Nyheter

Vegetarisk kosthold reduserer risikoen for type 2 diabetes

Diabetes type to og plantebasert kosthold - en oppsummering
Vegetariske kostholdstyper beskytter mot diabetes

De som har et vegetarisk kosthold eller som legger om til et vegetarisk kosthold har en redusert risiko for type 2 diabetes, ifølge en studie publisert i tidsskriftet Nutrition Nutrition and Diabetes. Forskerne evaluerte kosthold og forekomst av diabetes hos 2918 buddhister i Taiwan, med høy andel vegetarianere.

Det er kjent at vegetarisk kosthold reduserer risiko for diabetes type to i den vestlige befolkningen, men hvordan plantebaserte kosthold påvirker diabetesrisiko i den asiatiske befolkningen er forsket lite på. Studien har derfor fokusert på den asiatiske befolkningen og konkludert at også asiater har gevinster av å ha vegetarisk kosthold. Les også: Plantebasert kosthold i behandling og forebygging av Diabetes type 2- en oppsummering av internasjonale retningslinjer og anbefalinger

Det ble funnet at de som hadde et vegetarisk kosthold hadde 35% redusert risiko for type 2 diabetes sammenlignet med ikke-vegetarianere. Forskerne bemerket også en 53% redusert risiko for type 2 diabetes hos deltakere som la om fra et ikke-vegetarisk til vegetarisk kosthold.

Plantebasert kosthold innebærer økt inntak av fiber og magnesium fra fullkorn, grønnsaker og soyaprodukter, noe som er koblet til forbedret insulinfølsomhet.

Forskerne anbefaler plantebasert kosthold som en del av livsstilsendringer for å redusere risikoen for kronisk sykdom.

«Results Consistent vegetarian diet was associated with 35% lower hazards (HR: 0.65, 95% CI: 0.46, 0.92), while converting from a nonvegetarian to a vegetarian pattern was associated with 53% lower hazards (HR: 0.47, 95% CI: 0.30, 0.71) for diabetes, comparing with nonvegetarians while adjusting for age, gender, education, physical activity, family history of diabetes, follow-up methods, use of lipid-lowering medications, and baseline BMI.

Conclusion Vegetarian diet and converting to vegetarian diet may protect against diabetes independent of BMI among Taiwanese.»

Kilde: Chiu THT, Pan WH, Lin MN, Lin CL. Vegetarian diet, change in dietary patterns, and diabetes risk: a prospective study. Nutr Diabetes. Published online March 9, 2018.Lenke til studien er tilgjengelig her.

Les også:

Slik setter du sammen et sunt plantebasert kosthold

Sjekk kildene: helserisiko ved kjøtt, melk og egg

 

 

Bjørnar Neteland, alpinist på det Norske landslaget, leverer gode resultater på plantebasert kosthold

 

Bjørnar Neteland plantebasert kosthold.png
Bjørnar Neteland, en kjent norsk alpinist, har i over tre år spist plantebasert. Kosthold uten mat fra dyr passer utmerket for idrettsutøvere! Bønner, linser og erter er ypperlige erstatninger for kjøtt, og er gode kilder til protein, jern, sink og flere andre næringsstoffer og helsefremmende stoffer. Foto: privat

Bjørnar Neteland er en kjent norsk alpinist på det Norske landslaget. For over tre år siden la han om til et plantebasert kosthold, av helsemessige grunner, og er fornøyd med resultatet. Neteland er intervjuet av Bergens Tidende, der han forteller om sitt plantebaserte kosthold som han har hatt gode resultater med. Saken er publisert (dessverre bak betalingsmur) på BT og Aftenposten. Her er et utdrag fra denne saken:

 

«– Jeg begynte å lese bøker, testet det litt ut, og syntes det fungerte veldig godt, sier Neteland og forteller at alpinlandslaget skal ha vegantaco en gang i uken gjennom sommeren:

– Jeg har hatt en liten positiv eller negativ innflytelse alt etter hvordan man ser det, sier alpinisten spøkefullt.

Årsaken til at han valgte å endre kostholdet, var at han i årene før 2015 slet med hyppig sykdom. Da influensa og forkjølelse til stadighet returnerte, bestemte bergenseren seg for å ta grep.

Sesongen etter at han la om kostholdet i 2015, vant han europacupen sammenlagt og leverte sine beste resultater hittil i karrieren.»

NRK omtalte suksessen fra 2016 her :

«Alpinist Bjørnar Neteland (24) fra Bergen imponerte med å vinne europacupen sammenlagt i vinter. Belønningen er fast plass på verdenscuplaget sammen med Svindal og Jansrud.»

Neteland bekrefter det at omlegging til plantebasert kosthold har vært positivt og ga suksess, i mail til HePla:

«Veldig fin erfaring med dette, og har hatt stor suksess.»

Har man et 100 prosent plantebasert kosthold, altså utelukker all mat fra dyreriket far kosten, også i små mengder, bør man ta tilskudd av vitamin B12 og – om vinteren – av vitamin D (som mange nordmenn har gjort i flere generasjoner – i form av tran).
Hvordan sette sammen et fullverdig, sunt og næringsrikt vegansk kosthold kan du lese her   Les også: Slik legger du om til et mer plantebasert kosthold – her finner du flere praktiske tips!

Plantebasert og vegansk kosthold passer godt for idrettsutøvere

Både vitenskapen og utallige «praktiske eksempler» beviser at gode prestasjoner er i det minste fullt mulige på plantebasert kosthold, helt uten mat fra dyr. Listen over idrettsutøvere i verdensklasse som har vegansk, vegetarisk og plantebasert kosthold er lang. Les mer om trening på vegansk kosthold her

Bekymringer om at vegansk kosthold ikke passer for idrettsutøvere, barn eller gravide hører fortiden til. Det er for lengst anerkjent at, slik blant annet Helsedirkeotratet skriver,

«Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert vegetarkost egner seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere.»

Det er også fullt mulig å dekke behovet for næringsstoffer med vegansk kosthold, med tilskudd av vitamin B12. Helsedirektoratet har for over tre år siden publisert følgende på sine nettsider for veganere og vegetarianere:

«Vegankost består utelukkende av plantebaserte matvarer som korn og fullkornsprodukter, bønner, linser og erter, soyaprodukter, grønnsaker, frukt, bær, nøtter, frø, planteoljer og sjøgrønnsaker som tang og tare. I vegankost utelates alle animalske produkter som kjøtt, fisk, egg og meieriprodukter.

Et vegankosthold kan settes sammen slik at det gir tilstrekkelig av alle næringsstoffer. Behovet for D-vitamin, vitamin B12 og jod er imidlertid vanskelig å dekke med vegankost, og disse næringsstoffene bør tas i form av tilskudd eller produkter tilsatt disse næringsstoffene.»

Dette er i konsensus med blant annet Sveriges myndigheter og verdens største organisasjon for ernæringsfysiologer.

«It is the position of the Academy of Nutrition and Dietetics that appropriately planned vegetarian, including vegan, diets are healthful, nutritionally adequate, and may provide health benefits for the prevention and treatment of certain diseases.

These diets are appropriate for all stages of the life cycle, including pregnancy, lactation, infancy, childhood, adolescence, older adulthood, and for athletes.»

Flere mediesaker om idrettssuksess på vegansk kosthold

Dette er ikke den første saken i BT og andre store aviser om helsefordeler ved vegansk og vegetarisk kosthold, samt om iddrettsutøvere som har oppnådd gode resultater på vegansk kosthold. For to år siden hadde BT og flere andre aviser en annen sak, der norsk ultramaratonløper Hilde Valbjørn Hagelin og flere fagpersoner var intervjuet. Lenke til  denne saken om vegansk kosthold og trening, i Aftenposten og Bergens Tidende, som er åpen for alle, er her  Saken om Hagelin er betydelig større og mer grundig, der journalisten Silje Dyregrov gikk gjennom oppsumert forskning og skriver følgende:

«Nylig reviderte Helsedirektoratet sine kostholdsråd for vegetarianere og veganere i mer positiv retning. Nå omtales godt sammensatt vegetarkost som «ernæringsmessig fullverdig» og noe som kan ha «positive helseeffekter med tanke på forebygging og behandling av flere sykdommer». Dette understrekes av Academy of Nutrition and Dietetics (AND), USAs største organisasjon av eksperter innen mat og ernæring. I en rapport om idrettsernæring for vegetarianere, skriver de dette:

«Optimal trening og prestasjon er avhengig av god ernæring. For optimal ernæring bør utøvere spise mest mulig ubehandlet mat, og mye karbohydrat, lite til moderat med fett, og nok med proteiner, vitaminer, mineraler og væske. Med vegetarkost kan du lett dekke disse behovene, og gir ekstra fordeler for helse og prestasjon».

