Standpunkt, innspill og politikk

Her finner du våre innspill til myndighetene, som innspill til stortingsmeldinger, nye retningslinjer, utdanningsdirektoratet innen faget mat og helse, Stortinget osv.

Innspill partiprogrammer valget 2021: Folkehelse, landbruk og bærekraft

Sitert Helsedirektoratets innspill til klimakur2030 «Målrettet, kvalitetssikret og kompetent mat- og ernæringsarbeid i både forebygging, habilitering, behandling og rehabilitering, vil kunne gi gevinster, både for den enkeltes helse og livskvalitet og i et samfunnsøkonomisk perspektiv

Det er stort forbedringspotensial i norsk kosthold. 50 % nordmenn spiser per i dag helseskadelig mye rødt kjøtt, og 80 % nordmenn, inkludert barn, – mettet fett. Hovedkilden til mettet fett i norsk kosthold er meieriprodukter etterfulgt av rødt kjøtt. Mindre enn halvparten av befolkningen spiser nok frukt, grønnsaker og fullkorn.

Innspill tik Klimakur 2030: Overgang fra kjøtt til plantebasert kosthold betyr store gevinster for folkehelsen

Innspill 2020: Folkehelse og landbruk: Endringer i landbrukspolitikken må til! Les hele her

Tiltak for et mer plantebasert kosthold, folkehelse og budsjett (innspill til Folkehelsemeldingen 2019, levert sommer-høst 2018)

Helsepersonell for plantebasert kosthold er en forening for leger, ernæringsfysiologer og andre utdannet innen helse og ernæring som vil fremme bevegelse i retning av et mer plantebasert kosthold ut ifra et helseperspektiv. Nasjonalt råd for ernæring anbefalte allerede i 2011, som kostråd nummer en, «…et kosthold som hovedsakelig er plantebasert…»1. Vi har mye informasjon om kosthold og helse på hepla.no.

(Folkehelsemeldingen 2019 Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga — Gode liv i eit trygt samfunn ble lansert 5. april 2019, lenke til Folkehelsemeldingen er her )

En endring av nordmennenes kosthold i tråd med norske kostråd, med mindre rødt og bearbeidet kjøtt og fete meieriprodukter, og med en del mer grønnsaker, fullkorn og frukt, kan, ifølge Helsedirektoratets rapport Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, gi reduserte helsetjenestekostnader på anslagvis 12 mrd. kr per år, og redusert produksjonstap (dvs. økte skatteinntekter pga. redusert sykefravær, uførhet og død) på anslagvis 6 mrd. kr per år2. Tabell 3.1 på side 27 viser tall på hvor store gevinster enhver kostendring ville gitt.

Kosthold er, etter tobakksrøyk og høyt blodtrykk, den viktigste modifiserbare risikofaktoren for tidlig død og livsstilssykdommer, ifølge Folkehelseinstituttet3,4. Det er godt dokumentert at et høyt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt, og av mettet fett øker risiko for hjerte- og karsykdom, overvekt, diabetes type to og flere typer kreft1,2,5. Det er også dokumentert at mange nordmenn spiser for mye rødt og bearbeidet kjøtt, og at 80 % nordmenn spiser for mye mettet fett (rødt kjøtt og fete meieriprodukter er hovedkildene til mettet fett)6. Statens kostråd er derfor å spise mindre rødt kjøtt, bearbeidet kjøtt og mindre mettet fett7. Det å redusere inntaket av mettet fett er til og med et eget mål i Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 20216.

50 % av kjøttinntaket i Norge kommer i form av bearbeidet kjøtt6, altså den type kjøtt som er sikkert kreftfremkallende mtp. kreft i tykk- og endetarm2,8.

Landbruks- og kostholdspolitikk henger tett sammen, men dagens politikk nedprioriterer folkehelsen, noe som går ut over folkehelsen. Staten fremmer både produksjon (subsidier) og forbruk (generisk reklame og markedsføring via opplysningskontorene) av matvarer som helsemyndighetene råder å spise mindre av, som rødt og bearbeidet kjøtt og fete meieriprodukter7,9. Opplysningskontorene for egg og kjøtt (OEK), og for melk og meieriprodukter (OMM, melk.no) bruker, med hjemmel i Omsetningsloven, ca. 110 millioner kroner per år på generisk reklame for sine produkter9.10.

FrPs forslag om å avvikle opplysningskontorene for egg og kjøtt og for melk og meieriprodukter er svært positivt for folkehelsen og budsjettet.

En mer plantebasert matproduksjon og forbruk innebærer også gevinster for miljøet, selvforsyning og bærekraftig matproduksjon. Vi har samlet kilder på dette ved hjelp av profilerte fagpersoner: tidligere (nå pensjonert) seniorforsker ved NIBIO Arne Grønlund og seniorforsker ved CICERO Bob van Oort. Kort oppsummert er det gode muligheter til å dyrke mye mer av sunn plantekost som erter, kålvekster og rotgrønnsaker i Norge11. En mer plantebasert matproduksjon gir mye lavere klimagassutslipp og mer kostnadseffektiv12. Vi mener derfor at landbruksstøtten bør stimulere til mindre produksjon av kjøtt og melk, og til økt planteproduksjon. Dette kan løses ved omdisponering av subsidiene eller trekk i støtten til kjøttproduksjon.

Vi foreslår følgende:

1) Gjøre landbruksminister Jon Georg Dale og regjeringsfraksjonen i helse- og sosialkomiteen på Stortinget oppmerksom på at FrPs forslag om å legge ned opplysningskontorene for egg og kjøtt, og for melk og meieriprodukter er svært positivt for folkehelsen, og be om at de fortsetter å jobbe for dette.

2) Oppfordre kommunene til å sette mål for reduksjon av kjøttkonsumet ved offentlige institusjoner, for eksempel aldershjem. Det kan gjøres dels ved å redusere mengden kjøtt per porsjon (og i stedet ha mer grønnsaker/belgvekster i porsjonen), dels ved å ha flere retter uten kjøtt.

3) Gå ut offentlig og påpeke at kjøttkonsumet bør ned og at landbrukspolitikken må harmoneres med rådene til Ernæringsrådet/Helsedirektoratet, noe som ikke er tilfelle i dag. Landbrukspolitikken bør gjennomgås i en stortingsmelding der målet er å kartlegge hvordan norsk landbruk kan endres til å produsere fremtidens mat, gitt de kostholdsrådene vi i dag har.

Kilder:

  1. Nasjonalt råd for ernæring. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer – Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag, 2011, side 302 https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer-metodologi-og-vitenskapelig-kunnskapsgrunnlag
  2. Helsedirektoratet. Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, tabell 3.1 side 27 https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/samfunnsgevinster-av-a-folge-helsedirektoratets-kostrad
  3. Folkehelseinstituttet. Sykdomsbyrde i Norge 1990–2013, side 94  https://www.fhi.no/publ/2016/sykdomsbyrde-i-norge-1990-2013/
  4. Folkehelseinstituttet. Dødelighet og dødsårsaker i Norge gjennom 60 år 1951-2010, side 14 i https://www.fhi.no/publ/2012/dodelighet-og-dodsarsaker-i-norge-g/ 
  5. Nordisk ministerråd. Nordic Nutrition Recommendations 2012 https://www.norden.org/en/theme/former-themes/themes-2016/nordic-nutrition-recommendation/nordic-nutrition-recommendations-2012
  6. Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021, side 13 og 9  https://www.regjeringen.no/contentassets/fab53cd681b247bfa8c03a3767c75e66/handlingsplan_kosthold_2017-2021.pdf 
  7. Helsedirektoratet, Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet, side 8 og 9.
  8. Worlds Health Organization, International Agency for Research on Cancer. Q&A on the carcinogenicity of the consumption of red meat and processed meat  http://www.iarc.fr/en/media-centre/iarcnews/pdf/Monographs-Q&A_Vol114.pdf  
  9. Meld. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling — En fremtidsrettet jordbruksproduksjon, side 112 og 139 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-11-20162017/id2523121/
  10. Landbruks- og matdepartmentet. Lov 10. juli 1936, Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror
  11. Mittenzwei, Milford, Grønlund. NIBIO, 2017. Utredningsnotat. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge. https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2451799
  12. NIBIO, 2017, Klimatiltak i norsk jordbruk og matsektor. Kostnadsanalyse av fem tiltak http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/2017/Februar-2017/Klimatilt

Redusert kjøttforbruk bør bli et eget politisk mål – kilder og lenker

Les også – som PDF: Redusert kjøttforbruk bør være et eget politisk mål, pdf

Innspill til Utdanningsdirektoratet, til faget Mat og helse, 2018 – lenke er her

Inspill til Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen 2018
(gitt på et møte)

Innspill til Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring og brosjyren Mat og måltider for spedbarn, 2018

Innspill til Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i barnehagen (16/39205)

Flere innspill finner du her

Innspill til partiprogrammer (til valget 2021)

Et mer plantebasert kosthold vil gi bedre folkehelse, er bærekraftig og miljøvennlig, og helhetlige tiltak er nødvendige

God helse handler ikke bare om god tilgang på helsehjelp, pleie, sykehjem og uføretrygd, men først og fremst om forebygging. Forebygging og bedre helse gir lengre liv og bedre livskvalitet for nordmenn, og milliardinnsparinger for samfunnet. Omtrent 45% for tidlige dødsfall kan forebygges. Kosthold spiller en ledende rolle her og er viktigere enn mange vet.

Sitert Helsedirektoratets innspill til klimakur2030 «Målrettet, kvalitetssikret og kompetent mat- og ernæringsarbeid i både forebygging, habilitering, behandling og rehabilitering, vil kunne gi gevinster, både for den enkeltes helse og livskvalitet og i et samfunnsøkonomisk perspektiv

Det er stort forbedringspotensial i norsk kosthold. 50 % nordmenn spiser per i dag helseskadelig mye rødt kjøtt, og 80 % nordmenn, inkludert barn, – mettet fett. Hovedkilden til mettet fett i norsk kosthold er meieriprodukter etterfulgt av rødt kjøtt. Mindre enn halvparten av befolkningen spiser nok frukt, grønnsaker og fullkorn.

Omfattende vitenskap oppfordrer til følgende endringer i norsk og vestlig kosthold: mindre kjøtt, spesielt rødt og bearbeidet, og mer plantekost som frukt, grønnsaker, nøtter, fullkorn og belgvekster. Dette er heldigvis i stort samsvar med det som er bærekraftig og miljøvennlig kosthold.

Folkehelsemeldingen 2019 sier: «Eit plantebasert kosthald og auka inntak av fisk, men mindre innslag av kjøt, vil bidra til å nå både helsepolitiske og klimapolitiske mål.» (4)  Dette støttes av utallige vitenskapelige publikasjoner.

Det skal være enkelt å ta sunne matvalg i butikken, vite hva slags kosthold som er sunt og hvordan lage sunn mat hjemme. Staten bør hjelpe til her – det trengs helhetlige tiltak, og de viktigste av dem er endring i landbrukspolitikken, som i dag motarbeidet folkehelsepolitikken:

  • I dag brukes brorparten av milliardsubsidiene til landbruket på å støtte produksjon av kjøtt og meieriprodukter – nettopp de matvarene 50 – 80% nordmenn spiser helseskadelig mye av.
  • Staten pålegger norske bønder til å drive generisk reklame for kjøtt og meieriprodukter.
  • Kjøttindustriens reklameorgan Matprat, eller det såkalte opplysningskontoret for egg og kjøtt, er tungt inne i mat- og helse-faget i norsk skole.

