Innspill til partiprogrammer (til valget 2021)

Et mer plantebasert kosthold vil gi bedre folkehelse, er bærekraftig og miljøvennlig, og helhetlige tiltak er nødvendige

God helse handler ikke bare om god tilgang på helsehjelp, pleie, sykehjem og uføretrygd, men først og fremst om forebygging. Forebygging og bedre helse gir lengre liv og bedre livskvalitet for nordmenn, og milliardinnsparinger for samfunnet. Omtrent 45% for tidlige dødsfall kan forebygges. Kosthold spiller en ledende rolle her og er viktigere enn mange vet.

Sitert Helsedirektoratets innspill til klimakur2030 «Målrettet, kvalitetssikret og kompetent mat- og ernæringsarbeid i både forebygging, habilitering, behandling og rehabilitering, vil kunne gi gevinster, både for den enkeltes helse og livskvalitet og i et samfunnsøkonomisk perspektiv

Det er stort forbedringspotensial i norsk kosthold. 50 % nordmenn spiser per i dag helseskadelig mye rødt kjøtt, og 80 % nordmenn, inkludert barn, – mettet fett. Hovedkilden til mettet fett i norsk kosthold er meieriprodukter etterfulgt av rødt kjøtt. Mindre enn halvparten av befolkningen spiser nok frukt, grønnsaker og fullkorn.

Omfattende vitenskap oppfordrer til følgende endringer i norsk og vestlig kosthold: mindre kjøtt, spesielt rødt og bearbeidet, og mer plantekost som frukt, grønnsaker, nøtter, fullkorn og belgvekster. Dette er heldigvis i stort samsvar med det som er bærekraftig og miljøvennlig kosthold.

Folkehelsemeldingen 2019 sier: «Eit plantebasert kosthald og auka inntak av fisk, men mindre innslag av kjøt, vil bidra til å nå både helsepolitiske og klimapolitiske mål.» (4)  Dette støttes av utallige vitenskapelige publikasjoner.

Det skal være enkelt å ta sunne matvalg i butikken, vite hva slags kosthold som er sunt og hvordan lage sunn mat hjemme. Staten bør hjelpe til her – det trengs helhetlige tiltak, og de viktigste av dem er endring i landbrukspolitikken, som i dag motarbeidet folkehelsepolitikken:

  • I dag brukes brorparten av milliardsubsidiene til landbruket på å støtte produksjon av kjøtt og meieriprodukter – nettopp de matvarene 50 – 80% nordmenn spiser helseskadelig mye av.
  • Staten pålegger norske bønder til å drive generisk reklame for kjøtt og meieriprodukter.
  • Kjøttindustriens reklameorgan Matprat, eller det såkalte opplysningskontoret for egg og kjøtt, er tungt inne i mat- og helse-faget i norsk skole.

Derfor mener vi at følgende tiltak er viktig:

  1. Landbruk: Innskrenking av generisk kjøtt- og meierireklame via Matprat, Matopedia og Melk.no. Endring av omsetningsloven og omsetningsrådet. Omvridning av landbrukssubsidiene/produksjonstilskuddene. Stimulere til økt dyrkning av plantekost. Kartlegging av jordsmonn og vern av matjord mot dyrking av husdyrfôr
  2. Skole: Trekke kjøttbransjen ut av skolefaget mat og helse
  3. Forebyggende folkehelsearbeid: Bred folkeopplysning om hvordan spise grønnere, sunnere og mer bærekraftig. Fremme sunt kosthold i det offentlige gjennom bl.a. innkjøp. Prisvirkemidler.

Kildene: sjekk kildene i innspillet til Klimakur 2030 https://hepla.no/om-helsepersonell-for-plantebasert-kosthold/innspill/tiltaket-overgang-fra-rodt-kjott-til-plantekost-og-fisk-betyr-store-gevinster-for-folkehelsen-innspill-til-klimakur-2030/

Konkrete tiltak ut fra avsnitt i programmet, prioriter folkehelse høyere enn i dag, slik det står i dokumentene

Folkehelse

Bred opplysning om hvordan erstatte kjøtt med plantekost i maten, og stimulere økt dyrkning av plantekost til menneskemat (i tillegg til subsidieendring)

1. Bevilge penger for å opplyse om hvordan erstatte kjøtt med plantekost

  • Opprette et eget opplysningskontor for plantebasert kosthold
  • Økte og/eller øremerkede penger til opplysningskontoret for frukt og grønt eller for brød og korn for å informere om hva slags plantekost man kan erstatte kjøtt og fete meieriprodukter med.