Da er nøkkelen å ha en variert kost med fullkorn, pasta, kornblandinger, frukt, grønnsaker, belgvekster, soyaprodukter, nøtter og frø. Og hvis ønskelig melk og egg, ifølge AND.»

Les også: Flere ernæringsfysiologer anerkjenner vegansk og vegetarisk kosthold som fullverdig for barna og gravide

Kjøttprodukter og risiko for fettlever (leversykdom) og insulinresistens

kjøtt.fettlever-diabetes-insulinresistens
Mennesker som spiser mer rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt har en del høyere risiko for leversykdom og insulinresistens, ifølge en studie
Rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt er som kjent forbundet med flere sykdommer, og en ny studie tyder på at det er sammenheng mellom flere typer kjøtt og fettlever. Det er fra før konkludert med blant annet overbevisende vitenskapelig dokumentasjon for at bearbeidet kjøtt, som i praksis er nærmest alle ferdigprodukter av kjøtt som pølser, skinke, kyllingpålegg o.a. som er tilsatt salt eller andre konserveringsmidler, øker risiko for kreft i tykktarm.

Mennesker som spiser mer rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt har en del høyere risiko for leversykdom og insulinresistens, ifølge en studie publisert i tidsskriftet Journal of Hepatology. Forskerne registrerte deltagernes kosthold, gjorde ultralydundersøkelse av lever og målte insulinresistens hos 1146 individer som gjennomgikk screening (rutinemessig helseundersøkelse) for tykktarmskreft.

Forskerne fant at de som spiste mer av alle typer kjøttprodukter hadde, sammenlignet med de som spiste minst kjøtt, en del økt sannsynlighet for følgende:

  • Fettlever, en leversykdom med økt avleiring av fett i leversellene, såkalt ikke-alkoholisk fettleverssykdom (NAFLD).
  • Insulinresistens.

De som spiste mye stekt kjøtt hadde i tillegg en del høyere risiko for insulinresistens. Stekt kjøtt inneholder blant annet forbindelser som heterosykliske aminer, som øker risiko for kreft i magetarmkanalen. En ny metaanalyse har oppsummert de helseskadelige virkninger ved kjøtt – les mer her

«High consumption of total meat (portions/day above the median) (odds ratio [OR] 1.49; 95% CI 1.05–2.13; p = 0.028; OR 1.63; 1.12–2.37; p = 0.011), red and/or processed meat (OR 1.47; 95% CI 1.04–2.09; p = 0.031; OR 1.55; 1.07–2.23; p = 0.020) was independently associated with higher odds of NAFLD and IR, respectively, when adjusted for: body mass index, physical activity, smoking, alcohol, energy, saturated fat and cholesterol intake. High intake of meat cooked using unhealthy methods (OR 1.92; 95% CI 1.12–3.30; p = 0.018) and HCAs (OR 2.22; 95% CI 1.28–3.86; p = 0.005) were independently associated with higher odds of IR.

Conclusion. High consumption of red and/or processed meat is associated with both NAFLD and IR. High HCA intake is associated with IR. If confirmed in prospective studies, limiting the consumption of unhealthy meat types and improving preparation methods may be considered as part of NAFLD lifestyle treatment.

Lay summary. High red and processed meat consumption is related to several diseases. In addition, cooking meat at high temperatures for a long duration forms heterocyclic amines, which have harmful health effects. Non-alcoholic fatty liver disease is a significant public health burden and its formation is strongly related to insulin resistance. In this study, both were found to be more frequent in people who consume relatively high quantities of red and processed meat. In addition, a high intake of heterocyclic amines was associated with insulin resistance.»

Bakgrunn – kjøtt og fettlever, metabolsk syndrom og diabetes

Ikke-alkoholisk fettlever (NAFLD, non-alcoholic fatty liver disease ) begynner å bli en stor global helsebyrde i både utviklede og utviklingsland. NAFLD anses som leverkomponent av metabolsk syndrom, med insulinresistens (IR) som nøkkelfaktor i dens patofysiologi. Usunn vestlig livsstil spiller en viktig rolle i utviklingen og utviklingen av NAFLD, nemlig mangel på fysisk aktivitet og høyt konsum av fruktose og mettet fett. Det finnes andre vanlige matvarer i det vestlige kostholdet, som rødt og bearbeidet kjøtt, noe som også kan øke risikoen for NAFLD.

Kjøtt generelt inneholder flere næringsstoffer, men disse kan man få i seg med sunt plantebasert kosthold.   Les også:  Slik setter du sammen et sunt plantebasert koshold som dekker behovet for næringsstoffer  Kjøtt inneholder imidlertid også mettede fettsyrer (SFA, saturated fatty acids) og kolesterol, der begge er skadelige for pasienter med NAFLD, så vel som andre potensielt skadelige forbindelser som heme-jern, salt, andre konserveringsmidler og avanserte glykasjonsprodukter (AGEs, advanced glycation end products). Ved steking av kjøtt dannes egne forbindelser som heterocykliske aminer (HCE), som øker risiko for kreft i tillegg til og uavhengig av andre skadelige stoffer i kjøttet.

Faktisk har høyt kjøttforbruk vist seg å være forbundet med insulinresistens (IR) og type 2 diabetes, metabolske syndrom og oksidativt stress. Kjøttforbruket i verden har økt de siste tiårene, mens det kommer stadig flere vitenskapelige bevis på kjøttets helseskadelige effekter, spesielt av rødt og bearbeidet kjøtt. Les også: Derfor krever vi at statens trekker seg ut av kjøttreklame gjennom omsetningsloven og opplysningskontoret for egg og kjøtt.

Kilde: High red and processed meat consumption is associated with non-alcoholic fatty liver disease and insulin resistance. Zelber-Sagi, Shira et al. Journal of Hepatology , 2018 Lenke til studien er her

Den sunneste påskematen er plantebasert! Tips til grønnere og sunnere påskemat

Grønnere-sunnere-påskemat
Gjør påske sunnere og grønnere, altså mer plantebasert! Her kommer tips til plantebasert/vegansk påskegodt, påskesjokolade, påskemiddag o.a. (bilde: Veganmisjonen.com)
Et mer plantebasert kosthold bør være førstevalget for alle som vil spise sunt. Også påskematen, både påskegodt, desserter og hovedretter, kan være (mer) plantebasert. Her kommer tips til hvordan gjøre påskematen grønnere og sunnere. Les om helsefordeler ved plantebasert kosthold her

Påske er tid for sjokolade, smågodt, påskeegg, kakao og appelsindesserter – alt dette kan være (mer) plantebasert og dermed sunnere. Matvaregrupper som belgvekster (dvs. bønner, erter, kikerter, linser, soya og peanøtter), fullkornprodukter, grønnsaker, frukt, bær, nøtter og kjerner danner basis i et sunt plantebasert kosthold. Her kommer tips til sunt plantebasert påskemat.

Tips 1: Sunnere påskesjokolade – plantebasert og mørk sjokolade

Spis gjerne sjokolade, men velg mørke sjokoladetyper. Kakao er sunt (i riktige mengder) grunnet høyt innhold av blant annet antioksidanter og rikelig med mikroelementer, men melkesjokolade er ikke det. Melkesjokolade inneholder en god del sukker og industribearbeidet melkepulver og melkefett. Velger du mørk sjokolade, gjerne med peppermynte eller blåbær (som for eksempel Coop sin egen økologiske veganske sjokolade), får du bare det beste og sunneste av sjokoladeverden.

Lag sunne rå kaker – av kakao, ulike typer nøtter og kjerner, og tørket frukt. Her er noen oppskrifter til inspirasjon:
Sjokoladekuler av nøtter og kjerner, kakao og dadler http://www.veganmisjonen.com/2010/03/momsekuler.html

Rå brownie av dadler, valnøtter og kakao http://www.vegetarbloggen.no/2014/06/26/ra-browniebiter/

Rå kaker av hasselnøtter, dadler og kakaopulver  http://trudefjugstad.blogg.no/1497193843_sjokoladekuler_med_hasselntter.html

Oppskrift på god og mettende appelsinkake (som på bilde oppe) er her

Derfor er frukt- og nøtte-kaker sunnere enn kaker som baseres på sukker og fett

Mat som er laget av hele råvarer har beholdt alle sine sunne plantestoffer, i motsetning til raffinerte råvarer der fett og sukker er skilt ut og eventuelt i tillegg bearbeidet/gjennomgått diverse prosesser på fabrikken. I tillegg er plantefett, selv når det er raffinert, ofte (men riktig nok ikke alltid) sunnere enn animalsk fett, og plantekost er alltid er fri for kolesterol. Plantekost inneholder mange sunne stoffer som kun finnes i mat fra planteriket.

