Jodsituasjonen i Norge, anbefalinger for vegetarianere, veganere og andre som inntar lite melkeprodukter og sjømat

Først vil vi si velkommen til alle våre nye fagmedlemmer! Vi har mange fagmedlemmer – utdannet innen ernæring, helse, medisin, farmasi og lignende – fysioterapeuter, kliniske ernæringsfysiologer, master i samfunnsernæring, farmasøyter, tannleger, leger, sykepleiere, radiografer o.a.

Fagmedlemsbrevet er utarbeidet av master i samfunnsernæring Nina Johansen og lege Tanja Kalchenko

Jodsituasjonen i Norge
Jodsituasjonen i Norge:  Halvparten norske gravide har et faretruende lavt inntak av jod. WHO anbefaler jod-tilskudd inntil staten har igangssatt jodisering av salt. Nasjonalt råd for ernæring oppfordrer staten til å tilsette mer jod i alt norsk matsalt. Det er kommet flere studier allerede, og to nye studier er rett rundt hjørnet… Følg med på våre nettsider og nyhetsbrev!

I fjor sommer kom  Enæringsrådets rapport  som slo fast at det er akutt behov for tiltak som kan sikre et tilstrekkelig jodinntak i Norge. Grunnen til dette var at halvparten norske gravide hadde et så lavt inntak av jod at Ernæringsrådet selv kalte dette for urovekkende. Ernæringsrådet understreket:

«Behovet for tiltak anses som akutt da vi ser jodmangel hos en betydelig andel av kvinner i fertil alder og gravide i Norge dag på nivåer som har vært knyttet til negative effekter på fosterets utvikling i flere studier.»

Jordsmonnet er fattig på jod mange steder i verden, og jodberiket salt er hovedkilden til jod internasjonalt, blant annet i Sverige. Ernæringsrådet skriver:

«Universell beriking av salt (universal salt iodization) er anbefalt av WHO som den beste strategien for å sikre et adekvat jodinntak i en befolkning (WHO 2014)»

Og videre

«Mens de fleste land i verden har valgt berikning av salt for dekke befolkningens jodbehov, er Norge i en særstilling: hos oss er det kun melkeprodukter, fisk og eventuelt kosttilskudd som bidrar vesentlig til jodinntaket, og inntaket av disse matvarene varierer mye fra person til person og mellom ulike kjønn og aldersgrupper. Studier viser at nivået av jod i melk også har variert mye fordi det kan påvirkes av fôrsammensetningen.»

Ifølge WHO burde alle norske kvinner i fertil alder, garvide og ammende, anbefales jodtilskudd. Ernæringsrådet skriver i rapporten:

«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»

Jodinntak hos gravide i Norge

Et tilstrekkelig jodinntak hos gravide er som kjent  helt sentralt for utvikling av nervesystemet og hjernen hos fosteret.

Den høye forekomsten av lavt jodinntak hos gravide og kvinner i fruktbar alder i Norge er belyst i i Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa)samt bekreftet i andre studier.  Det har lenge vært kjent at alvorlig jodmangel i svangerskapet er skadelig for fosteret, mens det har vært mer usikkert hvorvidt mildere former for jodmangel også kan ha uheldige konsekvenser. For å sikre et jodinntak på 175 µg/dag via kosten alene, må gravide innta meieriprodukter daglig (ca. 0,8 l melk inkl. yoghurt) og 300-450 gram sjømat i løpet av uken.

Jodinntak hos vegetarianere og veganere

Det er foreløpig ingen publiserte studier, eller omfattende undersøkelser av jodinntaket til norske veganere/vegetarianere . Det er likevel åpenbart at disse gruppene  er svært sårbare for lavt inntak av jod,  grunnet lav jodifisering av salt i Norge og få kilder til jod for veganere og vegetarianere som drikker lite melk.

Det er  grunn til å tro at antall vegetarianere er økende i Norge. En svensk undersøkelse  (av 16 000 ungdommer), gjennomført av analysebyrået Ungdomsbarometern i oktober 2016 , fant en tredobling av ungdom som oppgir at de er vegetarianere fra da samme undersøkelse ble utført i 2009. Det var en klar overvekt av jenter som valgte bort animalske matvarer,  noe som også er bekreftet i andre studier.  Flere studier har vist at det er  blant de unge at vi finner flest veganere.

Det er derfor viktig til å være oppmerksom på at unge kvinner i fruktbar alder som er veganere er en sårbar gruppe som sannsynligvis er økende også i Norge.