2.  Fremme produksjon og forbruk av plantekost, som erstatning for kjøtt

  • Innføre en egen tilskuddsordning for tiltak for økt forbruk av belgvekster, korn, nøtter, grønnsaker, frukt og bær, for eksempel «Spis sunt planteprotein – istedenfor kjøtt», lignende ordningen «Tilskudd til sjømattiltak»/«Fiskesprell» med støtte fra Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Det skal spesielt fokuseres på redusert kjøttforbruk og hvordan erstatte kjøtt med plantekost. Relevante departementer bør samarbeide.
  • Økt merverdiavgift for kjøtt
  • Redusere merverdiavgift for frukt, grønt, annen plantekost inkludert vegetariske ferdigprodukter – kjøtterstatninger.
  • Offentlige anskaffelser og innkjøp skal bidra til sunnere og mer miljøvennlig og bærekraftig kosthold, og det offentlige skal oppfordre til redusert kjøttforbruk gjennom innkjøp, plakater, nudging og innskrenket kjøttreklame på offentlige flater og i nærheten til barneskoler. Noe av dette har Oslo Byråd 2019 allerede gått inn for.
  • Helsevesen og sykehus bør fremme sunnere kosthold inkludert kjøttkutt, ved å kjøpe inn, servere, lage mat med mindre kjøtt og mer plantekost/kjøtterstatningsprodukter, regulere anbudsutlysninger. Oslo Universitetssykehus har allerede begynt å innføre dette.
  • Inkludere bærekraft og klima, og gjerne produksjonsmerking mtp dyrevelferd, i intensjonsavtalen om et sunnere kosthold. Helsedirektoratets rapport viser at det er sammenfallende hvilken kost er miljøvennlig og sunn. Noen forbrukere er mer opptatt av helse mens andre – av miljøet eller dyrevelferd. Slik kan man få de miljøbevisste (men ikke helsebevisste) til å spise sunnere, og omvendt.

Landbruk

1.       Innskrenking av generisk kjøttreklame via Matprat, Matopedia og Melk.no

  • OEK bør avvikles på lengre sikt. På kort sikt bør budsjettet til OEK reguleres og reduseres.
  • OEK (Matopedia med mer) bør trekkes fra norsk barne- og ungdomsskole. Matopedia 19 er både kokebøker og nettbasert læremateriell i skolefaget mat og helse, utarbeidet av OEK som driver med reklame for kjøtt og egg. Det at reklamen er generisk, betyr ikke at denne kan tillates i barneskole.
  • Reklame for bearbeidet kjøtt, både generisk og merkespesifikk, (bearbeidet kjøtt, både hvitt og rødt, er anerkjent overbevisende kreftfremkallende av både WHO, Harvard University og verdens ledende kreftforskere ved WCRF 20, 21) bør vurderes forbudt eller innskrenkes sterkt, slik det er gjort med tobakk.

2.       Endring av omsetningsloven og omsetningsrådet Vi foreslår:

  • Utrede og endre omsetningsloven. Viser også til Meld. St. 11 (2016-2017) Endring og utvikling – En fremtidsrettet jordbruksproduksjon) (23). Utredningen bør gjennomføres uten aktører fra kjøtt- og meieriindustrien som er knyttet omsetningsrådet.
  • Helse- og omsorgsdepartementet, pasientorganisasjoner og Forbrukerrådet bør inkluderes/representeres i Omsetningsrådet for å ivareta folkehelseinteresser. Jordbruket bør produsere mat i tråd med kostrådene for å forebygge sykdom, både primær- og sekundærforebygging. Produksjon av mat 50 – 80% nordmenn allerede spiser helseskadelig mye av, bør gjerne reguleres/innskrenkes, og i hvert fall ikke fremmes.
  • Opprette overvåkning/tilsyn/kontroll over Omsetningsrådets virksomhet.

3. Omvridning av landbrukssubsidiene/produksjonstilskuddene

Kjøttsubsidiering reduseres, og pengene brukes isteden til å støtte produksjon av plantekost, ved å gi tilskudd til følgende bønder:

  • som ønsker å legge om fra husdyrprodukter til dyrkning av plantekost til menneskemat direkte,
  • som ønsker å legge om fra dyrkning av husdyrfôr til dyrkning av menneskemat direkte,
  • som vil produsere plantekost i fjellstrøk

4. Stimulere dyrkning/produksjon av plantekost, i tillegg til subsidiedreining

  • Innføre eget driftstilskudd til såkalte proteinvekster og oljevekster til menneskemat – som erter og bønner, og raps.
  • Gi Grøntprodusentenes samarbeidsråd (GPS) utvidet mandat til markedsregulering i grøntsektoren, slik at det omfatter flere råvarer og produkter.