Les også:  Derfor bør mat fra dyr begrenses:

Er melk nødvendig i kosten? Helseaspekter og næringsstoffer

Egg, hjerte- og karsykdom og kolesterol

Kjøtt og helse

Tips 2: Plantebasert og fiberrik kakao!

Lag kakao med havremelk, mandelmelk eller soyamelk, og med mørk sjokolade! En stor kopp varm kakao fyller magesekken og gir bedre metthetsfølelse. Det er også mer fiber i plantebasert kakaodrikk. Plantemelk inneholder fiber – noe som både bidrar til metthetsfølelse og er helsefremmende. Plantemelk, spesielt havremelk, inneholder også stoffer som senker kolesterolet, dette i motsetning til fete meieriprodukter som både er rike på mettet fett og kolesterol.

Påskeoppskrift med sunn rå kakao/sjokolade er her (du kan droppe sukkeret – det er litt sukker i sjokoladen) eller bruke en annen søtning) http://greenbonanza.com/2017/12/17/varm-sjokolade/

Tips 3: Plantebasert påskeegg – minst like godt og mye sunnere

Legg mørk sjokolade, tørket frukt, mandler og nøtter i påskeegget. Disse inneholder sunne plantestoffer og ikke er raffinert, i motsetning til tradisjonelt godteri som, som oftest, består av raffinerte ingredienser som sukker, fett og smakstilsetninger, og mangler fiber. Selv om frukt og sjokolade inneholder sukker, er disse også rike på fiber og andre stoffer som gjør at sukkeret tas opp mye saktere i tarmen, og blodsukkeret holder seg derfor stabilt.

Tips 4: Lag sunne desserter av appelsiner og andre frukt

Sesongen for appelsiner fortsetter! Kjøp mye appelsiner og spis i vei! Kutt appelsiner i skiver og legg i en stor bolle – da husker du lettere å spise dem. Kjøp også ferske kiwi, bananer og mango, og lag sunne fruktsalater. Havrevaniljesaus, for eksempel fra Oatly, eller soyavaniljeyoughurt fra Alpro, passer utmerket her. Kjøp også frosne frukt og bær og smoothieblandinger. Hell fruktblandingen i en skål og spis når du får lyst på noe søtt. Oppskrift på dessert av appelsinbåter og mørk sjokolade er her http://www.vegetarbloggen.no/2015/04/02/lettvint-paskedessert-med-to-ingredienser/  Oppskrift til sunn fruktsalat er her http://trudefjugstad.blogg.no/1496335994_fruktsnacks_banan__bringebr.html

Linsepåstei-enkelt
Linsepostei er sunt, enkelt, mettende og godt. Bilde: Veganmisjonen.com

Noen oppskrifter på påskemiddager er her

Sunn forrett – suppe av norske rotgrønnsaker http://www.veganmisjonen.com/2012/03/hapefull-rotsuppe.html

Mettende og protienrik middagssuppe – av rotgrønnsaker og linser Vegetariske og veganske supper  https://hepla.no/hjem/kostrad-plantebasert-kosthold/oppskrifter-vegetar/vegetariske-og-veganske-supper/  Også moste gule eller grønne erter kan brukes, istedenfor røde linser.

Linsepostei med gressløk – mettende, sunt og veldig enkelt (tahini kan erstattes med for eksempel peanøttsmør eller droppes)  http://www.veganmisjonen.com/2014/11/oppskrift-linsepostei-med-gresslk.html Denne kan både spises til middag, for eksempel med råkost og bakte poteter, og brukes som pålegg.

Norske vegisterkaker er blitt en klassiker, er enkelt, feilfritt og lettvint å tilberede http://www.veganmisjonen.com/2011/12/oppskrift-vegansk-julemat-vegetar.html

Sunn wrap med hummus og rå grønnsaker http://www.veganmisjonen.com/2011/03/oppskrift-vegan-lunch-wrap-lefse.html Velg wrap av fullkornsmel for bedre metthetsfølelse, mer næringsstoffer og flere sunne stoffer

Nøttesteik er en sunn påskemiddag, men krever litt øving, og det finnes mange oppskrifter på nøttesteik på nettet. Ønsker du lettvint påskemiddag, er det også mange muligheter. Det er kommet flere typer kjøtterstatninger på markedet, som du får tak i i praksis alle matbutikker – både «kjøttkaker», «kjøttbiter» o.a. Disse ligger som hovedregel i frysedisken. Du kan raskt varme opp slike «kjøttkaker» i mikroen, dette passer hvis du er invitert til påskemiddag.

Flere sunne middagsoppskrifter med næringsstoffsberegning, utviklet av ernæringsstudent Marie Vogt, er her http://mynths.no/oppskriftsarkiv-2/

God påske!

Jod: Kosttilskudd eller kostråd? WHO vs. reklamekampanjer

Jod er et viktig mikronæringsstoff som har vært mye debattert i norske medier den siste uka, og mediene kom både med skremsel og kostråd som ikke har fungert og som neppe vil fungere i framtiden. Les mer om jod og jodkilder her Bør leger satse på kostråd eller kosttilskudd, inntil videre? Hvor sannsynlig er det at kostråd vil hjelpe dem som fra før av, av flere ulike grunner, ikke får i seg ganske mye melk/yoghurt og torsk?

Samtidig som Nasjonalt råd for ernæring skriver følgende i rapporten «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak»

«Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost-3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette».

«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»

«Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen.»

Så skapes det inntrykk av at kostråd er en forsvarlig strategi for å sikre at norske kvinner få i seg nok jod. Flere sitater fra rapporten og fra litteraturlisten, bl.a. WHO, finner du her

Jodmangel-risiko gjelder over halvparten norske gravide

Ut fra medienes fremstilling så kan man få inntrykk av at det bare er de som ikke spiser meieriprodukter eller fisk, ikke i det hele tatt altså, som for eksempel veganere, som er i risikogruppen for å få altfor lite jod. Tallene fra bl.a. ovennevnte rapporten, som hovedsakelig viser til MoBa-studien, og tallene fra nye norske undersøkelser som for eksempel denne http://www.mdpi.com/2072-6643/10/2/230  viser at over halvparten norske gravide, samt noen andre grupper, har et for lavt jodinntak. Så mange nordmenn er neppe veganere.

Hvordan har jodmangel i Norge oppstått?

De fleste land i verden har i flere tiår fulgt WHO universelle jodstrategi og beriket matsalt, inkludert salt som brukes av matindustrien, med tilstrekkelige mengder jod. Norge har kun satset på beriking av kraftfôret til kyrne med jod. I ovennevnte rapporten står følgende:

«Universell beriking av salt (universal salt iodization) er anbefalt av WHO som den beste strategien for å sikre et adekvat jodinntak i en befolkning (WHO 2014).  Nasjonalt råd for ernæring foreslår at Norge følger WHOs anbefaling om tilsetning av jod til alt salt (sterk anbefaling), og at jod tilsettes i en mengde som er tilpasset norske forhold, der melkeprodukter, fisk og egg fortsatt vil utgjøre viktige kilder.»

«Mens de fleste land i verden har valgt berikning av salt for dekke befolkningens jodbehov, er Norge i en særstilling: hos oss er det kun melkeprodukter, fisk og eventuelt kosttilskudd som bidrar vesentlig til jodinntaket, og inntaket av disse matvarene varierer mye fra person til person og mellom ulike kjønn og aldersgrupper.»

Unyansert om jod og mengder og typer meieri og fisk

Samtidig som Helsedirektoratets nettsider https://helsedirektoratet.no/folkehelse/graviditet-fodsel-og-barsel/graviditet-og-svangerskap/kosthold-for-gravide kommer med konkrete anbefalinger for typer og mengder fisk og meieriprodukter og anbefaler jodtilskudd for dem som ikke får i seg ganske mye av disse, så fremstiller både reklamekampanjen 3omdagen og mediene dette ganske unyansert. Tre om dagen meieriprodukter er ikke nok. Et beger yoghurt inneholder opp til 20 mikrogram jod, og 100 gram laks – 12 mikrogram jod. Dette kan sjekkes på matvaretabellen.no  En som ammer behøver 200 mikrogram jod. Kan hun dekke sitt jodbehov med tre om dagen og en fiskemiddag?

Dessuten står det i rapporten at

«Studier viser at nivået av jod i melk også har variert mye fordi det kan påvirkes av fôrsammensetningen.»