Vi har foreløpig lite kjennskap til hvor mye melk laktovegetarianere i Norge inntar, og hvorvidt deres inntak er tilstrekkelig for å dekke behovet for jod.  Ernæringsrådet anbefaler at veganere  og andre med lavt inntak av melk (mindre enn 3 dl melk/yoghurt daglig) bør ta tilskudd av jod. Kosttilskudd er derfor en vesentlig kilde til jod for veganere og mange vegetarianere. Det er også i følge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).

Nylig ble to nye norske studier om jod publisert. Her følger en omtale av disse to studiene og noen tanker om hva disse nye funnene innebærer for de som ønsker å spise plantebasert.

1. Suboptimal Maternal Iodine Intake Is Associated with Impaired Child Neurodevelopment at 3 Years of Age in the Norwegian Mother and Child Cohort Study

Marianne H Abel,1,2,4 Ida H Caspersen,2 Helle Margrete Meltzer,2 Margaretha Haugen,2 Ragnhild E Brandlistuen,3 Heidi Aase,3 Jan Alexander,2 Liv E Torheim,4 and Anne-Lise Brantsæter2

1 Department of Research and Development, TINE SA, Oslo, Norway; Domains of 2 Infection Control and Environmental Health and 3 Mental and Physical Health, Norwegian Institute of Public Health, Oslo, Norway; and 4 Department of Health, Nutrition and Management, Faculty of Health Sciences, Oslo and Akershus University College of Applied Sciences, Oslo, Norway

The Journal of Nutrition. First published ahead of print May 17, 2017 as doi: 10.3945/jn.117.250456

Studien, som ble ledet av Anne Lise Brantsæter (Folkehelseinstituttet), er en observasjonsstudie av 48,297 gravide kvinner  rekruttert mellom 2002 – 2008.  Bakgrunnen for studien var å undersøke hvordan jod i kosten eller jodtilskudd hos gravide er forbundet  med ulike mål for hjernens utvikling hos barn i MoBa. Kvinner med jodinntak fra mat over og under EAR (Estimated Average Requirement) (160 µg/d), ble undersøkt separat  fordi effekten av jodtilskudd kan avhenge av tidligere jodstatus.Jodinntaket ble beregnet på bakgrunn av et detaljert kostspørreskjema til MoBa-deltakerne.

Mer enn halvparten (63 %) av de gravide i MoBa hadde et lavere jodinntak enn anbefalt (175 µg/dag) og hele 17 prosent hadde et inntak under halvparten av det anbefalte. I MoBa oppga 30 % av de gravide at de brukte kosttilskudd med  jod og 66 % oppgav tidspunktet de startet med  preparatet.  Av disse brukte 40 % tilskudd også før de ble gravide,  29 % startet med tilskudd i uke 0-12, mens 31 % rapporterte at de først brukte tilskudd fra uke 13. Hovedfunnene i  studien var at dersom mors jodinntak under graviditeten  var mindre enn 160 µg/dag var dette assosiert med  forsinket språkutvikling, adferdsproblemer og nedsatt finmotorikk ved barnets  3 års alder. Hos de kvinnene som hadde et  jodinntak fra mat over 160 µg / dag, var bruk av tilskudd ikke signifikant forbundet med resultatene, uavhengig av tidspunktet de startet med tilskuddet. Man fant ikke bevis for at supplementering av jod i svangerskapet hadde beskyttende effekt.  Hos de kvinner som hadde lavt inntak fra mat (<160 μg / d), og som rapporterte inntak av kosttilskudd med jod tatt før graviditet så man ingen signifikant relasjon til noen av utfallene.

Det var i midlertid indikasjoner på en negativ effekt hos barn av mødre med lavt jodinntak fra mat og som brukte  kosttilskudd under svangerskapet. Dette gjaldt altså de kvinnene som først introduserte tilskudd  da de allerede var gravide,  og dette var forbundet med en økt risiko for adferdsproblemer hos barnet. Disse funnene  var ikke statistisk signifikante etter at man justerte for forskjellige andre faktorer.