5. Kartlegging av jordsmonn og vern av matjord mot dyrking av husdyrfôr    

  • Intensivere jordsmonnskartlegging av jordbruksarealet i Norge, bl.a. øremerke forskningsmidler til hvordan man kan ta mer areal i bruk til produksjon av matvekster i Norge.
  • Gi økt støtte til bønder som produserer matvekster i fjellstrøk og strøk med jordsmonn klasse 3 – 5
  • Opprette post for «Utviklingstiltak innen produksjon av proteinvekster og andre matvekster», på lik linje med «Utviklingstiltak innen økologisk produksjon» under Landbrukets utviklingsfond.
  • Jordsmonn av god kvalitet, der det er per i dag godt dokumentert at mulig å dyrke matvekster – som erter, raps og matkorn, burde tillates kun til å dyrke plantekost til menneskemat direkte. Dyrking av husdyrfôr på disse arealene bør gradvis fases ut og på sikt forbys.

Statens folkehelse- og miljøpolitikk på papiret er for grønnere kosthold – viser til utdrag fra og henvisning til statens dokumenter

Folkehelse

På side 13 i Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021 står følgende: «45 prosent av menn og 67 prosent av kvinner spiser i samsvar med rådet om mengde rødt kjøtt. 25 prosent av menn spiser dobbelt så mye rødt kjøtt som anbefalt» og «85 prosent av 9- og 13-åringer har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt

– Nærmere 80 prosent av voksne har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt«. Og på side 12: «Nyere data viser at kostholdet blant 9- og 13-åringer fortsatt har ernæringsmessige svakheter, selv om mye er bra. Det er et for høyt inntak av mettet fett og tilsatt sukker, og inntaket av frukt, grønnsaker og fisk er for lavt

«Melk og meieriprodukter er den største kilden til mettet fett i norsk kosthold», slik det blant annet står i Helsedirektoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold 2017, side 21.

For dokumentasjon om hvilke kostholdsendringer har betydning, vises til 2 rapporter: Helse Tabell side 27 i Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd og Folkehelseinstituttets rapport Sykdomsbyrden i Norge 2016, utgitt i 2018, side 28.

Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom sier følgende: “Økt andel plantebaserte matvarer som inneholder umettet fett, inkludert planteoljer som olivenolje og rapsolje og nøtter, med reduksjon i matvarer med mettet fett fra kjøttvarer.” “Et vegetarbasert kosthold kan være gunstig i forhold til hjerte- og karrisiko.”(5)

Sitert Helsedirektoratets innspill til klimakur2030 : «Helsedirektoratet støtter betydningen av kommunikasjon som virkemiddel for å øke kunnskap som igjen kan påvirke holdninger. Vi påpeker imidlertid at informasjon og kommunikasjon alene ikke nødvendigvis fører til endret adferd. Eksempelvis er prisvirkemidler samt tilgang og tilgjengelighet til attraktive produkter svært viktig for å få til adferdsendring. Det er derfor behov for å se informasjon og kommunikasjon i sammenheng med tiltak og virkemidler som øker tilgang og tilgjengeligheten av attraktive produkter i ulike sektorer, bl.a. utdanning, næring, privat og frivillig sektor.»

Og videre:«Helsedirektoratet anser prisvirkemidler som viktige for å dreie kostholdet i en sunnere og mer bærekraftig retning og til å utjevne sosiale forskjeller i kostholdet, og støtter utvikling av et bedre kunnskapsgrunnlag om økonomiske virkemidler.»

«Nasjonalt råd for ernæring konkluderer i rapporten «Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene  i et bærekraftperspektiv» (IS-2678): «Det er et stort behov for å gi konkrete råd til norske forbrukere om hvordan man kan ta miljøvennlige og helsefremmende matvalg. Først er det imidlertid nødvendig å etablere en forståelse av hva et sunt og miljømessig bærekraftig kosthold faktisk er.»»

«Klimakur 2030 trekker frem bærekraftforvirring og at det er viktig med en omforent begrepsforståelse i arbeidet. Helsedirektoratet er enig i at det er et stort behov for å gi konkrete råd til norske forbrukere om hvordan man kan ta miljøvennlige og helsefremmende matvalg.»

