Studier-et mer plantebasert kosthold-forebygge livsstilssykdommer

Milliardsubsidiene til kjøttindustrien og lovpålagt reklame via matprat.no og melk.no skader folkehelsen – vi vil endre landbrukspolitikken

Norsk kosthold har flere utfordringer: 80 prosent nordmenn spiser for mye mettet fett. Hovedkilden til mettet fett er meieriprodukter etterfulgt av rødt kjøtt. 50 prosent nordmenn spiser for mye rødt kjøtt. Over halvparten nordmenn spiser for lite frukt og grønt, og kostfiber. Samtidig brukes 80 prosent norske landbrukssubsidier, noe som utgjør over ti milliarder kroner årlig, til å støtte kjøtt- og meieriproduksjon. I tillegg pålegger norsk lov (omsetningsloven) bønder til å drive generisk reklame for kjøtt og meieriprodukter. Denne landbrukspolitikken strider mot norske kostråd og intensjoner i flere nasjonale handlingsplaner og dokumenter.

Vi har henvendt oss til politikere og publikum om dette problemet, og har blant annet skrevet flere innlegg i norske medier.

Derfor må eldre- og folkehelseminister blande seg inn i landbrukspolitikken 

Dette innlegget sto på trykk i Dagsavisen desember 2019, som en del av dialog med folkehelseministeren Listhaug.

Det er gledelig at Sylvi Listhaug anerkjenner (29/11) at staten bør gjøre det enklere for nordmenn å spise sunt og bli kjent med statens kostholdsråd. Samtidig spør Listhaug etter grunner til hvorfor hun skal blande seg inn i landbrukspolitikken. Svaret er at det er fordi dagens landbrukspolitikk gjør det vanskelig for å ta sunne valg i ubtikken. Og fordi systemiske, strukturelle tiltak er mye mer effektive enn diverse råd og informasjonskampanjer.

Vet Listhaug at statens kostholdsråd, noe hun viser til, anbefaler å spise mindre av nettopp de matvarene som mesteparten av landbrukssubsidiene går til, nemlig meieriprodukter og rødt kjøtt? Her er det snakk om mange milliarder skattekroner årlig. Og fordi Frp har alltid vært imot at staten, altså skattebetalerne, skal subsidiere en næring.

Heller ikke det at staten pålegger bønder til å bruke over 100 millioner skattekroner årlig på generisk kjøtt- og meierireklame gjør det lettere å følge kostrådene.

Vi ber Listhaug lese rapporten Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostholdsråd og tar innover seg hvor mye sykdom og lidelse hun kan forebygge gjennom fornuftig landbrukspolitikk, kjøttreduksjon og et mer planteabasert kosthold. Det at «mange på bygda er lei av forståsegpåere» er ikke noe folkehelseministeren behøver å bry seg om.

Det er liv og helse hun skal redde. Og husdyrenes betydning for kulturlandskap er sterkt overdrevet. Mange av gressmytene er skapt av melke- og kjøttlobbyen.

Tanja Kalchenko, lege
leder av Helsepersonell for plantebasert kosthold (hepla.no)

Helsemyndighetene må påvirke landbrukspolitikken og stoppe kjøttpushing fra staten

Dette innlegget sto på trykk i Dagsavisen desember 2019, som en del av dialog med folkehelseministeren Listhaug.

50 – 80 % av nordmenn spiser helseskadelig mye kjøtt og dyrefett. Allikevel bruker staten mange milliarder skattekroner, i form av landbrukssubsidier, til å produsere nettopp denne maten.  Det er synd at Norges folkehelseminister Sylvi Listhaug later 19/11 som hun er uvitende om dette. Å rydde oppi dagens motsetninger mellom landbruks- og folkehelsepolitikk er hennes ansvar.

I Folkehelsemeldingen 2019 står det følgende: «Eit plantebasert kosthald og auka inntak av fisk, men mindre innslag av kjøt, vil bidra til å nå både helsepolitiske og klimapolitiske mål.»  Ifølge rapporten Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd kan et slikt kosthold spare samfunnet for mange milliarder kroner årlig. Kosthold er altså svært viktig for folkehelsen!

50 % nordmenn som spiser helseskadelig mye rødt kjøtt, og 80 % nordmenn inkludert barn som spiser helseskadelig mye mettet fett, har valgt å gjøre dette med god hjelp fra staten. Tung subsidiering av kjøtt, meieriprodukter og egg, samt statspålagt, med hjemmel i omsetningsloven, generisk reklame av disse produktene via de såkalte opplysningskontorene matprat.no og melk.no, gjør det vanskelig å spise sunt, og skader folkehelsen. Vi spør nå direkte: Vil Listhaug ta ansvar, jobbe for kutt i kjøttsubsidier og avvikling av de såkalte opplysningskontorene?