Det er i følge forskerne,  noen mulige grunner for at man ikke observerte gunstige effekter av jod fra kosttilskudd. Den ene grunnen er at kan være for sent å starte med tilskudd av jod når man allerede er gravid, og er muligens heller ikke tilstrekkelig for å kompensere for  den negative effekten et utarmet  jodlager har på thyroidea funksjonen.  Den andre mulige forklaringen er at en brå økning i jodinntaket, selv innenfor anbefalt mengde, kan føre til en forbigående inhibering av produksjonen av thyroideahormorer  hos mor eller fosteret. Som kosttilskudd finnes jod både i egne tilskudd og som ingrediens i multivitamin/mineral tilskudd. Jodtilskuddene som ble rapportert  brukt av kvinnene i MoBa,  var nesten utelukkende multipreparater (n= 15 241) og ikke «rene» jodpreparater (n=9) . Man kan derfor ikke  utelukke muligheten for at andre stoffer i kosttilskuddene har påvirket resultatet.

Resultatene av denne studien belyser viktigheten av å forebygge lavt jodinntak hos kvinner i fruktbar alder, slik at man sikrer normal utvikling av fosteret ved graviditet. Det er spesielt viktig å sikre det langvarige jodinntaket slik at man starter graviditeten med et adekvat jodlager. Det er altså mulig at tilskudd under graviditet ikke  kompenserer for tidligere lavt inntak. Start av tilskudd i svangerskapet kan være uheldig i områder med mild til moderat jodmangel. Det  er på bakgrunn av dette ikke anbefalt å gi kvinner med suboptimalt jodinntak kosttilskudd med jod under graviditet.

2. Knowledge about Iodine in Pregnant and Lactating Women in the Oslo Area, Norway

Lisa Garnweidner-Holme 1,*, Inger Aakre 1, Anne Marie Lilleengen 1, Anne Lise Brantsæter 2 and Sigrun Henjum 1

1Department of Nursing and Health Promotion, Faculty of Health Sciences, Oslo and Akershus University College of Applied Sciences, 0130 Oslo, Norway

2Department of Environmental Exposure and Epidemiology, Norwegian Institute of Public Health, 0403 Oslo, Norway

Correspondence: Tel.: +47-4809-1956 Nutrients 20179(5), 493; doi:10.3390/nu9050493

Received: 3 April 2017 / Accepted: 11 May 2017 / Published: 13 May 2017

Bakgrunnen for denne studien var å undersøke kunnskapsnivået om jod hos norske gravide (n= 804) og ammende (n=175), samt hvorvidt  graden av kunnskap om jod var knyttet til jodstatus. Deltakerne var fra Oslo området og studien ble utført i 2016. Studien avdekket en manglende kunnskap om jod hos norske gravide og ammende. Deltakerne hadde dessuten vanskeligheter med å identifisere viktige jodkilder. En stor andel av både de gravide (41%) og de ammende kvinnene (46 %), oppgav jodifisert salt som en av de viktigste kilder til jod, mens bare 7.6 % kjente til at kosttilskudd er en viktig kilde til jod. Mer enn halvparten av de gravide (53%) og om lag en tredjedel av de ammende kvinnene (31%) i denne studien var heller ikke klar over viktigheten av å innta dette næringsstoffet.  Studien avdekket også at flesteparten av de gravide ikke hadde mottatt informasjon om betydningen av å sikre inntak av jod i svangerskapet. Bare 16.6 % av de gravide og 7.4 % av de ammende kvinnene svarte at de hadde fått informasjon om jod av helsepersonell.

De kvinnene som hadde fått informasjon hadde større grad av kunnskap .Kvinnenes utdanningsnivå predikerte graden av kunnskap hos de gravide, hos de ammende var alder forbundet med mer kunnskap. Imidlertid var deltakernes kunnskapsnivå ikke knyttet til kvinners jodstatus  (målt i urin og morsmelk).Studiedeltakerne var høyt utdannet sammenlignet med gjennomsnittet og funnene  er således ikke representative for gravide og ammende kvinner i Norge.Til tross for økende bekymring med hensyn til jodstatus hos gravide og ammende kvinner i Norge, avslørte den nåværende studien mangel på kunnskap om betydningen av jod hos gravide og ammende kvinner. Kunnskapsnivå var dog ikke  knyttet til deltakernes jodstatus.  ____________________________________________________________________________

Disse to studiene føyer seg inn i rekken av studier som illustrerer hvor viktig det er at vi fortsetter vårt arbeid med å spre kunnskap om jod til vegetarianere, veganere og andre som spiser plantebasert!

Vi mener at det er uheldig at melk har vært hovedkilden til jod, der 60 % av jodinntak kommer fra melk. Få kilder til et næringsstoff er alltid uheldig. Myndighetene har lenge vært kjent med at melke- og fiskekonsumet i befolkningen har vært synkende. Det er også kjent at veganere, vegetarianere, de med allergier og intoleranser og ikke-vestlige innvandrere er sårbare grupper for lavt inntak av jod.

