Høringsinnspill – Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i barnehagen (16/39205)

Nedenfor er en kopi av vårt svar på: Høringsinnspill – Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i barnehagen (16/39205

Høringen kommer fra Helsepersonell for plantebasert kosthold

Mat og måltider som serveres i barnehagen bør være varierte og bygge på Helsedirektoratets kostråd

I utdypingen står det at barnehagen kan bidra til å fremme (…) ved å bl.a. servere magert kjøtt. Dette er problematisk i lys av forskning som viser at både rødt og bearb. kjøtt øker risikoen for hjerte-karsykdom og tidlige dødsfall [1] og at kosthold uten kjøtt er forbundet med store gevinster for klima og bærekraft [2]. For at dette skal henge godt sammen med «Barnehagen bør ha en miljøvennlig praksis (…)» kan «kjøtt» fjernes fra listen.

Kilder: 1. Wang X, Lin X, Ouyang YY, Liu J, Zhao G, Pan A, Hu FB: Red and processed meat consumption and mortality: dose-response meta-analysis of prospective cohort studies. Public health nutrition 2016, 19(5):893-905.

2. Springmann M, Mason-D’Croz D, Robinson S, Garnett T, Godfray HC, Gollin D, Rayner M, Ballon P, Scarborough P: Global and regional health effects of future food production under climate change: a modelling study. Lancet 2016.

Side 9. Etter «Ved servering (….) i tråd med Helsedirektoratets kostråd» foreslår vi å legge til: —–For barn som har vegetarisk eller vegansk kosthold gjelder kostråd på Helsedirektoratets nettsider for vegetarianere fra 2015 på helsenorge.no https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/vegetarkost-for-barn— I «Gruppe 3: …..» og «Varmmat» foreslår vi å anbefale å unngå rødt og bearbeidet kjøtt. Eventuelt å spesifisere, at bearbeidet kjøtt er i praksis alle ferdigprodukter av kjøtt som finnes på markedet.

Side 10. Livssyn bør være med når man nevner religion og kultur. I «Med større religiøst og kulturelt mangfold….» foreslår vi å legge til —-annet livssyn— og: —-Helsenorge.no har egne kostråd for veganere og vegetarianere.— Videre bør —-vegansk alternativ—- legges til, med begrunnelsen at veganisme, altså et livssyn der man avstår fra produkter av animalsk opprinnelse, også i mat, er anerkjent som et livssyn av LDO, og har samme vern ihht. Norsk lov som andre livssyn som for eksempel religion.

Viser til vedtak fra LDO. http://www.ldo.no/nyheiter-og-fag/klagesaker/2015/141531-arbeidssoker-diskriminert-pa-grunn-av-livssyn/http://www.ldo.no/diskriminert/skole-og-utdanning/tilrettelegging-for-religion/ «Skoler og barnehager skal ta høyde for behov og rettigheter knyttet til religion eller livssyn. Et eksempel kan være å ta hensyn til matrestriksjoner. For eksempel må muslimske eller jødiske barn få alternativ til pølser av svin.»

Side 11 Vi foreslår : —-vegetariske og veganske retter til alle—- og hvordan —animalske— matvarer kan byttes ut. Begrunnelse: Mange, og ikke bare veganere, ønsker å velge et mer plantebasert kosthold ut fra miljø, bærekrafts- og helseperspektiv. Å tilstrebe å erstatte kjøtt med belgvekster, og kumelk med havremelk vil ikke bare ta hensyn til veganernes eller vegetarianernes livssyn, men også være til fordel for bærekrafts- og miljøhensyn.

Side 12: I forslag til ukesmenyen foreslår vi å skrive etter «melk»: «… eller beriket havremelk og soyamelk»

Side 14: Kjøttpålegg, også magert, hører inn i kategorien bearbeidet kjøtt. Både Kreftforening, LHL, WCRF, AICR, IARC og Harvard sier at bearbeidet kjøtt bør helst unngås eller spises så lite av som mulig. Vi foreslår derfor stryke «magert kjøttpålegg» og erstatte med «Vegetabilsk pålegg som nevnt over bør alltid foretrekkes fremfor kjøttpålegg.»

