Folkehelse og landbrukspolitikk – innspill 2020

Bedre folkehelse, sykdomsforebygging, reduserte sosiale forskjeller og reduserte helseutgifter kan oppnås gjennom strukturelle tiltak. Staten bør legge til rette for at det skal være enkelt å leve sunt, blant annet å spise sunt – mer plantebasert. Endringer i dagens landbrukspolitikk må til.

44,5 % av alle for tidlige dødsfall, samt mye sykdom og redusert livskvalitet i Norge skyldes såkalte påvirkbare årsaker/atferd og kan derfor forebygges (se tabell på side 28 i Folkehelseinstituttets rapport Sykdomsbyrden i Norge 2016). Kosthold er en av de fire største risikofaktorene. Helsedirektoratet har beregnet at et mer plantebasert kosthold (se side 27 og tabell 3.1 i rapporten Samfunnsgevinster av å følge kostråd) kan spare mange milliarder kroner årlig, på helsetjenester og produksjonstap.

Som det står i Folkehelsemeldingen 2019: «Eit plantebasert kosthald og auka inntak av fisk, men mindre innslag av kjøt, vil bidra til å nå både helsepolitiske og klimapolitiske mål.»

Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021 skriver at 80 % nordmenn spiser helseskadelig mye mettet fett (hovedkilden er melk og meieriprodukter etterfulgt av rødt kjøtt) og 50 % nordmenn spiser for mye rødt kjøtt. Samtidig spiser nordmenn for lite fiber, frukt og grønt (Utviklingen i norsk kosthold 2019). Det er ellers bred faglig enighet, blant annet referert til EAT-Lancet rapporten, at et mer plantebasert kosthold kan gi mange helsefordeler og forebygge de såkalte NCD, eller ikke-smittsomme sykdommer.

Endring i landbrukssubsidiene og kutt i statspålagt generisk kjøttreklame – for bedre folkehelse

Over 90 % av landbrukssubsidiene, noe som tilsvarer mange milliarder kroner årlig, brukes i dag til å produsere nettopp kjøtt og meieriprodukter (1). I tillegg krever staten inn, med hjemmel i omsetningsloven fra 1936, over 100 millioner kroner per år til å drive generisk reklame av husdyrprodukter gjennom de såkalte opplysningskontorene for egg og kjøtt, og for melk og meieriprodukter (melk.no og matprat.no) (2-4). Dette er mektige, virkningsfulle strukturelle tiltak fra staten som fremmer økt forbruk av disse matvarene og ødelegger for folkehelse gjennom å bidra til et mer usunt kosthold. Denne feilslåtte politikken bør endres.

Samtidig behøver ikke endringen gå ut over selvforsyning, distrikts-bosetting eller bonden. De naturgitte forholdene for landbruksproduksjon i Norge er svært varierende, fra et område/region til et annen, avhengig av klimasoner og topografi.

Regjeringens statistikk viser at 90% jordbruksareal brukes i dag til å dyrke husdyrfôr (både gress og kraftfôr), og kun mindre enn 10 % – til å dyrke plantekost som spises av mennesker direkte. Samtidig er hele 30 % norsk jordbruksareal godt egnet il å dyrke matkorn. (7) Flere nyere rapporter anslår/viser at det er gode muligheter for dyrking av mange ganger flere erter, kålvekster og rotgrønnsaker i Norge (8-10). Også uttaleleser til profilerte forskere og organisasjoner støtter dette (11-13)

Landbruksdirektoratets statistikk viser at det importeres 800 000 tonn kraftfôr til Norge (14). Samtidig er det kun 30% av melkekuer som beiter i utmark (15).

Dyrking av plantekost er både miljø- og arealeffektiv, og gir en del mer protein og kalorier per gitt jordbruksareal og mindre klimagassutslipp per produsert mengde protein, sammenlignet med produksjon av kjøtt og meieriprodukter (16).

Hvordan?