Vi har vært i kontakt med Helsedirektoratet og Mattilsynet for å få klarhet i når det planlegges å starte økt jodifisering av matsalt, og har fått klare signaler om at dette kommer til å ta tid, og at det ikke er sikkert om vil skje. Helsedirektoratet har opplyst at Mattilsynet i november 2016 var anmodet om å gjøre risiko-nyttevurdering ved tilsetting av mer jod i norsk matsalt. Mattilsynet har opplyst at saken er satt i kø, både fordi Vitenskapskomiteen for mattrygghet har «mye annet å gjøre» og fordi det er viktig å utrede jodmengden i norske matvarer. Videre fikk vi beskjed av Mattilsynet at det ikke var sikkert at jodifisering av salt skulle iverksettes, fordi «man må jo spise mindre salt».

I mellomtiden virker det som om det kommuniseres ut at melk er en viktig kilde til jod i norsk kosthold. Dette er sant, men er ingen fordel. WHO anbefaler ikke å satse på meieriprodukter for å forebygge jodmangel i befolkningen. Og Ernæringsrådet understreker at

«Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost-3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette».

Retningslinjen er publisert, men vi savner god kommunikasjon om jodtilskudd

Mens vi venter på at jodisering av salt i henhold til retningslinjer fra WHO (forhåpentligvis) settes i gang, må befolkningen selv sørge for at inntaket er adekvat, noe som strider i mot WHOs anbefalinger. Det er per nå ingen god kommunikasjon ut til befolkningen om bruk av jodtilskudd i Norge, til tross for den nylig publiserte Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes og Helsedirektoratets nettsider Kosthold for gravide.  Helsedirektoratet skriver:

Jod

Gravide anbefales et totalt inntak på 175 mikrogram jod per dag, litt mer enn ikke-gravide (150 mikrogram per dag). Gode kilder til jod i kosten er fisk (særlig hvit fisk), melk og meieriprodukter. Gravide og ammende som enten har et lavere daglig inntak enn 6 dl melk/yoghurt i kostholdet eller som spiser lite/ingen fisk og samtidig har et daglig inntak av melk/yoghurt på under 8 dl per dag, anbefales et daglig kosttilskudd med 150 µg jod/dag. Dette gjelder da også gravide med et helt vegetarisk kosthold (vegankost).

Å sikre et godt jodlager før graviditeten starter ser ut til å være mer optimalt enn å starte med jodtilskudd i svangerskapet hos kvinner med mild- til moderat mangel. Kvinner i fertil alder som enten har et lavere daglig inntak enn 3 dl melk/yoghurt i kostholdet eller som spiser lite/ingen fisk og samtidig har et inntak av melk/yoghurt på mindre enn 5 dl per dag, anbefales et daglig kosttilskudd med 100 µg jod/dag.

Flere tang- og tare-sorter inneholde svært høye nivåer av jod. En knivsodd tørket tare kan være nok til å dekke behovet fra et slikt tilskudd, og mer enn dette kan gi toksisk høyt inntak. Tørkede tang- og taretilskudd bør brukes med forsiktighet der innholdet av jod ikke er oppgitt, eller der innholdet er svært høyt. Det totale daglige inntaket av jod bør ikke overskride 600 µg/dag.

Den tidligere omtalte studien belyser at kunnskapsnivået om betydningen av jod, samt kilder til jod er mangelfullt selv hos de med høy utdannelse. Den avdekker videre at gravide i stor grad heller ikke har mottatt informasjon fra helsepersonell om inntak av jod i forbindelse med graviditet. Dette gjaldt altså en gruppe høyt utdannede kvinner og situasjonen kan derfor være enda mer alvorlig en avdekket så langt.

Vi mener at det snarest må komme i gang tiltak som sikrer at alle grupper, og spesielt unge kvinner i fruktbar alder,  et tilstrekkelig inntak av jod.  HePla kommer derfor til å følge nøye med på, og sette fokus på at jodisering av salt bør igangsettes så fort som overhodet mulig.

Inntil videre er det viktig å sørge for at alle veganere og vegetarianere med lavt innhold av melk/yoghurt tar tilskudd (som for eksempel kan kjøpes på norske apoteker) og at det langvarige inntaket av jod sikres. Mer informasjon om jod finner du her.