Tanja Kalchenko, lege og Nina Johansen, mastergrad i samfunnsernæring, foreningen Helsepersonell for plantebasert kosthold (hepla.no)

Kilder og sitater:

«Å fremje eit sunt kosthald er viktig både for berekraftsmål 2 og for berekraftsmål 3. Handlingsplanen for kosthald har derfor berekraft som eit viktig element. Eit plantebasert kosthald og auka inntak av fisk, men mindre innslag av kjøt, vil bidra til å nå både helsepolitiske og klimapolitiske mål»

«Melk og meieriprodukter er den største kilden til mettet fett i norsk kosthold.»

  • Fettrapporten 2017 fra Helsedirektoratet anbefaler at inntaket av mettet fett i norsk kosthold reduseres med en fjerdedel i forhold til dagens nivå:

«Nyere kunnskapsoppsummeringer viser også at utskifting av mettet fett med flerumettet fett reduserer risiko for hjerte- og karsykdom. For å oppnå dette må forbruket av mettet fett i befolkningen reduseres med om lag 1/4 fra dagens forbruk. Dette innebærer en utfordring for matprodusenter, leverandører og myndigheter, men også store muligheter for sykdomsbesparelse og derved reduserte kostnader både menneskelig og økonomisk. Siden det gjelder den sykdomsgruppen som tar flest liv, anbefales en sterk prioritering av dette arbeidet.»

«45 prosent av menn og 67 prosent av kvinner spiser i samsvar med rådet om mengde rødt kjøtt. 25 prosent av menn spiser dobbelt så mye rødt kjøtt som anbefalt» «85 prosent av 9- og 13-åringer har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt – Nærmere 80 prosent av voksne har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt»

  • Helsedirektoratets rapport Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd har beregnet at samfunnsgevinsten av det å kutte ned på rødt kjøtt og spesielt på bearbeidet kjøtt er flere milliarder kroner (viser til tabell 3.1 på side 27). https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/samfunnsgevinster-av-a-folge-helsedirektoratets-kostrad
  • Kunnskapsgrunnlaget til de offentlige norske kostrådene sier at halvparten kjøttinntaket i norsk kosthold kommer i form av bearbeidet kjøtt, altså nettopp den type kjøtt som både WHO og WCRF fraråder å spise, selv i små mengder (1, side 117 og 125, kapittel 9, og side 309 kapittel 29):

«Kjøtt bidrar med omkring 30 % av kostens saltinnhold og det er overbevisende dokumentasjon for at inntak av salt (natrium) øker risiko for blodtrykksrelaterte hjerte- og karsykdommer (se kapittel 14 om salt).»

«Videre anslår vi at kjøttprodukter utgjør omkring 50 % (50 g/dag), og at rødt og hvitt kjøtt utgjør henholdsvis 80 % (omkring 80 g/dag) og 20 % (omkring 20 g/dag) av totalt kjøttforbruk.»

«Omkring halvparten av inntaket av kjøtt er i form av bearbeidet kjøtt (se faktaboks 9.1).»

  • Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom fra august 2017 råder å spise mindre rødt og bearbeidet kjøtt:

“Økt andel plantebaserte matvarer som inneholder umettet fett, inkludert planteoljer som olivenolje og rapsolje og nøtter, med reduksjon i matvarer med mettet fett fra kjøttvarer.”

“Begrenset inntak av salt, smør, sukker, mat og drikke med høyt sukkerinnhold, samt bearbeidede kjøttvarer. Et vegetarbasert kosthold kan være gunstig i forhold til hjerte- og karrisiko.”

«Fyremålet med lova er gjennom samyrke å fremja umsetnaden av kjøtt av storfe, sau, svin, fjørfe og reinsdyr, korn og oljefrø, mjølk, egg, pelsdyrskinn, poteter, grønsaker, frukt og bær.»

«Omsetningsavgift er ei avgift som blir lagt på produsentane sin produksjon for sal for å finansiere tiltak for å fremja omsetninga. Omsetningsavgiftene blir innbetalt av bøndene ved levering av produkta. Avgiftene går inn i eit fond og blir brukt til finansiering av avsetningstiltak, til faglege tiltak og til opplysningsarbeid.»

1. Generisk markedsføring virker, og at en kroner investert gir mellom 2,5 og 10 ganger tilbake innsatsen. (Kilde: The National Economic Contribution of Agricultural Advertising And Promotion, Report to CRMC Group, LLC (FABA), April 2017).

2. At det er bøndene som styrkes gjennom generisk markedsføring, og ikke dagligvarekjedene. (kilde: SNF- prosjekt nr.: 0153/0154 i 2015)»

Bollestad er folkehelsefiende. Nå må Listhaug reagere!

Når landbruks- og matministeren Bollestad fra KrF hevder at «nordmenn spiser for lite sau», og oppfordrer matvarekjedene til å fremme salget, motarbeider hun folkehelsen.

Dette innlegget kom som en liten kommentar i flere aviser

Statistikken viser at kjøttforbruket faller andre år på rad, og sauekjøttlagrene har vært sprengt i fem år. Lavere kjøttforbruk er en sunn trend, fordi ifølge Helsedirektoratet spiser halvparten nordmenn allerede helseskadelig mye rødt kjøtt, og hele 80 % nordmenn spiser for mye dyrefett.