  • Innskrenke generisk reklame for rødt og bearbeidet kjøtt, og av fete meieriprodukter gjennom de såkalte opplysningskontorene (matprat.no og melk.no)
  • Øke generisk reklame for frukt, grønt og korn.
  • Bevilge midler til egen opplysning om hvordan kutte ned på kjøtt og meieri, og spise mer plantebasert – havremelk, erter, kål og rotgrønnsaker, samt plantebaserte kjøtterstatninger.
  • Kjøttkutt og vegetartilbud det offentlige i det offentlige
  • Gratis vegetariske måltider i skoler
  • Kutt i kjøtt- og meierisubsidier og økte subsidiene til dyrkning av plantekost
  • Vridning av kjøttsubsidier til mer beite i utmark i regioner der det er mulig, noe som vil redusere volumet på kjøttproduksjon uten at bonden lider tap

Kilder

  • Helsedirektoratet. Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, tabell 3.1 side 27 https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/samfunnsgevinster-av-a-folge-helsedirektoratets-kostrad
  • Helsedirektoratet. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer – Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Nasjonalt råd for ernæring, Helsedirektoratet, 2011: «Det anbefales et kosthold som hovedsakelig er plantebasert, og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer.» (side 117 og 309): «Kjøtt bidrar med omkring 30 % av kostens saltinnhold og det er overbevisende dokumentasjon for at inntak av salt (natrium) øker risiko for blodtrykksrelaterte hjerte- og karsykdommer (se kapittel 14 om salt).»«Omkring halvparten av inntaket av kjøtt er i form av bearbeidet kjøtt (se faktaboks 9.1).»
  • Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom, 2017 “Økt andel plantebaserte matvarer som inneholder umettet fett, inkludert planteoljer som olivenolje og rapsolje og nøtter, med reduksjon i matvarer med mettet fett fra kjøttvarer.” “Begrenset inntak av salt, smør, sukker, mat og drikke med høyt sukkerinnhold, samt bearbeidede kjøttvarer. Et vegetarbasert kosthold kan være gunstig i forhold til hjerte- og karrisiko.”

Kilder landbruk

  • Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror.   https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1936-07-10-6 «Fyremålet med lova er gjennom samyrke å fremja umsetnaden av kjøtt av storfe, sau, svin, fjørfe og reinsdyr, korn og oljefrø, mjølk, egg, pelsdyrskinn, poteter, grønsaker, frukt og bær.»

Areal

7. Regjeringen. Jordvern https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/jordbruk/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/

 «Dyrket mark er en knapp ressurs. Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg.»

8. Mittenzwei, Milford, Grønlund. NIBIO, 2017. Utredningsnotat. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge. Sidene 10 og 11 https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/handle/11250/2451799

 «… mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).» 

9. Bjørn Vidar Vangelsten: Mot et bærekraftig norsk matsystem: Effekt på selvforsyningsgrad og norsk jordbruk ved redusert konsum av kjøtt. Masteroppgave ved Nord universitet. 2018. I tillegg intervju på forskning.no om rapporten https://forskning.no/landbruk-partner-miljo/mindre-kjottspising-kan-gjore-norge-mer-selvforsynt/263955

10. Karlsson m.fl. Nordic Council of Ministers, 2017. Future Nordic Diets. Exploring ways for sustainably feeding the Nordics.      http://norden.diva-portal.org/smash/get/diva2:1163192/FULLTEXT01.pdf

11. Landbruksdirektoratet. Korn og kraftfôr. Statistikk https://www.landbruksdirektoratet.no/no/produksjon-og-marked/korn-og-kraftfor/marked-og-pris/statistikk

15. Landbruksdirektoratet. Beite https://www.landbruksdirektoratet.no/no/statistikk/beite  «Om lag 30% av alt storfe gjekk på utmarksbeite i 2016.»

(Uttalelser fra profilerte forskere og organisasjoner

CICERO – Senter for klimaforskning https://cicero.oslo.no/no/posts/klima/eat-less-meat

Arne Grønlund, pensjonert seniorforsker ved NIBIO https://www.nationen.no/motkultur/debatt/bidrar-ammeku-til-okt-matproduksjon/

Forskere ved NIBIO Arne Grønlund og Klaus Mittenzwei, https://forskning.no/kronikk-husdyr-miljopolitikk/kronikk—avgiften-pa-rodt-kjott-blir-mott-med-sterk-motstand-fra-landbruket/1168800 )

Ressurseffektivitet

16. Tilman D, Clark M. Global diets link environmental sustainability and human health. Nature 2014;515(7528):518-22 https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25383533

17. Willett W, Rockström J, Loken B, Springmann M, Lang T, Vermeulen S, et al. Food in the Anthropocene: the EAT-Lancet Commission on healthy diets from sustainable food systems. Lancet (London, England). 2019; https://eatforum.org/content/uploads/2019/01/EAT-Lancet_Commission_Summary_Report.pdf «A planetary health plate should consist by volume of approximately half a plate of vegetables and fruits; the other half, displayed by contribution to calories, should consist of primarily whole grains, plant protein sources, unsaturated plant oils, and (optionally) modest amounts of animal sources of protein.»

