 9% for hver 50 gram ost per dag. Det gjelder både avanserte/dødelige og ikke-avanserte prostatakrefttilfeller. Dette er resultater fra en ny studiesammenfatning Dairy products, calcium, and prostate cancer risk: a systematic review and meta-analysis of cohort studies  Studieforfatterne gransket 32 studier og utførte en studiesammenfatning (meta-analyse) som så på sammenheng mellom inntak av meieriprodukter, kalsium og risikoen for total prostatakreft (både avanserte/dødelige og ikke-avanserte prostatakrefttilfeller). Lenke til studien finnes her

Tidligere undersøkelser viser at inntak av meieriprodukter og kalsium har vært assosiert med økt risiko for prostatakreft, men om bestemte melkeprodukter eller kalsiumkilder er forbundet med risiko, er uklart.

Studieforfatterne konkluderer med at høyt inntak av meieriprodukter som melk, lettmelk, ost og meieriprodukter totalt, samt kalsium fra meieriprodukter, men ikke kalsium som kosttilskudd eller kalsium fra andre kilder enn melk, kan øke total risiko for prostatakreft. Resultater viser følgende risikoøkning for prostatakreft i forhold til inntak av ulike meieriprodukter og kalsium:

  • Inntak av alle melkeprodukter tilsammen [sammendrag RR: 1,07 (95% KI: 1,02, 1,12, n = 15) per 400 g / d],
  • total melk [sammendrag RR: 1,03 (95% KI: 1,00, 1,07, n = 14) per 200 g / d],
  • lettmelk [sammendrag RR: 1,06 (95% KI: 1,01, 1,11, n = 6) per 200 g / d],
  • ost [sammendrag RR: 1,09 (95% KI: 1,02, 1,18 ; n = 11) per 50 g / d],
  • og kalsium [Sammendrag RR: 1,05 (95% CI: 1,02, 1,09, n = 15) per 400 mg / d] var assosiert med øket risiko for total prostatakreft.
  • Totalt inntak av kalsium og totalt inntak av kalsium fra meieriprodukter (men ikke kalsiuminntak fra andre kilder enn melk eller kalsium i form av kosttilskudd) ble også positivt assosiert med total risiko for prostatakreft.
  • Tilskudd av kalsium var assosiert med økt risiko for dødelig form for prostatakreft.

De sprikende resultatene for ulike typer meieriprodukter og kilder til kalsium tyder på at andre innholdsstoffer i meieriprodukter enn fett og kalsium kan øke risikoen for prostatakreft. Eventuelle ytterligere studier bør komme med detaljerte resultater for undergrupper av prostatakreft.

Les også:

Råder helsemyndighetene til å drikke melk/spise meieriprodukter?

Nasjonalt råd for ernæring skriver i metodologiboken «Kostråd for å fremme helse og forebyge kroniske sykdommer» (forarbeid til norske offentlige kostråd) på side 308 følgende om hvorfor magre meieriprodukter bør inngå i kosten:

«En del land gir kvantitative anbefalinger for inntak av meieriprodukter. Disse er hovedsakelig
begrunnet for å sikre befolkningen et tilstrekkelig inntak av næringsstoffer som kalsium og jod. Siden systematiske kunnskapsoppsummeringer finner både sannsynlig gunstige og ugunstige effekter av kalsium, samt mulige gunstige og ugunstige effekter av meieriprodukter på kroniske sykdommer (se kapittel 8), gis det ikke kvantitative anbefalinger i de norske kostrådene.»

Kilder:

  1. Dagfinn Aune, Deborah A Navarro Rosenblatt, Doris SM Chan, Ana Rita Vieira, Rui Vieira, Darren C Greenwood, Lars J Vatten, and Teresa Norat: Dairy products, calcium, and prostate cancer risk: a systematic review and meta-analysis of cohort studies. First published November 19, 2014, doi: 10.3945/​ajcn.113.067157
  2. «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer», Nasjonalt råd for ernæring, 2011, https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/400/Kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer-metodologi-og-vitenskapelig-kunnskapsgrunnlag-IS-1881.pdf

Kjøtt under svangerskapet øker risiko for overvekt

Kjøtt under svangerskapet øker risiko for overvekt
Kjøtt under svangerskapet øker risiko for overvekt

En ny studie viser at barn av kvinner som spiser mer animalsk protein og særlig kjøtt under svangerskapet har en 2-3 ganger økning i risikoen for overvekt i voksen alder sammenlignet med dem med et lavt inntak, mens høyere inntak av korn er assosiert med lavere risiko.

Les hele studien her:  http://ajcn.nutrition.org/content/early/2014/08/06/ajcn.113.082222.abstract

Kilde:

Ekaterina Maslova, Dorte Rytter, Bodil H Bech, Tine B Henriksen, Morten A Rasmussen, Sjurdur F Olsen, and Thorhallur I Halldorsson: Maternal protein intake during pregnancy and offspring overweight 20 y later. Am J Clin Nutr October 2014 ajcn.082222; First published online August 6, 2014. doi:10.3945/ajcn.113.082222