«Helsedirektoratet støtter Klimakur 2030 i at en styrket satsing på barn og unge i skole og barnehage kan være mulig virkemiddel, og i at mangel på kunnskap generelt er mulig barriere for et sunnere og mer klimavennlig kosthold

Landbruk: Dagens landbrukspolitikk støtter produksjon av mat som nordmenn spiser helseskadelig mye av og som ikke er bærekraftig

Produksjon av mat som 50 – 80% nordmenn allerede spiser helseskadelig mye av, bør reguleres/innskrenkes, og i hvert fall ikke fremmes av staten slik det er i dag. Tydelige politiske og økonomiske grep må til for å gjennomføre tiltaket.

Helsedirektoratets rapport Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv, utarbeidet av Nasjonalt råd for ernæring i 2017, påpeker: «Kort oppsummert er det stort samsvar mellom et kosthold som blir anbefalt for å fremme helse og et kosthold som er mer bærekraftig. Et slikt kosthold kjennetegnes blant annet av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt.»  «Selv om analysen her på ingen måte er fullstendig, virker det rimelig å konkludere med at rådet om å redusere det totale kjøttinntaket (både hvitt og rødt) en god del i forhold til det vi spiser i dag er bærekraftig».

Her vil vi vise til Oppdragsrapporten Overgang fra rødt kjøtt til vegetabilsk og fisk: Klimakur 2030, utarbeidet av NIBIO på oppdrag fra Miljødirektoratet.

«Når det gjelder helse, er det viktig å informere om at et høyt forbruk av rødt kjøtt kan være skadelig for helsen. Men det er også viktig å gi tydelig informasjon om at det er helsemessig forsvarlig å redusere forbruket av rødt kjøtt.70

For å støtte opp under en argumentasjon om redusert forbruk av rødt kjøtt, kan informasjonen suppleres med andre tema enn klima og helse, som for eksempel at det er mulig å erstatte rødt kjøtt med norskprodusert, plantebasert mat.

I tillegg til opplysningskampanjer gjennom medier, kan det være aktuelt å utarbeide informasjon som kan brukes til undervisning i skoler, og i helsesektoren. Helsepersonell bør være kompetente til å rådgi personer i alle aldre som ønsker å redusere forbruket av rødt kjøtt eller andre animalske produkter.

Informasjon rettet mot menn antas å ha det største potensialet for å oppnå effekt om målet er å få flest mulig til å holde seg til kostrådene. Frykt for å ikke få i seg nok proteiner er en grunn til at mange ikke spiser mer plantebasert mat71, og spesielt menn som driver med fysisk aktivitet har behov for å få i seg nok proteiner. For denne gruppen kan informasjon om alternative proteinkilder til kjøtt, og om hvor mye proteiner man trenger, være relevante budskap i informasjonskampanjer

«Finansiering av Opplysningskontoret for kjøtt og egg, som har som formål å opprettholde eller øke kjøttforbruket i befolkningen, og som bl.a. har sponset skolebøker i faget Mat og Helse i grunnskolen, er et eksempel på tiltak fra myndighetene som kan gi økt kjøttforbruk. Finansieringen av kontoret er basert på produsentavgift

«Opplysningskontoret for kjøtt og egg (OEK) er finansiert av fondet for omsetningsavgift for kjøtt, egg og fjørfekjøtt. I 2017 mottok de 78 889 432 kroner og av dette gikk om lag 35% av utgiftene til personal og drift, resten til andre aktiviteter. OEK drifter nettsiden matprat.no, i tillegg til at de bl.a. lager skolemateriell for faget «Mat og Helse» som tilbys gratis til alle barne- og ungdomsskoler.

De tilbyr også undervisning på høyskoler for fremtidige lærere i faget «Mat og Helse». Opplysningskontoret for meieriprodukter mottok i 2017 kroner 29 613 885 fra fondet for omsetningsavgift for melk. I 2017 gitt 46% av utgiftene deres til personal, og resten til markedsaktiviteter. Det fremgår av protokollen at det er utviklet nye kommunikasjonskonsepter, og at midler bl.a. har blitt brukt til å vise reklamefilmer på TV.

Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker mottok i 2017 kroner 18 920 000 fra fondet for omsetningsavgift for hagebruk. I 2017 gikk 51% av utgiftene deres til personal, mens 49% gikk til markedsaktiviteter. OFGs hovedmål er «5 om dagen» innen 2021, og de drifter blant annet nettsiden frukt.no.»