S.14: Vi foreslår å legge til —og plantebaserte alternativer— etter alle meieriprodukter.

S15: Foreslår å legge til at —–men i motsetning til det man trodde før er det ikke nødvendig å kombinere korn og belgfrukter i ett og samme måltid.—- etter denne «En kombinasjon av belgfrukter og grove kornprodukter ….» se side 16 i Norsk tidsskrift for ernæring http://www.ntfe.no/asset/pdf-issues/2014/2014-nr-1.pdf https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/8172124

Foreslår å legge til —livssyn (veganisme), miljø- og bærekraftshensyn — i «Vegetariske matretter kan ivareta…»

Barnehagen bør servere grønnsaker og frukt eller bær hver dag

Vi mener at spesielt nordiske råvarer bør fremmes, foreslår å legge til følgende under «En porsjon grønnsaker, frukt eller bær for et barnehagebarn kan for eksempel være:» «et par buketter brokkoli, blomkål, oppskåret kålrot, neper, en liten råkost eller en liten salat av hodekål og epple»

Barna bør få tilbud om lett- eller skummet melk og vann til måltidene i barnehagen, og vann bør alltid være tilgjengelig

Side 19: Vi foreslår å legge til «beriket havremelk og soyamelk, usøtede varianter» etter «melk» i alle setninger, og gjerne endre til «kumelk». Begrunnelse: Veganisme er anerkjent som et livssyn, der man unngår produkter, inkludert matvarer, som kommer fra dyr. Unntatt av jod (veganere vet fra før at de bør ta tilskudd av jod, enten i form av svensk matsalt beriket med større mengder jod, små mengder tangpulver med standartisert mengde jod eller kaliumjodid fra apotek) inneholder beriket havremelk og soyamelk samme mengde vitaminene B12, D og kalsium.

Etter setningen «Ved laktoseintoleranse eller melkeproteinallergi bør det benyttes allergivennlige produkter. (Se egen anbefaling om matallergi og -intoleranser).« foreslår vi å legge til: «Barn der foreldre ønsker vegansk kosthold bør få tilbud om beriket soyamelk eller havremelk.»

Begrunnelse: Vi foreslår å legge til følgende i begrunnelse: «Veganisme er anerkjent som et livssyn av LDO, og bør tas hensyn til på samme måte som andre livssyn, for eksempel religion.» Viser til vedtak fra LDO. Veganisme er anerkjent som et livssyn. LDO bruker selv manglende hensyn til kosthold som eksempel på mulig diskriminering: «Skoler og barnehager skal ta høyde for behov og rettigheter knyttet til religion eller livssyn. Et eksempel kan være å ta hensyn til matrestriksjoner. For eksempel må muslimske eller jødiske barn få alternativ til pølser av svin. Et annet eksempel kan være å gi et alternativ tilbud til dem som ikke ønsker å delta i gudstjeneste eller annen religiøs markering. Skolen skal sende ut informasjon om slike aktiviteter i god tid slik at de som ønsker det kan la være å delta. Dersom skolen/barnehagen ikke tar hensyn til religiøse behov den har fått beskjed om, kan det være diskriminering.» http://www.ldo.no/nyheiter-og-fag/klagesaker/2015/141531-arbeidssoker-diskriminert-pa-grunn-av-livssyn/ http://www.ldo.no/diskriminert/skole-og-utdanning/tilrettelegging-for-religion/

Spisemiljøet i barnehagen bør fremme helse, mat og måltidsglede, og personalet bør delta aktivt

