Innspill og politikk

Her finner du våre innspill til myndighetene og myndighetsorganer (som innspill til stortingsmeldinger, nye retningslinjer, faget mat og helse osv.

Tiltak for et mer plantebasert kosthold, folkehelse og budsjett (innspill til Folkehelsemeldingen 2019, levert sommer-høst 2018)

Helsepersonell for plantebasert kosthold er en forening for leger, ernæringsfysiologer og andre utdannet innen helse og ernæring som vil fremme bevegelse i retning av et mer plantebasert kosthold ut ifra et helseperspektiv. Nasjonalt råd for ernæring anbefalte allerede i 2011, som kostråd nummer en, «…et kosthold som hovedsakelig er plantebasert…»1. Vi har mye informasjon om kosthold og helse på hepla.no.

(Folkehelsemeldingen 2019 Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga — Gode liv i eit trygt samfunn ble lansert 5. april 2019, lenke til Folkehelsemeldingen er her )

En endring av nordmennenes kosthold i tråd med norske kostråd, med mindre rødt og bearbeidet kjøtt og fete meieriprodukter, og med en del mer grønnsaker, fullkorn og frukt, kan, ifølge Helsedirektoratets rapport Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, gi reduserte helsetjenestekostnader på anslagvis 12 mrd. kr per år, og redusert produksjonstap (dvs. økte skatteinntekter pga. redusert sykefravær, uførhet og død) på anslagvis 6 mrd. kr per år2. Tabell 3.1 på side 27 viser tall på hvor store gevinster enhver kostendring ville gitt.

Kosthold er, etter tobakksrøyk og høyt blodtrykk, den viktigste modifiserbare risikofaktoren for tidlig død og livsstilssykdommer, ifølge Folkehelseinstituttet3,4. Det er godt dokumentert at et høyt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt, og av mettet fett øker risiko for hjerte- og karsykdom, overvekt, diabetes type to og flere typer kreft1,2,5. Det er også dokumentert at mange nordmenn spiser for mye rødt og bearbeidet kjøtt, og at 80 % nordmenn spiser for mye mettet fett (rødt kjøtt og fete meieriprodukter er hovedkildene til mettet fett)6. Statens kostråd er derfor å spise mindre rødt kjøtt, bearbeidet kjøtt og mindre mettet fett7. Det å redusere inntaket av mettet fett er til og med et eget mål i Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 20216.

50 % av kjøttinntaket i Norge kommer i form av bearbeidet kjøtt6, altså den type kjøtt som er sikkert kreftfremkallende mtp. kreft i tykk- og endetarm2,8.

Landbruks- og kostholdspolitikk henger tett sammen, men dagens politikk nedprioriterer folkehelsen, noe som går ut over folkehelsen. Staten fremmer både produksjon (subsidier) og forbruk (generisk reklame og markedsføring via opplysningskontorene) av matvarer som helsemyndighetene råder å spise mindre av, som rødt og bearbeidet kjøtt og fete meieriprodukter7,9. Opplysningskontorene for egg og kjøtt (OEK), og for melk og meieriprodukter (OMM, melk.no) bruker, med hjemmel i Omsetningsloven, ca. 110 millioner kroner per år på generisk reklame for sine produkter9.10.

FrPs forslag om å avvikle opplysningskontorene for egg og kjøtt og for melk og meieriprodukter er svært positivt for folkehelsen og budsjettet.

En mer plantebasert matproduksjon og forbruk innebærer også gevinster for miljøet, selvforsyning og bærekraftig matproduksjon. Vi har samlet kilder på dette ved hjelp av profilerte fagpersoner: tidligere (nå pensjonert) seniorforsker ved NIBIO Arne Grønlund og seniorforsker ved CICERO Bob van Oort. Kort oppsummert er det gode muligheter til å dyrke mye mer av sunn plantekost som erter, kålvekster og rotgrønnsaker i Norge11. En mer plantebasert matproduksjon gir mye lavere klimagassutslipp og mer kostnadseffektiv12. Vi mener derfor at landbruksstøtten bør stimulere til mindre produksjon av kjøtt og melk, og til økt planteproduksjon. Dette kan løses ved omdisponering av subsidiene eller trekk i støtten til kjøttproduksjon.