Det er staten som har gjort feil og ikke reagert på trendene i samfunnet. Det er derfor verken forbrukernes eller kjedenes ansvar, å rydde opp etter statens hodeløse politikk.

Nok at staten har ranet oss gjennom milliardsubsidiene til landbruket, der kun mindre enn ti prosent går til produksjon av frukt, grønt og korn, og over 90 % – til kjøtt, egg- og meieriproduksjon.

Vi vil høre hva eldre- og folkehelseministeren Sylvi Listhaug tenker om dette, at Bollestad både motarbeider folkehelsen og ber nordmenn og næringslivet til å rydde opp?

Nina C. Johansen, master i samfunnsernæring,

Tanja Kalchenko, lege
Helsepersonell for plantebasert kosthold (hepla.no)

Kilder og sitater:

·         I Folkehelsemeldingen 2019 står det følgende:

«Å fremje eit sunt kosthald er viktig både for berekraftsmål 2 og for berekraftsmål 3. Handlingsplanen for kosthald har derfor berekraft som eit viktig element. Eit plantebasert kosthald og auka inntak av fisk, men mindre innslag av kjøt, vil bidra til å nå både helsepolitiske og klimapolitiske mål»

·         Rødt kjøtt er, etter meieriprodukter, den største kilden til mettet fett i norsk kosthold, i henhold til Helsedirektoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold 2017 som skriver følgende på side 21:

«Melk og meieriprodukter er den største kilden til mettet fett i norsk kosthold.»

·         Fettrapporten 2017 fra Helsedirektoratet anbefaler at inntaket av mettet fett i norsk kosthold reduseres med en fjerdedel i forhold til dagens nivå:

«Nyere kunnskapsoppsummeringer viser også at utskifting av mettet fett med flerumettet fett reduserer risiko for hjerte- og karsykdom. For å oppnå dette må forbruket av mettet fett i befolkningen reduseres med om lag 1/4 fra dagens forbruk. Dette innebærer en utfordring for matprodusenter, leverandører og myndigheter, men også store muligheter for sykdomsbesparelse og derved reduserte kostnader både menneskelig og økonomisk. Siden det gjelder den sykdomsgruppen som tar flest liv, anbefales en sterk prioritering av dette arbeidet.»

·         Omtrent halvparten nordmenn spiser for mye rødt kjøtt, og 80 % nordmenn inkludert barn spiser for mye mettet fett, i henhold til Handlingsplanen for bedre kosthold 2017 – 2021 og Norkost 3, som er en stor norsk kostholdsundersøkelse fra 2011, ovenfor øvre trygg grense iht. anbefalingene om inntak av rødt og bearbeidede produkter av rødt kjøtt (side 12 og 13 I Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021):

«45 prosent av menn og 67 prosent av kvinner spiser i samsvar med rådet om mengde rødt kjøtt. 25 prosent av menn spiser dobbelt så mye rødt kjøtt som anbefalt» «85 prosent av 9- og 13-åringer har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt – Nærmere 80 prosent av voksne har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt»

·         Helsedirektoratets rapport Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd har beregnet at samfunnsgevinsten av det å kutte ned på rødt kjøtt og spesielt på bearbeidet kjøtt er flere milliarder kroner (viser til tabell 3.1 på side 27).

·         Kunnskapsgrunnlaget til de offentlige norske kostrådene sier at halvparten kjøttinntaket i norsk kosthold kommer i form av bearbeidet kjøtt, altså nettopp den type kjøtt som både WHO og WCRF fraråder å spise, selv i små mengder (1, side 117 og 125, kapittel 9, og side 309 kapittel 29):

«Kjøtt bidrar med omkring 30 % av kostens saltinnhold og det er overbevisende dokumentasjon for at inntak av salt (natrium) øker risiko for blodtrykksrelaterte hjerte- og karsykdommer (se kapittel 14 om salt).» «Videre anslår vi at kjøttprodukter utgjør omkring 50 % (50 g/dag), og at rødt og hvitt kjøtt utgjør henholdsvis 80 % (omkring 80 g/dag) og 20 % (omkring 20 g/dag) av totalt kjøttforbruk.» «Omkring halvparten av inntaket av kjøtt er i form av bearbeidet kjøtt (se faktaboks 9.1).»

·         Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom fra august 2017 råder å spise mindre rødt og bearbeidet kjøtt:

“Økt andel plantebaserte matvarer som inneholder umettet fett, inkludert planteoljer som olivenolje og rapsolje og nøtter, med reduksjon i matvarer med mettet fett fra kjøttvarer.” “Begrenset inntak av salt, smør, sukker, mat og drikke med høyt sukkerinnhold, samt bearbeidede kjøttvarer. Et vegetarbasert kosthold kan være gunstig i forhold til hjerte- og karrisiko.”