Derfor mener vi at følgende tiltak er viktig:

  1. Landbruk: Innskrenking av generisk kjøtt- og meierireklame via Matprat, Matopedia og Melk.no. Endring av omsetningsloven og omsetningsrådet. Omvridning av landbrukssubsidiene/produksjonstilskuddene. Stimulere til økt dyrkning av plantekost. Kartlegging av jordsmonn og vern av matjord mot dyrking av husdyrfôr
  2. Skole: Trekke kjøttbransjen ut av skolefaget mat og helse
  3. Forebyggende folkehelsearbeid: Bred folkeopplysning om hvordan spise grønnere, sunnere og mer bærekraftig. Fremme sunt kosthold i det offentlige gjennom bl.a. innkjøp. Prisvirkemidler.

Kildene: sjekk kildene i innspillet til Klimakur 2030 https://hepla.no/om-helsepersonell-for-plantebasert-kosthold/innspill/tiltaket-overgang-fra-rodt-kjott-til-plantekost-og-fisk-betyr-store-gevinster-for-folkehelsen-innspill-til-klimakur-2030/

Konkrete tiltak ut fra avsnitt i programmet, prioriter folkehelse høyere enn i dag, slik det står i dokumentene

Folkehelse

Bred opplysning om hvordan erstatte kjøtt med plantekost i maten, og stimulere økt dyrkning av plantekost til menneskemat (i tillegg til subsidieendring)

1. Bevilge penger for å opplyse om hvordan erstatte kjøtt med plantekost

  • Opprette et eget opplysningskontor for plantebasert kosthold
  • Økte og/eller øremerkede penger til opplysningskontoret for frukt og grønt eller for brød og korn for å informere om hva slags plantekost man kan erstatte kjøtt og fete meieriprodukter med.

2.  Fremme produksjon og forbruk av plantekost, som erstatning for kjøtt

  • Innføre en egen tilskuddsordning for tiltak for økt forbruk av belgvekster, korn, nøtter, grønnsaker, frukt og bær, for eksempel «Spis sunt planteprotein – istedenfor kjøtt», lignende ordningen «Tilskudd til sjømattiltak»/«Fiskesprell» med støtte fra Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Det skal spesielt fokuseres på redusert kjøttforbruk og hvordan erstatte kjøtt med plantekost. Relevante departementer bør samarbeide.
  • Økt merverdiavgift for kjøtt
  • Redusere merverdiavgift for frukt, grønt, annen plantekost inkludert vegetariske ferdigprodukter – kjøtterstatninger.
  • Offentlige anskaffelser og innkjøp skal bidra til sunnere og mer miljøvennlig og bærekraftig kosthold, og det offentlige skal oppfordre til redusert kjøttforbruk gjennom innkjøp, plakater, nudging og innskrenket kjøttreklame på offentlige flater og i nærheten til barneskoler. Noe av dette har Oslo Byråd 2019 allerede gått inn for.
  • Helsevesen og sykehus bør fremme sunnere kosthold inkludert kjøttkutt, ved å kjøpe inn, servere, lage mat med mindre kjøtt og mer plantekost/kjøtterstatningsprodukter, regulere anbudsutlysninger. Oslo Universitetssykehus har allerede begynt å innføre dette.
  • Inkludere bærekraft og klima, og gjerne produksjonsmerking mtp dyrevelferd, i intensjonsavtalen om et sunnere kosthold. Helsedirektoratets rapport viser at det er sammenfallende hvilken kost er miljøvennlig og sunn. Noen forbrukere er mer opptatt av helse mens andre – av miljøet eller dyrevelferd. Slik kan man få de miljøbevisste (men ikke helsebevisste) til å spise sunnere, og omvendt.

Landbruk

1.       Innskrenking av generisk kjøttreklame via Matprat, Matopedia og Melk.no

  • OEK bør avvikles på lengre sikt. På kort sikt bør budsjettet til OEK reguleres og reduseres.
  • OEK (Matopedia med mer) bør trekkes fra norsk barne- og ungdomsskole. Matopedia 19 er både kokebøker og nettbasert læremateriell i skolefaget mat og helse, utarbeidet av OEK som driver med reklame for kjøtt og egg. Det at reklamen er generisk, betyr ikke at denne kan tillates i barneskole.
  • Reklame for bearbeidet kjøtt, både generisk og merkespesifikk, (bearbeidet kjøtt, både hvitt og rødt, er anerkjent overbevisende kreftfremkallende av både WHO, Harvard University og verdens ledende kreftforskere ved WCRF 20, 21) bør vurderes forbudt eller innskrenkes sterkt, slik det er gjort med tobakk.

2.       Endring av omsetningsloven og omsetningsrådet Vi foreslår:

  • Utrede og endre omsetningsloven. Viser også til Meld. St. 11 (2016-2017) Endring og utvikling – En fremtidsrettet jordbruksproduksjon) (23). Utredningen bør gjennomføres uten aktører fra kjøtt- og meieriindustrien som er knyttet omsetningsrådet.
  • Helse- og omsorgsdepartementet, pasientorganisasjoner og Forbrukerrådet bør inkluderes/representeres i Omsetningsrådet for å ivareta folkehelseinteresser. Jordbruket bør produsere mat i tråd med kostrådene for å forebygge sykdom, både primær- og sekundærforebygging. Produksjon av mat 50 – 80% nordmenn allerede spiser helseskadelig mye av, bør gjerne reguleres/innskrenkes, og i hvert fall ikke fremmes.
  • Opprette overvåkning/tilsyn/kontroll over Omsetningsrådets virksomhet.

3. Omvridning av landbrukssubsidiene/produksjonstilskuddene

Kjøttsubsidiering reduseres, og pengene brukes isteden til å støtte produksjon av plantekost, ved å gi tilskudd til følgende bønder:

  • som ønsker å legge om fra husdyrprodukter til dyrkning av plantekost til menneskemat direkte,
  • som ønsker å legge om fra dyrkning av husdyrfôr til dyrkning av menneskemat direkte,
  • som vil produsere plantekost i fjellstrøk

4. Stimulere dyrkning/produksjon av plantekost, i tillegg til subsidiedreining

  • Innføre eget driftstilskudd til såkalte proteinvekster og oljevekster til menneskemat – som erter og bønner, og raps.
  • Gi Grøntprodusentenes samarbeidsråd (GPS) utvidet mandat til markedsregulering i grøntsektoren, slik at det omfatter flere råvarer og produkter.

5. Kartlegging av jordsmonn og vern av matjord mot dyrking av husdyrfôr    

  • Intensivere jordsmonnskartlegging av jordbruksarealet i Norge, bl.a. øremerke forskningsmidler til hvordan man kan ta mer areal i bruk til produksjon av matvekster i Norge.
  • Gi økt støtte til bønder som produserer matvekster i fjellstrøk og strøk med jordsmonn klasse 3 – 5
  • Opprette post for «Utviklingstiltak innen produksjon av proteinvekster og andre matvekster», på lik linje med «Utviklingstiltak innen økologisk produksjon» under Landbrukets utviklingsfond.
  • Jordsmonn av god kvalitet, der det er per i dag godt dokumentert at mulig å dyrke matvekster – som erter, raps og matkorn, burde tillates kun til å dyrke plantekost til menneskemat direkte. Dyrking av husdyrfôr på disse arealene bør gradvis fases ut og på sikt forbys.

Statens folkehelse- og miljøpolitikk på papiret er for grønnere kosthold – viser til utdrag fra og henvisning til statens dokumenter

Folkehelse

På side 13 i Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021 står følgende: «45 prosent av menn og 67 prosent av kvinner spiser i samsvar med rådet om mengde rødt kjøtt. 25 prosent av menn spiser dobbelt så mye rødt kjøtt som anbefalt» og «85 prosent av 9- og 13-åringer har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt

– Nærmere 80 prosent av voksne har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt«. Og på side 12: «Nyere data viser at kostholdet blant 9- og 13-åringer fortsatt har ernæringsmessige svakheter, selv om mye er bra. Det er et for høyt inntak av mettet fett og tilsatt sukker, og inntaket av frukt, grønnsaker og fisk er for lavt

«Melk og meieriprodukter er den største kilden til mettet fett i norsk kosthold», slik det blant annet står i Helsedirektoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold 2017, side 21.

For dokumentasjon om hvilke kostholdsendringer har betydning, vises til 2 rapporter: Helse Tabell side 27 i Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd og Folkehelseinstituttets rapport Sykdomsbyrden i Norge 2016, utgitt i 2018, side 28.

Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom sier følgende: “Økt andel plantebaserte matvarer som inneholder umettet fett, inkludert planteoljer som olivenolje og rapsolje og nøtter, med reduksjon i matvarer med mettet fett fra kjøttvarer.” “Et vegetarbasert kosthold kan være gunstig i forhold til hjerte- og karrisiko.”(5)

Sitert Helsedirektoratets innspill til klimakur2030 : «Helsedirektoratet støtter betydningen av kommunikasjon som virkemiddel for å øke kunnskap som igjen kan påvirke holdninger. Vi påpeker imidlertid at informasjon og kommunikasjon alene ikke nødvendigvis fører til endret adferd. Eksempelvis er prisvirkemidler samt tilgang og tilgjengelighet til attraktive produkter svært viktig for å få til adferdsendring. Det er derfor behov for å se informasjon og kommunikasjon i sammenheng med tiltak og virkemidler som øker tilgang og tilgjengeligheten av attraktive produkter i ulike sektorer, bl.a. utdanning, næring, privat og frivillig sektor.»

Og videre:«Helsedirektoratet anser prisvirkemidler som viktige for å dreie kostholdet i en sunnere og mer bærekraftig retning og til å utjevne sosiale forskjeller i kostholdet, og støtter utvikling av et bedre kunnskapsgrunnlag om økonomiske virkemidler.»

«Nasjonalt råd for ernæring konkluderer i rapporten «Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene  i et bærekraftperspektiv» (IS-2678): «Det er et stort behov for å gi konkrete råd til norske forbrukere om hvordan man kan ta miljøvennlige og helsefremmende matvalg. Først er det imidlertid nødvendig å etablere en forståelse av hva et sunt og miljømessig bærekraftig kosthold faktisk er.»»

«Klimakur 2030 trekker frem bærekraftforvirring og at det er viktig med en omforent begrepsforståelse i arbeidet. Helsedirektoratet er enig i at det er et stort behov for å gi konkrete råd til norske forbrukere om hvordan man kan ta miljøvennlige og helsefremmende matvalg.»

«Helsedirektoratet støtter Klimakur 2030 i at en styrket satsing på barn og unge i skole og barnehage kan være mulig virkemiddel, og i at mangel på kunnskap generelt er mulig barriere for et sunnere og mer klimavennlig kosthold

Landbruk: Dagens landbrukspolitikk støtter produksjon av mat som nordmenn spiser helseskadelig mye av og som ikke er bærekraftig

Produksjon av mat som 50 – 80% nordmenn allerede spiser helseskadelig mye av, bør reguleres/innskrenkes, og i hvert fall ikke fremmes av staten slik det er i dag. Tydelige politiske og økonomiske grep må til for å gjennomføre tiltaket.