Sannsynlig at kostrådene etterfølges?

Når mer enn halvparten norske gravide ikke får i seg så mye meieriprodukter som er nok til å dekke jodbehovet, hvor sannsynlig er det at de fleste av dem vil lytte til slike råd? Er det riktig å komme med kostråd når mer enn halvparten gravide ikke klarer å få i seg mye nok fisk eller meieriprodukter? Når for lavt jodinntak utgjør en risiko for helsen til kvinner barn, er det ok å komme med råd som kun få kan etterfølge?

Jodtilskudd ihht WHOs retningslinjer

Hvordan få i seg nok jod inntil statens (forhåpentligvis) har tilsatt nok salt i mat (bordsalt og salt som brukes av matindustrien under produksjon av brødvarer og andre «ferdigprodukter»)

  • Jodtilskudd Jod 225 mikorgram fra Nycoplus er nylig kommet på norske apoteker
  • Veganere bruker ofte VEG1 – et kosttilskudd som både inneholder jod, vitamin D, vitamin B12 og selen, og som spesielt er utviklet for veganere

Norske anbefalinger for daglig jodinntak er noe lavere enn WHO sine. Dagsbehovet for jod, eller anbefalt daglig inntak av jod, er 150 mkg (mikrogram) for voksne, 175 mkg for gravide og 200 mkg for ammende. Inntak over 600 mkg per dag anbefales ikke. Viser til https://helsedirektoratet.no/folkehelse/graviditet-fodsel-og-barsel/graviditet-og-svangerskap/kosthold-for-gravide

Å tro at mange vil drikke melk i framtiden vil føre til helserisiko

Trenden for fallende melkeinntak og inntak av andre meieriprodukter er tydelig, spesielt blant unge: Stadig flere kutter ut melk fra kosten sin, av mange forskjellige grunner. Derfor er det viktig at helsepersonell velger løsninger som vil fungere og som ikke vil utsette målgruppen for unødvendig helserisiko.

vegansk-plantebasert-diabetes-vekttap-insulinfølsomhet

Plantebasert kosthold gunstig mot diabetes: forbedrer insulin-sensitivitet

Et vegansk kosthold forbedrer kroppens evne til å regulere blodsukkernivået, ifølge en fersk intervensjonsstudie publisert i tidsskriftet Nutrients. Forskere ved
Physicians Committee for Responsible Medicine evaluerte insulinresistens etter måltid hos 75 overvektige personer uten diabetes i 16 uker. Deltagerne ble delt i to grupper, der halvparten fikk fortsette med sitt vanlige kosthold, og den andre halvparten fikk endret kostholdet til et vegansk kosthold med lite fett.

Deltakergruppen som ble satt opp på et vegansk kosthold med lite fett oppnådde to effekter:

  • Forbedret insulinutskillelse fra beta-celler i bukspyttkjertelen,
  • Større og mer effektiv vekttap i forhold til kontrollgruppen, altså deltagerne som fortsatt med sin vanlige kost.

Vegansk kosthold er et variert og næringsrikt kosthold som består av belgvekster, grønnsaker, fullkorn, frukt, bær, nøtter og kjerner, uten noen matvarer fra dyreriket. Les mer hvordan du kan sette sammen et sunt og næringsrikt plantebasert kosthold her

Forringelse av funksjonen av de såkalte beta-cellene i bukspyttkjertelen, som vanligvis kommer før redusert følsomhet for insulin i muskel- og leverceller, er en sentral faktor i utvikling av diabetes type 2. Flere prospektive studier har vist at diabetesforekomsten er 46-74% lavere blant individer som har plantebaserte kostholdstyper, sammenlignet med den generelle (ikke-vegetariske) befolkningen, selv etter justering for forskjeller i BMI (kroppsmasseindeks). Harvard University oppsummerer dette i en artikkel fra desember 2017:

«Research suggests that a predominantly plant-based diet can reduce the risk for type 2 diabetes. In studies of Seventh-day Adventists, vegetarians’ risk of developing diabetes was half that of nonvegetarians, even after taking BMI into account. The Harvard-based Women’s Health Study found a similar correlation between eating red meat (especially processed meats, such as bacon and hot dogs) and diabetes risk, after adjusting for BMI, total calorie intake, and exercise.»

Master i samfunnsernæring og nestleder i HePla Nina C. Johansen har gått gjennom forskning om diabetes og plantebasert kosthold, samt gjennom de nyeste anbefalingene fra diabetesforeninger USA og CANADA i denne artikkelen  I tillegg har et vegansk kosthold vist seg å forbedre blodsukkerkontroll ved type 2 diabetes sammenlignet med et mer vanlig kaloriredusert, karbohydratredusert kosthold. Disse studiene reiser spørsmålet om hvorvidt en slik kostholdsendring kan forbedre funksjonen til sellene i bukspyttkjertel som produserer insulin, såkalt beta-sellefunksjon, og insulinfølsomheten i muskel- og leverseller. Målet med den aktuelle studien var å teste effekten av kostholdsendringene på beta-cellefunksjon og insulinresistens hos overvektige voksne uten diabetes type to.

Resultatene i studien til legene ved PCRM viser at et vegansk kosthold kan bidra til å forebygge type 2 diabetes, ved å 1) bidra til sunnere vekt/forebygge overvekt og 2)ved å øke insulinutskillelse i bukspyttkjertelen.

«A marked increase in meal-stimulated insulin secretion was observed in the intervention group compared with controls (interaction between group and time, Gxt, p < 0.001). HOMA-IR index fell significantly (p < 0.001) in the intervention group (treatment effect −1.0 (95% CI, −1.2 to −0.8); Gxt, p = 0.004).»

«Beta-cell function and insulin sensitivity were significantly improved through a low-fat plant-based diet in overweight adults.»

Lenke til studien er her

Kahleova H, Tura A, Hill M, Holubkov R, Barnard ND. A plant-based dietary intervention improves beta-cell function and insulin resistance in overweight adults. A 16-week randomized clinical trial. Nutrients. Published online February 9, 2018.

Meierisalget faller – godt nytt for folkehelsen!

Det meldes at meierisalget faller. Helsepersonell for plantebasert kosthold sier at dette er fantastiske nyheter for folkehelsen, miljøet og bærekraftig bruk av norske ressurser. Det finnes ingen gode grunner til å få i seg så enormt mye meieriprodukter som nordmenn gjør i dag. Tine sier nå at Tine vil lytte bedre til trender og forbrukere – da bør Tine begynne å produsere norsk havremelk av norsk havre, noe som er mye sunnere, mer bærekraftig og miljøvennlig. Tilsetter man litt tangpulver i havremelk, blir havremelk god kilde til jod også!

Meieriprodukter er hovedkilden til mettet fett i kosten.

80% nordmenn har for høyt inntak av mettet fett, og det å redusere inntaket av mettet fett er et eget politisk mål nedtegnet i Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021. Det er fordi så mye mettet fett som nordmenn får i seg øker risiko for blant annet hjerteinfarkt og hjerneslag.

Risiko for prostatakreft

Meieri øker risiko for kreft i prostata, den hyppigste kreftformen blant norske menn. Harvard University fraråder mer enn en til maksimalt to porsjoner meieri per dag.

Husdyrfôr for kuer dyrkes på matkornarealer

  • Mesteparten av det norske kuer spiser kommer fra dyrket jord, og ikke fra utmark, og gress til kuer dyrkes blant annet på de beste norske matkornarealer. Blant annet på grunn av den lange vinteren må gresset til storfe dyrkes på innmark, noe som beslaglegger areal som kunne brukes til dyrkning av poteter, kål og andre grønnsaker.
  • Ifølge regjeringen brukes i dag to tredjedeler av de beste norske matkornarealene til å dyrke husdyrfôr. I tillegg importeres det mye kraftfôr for å produsere så mye melk og kjøtt som i dag.
  • En nyere rapport ved NIBIO sier (side 10) at «… mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).» https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2451799
  • I Norge er det altså fullt mulig å doble produksjonen av matkorn og mangedoble dyrking av bønner og erter (såkalte proteinvekster), frukt og bær, rotgrønnsaker og ulike typer kål. For å få det til, må man kutte ned på dyrking av husdyrfôr.
  • Mesteparten av norsk havre brukes, eller rettere sagt sløses bort, til å lage husdyrfôr – dette er sløseri med verdifulle og sunne norske matressurser og jordressurser.