Klima og bærekraft: stort samsvar mellom et kosthold som er sunt, bærekraftig og miljøvennlig

Helsedirektoratets rapport Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv, utarbeidet av Nasjonalt råd for ernæring i 2017, påpeker: «Kort oppsummert er det stort samsvar mellom et kosthold som blir anbefalt for å fremme helse og et kosthold som er mer bærekraftig. Et slikt kosthold kjennetegnes blant annet av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt.»  «Selv om analysen her på ingen måte er fullstendig, virker det rimelig å konkludere med at rådet om å redusere det totale kjøttinntaket (både hvitt og rødt) en god del i forhold til det vi spiser i dag er bærekraftig».

Her vil vi vise til Helsedirektoratets innspill til Klimakur 2030, Kostholdstiltaket:

«HØRINGSINNSPILL TIL KLIMAKUR 2030

Helsedirektoratet vil komme med kommentarer knyttet til «kostholdstiltaket» (kap. 7) i rapporten Klimakur 2030. Våre innspill tar også utgangspunkt i et av grunnlagsnotatene til Klimakur 2030 fra NIBIO.

Om bærekraftig kosthold

Målet om redusert klimagassutslipp skal bl.a. nås gjennom et mer bærekraftig kosthold, men som rapporten peker på er det stor usikkerhet blant forbrukere om hva slags mat man skal velge ut i fra bærekrafthensyn – såkalt bærekraftforvirring. Den viser også til at det er en utfordring at vi mangler en omforent metodikk for å vurdere hva som er et bærekraftig kosthold.

Utover det at et bærekraftig kosthold kjennetegnes av mer plantebasert mat og mindre kjøtt, foreligger det per i dag ingen klar definisjon på hva et slikt kosthold inneholder, og Helsedirektoratet støtter at det er behov for å konkretisere dette, noe også Nasjonalt råd for ernæring konkluderer i rapporten «Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene  i et bærekraftperspektiv» (IS-2678): «Det er et stort behov for å gi konkrete råd til norske forbrukere om hvordan man kan ta miljøvennlige og helsefremmende matvalg. Først er det imidlertid nødvendig å etablere en forståelse av hva et sunt og miljømessig bærekraftig kosthold faktisk er.».

De nye nordiske ernæringsanbefalingene planlegges ferdigstilt siste kvartal 2022. Bærekraft skal inkluderes i de nye matvarebaserte kostrådene i NNR2022 (Nordic Nutrition Recommendations 2022), og vil innebære et omfattende systematisk og evidensbasert arbeid. Når disse er klare vil vi ha et sterkt evidensgrunnlag for å definere et bærekraftig kosthold tilrettelagt for norske forhold som samtidig ivaretar helseaspektene. Metodene og evidensen som ligger til grunn i NNR2022 er viktig for befolkningens tillitt til rådene. 

NNR2022 vil danne grunnlag for Helsedirektoratets videre arbeid, men bør også danne grunnlaget  for videre arbeid med Klimakur 2030. Dette vil ha stor betydning for å redusere usikkerhet hos forbruker og i profesjonelle ledd om hva som er et bærekraftig og sunt kosthold. NNR2022 utgjør et felles grunnlag for fremtidig arbeid med bærekraft og kosthold vil være viktig for å motvirke bærekraftforvirring.

NNR2022 vil være viktig for myndighetenes felles innsats i kommunikasjon om kosthold og bærekraft og vil bidra ytterligere til å oppnå klimamålene

Og videre:

«I følge Nasjonalt råd for ernæring sin rapport «Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene  i et bærekraftperspektiv» er det et stort samsvar mellom et kosthold som blir anbefalt for å fremme helse og et kosthold som er mer bærekraftig.

 Dagens intensjonsavtale er dermed et viktig virkemiddel for å oppnå både et sunnere og et mer bærekraftig kosthold. Ved en eventuell forlengelse av avtaleperioden vil intensjonsavtalen basere seg på nye kostråd som tar utgangspunkt i NNR2022 hvor bærekraft er inkludert. Dette vil ytterligere forsterke den positive effekten intensjonsavtalen allerede har for å oppnå et mer helsegunstig og bærekraftig kosthold i Norge.

Helsedirektoratet mener at intensjonsavtalen fortsatt bør basere seg på myndighetenes kostråd, men at arbeidet i intensjonsavtalen vil kunne bidra ytterligere til å oppnå regjeringens klimamål når resultatene fra NNR2022 er tatt inn i kostrådene