Helsedirektoratets rapport Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv, utarbeidet av Nasjonalt råd for ernæring i 2017, påpeker: «Kort oppsummert er det stort samsvar mellom et kosthold som blir anbefalt for å fremme helse og et kosthold som er mer bærekraftig. Et slikt kosthold kjennetegnes blant annet av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt.»  «Selv om analysen her på ingen måte er fullstendig, virker det rimelig å konkludere med at rådet om å redusere det totale kjøttinntaket (både hvitt og rødt) en god del i forhold til det vi spiser i dag er bærekraftig».

Her vil vi vise til Oppdragsrapporten Overgang fra rødt kjøtt til vegetabilsk og fisk: Klimakur 2030, utarbeidet av NIBIO på oppdrag fra Miljødirektoratet.

«Når det gjelder helse, er det viktig å informere om at et høyt forbruk av rødt kjøtt kan være skadelig for helsen. Men det er også viktig å gi tydelig informasjon om at det er helsemessig forsvarlig å redusere forbruket av rødt kjøtt.70

For å støtte opp under en argumentasjon om redusert forbruk av rødt kjøtt, kan informasjonen suppleres med andre tema enn klima og helse, som for eksempel at det er mulig å erstatte rødt kjøtt med norskprodusert, plantebasert mat.

I tillegg til opplysningskampanjer gjennom medier, kan det være aktuelt å utarbeide informasjon som kan brukes til undervisning i skoler, og i helsesektoren. Helsepersonell bør være kompetente til å rådgi personer i alle aldre som ønsker å redusere forbruket av rødt kjøtt eller andre animalske produkter.

Informasjon rettet mot menn antas å ha det største potensialet for å oppnå effekt om målet er å få flest mulig til å holde seg til kostrådene. Frykt for å ikke få i seg nok proteiner er en grunn til at mange ikke spiser mer plantebasert mat71, og spesielt menn som driver med fysisk aktivitet har behov for å få i seg nok proteiner. For denne gruppen kan informasjon om alternative proteinkilder til kjøtt, og om hvor mye proteiner man trenger, være relevante budskap i informasjonskampanjer

«Finansiering av Opplysningskontoret for kjøtt og egg, som har som formål å opprettholde eller øke kjøttforbruket i befolkningen, og som bl.a. har sponset skolebøker i faget Mat og Helse i grunnskolen, er et eksempel på tiltak fra myndighetene som kan gi økt kjøttforbruk. Finansieringen av kontoret er basert på produsentavgift

«Opplysningskontoret for kjøtt og egg (OEK) er finansiert av fondet for omsetningsavgift for kjøtt, egg og fjørfekjøtt. I 2017 mottok de 78 889 432 kroner og av dette gikk om lag 35% av utgiftene til personal og drift, resten til andre aktiviteter. OEK drifter nettsiden matprat.no, i tillegg til at de bl.a. lager skolemateriell for faget «Mat og Helse» som tilbys gratis til alle barne- og ungdomsskoler.

De tilbyr også undervisning på høyskoler for fremtidige lærere i faget «Mat og Helse». Opplysningskontoret for meieriprodukter mottok i 2017 kroner 29 613 885 fra fondet for omsetningsavgift for melk. I 2017 gitt 46% av utgiftene deres til personal, og resten til markedsaktiviteter. Det fremgår av protokollen at det er utviklet nye kommunikasjonskonsepter, og at midler bl.a. har blitt brukt til å vise reklamefilmer på TV.

Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker mottok i 2017 kroner 18 920 000 fra fondet for omsetningsavgift for hagebruk. I 2017 gikk 51% av utgiftene deres til personal, mens 49% gikk til markedsaktiviteter. OFGs hovedmål er «5 om dagen» innen 2021, og de drifter blant annet nettsiden frukt.no.»

Klima og bærekraft: stort samsvar mellom et kosthold som er sunt, bærekraftig og miljøvennlig

Helsedirektoratets rapport Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv, utarbeidet av Nasjonalt råd for ernæring i 2017, påpeker: «Kort oppsummert er det stort samsvar mellom et kosthold som blir anbefalt for å fremme helse og et kosthold som er mer bærekraftig. Et slikt kosthold kjennetegnes blant annet av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt.»  «Selv om analysen her på ingen måte er fullstendig, virker det rimelig å konkludere med at rådet om å redusere det totale kjøttinntaket (både hvitt og rødt) en god del i forhold til det vi spiser i dag er bærekraftig».

Her vil vi vise til Helsedirektoratets innspill til Klimakur 2030, Kostholdstiltaket:

«HØRINGSINNSPILL TIL KLIMAKUR 2030

Helsedirektoratet vil komme med kommentarer knyttet til «kostholdstiltaket» (kap. 7) i rapporten Klimakur 2030. Våre innspill tar også utgangspunkt i et av grunnlagsnotatene til Klimakur 2030 fra NIBIO.

Om bærekraftig kosthold

Målet om redusert klimagassutslipp skal bl.a. nås gjennom et mer bærekraftig kosthold, men som rapporten peker på er det stor usikkerhet blant forbrukere om hva slags mat man skal velge ut i fra bærekrafthensyn – såkalt bærekraftforvirring. Den viser også til at det er en utfordring at vi mangler en omforent metodikk for å vurdere hva som er et bærekraftig kosthold.

Utover det at et bærekraftig kosthold kjennetegnes av mer plantebasert mat og mindre kjøtt, foreligger det per i dag ingen klar definisjon på hva et slikt kosthold inneholder, og Helsedirektoratet støtter at det er behov for å konkretisere dette, noe også Nasjonalt råd for ernæring konkluderer i rapporten «Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene  i et bærekraftperspektiv» (IS-2678): «Det er et stort behov for å gi konkrete råd til norske forbrukere om hvordan man kan ta miljøvennlige og helsefremmende matvalg. Først er det imidlertid nødvendig å etablere en forståelse av hva et sunt og miljømessig bærekraftig kosthold faktisk er.».

De nye nordiske ernæringsanbefalingene planlegges ferdigstilt siste kvartal 2022. Bærekraft skal inkluderes i de nye matvarebaserte kostrådene i NNR2022 (Nordic Nutrition Recommendations 2022), og vil innebære et omfattende systematisk og evidensbasert arbeid. Når disse er klare vil vi ha et sterkt evidensgrunnlag for å definere et bærekraftig kosthold tilrettelagt for norske forhold som samtidig ivaretar helseaspektene. Metodene og evidensen som ligger til grunn i NNR2022 er viktig for befolkningens tillitt til rådene. 

NNR2022 vil danne grunnlag for Helsedirektoratets videre arbeid, men bør også danne grunnlaget  for videre arbeid med Klimakur 2030. Dette vil ha stor betydning for å redusere usikkerhet hos forbruker og i profesjonelle ledd om hva som er et bærekraftig og sunt kosthold. NNR2022 utgjør et felles grunnlag for fremtidig arbeid med bærekraft og kosthold vil være viktig for å motvirke bærekraftforvirring.

NNR2022 vil være viktig for myndighetenes felles innsats i kommunikasjon om kosthold og bærekraft og vil bidra ytterligere til å oppnå klimamålene

Og videre:

«I følge Nasjonalt råd for ernæring sin rapport «Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene  i et bærekraftperspektiv» er det et stort samsvar mellom et kosthold som blir anbefalt for å fremme helse og et kosthold som er mer bærekraftig.

 Dagens intensjonsavtale er dermed et viktig virkemiddel for å oppnå både et sunnere og et mer bærekraftig kosthold. Ved en eventuell forlengelse av avtaleperioden vil intensjonsavtalen basere seg på nye kostråd som tar utgangspunkt i NNR2022 hvor bærekraft er inkludert. Dette vil ytterligere forsterke den positive effekten intensjonsavtalen allerede har for å oppnå et mer helsegunstig og bærekraftig kosthold i Norge.

Helsedirektoratet mener at intensjonsavtalen fortsatt bør basere seg på myndighetenes kostråd, men at arbeidet i intensjonsavtalen vil kunne bidra ytterligere til å oppnå regjeringens klimamål når resultatene fra NNR2022 er tatt inn i kostrådene

Tiltaket Overgang fra rødt kjøtt til plantekost og fisk betyr store gevinster for folkehelsen, innspill til Klimakur 2030

Vi støtter tiltaket Overgang fra rødt kjøtt til plantebasert kost og fisk (viser også til oppdragsrapport ved NIBIO, 1). Produksjon av mat som 50 – 80% nordmenn allerede spiser helseskadelig mye av, bør gjerne reguleres/innskrenkes, og i hvert fall ikke fremmes av staten slik det er i dag. Tydelige politiske og økonomiske grep må til for å gjennomføre tiltaket. Flere virkemidler må iverksettes samtidig for å sikre omleggingen i landbruket og tilrettelegge for overgang fra kjøtt til plantebasert kost og fisk på forbrukersiden.

To virkemidler er sentrale og essensielle her: Endring av omsetningsloven med begrensning/avvikling av generisk kjøttreklame gjennom Matprat, samt omdisponering av produksjonstilskudd/ landbrukssubsidiene fra kjøttproduksjon til produksjon av plantekost.

Tilleggsargument for kjøttreduksjon er at dagens høye volum kjøttproduksjon har bidratt til utvikling av pandemier og kan bidra til antibiotikaresistens.

Eventuelle negative virkninger ved lavere kjøttforbruk på kjøttindustriens verdikjede bør veies opp mot de mange godt dokumenterte helse- og samfunnsgevinstene ved omlegging til et sunnere kosthold, med mindre kjøtt, mer planter og fisk.

Kosthold er viktigere enn mange vet. Rapporten Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016 (se blant annet tabell 3.1 side 27), viser at kostholdsendringer i grønnere retning kan spare samfunnet for 12 – 16 milliarder kroner årlig (1,2). WHO-rapporten Health effects of dietary risks in 195 countries, 1990–2017, viser at et typisk vestlig kosthold tar flere liv for tidlig enn tobakkrøyk. Rapporten fra Folkehelseinstituttet Sykdomsbyrde i Norge, 2016 viser (3, se side 28) omtrent det samme.

Kosthold med mindre kjøtt og mer fisk og plantekost, kan både forebygge og være del i behandling av hjerte- og karsykdommer, diabetes II, overvekt og fedme, samt forebygge noen typer kreft. Dette er vår tids største folkehelseutordringer. Folkehelsemeldingen 2019 fremhever redusert kjøttforbruk: «Eit plantebasert kosthald og auka inntak av fisk, men mindre innslag av kjøt, vil bidra til å nå både helsepolitiske og klimapolitiske mål.» (4)

Dette støttes av utallige vitenskapelige publikasjoner (9-14), se Kilder. For eksempel, anbefaler Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom følgende: “Økt andel plantebaserte matvarer som inneholder umettet fett, inkludert planteoljer som olivenolje og rapsolje og nøtter, med reduksjon i matvarer med mettet fett fra kjøttvarer.” “Et vegetarbasert kosthold kan være gunstig i forhold til hjerte- og karrisiko.”(5)

 Samtidig spiser 50 % nordmenn helseskadelig mye rødt kjøtt, og 80 % nordmenn – mettet fett (side 13 i 6, og 7). Inntaket av rødt kjøtt kan reduseres betydelig uten at proteininntaket blir for lavt sett helse-/næringsmessig. Norske menn spiser minst 50 % mer protein enn det de behøver, ifølge Norkost 3 (8, se side 66 vedlegg 7.7., og dagsbehovet er 0,8 gram protein per kilo kroppsvekt per dag). Proteininntaket i norsk kosthold kan trygt (og med helsefordel – fordi mye protein kommer fra rødt kjøtt og fete meieriprodukter) reduseres. Vi vil minne at de offentlige kostrådene oppfordrer ikke til å spise kjøtt, men gir kun øvre trygg grense for ukentlig inntak.