Næringsstoffer finnes i kumelk fordi ku-maten kunstig berikes

  • Meieriindustrien skryter over at kumelk er kilde til næringsstoffer – dette er bare bløff. Kumelk er kilde til næringsstoffer fordi kraftfôret til kyrne kunstig er tilsatt en lang liste med vitaminer og mineraler. Man kan fint tilsette næringsstoffer direkte i havremelk, det er ikke vits å gå veien om kuas kropp.
  • Det å si at meieri er god kilde til jod er også bare bløff. Å satse på meieripridukter som jodkilde er i hvert fall et blindspor. Man må spise en hel kilo ost per dag for å få i seg nok jod, eller drikke så mye kumelk at mesteparten norske gravide klarer dette i hvert fall ikke. Les hvordan få i seg jod her
  • (Myndighetene har heldigvis allerede satt i gang prosessen for å berike matsalt med tilstrekkelige mengder jod, slik man har gjort i alle land, inkludert Danmark og Sverige og Tyskland. Det er altså ingen næringsmessige grunner til å innta meieriprodukter.)

Flere kilder og sitater om melk og helse er samlet her  https://hepla.no/vanlige-sporsmal/er-melk-nodvendig-i-kosten/

Kilder om bærekraftig bruk av norsk jordsmonn er her https://hepla.no/hjem/kostrad-plantebasert-kosthold/baerekraftig-matproduksjon-i-norge-gressdyrkning-fortrenger-mat-til-mennesker/

Fire glass helmelk per uke opp til tredobler risiko for det agressive forløpet av kreft i prostata

melk kreft i prostata
Helmelk øker risiko for den aggressive formen for kreft i prostata, opp til tredebling av risiko for tilbakefall av prostatakreft blant overvektige menn.

 

Det har vært kjent at fete meieriprodukter, blant annet helmelk, øker risikoen for prostatakreft – den hyppigste kreftformen blant vestlige menn. En ny studie viser at helmelk opp til tredobler risiko for tilbakefall av og spredning fra kreft i prostata, altså for et mer aggressivt forløp av denne kreftformen, blant overvektige menn.

Dessverre anbefaler norske helsemyndigheter å drikke melk, og denne anbefalingen er hovedsakelig begrunnet inntak av kalsium og jod. Kalsium og jod kan man fint få uten kumelk, og dermed uten risiko for en mer aggressiv kreft i prostata.

Data angående hvordan inntak av meieriprodukter påvirker utsiktene etter at diagnosen prostatakreft er stilt, har vært begrenset, derfor ville studien se på nettopp dette. Studieforfatterne gjennomførte en prospektiv undersøkelse blant 1334 menn med prostatakreft uten spredning (ikke-metastatisk prostatakreft) i en studie som heter the Cancer of the Prostate Strategic Urologic Research Endeavor. Menn besvarte et spørreskjema for matinntak i 2004-2005 (gjennomsnittlig to år etter diagnosen) og ble fulgt til 2016 med tanke på kreftforløp. Følgende parametere ble vurdert: død på grunn av prostatakreft, spredning til skjelettet (benmetastaser), biokjemisk tilbakegang (blodprøver, blant annet PSA) eller sekundær behandling. Statistiske forskningsmodeller ble brukt til å vurdere resultatene og beregne risikofaktorer (HR) og 95% konfidensintervaller (CI) for sammenheng mellom helmelk og lettmelk; total, høyt og fettfattig meieri; og andre meieriprodukter og risiko for gjentakelse.

Fire glass helmelk per uke tredobler risiko for det aggressive forløpet av kreft i prostata blant overvektige menn

Under en gjennomsnittlig oppfølging på åtte år var det observert 137 tilfeller av prostatakreft. Menn som forbrukte mer enn fire porsjoner helmelk per uke,  mot fra null til tre porsjoner helmelk per måned, hadde en 73% økt risiko for tilbakegang av kreft (HR: 1,73; 95% CI: 1,00, 2,98; P-verdi = 0,04).

Kroppsmasseindeks (BMI) påvirket denne sammenhengen. Blant menn med BMI ≥27 kg/m2 var fire porsjoner helmelk per uke mot null til tre porsjoner helmelk per måned assosiert med en tre ganger høyere risiko for tilbakegang va kreft (HR: 2,96; 95% CI: 1,58, 5,54; P-verdi <0,001).

«CONCLUSION:

In conclusion, whole milk consumption after prostate cancer diagnosis was associated with increased risk of recurrence, particularly among very overweight or obese men.»

Tat D, Kenfield SA, Cowan JE, et al. Milk and other dairy foods in relation to prostate cancer recurrence: Data from the cancer of the prostate strategic urologic research endeavor (CaPSURE™). Prostate. 2018;78:32-39.

Lenke til studien er her

Er kumelk nødvendig i kosten?

Norske myndigheter har anbefalt kumelk i flere tiår, hovedsakelig på grunn av næringsstoffene kalsium og jod. Denne anbefalingen førte ikke til lavere forekomst av benbrudd eller god jodstatus i befolkningen. Både kalsium og jod kan man få med andre matvarer, og Helsepersonell for plantebasert kosthold mener at det å utsette menn for kreftrisikoen bare for å dekke behovet for disse næringsstoffene er en dårlig helsepolitikk. Les vår oppsummering om meieriprodukter, ernæring og helse her

Erstatt kumelk med plantemelk og små mengder tang

Soyamelk og havremelk, samt hjemmelaget mandelmelk, er gode alternativer til helmelk. Disse (unntatt de økologiske variantene) inneholder like mye kalsium som kumelk. Kumelk er rik på kalsium i stor grad fordi kraftfôret til kyrne er kunstig tilsatt kalsium. Tørket tang, en kvart teskje per uke, vil dekke dagsbehovet for jod. Tangpulver og plantemelk innebærer ingen økt risiko for kreft i prostata – i motsetning til kumelk. Les mer om jod her

Nøtter beskytter mot overvekt og hjerte- og karsykdommer, viser en gjennomgang av 49 studier

nøtter beskytter fedme
En systematisk oversikt av 49 studier viser at det å spise nøtter beskytter mot overvekt, fedme, hjerte- og karsykdom og andre livsstilssyksommer. Erstatt ost og kjøttpålegg med nøttesmør, lag kaker av nøtter og tørket frukt og spis usaltede nøtter som skacks og mellommåltid! Og kumelk kan fint erstattes med mandelmelk

Å spise mer nøtter har mange gunstige effekter på helsen vår, ifølge en systematisk gjennomgang av forskning nylig publisert i tidsskriftet Nutrients (Næringsstoffer). Forskerne gjennomgikk totalt 49 studier som evaluerte helseeffekter av å spise mer av ulike typer nøtter i kosten.
Det ble funnet ut at nøtter har en gunstig effekt på de vanligste livsstilssykdommene som fedme, høyt blodtrykk, diabetes type to, hjerte-og karsykdommer som hjerteinfarkt og hjerneslag. Nøtter har også en gunstig effekt på såkalte risikomarkører for de ulike sykdommene, som markører for oksidativt stress, betennelse, magefedme, høyt blodsukker, insulinresistens, vaskulær funksjon og metabolsk syndrom.

Nøtter øker metthetsfølelse og beskytter mot overvekt

På grunn av det høye kaloriinnholdet har det tidligere vært antatt at nøtter øker vektøkningen, men de fleste studier har vist at dette ikke er tilfelle. Tvert imot kan nøtter øke metthetsfølelse og termogenese.

Nøtter har et stort forebyggende potensial for folkehelse

Det har vært økende interesse for nøtter og deres positive helseeffekter. Forbruket av nøtter er ofte forbundet med reduksjon av risikofaktorer for kroniske sykdommer. Selv om nøtter er rike på kalorier, har flere studier rapportert gunstige effekter ved økt forbruk av nøtter. Dette skyldes flere egenskaper: Nøtter har gunstig fettsyreprofiler, rike på planteproteiner som er mye sunnere enn protein fra dyreriket, kostfiber, vitaminer, mineraler og sunne plantestoffer som karotenoider og fytosteroler med blant annet potensiell antioksidantvirkning. De nåværende funnene om fordelene ved nøtteforbruk på menneskers helse er imidlertid ikke klart omtalt. Denne litteraturgjennomgangen belyser hvilke effektene inntak av nøtter har på menneskehelsen.

Forskerne konkluderer med følgende:

«Conclusions
Tree nuts and peanuts have nutritional characteristics that can benefit human health, in particular, regarding the prevention and treatment of diseases. Due to the high energy density of nuts and seeds, it was believed that their consumption could increase weight gain; however, it is observed that the consumption of this group of foods does not stimulate weight gain. In contrast, the ingestion of nuts can help in the control of satiety and in the increase of thermogenesis. The introduction of these foods also promotes an increase in the quality of the diet, because they are rich in MUFAs, PUFAs, proteins, fibers, vitamins, minerals and bioactive compounds with antioxidant potential.
Moreover, nut intake demonstrates benefits on health outcomes, preventing and/or treating some chronic disease related risk factors, such as changes in glycemic and lipid metabolism, oxidative stress, and inflammation. However, further studies should be carried out to evaluate the effect of nuts on other pathologies, such as cancer and many kinds of inflammatory diseases.»