Side 22: Etter «Helsedirektoratets kostråd bør ligge til grunn i formidling om et sunt kosthold.» foreslår vi å legge til følgende: «Det er også viktig å ta hensyn til bærekraft når det gjelder kosthold, noe som nå er kommet inn som et mål i Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021). Å velge plantebasert mat der det lar seg gjøre er en måte å implementere bærekraftshensynet på.» Rapporten «Bærekraftige kostråd – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv», Ernæringsrådet, 2017

Maten i barnehagen må være lagret, tilberedt, servert og merket i samsvar med regelverk og råd fra Mattilsynet

Vi foreslår å legge til følgende setninger under Tiltak for god hygiene og egnet tilberedning og omsetning av mat: • Varmebehandle kyllingkjøttet godt, slik at bakteriene drepes. • Ha god hygiene under tilberedning av rått kjøtt, pass på at bakterier fra kyllingkjøtt ikke overføres til andre matvarer som spises rå, for eksempel salat. Sitert fra Matportalen.no http://www.matportalen.no/matsmitte_og_hygiene/tema/smittestoffer/ha_god_hygiene_naar_du_haandterer_raa_kylling

Barnehagen skal ta hensyn til barn som har særlige behov knyttet til matallergi eller matintoleranse

Vi foreslår å legge til følgende setning under praktisk, sitert fra helsenorge.no, og i tillegg legge til mandelmelk på denne listen : «Dersom barn ikke får kumelk eller meieriprodukter, må de få plantemelk tilsatt kalsium (soyamelk eller havremelk, men ikke rismelk som kan ha et høyt innhold av tungmetallet arsen).» «Noen få studier viser at barn som får vegankost kan vokse langsommere, men veksten er likevel innenfor normalområdet.»

Under «praktisk» i punktet om «særlige behov knyttet til matallergi eller matintoleranse» står det at «Laktoseredusert og/eller laktosefri hvit melk er fullverdige alternativer for dem som har nedsatt evne til å fordøye laktose. Barn under 3 år som ikke ammes og med dokumentert kumelkallergi anbefales å benytte en fullverdig melkeerstatning fra apoteket. Små barn over 3 år med kumelkallergi vil også behøve slik melkeerstatning som en del av sitt kosthold for å få dekket behovet for kalsium og vitamin B2. Til disse barna regnes ikke vegetabilske drikker av for eksempel havre og mandel som et fullgodt alternativ.» Det er uklart for oss hvorfor ikke havre- og mandelmelk beriket med kalsium skal regnes med som fullverdige alternativer og hvorfor disse ikke får dekke behovet for kalsium og vitamin B2. For eksempel inneholder havredrikk med kalsium fra Oatly tilsvarende mengde med kalsium, samt noe mer riboflavin/vitamin B2 enn f.eks. Tine lettmelk http://www.oatly.com/products/norway/havredrikk-kalsium/, https://www.tine.no/merkevarer/tinemelk/produkter/tinemelk-lettmelk-0-7-fett).

Protein- og fettbalansen mellom disse er noe forskjellige, men det er ikke åpenbart at dette skulle tale i favør av kumelk. Her viser utkastet til Kosthåndboken, som i sin tur viser til helsenorge.no når det gjelder vegansk kosthold for barn, altså til Helsedirektoratets egne nettsider for veganere og vegetarianere. Helsenorge.no anbefaler, i motsetning til utkastet i retningslinjen, beriket plantemelk for barn som ikke drikker kumelk: «Dersom barn ikke får kumelk eller meieriprodukter, må de få plantemelk tilsatt kalsium (soyamelk eller havremelk, men ikke rismelk som kan ha et høyt innhold av tungmetallet arsen).» https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/vegetarkost-for-barn. Her står det også at «Noen få studier viser at barn som får vegankost kan vokse langsommere, men veksten er likevel innenfor normalområdet.»