Kilder

  1. Oppdragsrapport. Overgang fra rødt kjøtt til vegetabilsk og fisk: Klimakur 2030, utgitt:01.03.2020 av NIBIO, ved Klaus Mittenzwei, Finn Walland, Anna Brigitte Milford og Arne Grønlund https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2020/mars-2020/overgang-fra-rodt-kjott-til-vegetabilsk-og-fisk/
  2. Helsedirektoratet. Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, tabell 3.1 side 27 https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/samfunnsgevinster-av-a-folge-helsedirektoratets-kostrad
  3. Folkehelseinstituttet. Sykdomsbyrde i Norge 2016, 2018  (side 28) https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2018/sykdomsbyrden-i-norge-i-2016.pdf   
  4. Folkehelsemeldingen 2019. Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga — Gode liv i eit trygt samfunn https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-19-20182019/id2639770/
  5. Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/forebygging-av-hjerte-og-karsykdom
  6. Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021, side 13 og 9 https://www.regjeringen.no/contentassets/fab53cd681b247bfa8c03a3767c75e66/handlingsplan_kosthold_2017-2021.pdf  
  7. Helsedirektoratet. Utviklingen i norsk kosthold 2019. Rapport. IS-2866 https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/utviklingen-i-norsk-kosthold
  8.  Norkost 3. En landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge i alderen 18-70 år, 2010-11. Utgitt: 06/2012 (se vedlegg 7.7 side 66 Norkost 3) Https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/norkost-3-en-landsomfattende-kostholdsundersokelse-blant-menn-og-kvinner-i-norge-i-alderen-18-70-ar-2010-11  
  9. Nordic Nutrition Recommendations 2012. Integrating nutrition and physical activity. Nordic Council of Ministers 2014  ISBN 978-92-893-2670-4 http://dx.doi.org/10.6027/Nord2014-002 
  10. Nasjonalt råd for ernæring. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Oslo: Helsedirektoratet; 2011. IS- 1881.
  11. EAT-Lancet-rapporten. Willett W, Rockström J, Loken B, Springmann M, Lang T, Vermeulen S, et al. Food in the Anthropocene: the EAT-Lancet Commission on healthy diets from sustainable food systems. Lancet (London, England). 2019 https://eatforum.org/content/uploads/2019/01/EAT-Lancet_Commission_Summary_Report.pdf 
  12. Canadas nye kostholdsråd https://food-guide.canada.ca/en/  
  13. Belgias nye kostholdsråd http://www.fao.org/nutrition/education/food-based-dietary-guidelines/regions/countries/belgium/en/
  14. World Cancer Research Fund. Diet, Nutrition, Physical Activity and Cancer: a Global Perspective. The Third Expert Report. The Continuous Update Project (CUP) is the world’s largest, most authoritative and up-to-date source of scientific research on cancer prevention and survivorship through diet, nutrition, physical activity and cancer.  https://www.wcrf.org/dietandcancer

Flere kilder om kosthold og helse er samlet her https://hepla.no/hjem/helsefordeler-plantebasert-kosthold/generelle-aspekter/

Merknader til Klimakur 2030, tiltaket J01 Overgang fra rødt kjøtt til plantebasert kost og fisk
  • 80% nordmenn spiser helseskadelig mye mettet fett – denne setningen «Energi-, fett- og proteininnhold ligger innenfor anbefalingene fra Helsedirektoratet i alle scenarioene.» er dermed feil (sitert Klimakur 2030 Vedlegg 1 Tiltaksark side 223). Hovedkilden til mettet fett i norsk kosthold er meieriprodukter etterfulgt av rødt kjøtt: «85 prosent av 9- og 13-åringer har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt – Nærmere 80 prosent av voksne har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt.» (side 13 i 6, og 7)
  • Matprat.no og Melk.no – eller de såkalte opplysningskontorene for henholdsvis egg og kjøtt og for melk – er ikke virkemidler rettet mot forbruket av plantebasert kost, slik det står på side 226 i Vedlegg 1. Disse driver med generisk reklame for henholdsvis egg og kjøtt, og for meieriprodukter. På matprat.no og melk.no står: «På vegne av den norske bonden jobber MatPrat for å fremme norsk egg og kjøtt.» «Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) er et av flere opplysningskontor i landbruket, og har som oppgave å bidra til å fremme forbruket av norsk melk og norske meieriprodukter på vegne av den norske melkebonden.»

Kilder: 15.Matprat, Om oss https://www.matprat.no/om-oss/    16. Melk.no , Om oss https://www.melk.no/Om-oss/Om-oss

Våre forslag til politiske og økonomiske virkemidler

  1. Innskrenking av generisk kjøttreklame via Matprat, Matopedia og Melk.no
  2. Endring av omsetningsloven og omsetningsrådet
  3. Omvridning av landbrukssubsidiene/produksjonstilskuddene
  4. Opplysning om hvordan erstatte kjøtt med plantekost og stimulere til økt dyrkning av plantekost
  5. Andre tiltak – fremme sunt kosthold i det offentlige,
  6. Kartlegging av jordsmonn og vern av matjord mot dyrking av husdyrfôr
  1.  Generisk kjøttreklame gjennom Opplysningskontoret for egg og kjøtt – OEK – (via Matprat og – i barneskole – Matopedia) bidrar til å øke kjøttforbruk og bør derfor innskrenkes/ gradvis avvikles.

Det såkalte Opplysningskontoret for egg og kjøtt/Matprat bidrar til å øke/opprettholde kjøttkonsum i Norge. Hensikten er hjemlet i omsetningsloven, virksomheten administreres via omsetningsrådet og det er godt dokumentert at virksomheten/generisk reklame/markedsføring har vært effektiv. Dag Henning Reksnes, direktør ved matprat.no/OEK, har uttalt dette i Nationen (17): «Det finnes solid dokumentasjon på at:

1. Generisk markedsføring virker, og at en kroner investert gir mellom 2,5 og 10 ganger tilbake innsatsen. (Kilde: The National Economic Contribution of Agricultural Advertising And Promotion, Report to CRMC Group, LLC (FABA), April 2017). 2. At det er bøndene som styrkes gjennom generisk markedsføring, og ikke dagligvarekjedene. (kilde: SNF- prosjekt nr.: 0153/0154 i 2015

Over 50 % nordmenn spiser i dag helseskadelig mye rødt kjøtt, og over 80 % nordmenn inkludert barn spiser helseskadelig mye mettet fett (side 13 i 6, og 8). Matprat har ved flere anledninger kommet med uttalelser i medier som ser bort fra, underkjenner og forvirrer om dagens oppsummerte vitenskap med tydelig konklusjon: kjøttkonsum i Vesten inkludert Norge er helseskadelig høyt og bør reduseres (18).

I motsetning til fisk, er ikke kjøtt, verken rødt eller hvitt, en matvare som norske offentlige kostråd oppfordrer til å spise på regelmessig grunnlag. Fullverdig kosthold kan settes sammen uten kjøtt, i hvert fall uten rødt kjøtt. Kjøtt nevnes i kostrådene fordi kjøtt er vanlig i dagens kosthold, og fordi offentlige kostråd, i alle land, tar ikke bare hensyn til sunnhet men også til matkultur. Sitert I kunnskapsgrunnlaget til norske kostråd: «Rådene tar utgangspunkt i matvarer og en matkultur som er vanlig i Norge.» Matkulturen er ikke skapt uten kjøttindustriens «opplysningsvirksomhet» – generisk reklame med budsjett på opp til 79 millioner kroner årlig, helt siden 1936 (da omsetningsloven var vedtatt).

Opplysningskontoret for egg og kjøtt motarbeider dermed helsemyndighetenes formål om å redusere forbruket av rødt og bearbeidet kjøtt og mettet fett. Viser også til Utredningsnotatet ved NIBIO, side 72 (1).

Vårt forslag:

  • OEK bør avvikles på lengre sikt. På kort sikt bør budsjettet til OEK reguleres og reduseres.
  • OEK og bør trekkes fra norsk barne- og ungdomsskole. Matopedia 19 er både kokebøker og nettbasert læremateriell i skolefaget mat og helse, utarbeidet av OEK som driver med reklame for kjøtt og egg. Det at reklamen er generisk, betyr ikke at denne kan tillates i barneskole.
  • Reklame for bearbeidet kjøtt, både generisk og merkespesifikk, (bearbeidet kjøtt, både hvitt og rødt, er anerkjent overbevisende kreftfremkallende av både WHO, Harvard University og verdens ledende kreftforskere ved WCRF 20, 21) bør vurderes forbudt eller innskrenkes sterkt, slik det er gjort med tobakk.

Kilder:

17. Dag Henning Reksnes, direktør ved matprat.no/opplysningskontoret, innlegg i Nationen     https://www.nationen.no/debatt/hvem-sitt-aerend-loper-nationen/

18. Tanja Kalchenko og Nina Cathrine Johansen. Kronikk: Kjøttbransjens freidige overprøving av oppsummert vitenskap. Norsk tidsskrift for ernæring Nr. 4 – 17. desember 2019   https://www.ntfe.no/i/2019/4/p-1

19. Matopedia.no. Opplysningskontoret for egg og kjøtt  https://www.matopedia.no/artikler/hva-er-matopedia/

20. Q&A on the carcinogenicity of the consumption of red meat and processed meat.  http://www.iarc.fr/en/media-centre/iarcnews/pdf/Monographs-Q&A_Vol114.pdf

21. World Cancer Research Fund. Limit red and processed meat. Eat no more than moderate amounts of red meat and little, if any, processed meat  https://www.wcrf.org/dietandcancer/recommendations/limit-red-processed-meat

 2.2.Endring i omsetningsloven og omsetningsrådet

Sitert omsetningsloven: «Fyremålet med lova er gjennom samyrke å fremja umsetnaden av kjøtt av storfe, sau, svin, fjørfe og reinsdyr, korn og oljefrø, mjølk, egg, pelsdyrskinn, poteter, grønsaker, frukt og bær.» (22) Generisk markedsføring av kjøtt – «å fremja umsetnaden av kjøtt av storfe, sau, svin…» er altså hjemlet i norsk lov.

Markedsføringen administreres videre av Omsetningsrådet og utføres av kjøttindustriens egne OEK/Matprat (1, 15). OEK har et årlig budsjett på ca 75 millioner kroner (1, side 69), mens lignende organ som opplyser om hvordan erstatte kjøtt i kosten med plantekost, under statens administrasjon, eksisterer ikke i det hele tatt. Opplysningskontorene Frukt.no og brød og korn fremmer ikke informasjon om hvordan redusere kjøttforbruk og hvordan erstatte kjøtt i kosten.

