Plantebasert politikk – hvem vil jobbe for et lavere kjøttforbruk?

Hvordan står det med politikken når det gjelder å jobbe for et lavere kjøttforbruk og et mer plantebasert kosthold? Noen partier ønsker tiltak som vil redusere kjøttforbruk. FrP har foreslått å avslutte finansiering av opplysningskontorene for egg, kjøtt og meieriprodukter gjennom omsetningsavgiften. MDG ønsker også mindre kjøttreklame og et lavere kjøttforbruk. Senterpartiet vil opprettholde opplysningskontorene, men ønsker å forby prisdumping på kjøtt.

Vi følger med på utviklingen etter valget, og vil levere informasjon til de relevante politikerne. Vi har allerede levert informasjon til flere pasientforeninger og noen andre organisasjoner, om hvorfor vi mener at regjeringens forslag om avvikling av opplysningskontorene bør støttes.

Hvordan fungerer kjøttpolitikken i dag?

1. 75 millioner per år administreres til generisk reklame av kjøtt og egg. Formålet med opplysningskontoret er å fremme omsetning av kjøtt, ihht omsetningsloven, og ikke opplysning
2. Regjeringen har allerede foreslått å avvikle opplysningskontoret for kjøtt, men Stortinget kvier seg. Stortinget bør utfordres etter valget.
3. Det er veldig bred og tydelig faglig enighet om at lavere kjøttforbruk i Norge vil kunne forebygge mye sykdom.

1 – Hva er formålet med opplysningskontoret for kjøtt?
«Fyremålet med lova er gjennom samyrke å fremja umsetnaden av kjøtt av storfe, sau, svin, fjørfe og reinsdyr, korn og oljefrø, mjølk, egg, pelsdyrskinn, poteter, grønsaker, frukt og bær.»
«Omsetningsavgift er ei avgift som blir lagt på produsentane sin produksjon for sal for å finansiere tiltak for å fremja omsetninga. Omsetningsavgiftene blir innbetalt av bøndene ved levering av produkta. Avgiftene går inn i eit fond og blir brukt til finansiering av avsetningstiltak, til faglege tiltak og til opplysningsarbeid.»
Kilder: Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1936-07-10-6
Omsetningsavgift. Landbruksdirektoratet https://www.slf.dep.no/no/4522/omsetningsavgift
Forskrift om innkreving av omsetningsavgift og overproduksjonsavgift https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1996-12-20-1343

2 – Regjeringen Høyre og FrP har foreslått, i landbruksmeldingen 2016, at staten trekker sin rolle i opplysningskontoret for kjøtt – men Stortinget kvier seg.

Altså, regjeringen Høyre og FrP vil allerede avslutte finansiering av opplysningskontorene gjennom omsetningsavgiften.
Kap. 12.2.8, side 139 i Meld. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling — En fremtidsrettet jordbruksproduksjon URL: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-11-20162017/id2523121/ :

«Hovedproblemstillinger og dilemmaer knyttet til jordbrukets klimagassutslipp. «Regjeringen vil avslutte finansieringen av opplysningskontorer over omsetningsavgiften, herunder Opplysningskontoret for egg og kjøtt.»

Videre, kap. 10.12 «Faglige tiltak og opplysningsvirksomhet
I tillegg til produksjonsregulering, lagring m.m. er også faglige tiltak og opplysningsvirksomhet elementer i markedsbalanseringen og disse er i hovedsak finansiert over omsetningsavgiften.
Opplysningsvirksomheten har forbrukerne som målgruppe. Det er i dag tre opplysningskontor med finansiering fra omsetningsavgiften. Opplysningskontorene arbeider for alle aktørene i de ulike sektorene. Opplysningskontoret for egg og kjøtt er administrativt tilknyttet Nortura, mens Opplysningskontoret for melk og Opplysningskontoret for brød og korn er aksjeselskaper – og eies av aktører i bransjen. Sistnevnte er 50 pst. finansiert av omsetningsavgiften, mens mølle- og bakeribransjen dekker den andre halvparten. Opplysningskontoret for frukt og grønt, som er en stiftelse, finansieres over jordbruksavtalen. I 2015 var nivåene på finansieringen som følger:
– Opplysningskontoret for egg og kjøtt – 75,0 mill. kroner
– Opplysningskontoret for melk – 30,8 mill. kroner
– Opplysningskontoret for brød og korn – 1,9 mill. kroner
– Opplysningskontoret for frukt og grønt – 18,9 mill. kroner»

Stortinget sendte saken tilbake til regjeringen «for utredning».