Link til litteraturgjennomgangen er tilgjengelig her

Rávila Graziany Machado de Souza, Raquel Machado Schincaglia, Gustavo Duarte Pimentel and João Felipe Mota, Nuts and Human Health Outcomes: A Systematic Review. Nutrients 2017, 9(12), 1311

Slik spiser du mer nøtter: nøttesmør, nøttemelk og nøttekaker

  • Erstatt ost og kjøttpålegg med nøttesmør, for eksempel usaltet og usukret peanøttsmør (økologiske varianter er det) eller hjemmelaget mandelsmør
  • lag kaker av nøtter og frukt
  • spis usaltede nøtter som skacks og mellommåltid!
  • Kumelk kan fint erstattes med mandelmelk, spesielt hjemmelaget mandelmelk

Næringsinnholdet i nøtter

Nøtter, kjerner og frø er ikke bare gode kilder til viktige næringsstoffer som protein, fiber, kalsium, jern, sink, sunne essensielle fettsyrer, magnesium o.a. Nøtter og frø inneholde mange ulike helsefremmende plantestoffer som ikke finnes i mat fra dyreriket. Ulike typer nøtter og kjerner bidrar i tillegg spesielt med ulike næringsstoffer:

  • Cashewnøtter: sink, magnesium og jern.
  • Hasselnøtter: enumettet fett, kalsium og fiber
  • Mandler: protein, E-vitamin, jern, sink, kalsium, vitamin B2, enumettet fett, magnesium og fiber.
  • Sesamfrø : jern, sink, kalsium, B1, B6, magnesium og protein.
  • Peanøtter: B-vitaminer (B1 og B6) og E-vitamin, fiber, protein, jern, sink og magnesium.
  • Pistasjenøtter: protein, fiber, jern, kalsium, vitamin B6, B1 og på aminosyren lysin som det er lite av i plantebasert kosthold ellers.
  • Solsikkefrø: selen, vitamin E, protein, vitamin B6, jern, zink og magnesium.
  • Valnøtter: umettet fett, bl.a. omega-3, samt vitamin B6, kalsium, magnesium, jern og sink.
  • Paranøtter er spesielt rike på selen, og to paranøtter per dag er nok til å dekke dagsbehovet for selen.

Forskerne skriver følgende i studien:

«Nutritional Composition of Nuts.
The differences in the nutritional composition of nuts and peanuts are an important aspect that must be considered to elucidate the different effects of their intake on human health.

Regarding lipid types, almonds, hazelnuts, and cashew nuts present a high proportion of MUFAs/saturated fatty acids (SFAs), with emphasis in hazelnuts, which present the highest proportion, corresponding to 10:1. Brazil nuts have the lowest MUFA/SFA ratio, and macadamias exhibit the highest MUFA/PUFA ratio. Walnuts have the highest level of PUFAs, mainly α-linolenic acid, corresponding to a total of 47.17 g/100 g of PUFAs, while almonds have the highest fiber of all the tree nuts, corresponding to 12.5 g/100 g.

Peanuts, on the other hand, have a higher content of protein and fiber when compared to tree nuts.

In addition to the different concentrations and combinations of fatty acids, it is important to emphasize that these foods also differ in micronutrients and bioactive substances, especially α-tocopherol in almonds and hazelnuts, selenium in Brazil nuts, phenolic compounds in walnuts, carotenoids in pistachios, and phytosterols in peanuts [3].

Thus, it is believed that nutritional characteristics can influence health effects as well as the choice of different portion sizes for prevention or coadjuvant treatments.»

Erstatt smør, ost og kjøtt med nøtter

Nøtter og frø er derfor en god erstatning for animalske produkter. Nøtter har lav glykemisk indeks og passer i kostholdet ved diabetes. Det er trolig ikke bare de sunne egenskapene ved nøtter som spiller en rolle her. Spiser man nøtter, blir man mett og unngår andre, mindre sunne matvarer som godteri, smør, ost og bearbeidet kjøtt.

Les mer om nøter og kjerner her

 

 

 

Mer plantekost og fiber og mindre fett fra meieriprodukter og rødt kjøtt er bra for søvnen

mettet-fett-fiber-kosthold-søvn
Kosthold med lite fiber og mye mettet fett fører til en mer overfladisk, dårligere søvn. Dermed er plantebasert kosthold også gunstig for å sove bedre, ifølge denne studien.

Et sunnere kosthold kan være løsningen mot dårlig, overfladisk søvn. Et mer plantbasert kosthold, med hele, ikke-raffinerte matvarer fra planteriket som belgvekster, fullkorn, grønnsaker, frukt, bær og nøtter, og mindre meieriprodukter og rødt kjøtt kan gjøre søvnen bedre, ifølge en ny stuide.

Hvordan spise mer plantebasert og hva erstatte kjøtt og meieriprodukter med kan du lese her 

Mettet fett finnes det lite av i plantekost, og mesteparten mettet fett kommer fra meieriprodukter og rødt kjøtt. Fiber, derimot, finnes kun i plantekost og ikke i mat fra dyr. Kosthold med lite fiber og mye mettet fett fører til en mer overfladisk, dårligere søvn. Dermed er plantebasert kosthold også gunstig for å sove bedre, ifølge denne studien.
«Low fiber and high saturated fat and sugar intake is associated with lighter, less restorative sleep with more arousals. Diet could be useful in the management of sleep disorders but this needs to be tested.»
Få studier har benyttet kontrollerte forhold for å undersøke hvordan matinntaket påvirker søvn. Funnene i studien viser at det daglige inntaket av fett, sukker og fiber påvirker nattsøvnen, noe som betyr at kostholdsanbefalinger kan brukes til å forbedre søvnen hos dem med dårlig søvnkvalitet.
St-Onge MP, Roberts A, Shechter A, Choudhury AR. Fiber and saturated fat are associated with sleep arousals and slow wave sleep. J Clin Sleep Med 2016;12(1):19–24.

Plantebasert kosthold reduserer kolesterolverdier

Plantebasert reduserer kolesterol
Omlegging til plantebasert kosthold reduserer kolesterolverdier og kan forebygge hjerte- og karsykdom (bilde: Läkare för Framtiden.)

De som legger om til et helt plantebasert kosthold får betydelig redusert sine kolesterolverdier etter bare fire uker. Det viser en ny studie presentert på American Heart Association sin årlige kongress.

Et helt plantebasert kosthold er et kosthold som baseres på matvarer fra planteriket som grønnsaker, korn, belgvekster, nøtter, frukt og eventuelt sjøplanter, helt uten animalske produkter. Alle næringsstoffer, både makro- og mikronæringsstoffer i plantebasert kosthold kommer med matvarer fra planteriket. Har man et helt plantebasert (vegansk) kosthold over tid, bør man supplere med vitamin B12 – enten i form av vitamintilskudd eller berikede matvarer som soyamelk, havremelk o.l. Les hvordan du setter sammen et plantebasert kosthold her)

Forskerne i studien fikk en gruppe 31 overvektige personer med forhøyede blodlipider til å spise et helt plantebasert kosthold i fire uker. De fleste av blodlipidene som er relevante for hjerte- og karsykdom ble kontrollert ved start og etter fire uker, spesifikk Lp (a), total kolesterol, LDL-C, HDL-C, triglycerider, apolipoprotein B og A-1, LDL-partikler, små tette LDL-C , HDL2-C og apolipoprotein A-1.

Det ble funnet ut at alle blodfettypene ble redusert med mellom 15-30%, noe som tilsvarer en meget stor sjanse for risikoreduksjon både for etablert kardiovaskulær sykdom og aterosklerose.

«Conclusions: A defined, plant-based diet has a favorable impact on Lp(a) and other atherogenic lipoproteins and particles. Lp(a) concentration was previously thought to be only minimally altered by interventions. In this protocol however, a defined plant-based diet was shown to have a significant impact on this biomarker. Further investigations are required to elucidate the specific mechanisms that contribute to the reductions in Lp(a) concentrations, which may include alterations in gene expression.»

Et plantebasert kosthold har i tidligere studier selv vist ikke bare forebyggende, men regresjon av koronar hjertesykdom, som ikke er vist for andre typer kosthold, medikamentell behandling eller inngrep (se her, her, her og her). Les også: Plantebasert kosthold gir lavere kolesterol, viser en systematisk oversikt over 49 studier

Link til presentasjonen er her.