18. Ivar Gaasland og Erling Vaardal. Matforsyning og klimapolitikk. Samfunnsøkonomen [Internet]. 2017;131(6):39–48. https://www.samfunnsokonomene.no/content/uploads/2018/08/Samfunnsokonomen-nr.-6-2017-2.pdf   

19. Blandford D, Gaasland I, Vardal E. Greenhouse Gas Emissions, Land Use, and Food Supply under the Paris Climate Agreement—Policy Choice in Norway. Appl Econ Perspect Policy. 2019; https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1093/aepp/ppy011

Innspill til partiene

Til Rødt – innføre avsnitt om folkehelse

Staten og storsamfunnet skal jobbe for å redusere sosiale forskjeller innen helse, og forebygging er viktig. Staten bør iverksette strukturelle tiltak som gjør det enkelt å ta sunne valg i hverdagen, blant annet spise sunnere, og forebygge sykdom. Usunt kosthold er en av de fire største årsakene til for tidlig død og dårlig helse. Helsedirektoratet har beregnet at et kosthold med mindre kjøtt og mer plantekost kan gi forebygge sykdom og lidelse, og spare samfunnet for milliarder kroner i helseutgifter og produksjonstap.
80% nordmenn spiser helseskadelig mye mettet fett, mens 50% spiser helseskadelig mye rødt kjøtt. Hovedkilden til mettet fett er meieriprodukter etterfulgt av rødt kjøtt. Mer enn halvparten spiser for lite frukt, grønt, fullkorn og fiber.
Omdisponering av landbrukssubsidiene fra kjøttproduksjon til dyrkning av plantekost, samt kutt i kjøttreklame gjennom opplysningskontoret for egg og kjøtt, eller matprat.no (som driver med generisk kjøttreklame ihht omsetningsloven fra 1936) er virkningsfulle tiltakene for bedre kosthold, bedre folkehelse og reduserte sosiale forskjeller. I dag går over 90 % av landbrukssubsidiene til husdyr-produksjon. Opplysningskontoret for egg og kjøtt bruker i dag omtrent 75 millioner kroner årlig på generisk reklame, mens Opplysningskontoret for frukt og grønt – kun omtrent 20 millioner kroner. Spesielt de som er minst helsebevisste og har lite ressurser blir påvirket av disse virkemidlene – både subsidiene og generisk reklame.


Til Arbeiderpartiet – innføre avsnitt om folkehelse for hele befolkningen, ikke bare for barn

Staten og storsamfunnet skal jobbe for å redusere sosiale forskjeller innen helse, og forebygging er viktig. Staten bør iverksette strukturelle tiltak som gjør det enkelt å ta sunne valg i hverdagen, blant annet spise sunnere, og forebygge sykdom. Usunt kosthold er en av de fire største årsakene til for tidlig død og dårlig helse. Helsedirektoratet har beregnet at et kosthold med mindre kjøtt og mer plantekost kan gi forebygge sykdom og lidelse, og spare samfunnet for milliarder kroner i helseutgifter og produksjonstap.

Arbeidet for å fremme et sunt kosthold basert på kostrådene er viktig for å styrke folkehelsen, samtidig som det har gunstige effekter på andre sektorer som klima og miljø. Statens kostråd anbefaler et kosthold med redusert inntak av rødt og bearbeidet kjøtt og økt inntak plantekost.

Omdisponering av landbrukssubsidiene fra kjøttproduksjon til dyrkning av plantekost, samt kutt i kjøttreklame gjennom opplysningskontoret for egg og kjøtt, eller matprat.no (som driver med generisk kjøttreklame ihht omsetningsloven fra 1936) er virkningsfulle tiltakene for bedre kosthold, bedre folkehelse og reduserte sosiale forskjeller. I dag går over 90 % av landbrukssubsidiene til husdyr-produksjon.

Opplysningskontoret for egg og kjøtt bruker i dag omtrent 75 millioner kroner årlig på generisk reklame, mens Opplysningskontoret for frukt og grønt – kun omtrent 20 millioner kroner. Spesielt de som er minst helsebevisste og har lite ressurser blir påvirket av disse virkemidlene – både subsidiene og generisk reklame.

INNSPILL TIL TEKST: «Arbeiderpartiet vil:

Tilby alle barn et enkelt plantebasert – altså kjøttfritt og gjerne også meierifritt – skolemåltid hver dag gjennom et spleiselag mellom staten, kommuner og frivillige betalingsordninger for foresatte

Verne jord der plantekost for mennesker kan dyrkes direkte, fra dyrking av gress, unntatt nødvendig vekstskifte