3 – Lavere kjøttforbruk vil forebygge sykdom og spare helseutgifter.

Helsedirektoratet: Helsedirektoratets rapport Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, har, basert på verdens største folkehesleundersøkelse Global Burden of Disease, beregnet gevinsten av å følge kostrådet om mindre kjøtt til omtrent 30 milliarder kroner i året.

Kilde: Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, tabell 3.1 side 27. https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/samfunnsgevinster-av-a-folge-helsedirektoratets-kostrad

Kjøtt er sammen med meieriprodukter hovedkilde til mettet fett. Den nye oppsummeringen ved Helsedirektoratet styrker grunnlaget for kostrådet om å redusere inntaket av mettet fett.

Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021 har et eget mål om å redusere inntaket av mettet fett.
Folkehelseinstituttet konkluderte med at «skattlegging av usunne matvarer reduserer forbruket av disse varene, hvis den er høy nok«, ifm utarbeidelse av rapporten Kunnskapsgrunnlag til nye handlingsplan for bedre kosthold https://www.fhi.no/nyheter/2017/handlingsplan-for-bedre-kosthold/ Håkon Meyer og Kristin Holvik er forfattere av rapporten https://www.fhi.no/publ/2017/kunnskapsgrunnlag-til-ny-handlingsplan-for-bedre-kosthold/

Handlingsplan for bedre kosthold oppsummerer at nordmenn spiser for mye rødt kjøtt og mettet fett, ifølge blant annet Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021, side 10 (9): «45 prosent av menn og 67 prosent av kvinner spiser i samsvar med rådet om mengde rødt kjøtt. 25 prosent av menn spiser dobbelt så mye rødt kjøtt som anbefalt» og «85 prosent av 9- og 13-åringer har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt – Nærmere 80 prosent av voksne har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt».

Også den splitter nye nasjonal faglig retnignslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom, 2017 råder å spise mindre rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt. https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/forebygging-av-hjerte-og-karsykdom/seksjon?Tittel=kartlegging-av-levevaner-og-9892#kostråd-ved-primær–og-sekundærforebygging-av-hjerte–og-karsykdommer

Dette uten å snakke om internasjonale oppsummeringer, uttalelser, forarbeider til kostråd osv.

Dagens helseskadelige kjøttpolitikk og mangel på politisk vilje

Dagens kjøttpolitikk er helseskadleig, men er fullt mulig å endre – bare politikere ønsker det. Selv om hele halvparten nordmenn spiser for mye kjøtt, og selv om det er godt dokumentert av blant annet Helsedirektoratet, at et lavere kjøttforbruk vil forebygge sykdom, lidelser og tapte leveår, er det kun få politiske partier som er tydelige på at de ønsker endring og et lavere kjøttforbruk. Både høyere kjøttpriser om mindre kjøttreklame ved nedleggelse av det statlig administrerte opplysningskontoret kan bli effektive tiltak for å redusere kjøttforbruk. Etterspørsel etter kjøtt skapes ikke i vakuum, men er god planlagt og politisk styrt. Budskapet blir skreddersydd nøye av dyktige pr-rådgivere, markedsfører og andre godt utdannede folk. I motsetning til for eksempel tobakk-, alkohol- og legemiddelindustrien er ikke vi forbrukere beskyttet mot kjøttindstriens påvirkning.

Mindre kjøtt gir sunnere kosthold og vil kunne spare mange nordmenn for lidelse, lidelse og tapte leveår, og ikke minst redusere folkehelsebudsjett. Det finnes sterke vitenskapelige bevis for at både behandlet kjøtt og rent rødt kjøtt øker risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes, overvekt og flere typer kreft – sykdommer som påfører mye lidelse og som tar flest menneskeliv for tidlig.