Rami S Najjar, Frank A Laws, Carolyn E Moore, Baxter D Montgomery, Abstract 15119: Consumption of a Defined Plant Based Diet Reduces Lp(a) and Other Atherogenic Lipoproteins and Particles in Four Weeks. Circulation. 2017;136:A15119

Rapporten «Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv» beskytter landbruket

Rapporten ved Nasjonalt råd for ernæring, Bærekraftig kosthold - vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv
Rapporten ved Nasjonalt råd for ernæring, Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv, lansert 28.11.2017, er et stort, grundig og viktig arbeid. Det er dessverre utelatt fakta mtp.ressurgsgrunnlaget for matproduksjon i Norge, og rapporten preges av forestillingen om at dagens forbruksmønster av matvarer ikke kan endres. Begrepene matsikkerhet og selvforsyning er trolig misforstått

Rapporten ved Nasjonalt råd for ernæring, Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv, lansert 28.11.2017, er et stort, grundig og viktig arbeid. Hovedkonklusjonen i rapporten er at sunn mat, men mindre kjøtt og mer erter, bønner, grønnsaker og frukt er bærekraftig mat. Blant annet skriver rapporten følgende: «Selv om analysen her på ingen måte er fullstendig, virker det rimelig å konkludere med at rådet om å redusere det totale kjøttinntaket (både hvitt og rødt) en god del i forhold til det vi spiser i dag er bærekraftig».

Vurderingene om ressursgrunnlaget for å produsere mat i Norge (side 22), matsikkerhet og selvforsyning har en del svakheter. Disse underslår viktige fakta om mulighetene for større produksjon av plantekost i Norge og muligheter for kostholdsendringer i en mer bærekraftig retning. Vi mener at rapporten burde opplyse om følgende:

Videre ble rapporten aldri sendt ut på høring, mens Ernæringsrådet ba norske matnæringer, blant annet norsk kjøtt-, egg- og meieriindustri om å komme med innspill (side 5). Framtiden i våre hender, en stor norsk organisasjon som bl.a. får støtte av NORAD, har derimot aldri blitt bedt om innspill.

Lenke til rapporten er her  Rapporten er presentert på seminar om bærekraftig kosthold og matproduksjon i regi av Helse- og omsorgsdepartementet. Lenke til seminaret her  Det var flere foredrag, og slidsene blir trolig lagt ut på nettet, så følg med. Ifølge Handlingsplanen for bedre kosthold bør det vurderes om det er behov for å endre kostrådene i henhold til bærekraftshensyn, noe rapporten har gjort. FN har 17 bærekraftsmål som Norge har forpliktet seg til å følge. Per i dag er det fem land som har inkludert bærekraftshensynet i sine offentlige kostråd: Brasil, Sverige, Qatar, Tyskland og Finland. Australia og USA har diskutert denne muligheten uten at det ble vedtatt å ivareta bærekraft i kostholdsrådene. Nederland, Storbritannia, Frankrike og Estland har per i dag halvt-offisielle råd som ivaretar bærekraftshensynet.

Et mer plantebasert kosthold er mer bærekraftig, konkluderer rapporten

Nasjonalt råd for ernæring oppsummerer slik: «Kort oppsummert er det stort samsvar mellom et kosthold som blir anbefalt for å fremme helse og et kosthold som er mer bærekraftig. Et slikt kosthold kjennetegnes blant annet av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt.» Det kommer frem i rapporten at det er gunstig å spise mer plantebasert, og at plantekost, bl.a. erter og bønner, er en mer miljøvennlig og bærekraftig kilde til protein enn kjøtt, samt at vegetariske kosthold er mest miljøvennlig. Dette er dog ikke noe nytt. Å spise mer plantebasert, mer erter og bønner og mindre kjøtt er i tråd med kunnskapsgrunnlaget til Nordiske næringsstoffanbefalinger NNR 2012 ved Nordisk ministerråd.

Svakheter i rapporten: underrapportert om norsk jordsmonn og ressursgrunnlaget, selvforsyning og forbruksmønstre

«En del nyanser bør imidlertid legges til når «bærekraft på norsk» skal inkluderes i kostrådene. Man må blant annet ta hensyn til graden av selvforsyning og de særegne norske rammebetingelsene for matproduksjon«, skriver rapporten i innledningen. På siden 22 diskuteres det hva norsk dyrket jord er best egnet til, noe som har betydning for ressurgrunnlaget . Dessverre er flere viktige tall og fakta utelatt, teksten strider mot bl.a. info fra regjeringen, og en del misoppfatninger er tatt inn og spredt videre. Følgende er utelatt som grunnlaget i rapporten:
  • I dag brukes over halvparten av de beste norske matkornarealene til å dyrke gress og kraftfôr til bl.a. drøvtyggere, og i praksis blir mindre enn 10 % norsk dyrket jord brukt til å dyrke mat til mennesker.  Regjeringen  skriver følgende: «Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg.» Da rapporten ble presentert, ble det sagt at «det er lite jordbruksareal, det meste av det er best egnet til gras, drøvtyggerne kan utnytte denne ressursen til kjøtt og melk». Realiteten er som nevnt over at mer enn halvparten av norske kornarealene blir brukt til å dyrke husdyrfôr. Mye av arealene som ikke er egnet til å dyrke matkorn, kan brukes til å dyrke poteter, rotgrønnsaker, ulike typer kål, frukt og bær, noe som blant annet er omtalt i presentasjonen ved seniorforsker ved NIBIO Arne Grønlund
  • Norsk jordsmonn er kartlagt over hele Norge og delt inn i såkalte dyrkningsklasser, der ca. 30% dyrket jord er i klasse 1 og 2, altså egnet til å dyrke matkorn og noe erter og raps. Dette er ikke noe som endrer seg fra år til år, selv om avlingene kan bli skadd. Viser til rapporten ”Økt matproduksjon på norske arealer”. Opplysningskontoret for brød og korn skriver også følgende: «I 2016 ble det dyrket om lag 330 000 tonn havre i Norge. Cirka 30 000 tonn ble nyttet til matproduksjon. Imidlertid kunne mye mer blitt brukt til mat, men dette avhenger av etterspørsel fra forbruker.»
  • Misforstått om selvforsyning og ressursgrunnlaget. I rapporten nevnes selvforsyning med kjøtt, meieriprodukter og andre matvarer. Selvforsyningsgraden måles dog ikke i bestemte matvarer men i kalorier (viser til faktisk.no som intervjuet landbruksofrsker Ivar Pettersen ved NIBIO – i Norge er det NIBIO som beregner selvforsyningsgraden). Selvforsyning behøver ikke innebære dagens, uendret forbruksmønster og kostholdsmønster, men handler videre ikke om det å opprettholde dagens forbruksmønster men om heller om overlevelse i krisetider.
  • Det at mesteparten av norsk villfangst av fisk eksporteres, er glemt. Det tas ikke i betraktning at Norge fanger 2 millioner tonn villfisk, altså så mye villfisk at det tilsvarer nesten en kilo fisk per nordmann per dag (2 millioner tonn delt på 6 millioner nordmenn delt på 365 dager). Metsparten av denne fisken eksporteres. Kutter Norge bare litt ned på fiskeeksporten, øker selvforsyningsgraden betydelig. Dermed kan man trygt kutte ned på norsk kjøttproduksjon, nemlig den delen av kjøttproduksjon som baseres på importert kaftfôr og på de beste norske matkornarealene.
  • Importert kraftfôr som grunnlag for store deler av norsk kjøttproduksjon er glemt. Det er riktig at om sommeren kan drøvtyggere beite i utmark, samt at noen av norske dyrkede jordarealer ikke egnet til produksjon av plantekost som kan spises av mennesker direkte. Det som skjer i praksis at norske drøvtyggere forbruker like mye kraftfôr som kyllinger og griser, både i mengde kraftfôr totalt og i mengde kraftfôr per produsert kilo kjøtt. Tall fra Landbruksdirektoratet viser hvor mye kraftfôr som brukes til ulike norske dyreslag  Også grovfôr, altså gress, høy og surfôr, som norske kuer og sauer spiser, kommer i stor grad fra de beste norske kornarealene. Hvor stor andel av fôret til drøvtyggere kommer fra bærekraftig brukt dyrket jord, er nøkkeltall her. Tallene er utelatt mens drøvtyggere er fremstilt som en viktig bidragsyter i norsk matproduksjon.
  • Rapporten opplyser ikke om at staten fremmer generisk kjøttreklame, ihht. omsetningsloven. Opplysningskontorene for egg og kjøtt og for meieriprodukter driver med generisk reklame for sine produkter, og bruker 110 millioner kroner per år på å påvirke forbrukere. Dette skjer asmtidig som staten råder å spise mindre mettet fett som hovedsakelig kommer fra meieriprodukter og rødt kjøtt. Blir disse markedsføringsorganene nedlagt, slik regjeringen har foreslått i landbruksmeldingen, blir det mindre påvirkning på forbrukere og lettere å endre norske forbruksmønstre kostholdsmønstre.
  • Norsk forbruk av kjøtt og meieriprodukter er ikke statisk, men har vært endret over tid, og kan fortsatt og bør endres. Staten har også ansvar for å påvirke forbruket ved å opplyse forbrukere om at det er mer bærekraftig å spise erter enn kjøtt, ihht. FNs bærekraftsmål nummer 12. Matforbruksmønster vil uansett bli endret i kriseperioder, når man ikke får tilgang på akkurat den maten man ønsker seg.
  • Erter og bønner burde anbefales som erstatning for rødt og bearbeidet kjøtt. Det er også anslått at dyrkning av belgvekster som erter og bønner kan i Norge økes med 40 ganger. Myndigheter i England, Nederland og Sverige, blant annet, anbefaler å erstatte rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt med erter, bønner og linser, som er gode kilder til protein og gode erstatninger for kjøtt næringsmessig. Nordens største næringsrettede institutt Nofima har nå et prosjekt som skal se på følgende: «Plantebaserte proteinrike produkter er helt sentrale i skiftet mot et mer bærekraftig kosthold med reduserte miljøavtrykk og bedre helse for store befolkningsgrupper. Kunnskapsplattformen vil gjøre det mulig å produsere bærekraftige plantebaserte produkter av høy kvalitet, hvilket gir muligheter for økonomisk gevinst både i landbruket og i matindustrien.» Lenken til prosjektet er her  