Vi foreslår følgende:

1) Gjøre landbruksminister Jon Georg Dale og regjeringsfraksjonen i helse- og sosialkomiteen på Stortinget oppmerksom på at FrPs forslag om å legge ned opplysningskontorene for egg og kjøtt, og for melk og meieriprodukter er svært positivt for folkehelsen, og be om at de fortsetter å jobbe for dette.

2) Oppfordre kommunene til å sette mål for reduksjon av kjøttkonsumet ved offentlige institusjoner, for eksempel aldershjem. Det kan gjøres dels ved å redusere mengden kjøtt per porsjon (og i stedet ha mer grønnsaker/belgvekster i porsjonen), dels ved å ha flere retter uten kjøtt.

3) Gå ut offentlig og påpeke at kjøttkonsumet bør ned og at landbrukspolitikken må harmoneres med rådene til Ernæringsrådet/Helsedirektoratet, noe som ikke er tilfelle i dag. Landbrukspolitikken bør gjennomgås i en stortingsmelding der målet er å kartlegge hvordan norsk landbruk kan endres til å produsere fremtidens mat, gitt de kostholdsrådene vi i dag har.

Kilder:

  1. Nasjonalt råd for ernæring. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer – Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag, 2011, side 302 https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer-metodologi-og-vitenskapelig-kunnskapsgrunnlag
  2. Helsedirektoratet. Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, tabell 3.1 side 27 https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/samfunnsgevinster-av-a-folge-helsedirektoratets-kostrad
  3. Folkehelseinstituttet. Sykdomsbyrde i Norge 1990–2013, side 94  https://www.fhi.no/publ/2016/sykdomsbyrde-i-norge-1990-2013/
  4. Folkehelseinstituttet. Dødelighet og dødsårsaker i Norge gjennom 60 år 1951-2010, side 14 i https://www.fhi.no/publ/2012/dodelighet-og-dodsarsaker-i-norge-g/ 
  5. Nordisk ministerråd. Nordic Nutrition Recommendations 2012 https://www.norden.org/en/theme/former-themes/themes-2016/nordic-nutrition-recommendation/nordic-nutrition-recommendations-2012
  6. Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021, side 13 og 9  https://www.regjeringen.no/contentassets/fab53cd681b247bfa8c03a3767c75e66/handlingsplan_kosthold_2017-2021.pdf 
  7. Helsedirektoratet, Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet, side 8 og 9.
  8. Worlds Health Organization, International Agency for Research on Cancer. Q&A on the carcinogenicity of the consumption of red meat and processed meat  http://www.iarc.fr/en/media-centre/iarcnews/pdf/Monographs-Q&A_Vol114.pdf  
  9. Meld. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling — En fremtidsrettet jordbruksproduksjon, side 112 og 139 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-11-20162017/id2523121/
  10. Landbruks- og matdepartmentet. Lov 10. juli 1936, Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror
  11. Mittenzwei, Milford, Grønlund. NIBIO, 2017. Utredningsnotat. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge. https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2451799
  12. NIBIO, 2017, Klimatiltak i norsk jordbruk og matsektor. Kostnadsanalyse av fem tiltak http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/2017/Februar-2017/Klimatilt

Redusert kjøttforbruk bør bli et eget politisk mål – kilder og lenker

Les også – som PDF: Redusert kjøttforbruk bør være et eget politisk mål, pdf

Innspill til Utdanningsdirektoratet, til faget Mat og helse, 2018 – lenke er her

Inspill til Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen 2018
(gitt på et møte)

Innspill til Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring og brosjyren Mat og måltider for spedbarn, 2018

Innspill til Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i barnehagen (16/39205)