Viser også til Standpunkt om vegetariske kosthold fra Academy of Nutrition and Dietetics, 2016 (verdens største forening for fagpersoner innen ernæring) : «It is the position of the Academy of Nutrition and Dietetics that appropriately planned vegetarian, including vegan, diets are healthful, nutritionally adequate, and may provide health benefits for the prevention and treatment of certain diseases. These diets are appropriate for all stages of the life cycle, including pregnancy, lactation, infancy, childhood, adolescence, older adulthood, and for athletes.»

Kilde: Melina V, Craig W, Levin S. Position of the Academy of Nutrition and Dietetics: vegetarian diets. J Acad Nutr Diet. 2016;116:1970-1980 http://jandonline.org/article/S2212-2672%2816%2931192-3/pdf

Videre er plantemelk og kumelk likestilt i f.eks. USAs offentlige kostråd og i UKs offentlige kostråd UKs offentlige kostråd, https://www.gov.uk/government/news/new-eatwell-guide-illustrates-a-healthy-balanced-diet : «having some dairy or dairy alternatives (such as soya drinks) choosing lower fat and lower sugar options»

Barnehagen bør ha en miljøvennlig praksis med lite matsvinn og et mattilbud hvor plantebaserte matvarer og fisk og sjømat er sentralt

Vi foreslår å poengtere sterkere at belgvekster som erter, bønner og linser kan erstatte kjøtt i middagsretter og i pålegg, noe som er gunstig både ut fra helse- og børekraftsperspektivet. Viser til følgende: side 42 i «Bærekraftige kostråd – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv», Ernæringsrådet, 2017: «Det er også et potensiale for større produksjon og konsum av belgvekster (3). (…) Det arealmessige potensialet for å dyrke dagens sorter av erter og åkerbønner ligger på omtrent 230 000 daa til sammen (49). I den samme studien (ibid) ble det gjennomført en LCA av produksjonen av erter og åkerbønner i Norge. Der kom det fram at det globale oppvarmingspotensialet per kg protein er 9-15 ganger høyere for melk og 14-29 ganger høyere for kjøtt (fra melkeproduksjonen) enn tilsvarende for de to proteinvekstene erter og åkerbønner.» Side 23 i NNR-2012, ved Nordisk ministerråd, som anbefaler å spise mer belgvekster http://norden.diva-portal.org/smash/get/diva2:704251/FULLTEXT01.pdf Myndigheter i UK, Nederland og Sverige sidestiller kjøtt med belgvekster, mens Sverige anbefaler å erstatte noe av rødt kjøtt med belgvekster

Kilder: Livsmidelsverket https://www.livsmedelsverket.se/matvanor-halsa–miljo/kostrad-och-matvanor/rad-om-bra-mat-hitta-ditt-satt/kott-och-chark skriver følgende: «Kött bidrar med många näringsämnen och är inte minst en viktig järnkälla, speciellt för barn, ungdomar och kvinnor i barnafödande ålder. Kött bidrar också med protein, men det är inte svårt att få tillräckligt med protein även med mindre kött. Bra, näringsrika alternativ är till exempel bönor, kikärter, linser eller tofu. De ger både järn, protein och andra viktiga näringsämnen. Dessutom mättar de bra!» «Precis som annat kött har kyckling och annan fågel relativt stor påverkan på miljön. För miljöns skull behöver all köttkonsumtion minska. Därför är det bättre att ersätta en del av det röda köttet och charkprodukter med grönsaker, rotfrukter, bönor, kikärter och linser.» UK: Offentlige kostråd sidestiller kjøtt med belgvekster som proteinkilder https://www.gov.uk/government/news/new-eatwell-guide-illustrates-a-healthy-balanced-diet Om Nederland: http://theplate.nationalgeographic.com/2016/03/23/another-nation-trims-meat-from-diet-advice/

Har du andre generelle kommentarer?