Det er dokumentert at denne generiske markedsføringen av kjøtt virker (17). I og med 50 % nordmenn allerede spiser helseskadelig mye rødt og bearbeidet kjøtt, og 80 % nordmenn – mettet fett (6), er omsetningsordningen i strid med Helsedirektoratets kostråd og intensjonene i bl.a. Folkehelsemeldingen 2019 og Handlingsplan for bedre helse 2017 – 2021 (4 og 6). Det er uheldig at omsetningsordningen er administrert av staten og hjemlet i loven.

Omsetningsrådet består i dag hovedsakelig av næringsinteresser og jordbrukets egne organisasjoner. Klimakur 2030 skriver at «Mer langsiktige prognoser for forbruk og produksjon av matvarer i Norge kan gi bedre grunnlag for investeringsbeslutninger i jordbruket og virkemiddelbruk i jordbrukssektoren».

Vi foreslår:

  • Utrede og endre omsetningsloven. Viser også til Meld. St. 11 (2016-2017) Endring og utvikling – En fremtidsrettet jordbruksproduksjon) (23). Utredningen bør gjennomføres uten aktører fra kjøtt- og meieriindustrien som er knyttet omsetningsrådet.
  • Helse- og omsorgsdepartementet, pasientorganisasjoner og Forbrukerrådet bør inkluderes/representeres i Omsetningsrådet for å ivareta folkehelseinteresser. Jordbruket bør produsere mat i tråd med kostrådene for å forebygge sykdom, både primær- og sekundærforebygging. Produksjon av mat 50 – 80% nordmenn allerede spiser helseskadelig mye av, bør gjerne reguleres/innskrenkes, og i hvert fall ikke fremmes.
  • Opprette overvåkning/tilsyn/kontroll over Omsetningsrådets virksomhet.

En evaluering av markedsbalanseringen i jordbruket (markedsbalanseringsutvalget) konstaterte i 2015 at: «Alt i alt fremstår systemet som løst hjemlet i lovverket, og det har utviklet seg et eget og særpreget normsystem uten klart definerte rettigheter og plikter, som langt på vei fremstår som frakoblet fra Stortingets lovgivende myndighet. (…) Dette har sammenheng med den løst formulerte «generalfullmakten» til å bestemme anvendelsen av avgiftsmidler i Omsetningsloven § 11, og at Stortinget primært involveres gjennom de årlige jordbruksoppgjørene som ikke er gjenstand for lovbehandling.» (24) De konkrete markedsføringstiltakene handler i praksis om hensyn til produsentenes interesser og demper etterspørselen: «Tilbakemeldinger fra forbrukerne i form av etterspørsel blir dempet gjennom markedsreguleringstiltak» (25)

Kilder:

22. Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror.   https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1936-07-10-6

23. Regjeringen. 2016. Meld. St. 11 (2016–2017). Endring og utvikling — En fremtidsrettet

jordbruksproduksjon

24. Utredning fra et utvalg oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet 5. mars 2014. Avgitt 24. juni 2015 «Evaluering av markedsbalansering i jordbruket»

25. Kjærnes, Unni. 2016. Til forbrukernes beste? Endret handlingsrom for forbrukermakt og forbrukerinteresser. Fra Hegrenes, Agnar, Klaus Mittenzwei & Sjur Spildo Prestegard (red.). 2016. Norsk jordbrukspolitikk: Handlingsrom i endring. Kap. 11

3.Rekanalisering av landbrukssubsidiene – redusere/fase ut tilskudd til kjøttproduksjon, og øke tilskudd til dyrkning av plantekost til menneskemat direkte

Landbruket mottar i dag fra staten/skattebetalere omtrent 14 milliarder kroner årlig, i form av landbrukssubsidier/ produksjonstilskudd. 80 % av pengene brukes til å støtte husdyrhold – kjøtt-, meieri- og eggindustrien (26).

Når vi vet at 80 % nordmenn inkludert barn spiser for mye mettet fett, 50 % nordmenn spiser for mye rødt kjøtt og over halvparten spiser for lite frukt, grønt og fiber (6 og 7), er denne overvekten uheldig. Slik Matprat sin direktør selv har uttalt (17), er generisk reklame via Matprat svært effektiv, altså bidrar til å opprettholde/øke kjøttforbruk.

Grønn skattekommisjon fant i 2015 det «hensiktsmessig å redusere produksjonsstøtten til rødt kjøtt» og anbefalte også en avgift på rødt kjøtt (26). Dette er også noe teknisk beregningsutvalg for klima påpekte i sin rapport fra 2019.

Vårt forslag: Kjøttsubsidiering reduseres, og pengene brukes isteden til å støtte produksjon av plantekost, ved å gi tilskudd til følgende bønder:

  • som ønsker å legge om fra husdyrprodukter til dyrkning av plantekost til menneskemat direkte,
  • som ønsker å legge om fra dyrkning av husdyrfôr til dyrkning av menneskemat direkte,
  • som vil produsere plantekost i fjellstrøk

Kilder:

26. Blandford, David, Ivar Gaasland, & Erling Vårdal. 2017. Greenhouse Gas Emissions, Land Use, and Food Supply under the Paris Climate Agreement— Policy Choice in Norway. Applied Economic Perspectives and Policy (2018) volume 0, number 0, pp. 1–16.  doi:10.1093/aepp/ppy011 https://academic.oup.com/aepp/article-abstract/41/2/249/5035910

27. Grønn skattekommisjon NOU 2015: 15 Sett pris på miljøet  https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2015-15/id2465882/  i kapittel 3.2 Klimautfordringen

4. Bred opplysning om hvordan erstatte kjøtt med plantekost i maten, og stimulere økt dyrkning av plantekost til menneskemat (i tillegg til subsidieendring)

Det er ikke nok å si «spis mer frukt, grønt og fullkorn» og øke generisk markedsføring for frukt og grønt (via frukt.no) og fullkorn (via brodogkorn.no). Hovedmålet bør være å opplyse om hvordan og hvorfor man kan/bør kutte ned på kjøtt og erstatte kjøtt og meieri med plantekost – spesielt fra erter, bønner, rapsolje og nøtter. Det inkluderer både informasjon om matlaging og oppskrifter, og informasjon om helse og ernæring.

For å nå flere, kan man opplyse om effektene ikke bare på helsen men også på miljø, bærekraft og dyrevelferd, for å nå flere. Dette gjøres i Sverige allerede (28). Som rapporten Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv påpeker, «Kort oppsummert er det stort samsvar mellom et kosthold som blir anbefalt for å fremme helse og et kosthold som er mer bærekraftig. Et slikt kosthold kjennetegnes blant annet av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt.»  «Selv om analysen her på ingen måte er fullstendig, virker det rimelig å konkludere med at rådet om å redusere det totale kjøttinntaket (både hvitt og rødt) en god del i forhold til det vi spiser i dag er bærekraftig».

Det bør bevilges og/eller øremerkes penger til å fremme kjøttkutt/erstatning av kjøtt og fete meieriprodukter med plantekost – belgvekster, nøtter og raps, og disse bør fremmes som sunne og miljøvennlige kilder til protein og fett, som kan erstatte protein fra kjøtt.

Bevilge penger for å opplyse om hvordan erstatte kjøtt med plantekost:

  • Opprette et eget opplysningskontor for plantebasert kosthold
  • Økte og/eller øremerkede penger til opplysningskontoret for frukt og grønt eller for brød og korn for å fremme kjøttkutt/info om hvordan erstatte kjøtt med plantekost.

Når man reduserer på generisk kjøttreklame samtidig som man fremmer/markedsfører plantekost som kjøtterstatning, slik at forbruket av kjøtt reduseres samtidig, blir tiltakene effektive.  

Kilde: 28. https://www.livsmedelsverket.se/matvanor-halsa–miljo/kostrad-och-matvanor/rad-om-bra-mat-hittaditt-satt/kott-och-chark/  «Ät inte så mycket rött kött och chark, max 500 gram i veckan men gärna mindre.»

Kilde: 29. Helsedirektoratet. Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/berekraftig-kosthold-vurdering-av-de-norske-kostradene-i-et-berekraftperspektiv

Stimulere dyrkning/produksjon av plantekost, i tillegg til subsidiedreining

  • Innføre eget driftstilskudd til såkalte proteinvekster og oljevekster til menneskemat – som erter og bønner, og raps.
  • Gi Grøntprodusentenes samarbeidsråd (GPS) utvidet mandat til markedsregulering i grøntsektoren, slik at det omfatter flere råvarer og produkter.

5. Andre tiltak på hvordan fremme sunnere kosthold/planteprotein og tilrettelegge for bærekraftige matvalg/forbruk

  • Innføre en egen tilskuddsordning for tiltak for økt forbruk av belgvekster, korn, nøtter, grønnsaker, frukt og bær, for eksempel «Spis sunt planteprotein – istedenfor kjøtt», lignende ordningen «Tilskudd til sjømattiltak»/«Fiskesprell» med støtte fra Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Det skal spesielt fokuseres på redusert kjøttforbruk og hvordan erstatte kjøtt med plantekost. Relevante departementer bør samarbeide.
  • Økt merverdiavgift for kjøtt
  • Redusere merverdiavgift for frukt, grønt, annen plantekost inkludert vegetariske ferdigprodukter – kjøtterstatninger.
  • Offentlige anskaffelser og innkjøp skal bidra til sunnere og mer miljøvennlig og bærekraftig kosthold, og det offentlige skal oppfordre til redusert kjøttforbruk gjennom innkjøp, plakater, nudging og innskrenket kjøttreklame på offentlige flater og i nærheten til barneskoler. Noe av dette har Oslo Byråd 2019 allerede gått inn for.
  • Helsevesen og sykehus bør fremme sunnere kosthold inkludert kjøttkutt, ved å kjøpe inn, servere, lage mat med mindre kjøtt og mer plantekost/kjøtterstatningsprodukter, regulere anbudsutlysninger. Oslo Universitetssykehus har allerede begynt å innføre dette.
  • Inkludere bærekraft og klima, og gjerne produksjonsmerking mtp dyrevelferd, i intensjonsavtalen om et sunnere kosthold. Helsedirektoratets rapport viser at det er sammenfallende hvilken kost er miljøvennlig og sunn. Noen forbrukere er mer opptatt av helse mens andre – av miljøet eller dyrevelferd. Slik kan man få de miljøbevisste (men ikke helsebevisste) til å spise sunnere, og omvendt.

6.Kartlegging og regulering/vern av jordsmonn

I dag brukes 90% av norsk dyrket jord, inkludert 2/3 av norske matkornarealer, til å dyrke fôr (både gress, korn, raps og erter) til husdyrene (30) – og det påstås at dyrking av menneskemat direkte på disse arealene ikke er mulig. Det er derimot stor sannsynlighet for at dette er feil, – per i dag finnes flere rapporter som sier at potensialet for både dyrkning av erter, raps, kålvekster og rotgrønnsaker i Norge er betydelig større, og at dyrkingen av disse kan mangedobles (31-36) . Dette er sunne og næringsrike matvarer, og dyrkingen av disse blir i dag fortrengt av gress, fôrkorn o.a. plantevekster til husdyrfôr.

Dette er ikke bare ulempe for folkehelsen – å produsere kjøtt og meieri istedenfor å produsere sunne råvarer – grønnsaker, erter, bønner og raps. Ulempe er også at dette er også lite arealeffektivt og lite miljøvennlig. Det er fordi dyrking av plantekost til menneskemat direkte (i sammenligning med dyrking av husdyrfôr) gir mer protein og kalorier per dyrker jordareal, samt lavere utslipp per produsert gram protein. (1, 37, 38, 42,43). Råvarene brukt til kraftfôr er ofte av god kvalitet og kan spises av mennesker direkte, derfor er kraftfôr ofte lite ressurseffektivt.

I tillegg til bruk av norsk matjord, kommer 50% av det totale mengden kraftfôr som norske husdyr spiser, fra import (39). Av total mengde kraftfôr, så spiser norske drøvtyggere – storfe og sau – litt over halvparten (39). Storfe og sau er, sammen med svin, «leverandører» av rødt kjøtt, kjøtt-typen 50% nordmenn spiser for mye av og kjøtt-typen som er 2. største kilde til mettet fett, etter meieriprodukter (6 og 7).

Vårt forslag for kartlegging og regulering av jordsmonn:

  • Intensivere jordsmonnskartlegging av jordbruksarealet i Norge, bl.a. øremerke forskningsmidler til hvordan man kan ta mer areal i bruk til produksjon av matvekster i Norge.
  • Gi økt støtte til bønder som produserer matvekster i fjellstrøk og strøk med jordsmonn klasse 3 – 5
  • Opprette post for «Utviklingstiltak innen produksjon av proteinvekster og andre matvekster», på lik linje med «Utviklingstiltak innen økologisk produksjon» under Landbrukets utviklingsfond.
  • Jordsmonn av god kvalitet, der det er per i dag godt dokumentert at mulig å dyrke matvekster – som erter, raps og matkorn, burde tillates kun til å dyrke plantekost til menneskemat direkte. Dyrking av husdyrfôr på disse arealene bør gradvis fases ut og på sikt forbys.

Kilder:

30. Regjeringen. Jordvern  https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/jordbruk/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/ 

31. Arnoldussen m.fl. Agrianalyse, 2014. Økt matproduksjon på norske arealer (om erter s. 59, om dyrkningsklasser – s. 57)  https://www.agrianalyse.no/publikasjoner/okt-matproduksjon-pa-norske-arealer-article328-856.html

32. Skog og landskap. Dyrkningsklasser   http://www.skogoglandskap.no/kart/temakart_dyrkingsklasser

33. NIBIO. Kan andre belgvekster erstatte soya? Om Eurolegume-prosjektet  https://www.nibio.no/nyheter/kan-andre-belgvekster-erstatte-soya

34. Mittenzwei, Milford, Grønlund. NIBIO, 2017. Utredningsnotat. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge.  https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/handle/11250/24517995  

35. Karlsson m.fl. Nordic Council of Ministers, 2017. Future Nordic Diets. Exploring ways for sustainably feeding the Nordics.  http://norden.diva-portal.org/smash/get/diva2:1163192/FULLTEXT01.pdf  

36. Korsæth A, Roer Hjelkrem A-G. Livsløpsanalyse (LCA) av dyrking av erter og åkerbønner i Norge. NIBIO Rapport 2016  https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/2428966/NIBIO_RAPPORT_2016_2_117.pdf

37.Vangelsten, BV. 2017. Mot et bærekraftig norsk matsystem. Effekt på selvforsyningsgrad og norsk jordbruk ved redusert konsum av kjøtt. MBA Thesis, Nord Universtitet, Bodø, Norge

https://forskning.no/2018/05/kjottreduksjon-kan-radikalt-oke-norsk-selvforsyning-av-mat/produsert-og-finansiert-av/nordlandsforskning

38. Tilman D, Clark M. Global diets link environmental sustainability and human health. Nature 2014;515(7528):518-22  https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25383533  

39. Landbruksdirektoratet. Korn og kraftfôr. Statistikk. Se Råvareforbruk til kraftfôr til husdyr i Norge 2019, og Salg av kraftfôr 2019 – sammendrag.  https://www.landbruksdirektoratet.no/no/produksjon-og-marked/korn-og-kraftfor/marked-og-pris/statistikk  

40. Meld. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling — En fremtidsrettet jordbruksproduksjon, side 112 og 139  https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-11-20162017/id2523121/   

41. Nina Bergan Holmelin, Bob van Oort, Erlend Andre Tveiten Hermansen, Robbie Andrew    https://cicero.oslo.no/no/posts/klima/eat-less-meat

42. Grønlund, Arne, and Klaus Mittenzwei. 2016. Klimagassutslipp Fra Kjøttproduksjon

​​43. Pettersen, et al 2017. Klimatiltak i Jordbruk Og Matsektoren. Kostnadsanalyse Av Fem Tiltak. NIBIO Report 3/2/2017. NIBIO

Apell – strukturelle tiltak for forebygging med et sunnere kosthold

Apell Helsepartiets landsmøte 2019

Lege og leder for HePla Helsepersonell for plantebasert kosthold (HePla.no)

Det er godt kjent at livsstilssykdommer, som hjerneslag, andre hjerte- og karsykdommer, fedme, diabetes og kreft, er en av vår tids viktigste utfordringer. Lidelse og mange-milliardutgifter, tar flest liv for tidlig.

Alle er enige om at forebygging er mer effektiv enn behandling og rehabilitering.

Her sitter dere med den største makten. Dere kan iverksette strukturelle tiltak for å gjøre det enkelt å spise sunnere. Det er godt dokumentert at strukturelle tiltak har større effekt enn kampanjer, opplysning, kostråd osv.

Hvorfor kosthold?

Det finnes flere rapporter, både norske, Folkehelseinstituttets, og internasjonale. Rapport fra april 2019 basert på WHOs Global Burden of Desease, heter «Health effects of dietary risks in 195 countries, 1990–2017», https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(19)30041-8/fulltext konkluderer med at et dårlig vestlig kosthold er farligere enn tobakk og høyt blodtrykk, Omtrent hvert femte dødsfall kan spores tilbake til dårlig kosthold. Ikke bare død men redusert livskvalitet.

Hva slags kosthold tar flest liv for tidlig?

Flest dødsfall pga kosthold skyldes at befolkningen spiser for lite plantekost og for mye animalske matvarer. https://www.dagbladet.no/mat/ny-storstudie-flere-dor-av-vestlig-kosthold-enn-tobakk/70948588

Helsedirektoratets rapport Samfunnsgevinster viser tydelig omtrent det samme: at store besparinger kan gjøres hvis nordmenn spiser 1) mer plantekost og 2) mindre kjøttprodukter.

Dere, politikere, har stor makt og muligheter her. Strukturelle tiltak er mer effektive enn kostråd, kampanjer, opplysning osv. De såkalte NCD-sykdommene er et så stort problem, at her bør politiker gripe inn.

Hvorfor plantebasert kosthold

Det er mye dokumentasjon på at mer plantebasert kosthold kan bidra til å løse denne utfordringen. Plantebasert betyr med en god del mer grønnsaker, bønner, erter, nøtter, fullkorn og en god del mindre kjøtt og meieriprodukter. Plantebasert er ikke det samme som vegansk kosthold.

Hva slags dokumentasjon?

Det er rapporter fra Nordisk ministerråd, USAs og norsk ernæringfagråd, Helsedirektoratet, Samfunnsgevinster av å følge statens kostråd, EAT-Lancet, GBD-undersøkelser.

Det er også dokumentert at for mange nordmenn spiser for lite plantekost og for mye bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt og mettet fett – der hovedkilden til mettet fett er meieriprodukter.
50 % av kjøttinntaket i Norge kommer nettopp i form av bearbeidet kjøtt.

Så mye dokumentasjon at til og med Folkehelsemeldingen 2019 har på side 121 skrevet, sitert:

«Eit plantebasert kosthald og auka inntak av fisk, men mindre innslag av kjøt, vil bidra til å nå både helsepolitiske og klimapolitiske mål»

En av vår tids største rapporter EAT-Lancet kommisjonen viser at det beste kostholdet både for helsen og miljø/bærekraft er kosthold med en god del mindre mat fra dyr og mer plantekost som grønnsaker, nøtter, bønner, erter, fullkorn, frukt.

Begge deler – mer plantekost og mindre kjøtt

En del av problemet er også at mat fra dyr, som er kaloririk, fortrenger sunn plantekost. Kaloribudsjett – man kan ikke både spise nøtter og ost/smør, ikke bønner og kjøtt.

Konkret forslag – trekk staten ut av kjøttpushing

  1. Kutt ned på kjøttsubsidier – milliarder skattekroner – fører til at kjøtt og meieri blir billigere
  2. Avvikle statspålagt generisk reklame gjennom matprat.no og melk.no, ihht. omsetningsloven. Det samles over 100 mill kroner per år. Dette fører til høyt forbruk

I dag er det slik at det er faktisk staten som gjør bestemmer og forteller oss at vi skal spise nettopp de matvarene som nordmenn allerede spiser for mye av: Fete meieriprodukter og kjøttprodukter.

Det forskes på det allerede

Prosjektet Food pro Future ved Nofima, NIBIO og mange andre store aktører, altså et svært prosjekt, ser allerede på hvordan lage sunne pg attraktive produkter av norske råvarer som havre, poteter, erter, rotgrønnsaker.

Dette vil også gi større matproduksjon

I dag importeres enorme mengder råvarer til Norge som kunne bli spist av mennesker direkte, og to tredjedeler av norske matkornarealer blir sløst bort til husdyrfôr. La oss kutte ut importerte råvarer og norske råvarer som dyrkes på jord der plantekost som mennesker kan spises direkte.

KrF i regjeringen: videreføring av opplegget med generisk kjøttreklame i Norge, ihht omsetningsloven

På en bra dag, da Eat-Lancet-rapporten ble lansert, skuffet regjeringen, etter inkludering av sitt nye medlem KrF, alle som er opptatt av bedre folkehelse, miljø og bærekraftig landbruk!

Intensjonen (nedskrevet i Jeløy plattformen, av Venstre, FrP og Høyre) om å fjerne finansiering av opplysningskontorene, tilsynelatende forsvunnet i Granavoll plattformen – når KrF kom inn i regjeringen.

Les også:

EAT-Lancet-rapporten oppfordret til redusert kjøttforbruk

Redusert kjøttforbruk bør bli et eget politisk mål

Det er synd at regjeringen Venstre-FrP-Høyre ikke fikk effektuert endringen før inkludering av dette papiret inn i regjeringen!
Les hele plattformen her eller på Venstres nettsider http://www.venstre.no

Nå er dette, etter at KrF kom inn i regjeringen, blitt det endret til (side 45 i plattformen):


«Utrede nytteeffekten av opplysningskontorene, og om aktivitet, ressursbruk og organisering er målrettet for å løse dagens opplysningsbehov.»

I løpet av to år skal altså saken altså utredes. HePla vil følge opp denne utredningen!