Når retningslinjen tar hensyn til religion og til og med kultur, burde den også nevne og ta hensyn til livssyn. I Norge 2017 er livssyn minst like viktig som religion og i trolig mer viktig enn kultur. Veganisme er nå anerkjent som et livssyn, og har samme krav på beskyttelse som religion. Barnehageansatte burde vite hvordan de møter foreldre som ønsker at barn skal ha et vegansk kosthold. Helsedirektoratet har kostholdsråd for barn, helt ned til spedbarnsalder, som har et vegansk kosthold. Det er uheldig når barnehageansatte fremstår som uvitende når foreldre kommer med en utskrift fra helsenorge.no og spør om barnehageansatte har sett dette.

Det er også uheldig og usofistikert hvis barnehageansatte ikke vet at veganisme nå er anerkjent som et livssyn av LDO, og møter veganerforeldre uten respekt for deres livssyn. LDO bruker selv manglende hensyn til kosthold som eksempel på mulig diskriminering: «Skoler og barnehager skal ta høyde for behov og rettigheter knyttet til religion eller livssyn. Et eksempel kan være å ta hensyn til matrestriksjoner. For eksempel må muslimske eller jødiske barn få alternativ til pølser av svin.» «Dersom skolen/barnehagen ikke tar hensyn til religiøse behov den har fått beskjed om, kan det være diskriminering.» http://www.ldo.no/nyheiter-og-fag/klagesaker/2015/141531-arbeidssoker-diskriminert-pa-grunn-av-livssyn/ http://www.ldo.no/diskriminert/skole-og-utdanning/tilrettelegging-for-religion/

Vi foreslår derfor å ha et eget punkt «Kosthold for barn som utelukker noen eller alle matvarer fra dyreriket eller som har et vegansk, vegetarisk eller annet plantebasert kosthold», der man viser til og siterer Helsedirektoratets nettsider for publikum om vegetarisk og vegansk kosthold https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/vegetarkost-for-barn

Det å avstå fra kjøtt kan også være en del av livssynet der man inkluderer hensynet til miljø og bærekraft i sine matpreferanser. Videre er det slik at kjøtt er en matvare som ikke er nødvendig i kostholdet sett næringsmessig eller helsemessig. Samtidig baseres store deler va norsk kjøttproduksjon på landgrabbing, der tall fra Landbruksdirektoratet viser ta det importeres store mengder kraftfôr til Norge. Bare soyaimporten alene (altså soya som brukes til å lage husdyrfôr til land-dyr) kan dekke proteinbehovet for hele Norges befolkning.

Kilde: Landbruksdirektoratet. https://www.landbruksdirektoratet.no/no/produksjon-og-marked/korn-og-kraftfor/marked-og-pris/statistikk

Å dyrke plantekost som menneskemat er en mye mer areal- og ressurseffektiv og miljøvennlig bruk av dyrket jord enn dyrkning av husdyrfôr. Selv om en del av norsk dyrket mark kun kan benyttes til å dyrke husdyrfôr, kan betydelig større andel norske jordarealer enn i dag brukes til å dyrke menneskemat direkte. Å redusere norsk kjøttproduksjon og erstatte den med økt produksjon av plantekost som belgvekster, kålvekster og rotgrønnsaker vil bidra til en mer bærekraftig matproduksjon, både i Norge og i utlandet.

Kilder: Mittenzwei, Milford, Grønlund. NIBIO. Fagnotat. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge. Side 11 og 12 «En kan anta mesteparten av arealet med fylldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).» «Tabell 4.2 viser at det potensielle arealet av potet og grønnsaker kan være 6-7 ganger større enn dagens areal, mens den potensielle produksjonen målt i avlingsstørrelse kan være 5-6 ganger større enn dagens produksjon.»

Skog og landskap. Dyrkningsklasser http://www.skogoglandskap.no/kart/temakart_dyrkingsklasser

Regjeringen. Jordvern https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/jordbruk/innsikt/jordvern/jorNIBIO/Miljødir.

Klimatiltak i norsk jordbruk og matsektor. Kostnadsanalyse av fem tiltak http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/2017/Februar-2017/Klimatilt