KrF bidro i 2017 til at regjeringens planer om å avvikle generisk kjøttreklame skulle bli motarbeidet. Dermed motarbeidet KrF, sammen med Ap, SV og SP, til bedre folkehelse, rettferdig matfordeling i verden og bedre klima. Les artikkel i Nationen om dette

Redusert kjøttforbruk bør bli et eget politisk mål

Usunt kosthold er påvirkbar risikofaktor nummer to, etter høyt blodtrykk, som tar flest liv i Norge (Folkehelseinstituttet, kilder 1 og 2).

Helsedirektoratets rapport Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd har sett på 14 ulike kostholdsfaktorer, og regnet ut at gevinsten av å kutte litt ned på forbruket av rødt og bearbeidet kjøtt, kan spare samfunnet for milliarder kroner per år (utgifter på helsevesenet og pga. produksjonstap), samt gi samfunnsgevinst i form av bedre livskvalitet og lengre liv (3). Et lavere kjøttforbruk kan altså spare mange nordmenn for sykdom, lidelse og tapte leveår.

Statistikken fra helsemyndighetene viser at omtrent halvparten nordmenn spiser for mye rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt, og 80% nordmenn spiser for mye mettet fett (4). Meieriprodukter og rødt kjøtt er hovedkilden til mettet fett i norsk kosthold (5). Statens kostråd anbefaler å begrense rødt og bearbeidet kjøtt, se  https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/kostrad

Vi i HePla mener derfor at det å redusere forbruket av kjøtt (rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt), burde derfor være et eget politisk mål. Dette er dessverre ikke erklært som et eget politisk mål i Handlingsplanen for bedre kosthold 2017 – 2021 (4). Det å spise mer frukt og grønt, altså mer plantekost, er i Handlingsplanen for bedre kosthold 2017 – 2021 allerede, og dette er bra. Redusert kjøttforbruk burde også være der.

FOLKEHELSE- OG LANDBRUKSPOLITIKKEN BØR HENGE BEDRE SAMMEN

Videre bør staten jobbe for at folkehelsepolitikk og landbrukspolitikk henger bedre sammen enn i dag. I dag har vi to problemer:

–Staten gir mange milliarder skattekroner i subsidier, til produksjon av kjøtt og meieriprodukter,

–Staten pålegger bønder, med hjemmel i omsetningsloven, til å drive generisk reklame for kjøtt og meieirprodukter, gjennom de spkalte opplysningskontorene for egg og kjøtt, og for melk og meieriprodukter (6,7) Opplysningskontorene driver i praksis generisk reklame/generisk markedsføring av kjøtt, egg, melk og meieriprodukter.

Dette skjer samtidig som meieriprodukter og rødt kjøtt er hovedkilden til mettet fett i norsk kosthold (5). 80 % nordmenn spiser for mye mettet fett. Omtrent 50 % nordmenn spiser for mye rødt og bearbeidet kjøtt (kilde 4).

MINDRE KJØTT- OG MER PLANTEKOSTPRODUKSJON I NORGE ER MULIG, BÆREKRAFTIG OG BRA FOR MATSIKKERHETEN

Det er fokus på at norsk matproduksjon bør ivareta bærekraftsmål og matsikkerhet. De nyeste publiserte landbruksrapportene og utredningsnotatene viser at

—norsk jordsmonn er godt egnet til å mangedoble dyrkning av nettopp de matvarene som statens kostråd anbefaler å spise mer av, som erter, bønner, kålvekster og rotgrønnsaker (8,9)

—det å dyrke mer plantekost og mindre husdyrfôr både vil gi mer mat (målt i kalorier og protein per dekar dyrket jord) samt lavere utslipp av klimagasser per produsert gram protein (10, 11 og 12).

I dag brukes 90% av norsk dyrket jord til å dyrke husdyrfôr, isteden (13). Myter som «norsk dyrket jord er best egnet til å dyrke husdyrfôr» bør imåtegås ved hjelp av disse rapportene (8-12 – kontakt gjerne forfatterne for mer informasjon, f.eks. arne.gronlund@nibio.no ).

Norsk husdyrproduksjon, derav både melkeproduksjon og produksjon av storfekjøtt og sauekjøtt (altså ikke bare svin og kylling som krever soya), krever store mengder importert kraftfôr (14), i tillegg til at husdyrfôr dyrkes på 90 % av norsk dyrket jord (13). Dette fordi dagens omfang på kjøtt- og meieriproduksjon er altfor stort, mye større enn det som kan produseres på norske ressurser alere, og på bærekraftige norske ressurser.

VI FORESLÅR FØLGENDE:

  1. Landbruksministeren og regjeringsfraksjonen i helse- og sosialkomiteen på Stortinget bør være oppmerksom på at forslaget om å legge ned opplysningskontorene for egg og kjøtt, og for meieriprodukter er svært positivt for folkehelsen, og jobbe for dette.
  2. Oppfordre kommunene til å sette mål for reduksjon av kjøttkonsumet ved offentlige institusjoner, for eksempel aldershjem. Det kan gjøres dels ved å redusere mengden kjøtt per porsjon (og i stedet ha mer grønnsaker/belgvekster i porsjonen), dels ved å ha en mer variert meny, med flere retter uten kjøtt.
  3. HOD og Eldre- og folkehelseministerens stabb bør informere offentligheten og påpeke at kjøttkonsumet bør ned og at landbrukspolitikken må harmoneres med rådene til Ernæringsrådet/Helsedirektoratet, noe som ikke er tilfelle i dag.
  4. Landbrukspolitikken bør gjennomgås i en stortingsmelding der målet er å kartlegge hvordan norsk landbruk kan endres til å produsere fremtidens mat, gitt de kostholdsrådene vi i dag har. Viser til bl.a. prosjektet Food Pro Future ved Nofima/NMBU (kilde 15)

KILDENE

Om kosthold og helse

1) Folkehelseinstituttet. Sykdomsbyrde i Norge 1990–2013, side 94, figur 7

Click to access rapport-20161-pdf.pdf

https://www.fhi.no/publ/2016/sykdomsbyrde-i-norge-1990-2013/

2) Folkehelseinstituttet. Dødelighet og dødsårsaker i Norge gjennom 60 år 1951-2010, side 15, figur 3 https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/helseregistre/dar/dodelighet-og-dodsarsaker-pdf.pdf

3) Helsedirektoratet. Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, tabell 3.1 side 27 https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/samfunnsgevinster-av-a-folge-helsedirektoratets-kostrad

4) Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021, side 13 og 9 https://www.regjeringen.no/contentassets/fab53cd681b247bfa8c03a3767c75e66/handlingsplan_kosthold_2017-2021.pdf Siterer (kortversjonen https://www.regjeringen.no/contentassets/fab53cd681b247bfa8c03a3767c75e66/kortversjon_handlingsplan_kosthold_2017-20212.pdf ) side 8: «Kjøtt. 45 prosent av menn og 67 prosent av kvinner spiser anbefalt mengde rødt kjøtt. 25 prosent av menn spiser dobbelt så mye rødt kjøtt som anbefalt»

«Mettet fett. 85 prosent av 9- og 13-åringer har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt. Nærmere 80 prosent av voksne har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt.»

5) UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD 2017 side 45 https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1414/Utviklingen-i-norsk-kosthold-2017-IS-2680.pdf

Hva sier internasjonale oppsummeringer om kjøtt:

Kilder om opplysningskontorene

6) Meld. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling — En fremtidsrettet jordbruksproduksjon, side 112 og 139 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-11-20162017/id2523121/7. 7)

7) Landbruks- og matdepartmentet. Lov 10. juli 1936, Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror

Kilder om landbruk

8) Mittenzwei, Milford, Grønlund. NIBIO, 2017. Utredningsnotat. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge. side 10 og 11 https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2451799

Arne Grønlund kan kontaktes på epost arne.gronlund@outlook.com for mer informasjon

9) Arnoldussen m.fl. Agrianalyse, 2014. Økt matproduksjon på norske arealer (om erter s. 59, om dyrkningsklasser – s. 57) https://www.agrianalyse.no/publikasjoner/okt-matproduksjon-pa-norske-arealer-article328-856.html

10) NIBIO, 2017, Klimatiltak i norsk jordbruk og matsektor. Kostnadsanalyse av fem tiltak http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/2017/Februar-2017/Klimatilt

11) Karlsson m.fl. Nordic Council of Ministers, 2017. Future Nordic Diets. Exploring ways for sustainably feeding the Nordics. http://norden.diva-portal.org/smash/get/diva2:1163192/FULLTEXT01.pdf

12) Bjørn Vidar Vangelsten: Mot et bærekraftig norsk matsystem: Effekt på selvforsyningsgrad og norsk jordbruk ved redusert konsum av kjøtt. Masteroppgave ved Nord universitet. 2018.

13) Regjeringen. Jordvern https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/jordbruk/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/

14) Landbruksdirektoratet. Korn og kraftfôr. Statistikk https://www.landbruksdirektoratet.no/no/produksjon-og-marked/korn-og-kraftfor/marked-og-pris/statistikk  

15) Nofima. Food Pro Future prosjektet. https://nofima.no/prosjekt/foodprofuture/

Folkehelse og landbrukspolitikk – innspill 2020

Bedre folkehelse, sykdomsforebygging, reduserte sosiale forskjeller og reduserte helseutgifter kan oppnås gjennom strukturelle tiltak. Staten bør legge til rette for at det skal være enkelt å leve sunt, blant annet å spise sunt – mer plantebasert. Endringer i dagens landbrukspolitikk må til.

44,5 % av alle for tidlige dødsfall, samt mye sykdom og redusert livskvalitet i Norge skyldes såkalte påvirkbare årsaker/atferd og kan derfor forebygges (se tabell på side 28 i Folkehelseinstituttets rapport Sykdomsbyrden i Norge 2016). Kosthold er en av de fire største risikofaktorene. Helsedirektoratet har beregnet at et mer plantebasert kosthold (se side 27 og tabell 3.1 i rapporten Samfunnsgevinster av å følge kostråd) kan spare mange milliarder kroner årlig, på helsetjenester og produksjonstap.

Som det står i Folkehelsemeldingen 2019: «Eit plantebasert kosthald og auka inntak av fisk, men mindre innslag av kjøt, vil bidra til å nå både helsepolitiske og klimapolitiske mål.»

Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021 skriver at 80 % nordmenn spiser helseskadelig mye mettet fett (hovedkilden er melk og meieriprodukter etterfulgt av rødt kjøtt) og 50 % nordmenn spiser for mye rødt kjøtt. Samtidig spiser nordmenn for lite fiber, frukt og grønt (Utviklingen i norsk kosthold 2019). Det er ellers bred faglig enighet, blant annet referert til EAT-Lancet rapporten, at et mer plantebasert kosthold kan gi mange helsefordeler og forebygge de såkalte NCD, eller ikke-smittsomme sykdommer.

Endring i landbrukssubsidiene og kutt i statspålagt generisk kjøttreklame – for bedre folkehelse

Over 90 % av landbrukssubsidiene, noe som tilsvarer mange milliarder kroner årlig, brukes i dag til å produsere nettopp kjøtt og meieriprodukter (1). I tillegg krever staten inn, med hjemmel i omsetningsloven fra 1936, over 100 millioner kroner per år til å drive generisk reklame av husdyrprodukter gjennom de såkalte opplysningskontorene for egg og kjøtt, og for melk og meieriprodukter (melk.no og matprat.no) (2-4). Dette er mektige, virkningsfulle strukturelle tiltak fra staten som fremmer økt forbruk av disse matvarene og ødelegger for folkehelse gjennom å bidra til et mer usunt kosthold. Denne feilslåtte politikken bør endres.

Samtidig behøver ikke endringen gå ut over selvforsyning, distrikts-bosetting eller bonden. De naturgitte forholdene for landbruksproduksjon i Norge er svært varierende, fra et område/region til et annen, avhengig av klimasoner og topografi.

Regjeringens statistikk viser at 90% jordbruksareal brukes i dag til å dyrke husdyrfôr (både gress og kraftfôr), og kun mindre enn 10 % – til å dyrke plantekost som spises av mennesker direkte. Samtidig er hele 30 % norsk jordbruksareal godt egnet il å dyrke matkorn. (7) Flere nyere rapporter anslår/viser at det er gode muligheter for dyrking av mange ganger flere erter, kålvekster og rotgrønnsaker i Norge (8-10). Også uttaleleser til profilerte forskere og organisasjoner støtter dette (11-13)

Landbruksdirektoratets statistikk viser at det importeres 800 000 tonn kraftfôr til Norge (14). Samtidig er det kun 30% av melkekuer som beiter i utmark (15).

Dyrking av plantekost er både miljø- og arealeffektiv, og gir en del mer protein og kalorier per gitt jordbruksareal og mindre klimagassutslipp per produsert mengde protein, sammenlignet med produksjon av kjøtt og meieriprodukter (16).

Hvordan?

  • Innskrenke generisk reklame for rødt og bearbeidet kjøtt, og av fete meieriprodukter gjennom de såkalte opplysningskontorene (matprat.no og melk.no)
  • Øke generisk reklame for frukt, grønt og korn.
  • Bevilge midler til egen opplysning om hvordan kutte ned på kjøtt og meieri, og spise mer plantebasert – havremelk, erter, kål og rotgrønnsaker, samt plantebaserte kjøtterstatninger.
  • Kjøttkutt og vegetartilbud det offentlige i det offentlige
  • Gratis vegetariske måltider i skoler
  • Kutt i kjøtt- og meierisubsidier og økte subsidiene til dyrkning av plantekost
  • Vridning av kjøttsubsidier til mer beite i utmark i regioner der det er mulig, noe som vil redusere volumet på kjøttproduksjon uten at bonden lider tap

Kilder

  • Helsedirektoratet. Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, tabell 3.1 side 27 https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/samfunnsgevinster-av-a-folge-helsedirektoratets-kostrad
  • Helsedirektoratet. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer – Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Nasjonalt råd for ernæring, Helsedirektoratet, 2011: «Det anbefales et kosthold som hovedsakelig er plantebasert, og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer.» (side 117 og 309): «Kjøtt bidrar med omkring 30 % av kostens saltinnhold og det er overbevisende dokumentasjon for at inntak av salt (natrium) øker risiko for blodtrykksrelaterte hjerte- og karsykdommer (se kapittel 14 om salt).»«Omkring halvparten av inntaket av kjøtt er i form av bearbeidet kjøtt (se faktaboks 9.1).»
  • Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom, 2017 “Økt andel plantebaserte matvarer som inneholder umettet fett, inkludert planteoljer som olivenolje og rapsolje og nøtter, med reduksjon i matvarer med mettet fett fra kjøttvarer.” “Begrenset inntak av salt, smør, sukker, mat og drikke med høyt sukkerinnhold, samt bearbeidede kjøttvarer. Et vegetarbasert kosthold kan være gunstig i forhold til hjerte- og karrisiko.”

Kilder landbruk

  • Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror.   https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1936-07-10-6 «Fyremålet med lova er gjennom samyrke å fremja umsetnaden av kjøtt av storfe, sau, svin, fjørfe og reinsdyr, korn og oljefrø, mjølk, egg, pelsdyrskinn, poteter, grønsaker, frukt og bær.»

Areal

7. Regjeringen. Jordvern https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/jordbruk/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/

 «Dyrket mark er en knapp ressurs. Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg.»

8. Mittenzwei, Milford, Grønlund. NIBIO, 2017. Utredningsnotat. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge. Sidene 10 og 11 https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/handle/11250/2451799

 «… mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).» 

9. Bjørn Vidar Vangelsten: Mot et bærekraftig norsk matsystem: Effekt på selvforsyningsgrad og norsk jordbruk ved redusert konsum av kjøtt. Masteroppgave ved Nord universitet. 2018. I tillegg intervju på forskning.no om rapporten https://forskning.no/landbruk-partner-miljo/mindre-kjottspising-kan-gjore-norge-mer-selvforsynt/263955

10. Karlsson m.fl. Nordic Council of Ministers, 2017. Future Nordic Diets. Exploring ways for sustainably feeding the Nordics.      http://norden.diva-portal.org/smash/get/diva2:1163192/FULLTEXT01.pdf

11. Landbruksdirektoratet. Korn og kraftfôr. Statistikk https://www.landbruksdirektoratet.no/no/produksjon-og-marked/korn-og-kraftfor/marked-og-pris/statistikk

15. Landbruksdirektoratet. Beite https://www.landbruksdirektoratet.no/no/statistikk/beite  «Om lag 30% av alt storfe gjekk på utmarksbeite i 2016.»

(Uttalelser fra profilerte forskere og organisasjoner

CICERO – Senter for klimaforskning https://cicero.oslo.no/no/posts/klima/eat-less-meat

Arne Grønlund, pensjonert seniorforsker ved NIBIO https://www.nationen.no/motkultur/debatt/bidrar-ammeku-til-okt-matproduksjon/

Forskere ved NIBIO Arne Grønlund og Klaus Mittenzwei, https://forskning.no/kronikk-husdyr-miljopolitikk/kronikk—avgiften-pa-rodt-kjott-blir-mott-med-sterk-motstand-fra-landbruket/1168800 )

Ressurseffektivitet

16. Tilman D, Clark M. Global diets link environmental sustainability and human health. Nature 2014;515(7528):518-22 https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25383533

17. Willett W, Rockström J, Loken B, Springmann M, Lang T, Vermeulen S, et al. Food in the Anthropocene: the EAT-Lancet Commission on healthy diets from sustainable food systems. Lancet (London, England). 2019; https://eatforum.org/content/uploads/2019/01/EAT-Lancet_Commission_Summary_Report.pdf «A planetary health plate should consist by volume of approximately half a plate of vegetables and fruits; the other half, displayed by contribution to calories, should consist of primarily whole grains, plant protein sources, unsaturated plant oils, and (optionally) modest amounts of animal sources of protein.»

18. Ivar Gaasland og Erling Vaardal. Matforsyning og klimapolitikk. Samfunnsøkonomen [Internet]. 2017;131(6):39–48. https://www.samfunnsokonomene.no/content/uploads/2018/08/Samfunnsokonomen-nr.-6-2017-2.pdf   

19. Blandford D, Gaasland I, Vardal E. Greenhouse Gas Emissions, Land Use, and Food Supply under the Paris Climate Agreement—Policy Choice in Norway. Appl Econ Perspect Policy. 2019; https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1093/aepp/ppy011

Innspill til partiene

Til Rødt – innføre avsnitt om folkehelse

Staten og storsamfunnet skal jobbe for å redusere sosiale forskjeller innen helse, og forebygging er viktig. Staten bør iverksette strukturelle tiltak som gjør det enkelt å ta sunne valg i hverdagen, blant annet spise sunnere, og forebygge sykdom. Usunt kosthold er en av de fire største årsakene til for tidlig død og dårlig helse. Helsedirektoratet har beregnet at et kosthold med mindre kjøtt og mer plantekost kan gi forebygge sykdom og lidelse, og spare samfunnet for milliarder kroner i helseutgifter og produksjonstap.
80% nordmenn spiser helseskadelig mye mettet fett, mens 50% spiser helseskadelig mye rødt kjøtt. Hovedkilden til mettet fett er meieriprodukter etterfulgt av rødt kjøtt. Mer enn halvparten spiser for lite frukt, grønt, fullkorn og fiber.
Omdisponering av landbrukssubsidiene fra kjøttproduksjon til dyrkning av plantekost, samt kutt i kjøttreklame gjennom opplysningskontoret for egg og kjøtt, eller matprat.no (som driver med generisk kjøttreklame ihht omsetningsloven fra 1936) er virkningsfulle tiltakene for bedre kosthold, bedre folkehelse og reduserte sosiale forskjeller. I dag går over 90 % av landbrukssubsidiene til husdyr-produksjon. Opplysningskontoret for egg og kjøtt bruker i dag omtrent 75 millioner kroner årlig på generisk reklame, mens Opplysningskontoret for frukt og grønt – kun omtrent 20 millioner kroner. Spesielt de som er minst helsebevisste og har lite ressurser blir påvirket av disse virkemidlene – både subsidiene og generisk reklame.


Til Arbeiderpartiet – innføre avsnitt om folkehelse for hele befolkningen, ikke bare for barn

Staten og storsamfunnet skal jobbe for å redusere sosiale forskjeller innen helse, og forebygging er viktig. Staten bør iverksette strukturelle tiltak som gjør det enkelt å ta sunne valg i hverdagen, blant annet spise sunnere, og forebygge sykdom. Usunt kosthold er en av de fire største årsakene til for tidlig død og dårlig helse. Helsedirektoratet har beregnet at et kosthold med mindre kjøtt og mer plantekost kan gi forebygge sykdom og lidelse, og spare samfunnet for milliarder kroner i helseutgifter og produksjonstap.

Arbeidet for å fremme et sunt kosthold basert på kostrådene er viktig for å styrke folkehelsen, samtidig som det har gunstige effekter på andre sektorer som klima og miljø. Statens kostråd anbefaler et kosthold med redusert inntak av rødt og bearbeidet kjøtt og økt inntak plantekost.

Omdisponering av landbrukssubsidiene fra kjøttproduksjon til dyrkning av plantekost, samt kutt i kjøttreklame gjennom opplysningskontoret for egg og kjøtt, eller matprat.no (som driver med generisk kjøttreklame ihht omsetningsloven fra 1936) er virkningsfulle tiltakene for bedre kosthold, bedre folkehelse og reduserte sosiale forskjeller. I dag går over 90 % av landbrukssubsidiene til husdyr-produksjon.

Opplysningskontoret for egg og kjøtt bruker i dag omtrent 75 millioner kroner årlig på generisk reklame, mens Opplysningskontoret for frukt og grønt – kun omtrent 20 millioner kroner. Spesielt de som er minst helsebevisste og har lite ressurser blir påvirket av disse virkemidlene – både subsidiene og generisk reklame.

INNSPILL TIL TEKST: «Arbeiderpartiet vil:

Tilby alle barn et enkelt plantebasert – altså kjøttfritt og gjerne også meierifritt – skolemåltid hver dag gjennom et spleiselag mellom staten, kommuner og frivillige betalingsordninger for foresatte

Verne jord der plantekost for mennesker kan dyrkes direkte, fra dyrking av gress, unntatt nødvendig vekstskifte