Rapporten skriver også en del andre ting som ikke har vitenskapelig grunnlag, bl.a. at det er overbevisende dokumentasjon om at tilskudd av omega-3 fettsyrer reduserer risiko for død av hjerte- og karsykdom (side 47 i rapporten). Dette er feil, ifølge denne systematiske gjennomgangen av literatur. Videre skriver rapporten at det er helsemessig fordel med en visst inntak av kjøtt, noe som mangler dokumentasjon. Vegetarisk kosthold har flere helsefordeler, noe som blant annet anerkjent av Helsedirektoratet.

Blir Helsedirektoratet kritisk til norske gressmyter, slik at folkehelse og bærekraft ikke viker for landbruksnæringene?

Nina Cecilie Øverby (Universitetet i Agder),
Nina Cecilie Øverby, Universitetet i Agder, NRE og leder for rapporten, overleverer rapporten til Henriette Øien ved Helsedirektoratet,

Rapporten har hele 117 kilder, men er en ikke-systematisk litteraturgjennomgang. Rapporten er et stort og viktig arbeid. Dessverre er det noen svakheter ved rapporten, og det ser ut at hensynet til landbruksnæringer går først, altså både foran folkehelseinteressene og bærekraftshensyn. Rapporten er nå overlevert til Helsedirektoratet. Forhåpentligvis tar Helsedirektoratet i betraktning de fakta som er utelatt i rapporten, samt ber flere enn kjøtt- og meieriindustrien om å komme med innspill i videre arbeid. HePla vil sende innspill uansett høring.

Hva er bærekraft? FNs definisjon

Nasjonalt råd for ernæring forklarer kort fra FN definerer som bærekraft: «Bærekraft, slik FN definerer begrepet, er komplekst og inkluderer både miljømessige, sosiale, økonomiske og helsemessige aspekter. I følge FNs mat- og landbruksorganisasjon, FAO, er et bærekraftig kosthold
et kosthold som har lav innvirkning på miljøet og som bidrar til mat- og ernæringssikkerhet og et sunt liv for nåværende og fremtidige generasjoner. Et bærekraftig kosthold beskytter biologisk mangfold og økosystemer, er kulturelt akseptabelt, tilgjengelig, økonomisk rettferdig, trygt og sunt, og sørger for optimal ressursbruk.»
Lenker:
Følgende er det vanskelig å være enig med rapporten om:
Side 70:
«Som nevnt i innledningen har vi lagt til grunn at norsk selvforsyningsgrad skal opprettholdes og helst øke. Da må man ta hensyn til særegne norske rammebetingelser for matproduksjon, først og fremst at vi har svært lite jordbruksareal og en stor del av det (ca. 60 prosent) er best egnet til grasproduksjon. Bare drøvtyggere som ku, sau og geit er i stand til å utnytte denne ressursen og omvandle gras til melk og kjøtt. I Norge krever derfor diskusjonen om mengde kjøtt i kosten som både er helsemessig og bærekraftmessig forsvarlig, ekstra nyansering. Så lenge vi ikke har noen alternativ måte å utnytte grasressursene på, så er det både bærekraftig og helsemessig forsvarlig å inkludere en viss mengde melk og rødt kjøtt i det norske kostholdet.» «Som nevnt i innledningen benyttes rundt 60 prosent av jordbruksarealet i Norge til grasproduksjon i dag, og brorparten av dette er lite egnet til å produsere matvekster som korn og grønnsaker.»
 HePla mener: Det er alternativer til gressdyrkning. Dette er direkte feil: «brorparten av dette er lite egnet til å produsere matvekster som korn og grønnsaker«. Det vises til følgende fagnotat ved NIBIO: Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2451799 side 11: «En kan anta mesteparten av arealet med fylldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).» Kålvekster og rotgrønnsaker kan dyrkes nesten over hele Norge. Allerede i dag brukes hele 90 % norsk dyrket jord til å dyrke husdyrfôr, og gress dyrkes i dag på de beste norske kornarealene som er i dyrkningsklasse en og to. Det er altså gode alternativer til å bruke norsk dyrket jord på enn gress.
Videre misforstår rapporten at selvforsyning handler ikke om dte å opprettholde dagens kostholds- og matforbruksmønster. Rapporten skriver følgende: «Selvforsyningsgraden i beregningene over er ikke korrigert for import av fôr og gir derfor ikke noe pålitelig bilde av hvordan Norge ville greie seg uten eksterntilførsel av jordbruks produkter.» Norge hadde greid seg utmerket hvis følgende: 1. Norsk eksport av villfisk var litt redusert. 2. Hvis nordmenn hadde spist opp den havren som kan spises, fremfor å bruke denne til husdyrfôr 3. Hvis nordmenn hadde dyrket korn på sine beste kornarealer 4. Hvis nordmenn hadde brukt jorder i dyrkningsklasse 3 og 4 til å dyrke poteter, kålrot, gulrøtter og ulike typer kål, fremfor å dyrke husdyrfôr.

Mer enn ett glass melk om dagen er forbundet med kognitiv svikt

melk og demens
Mettet fett er ikke bra for blodårene. Nå viser forskning på nesten 14000 mennesker at det også er en sammenheng mellom inntaket av lettmelk og kognitiv svekkelse, eller demens

Også lette meieriprodukter kan være forbundet med nedsatt kognitiv funksjon og demens, ifølge en studie nylig publisert i tidsskriftet Nutrients. Forskerne fulgte 13 751 personer over 20 år, og fant at de som drakk ett glass melk eller mer daglig hadde 10 prosent større risiko for kognitiv svekkelse og demens enn de som drakk mindre enn ett glass daglig.

At fete meieriprodukter gir større risiko for nedsatt kognitiv funksjon er kjent, og man har derfor trodd at denne effekten kunne skyldes det mettede fettet i meieriproduktene. Les hva den siste vitenskapsoppsummeringen om fettet fett konkluderer med her Helsedirektoratet og Nasjonalt råd for ernæring: Spis mer bønner og erstatt mettet fett med flerumettet

Denne studien viste imidlertid at dette ikke kan være hele sannheten. 75 prosent av melken som ble konsumert av deltakerne i studien var nemlig lette meieriprodukter. Forskernes hypotese er at laktose og galaktose i melk kan forårsake betennelse i hjernen, noe som kan bidra til utviklingen av kognitiv svekkelse og demens. Les også: Frukt og grønnsaker kan beskytte hjernen

«Results: Milk intake greater than 1 glass/day was associated with greater decline in the global z-score over a 20-year period. The difference in decline was 0.10 (95% CI: 0.16, 0.03) z-scores, or an additional 10% decline, relative to the group reporting “almost never” consuming milk. Conclusions: Replication of these results is warranted in diverse populations with greater milk intake and higher variability of lactase persistence genotype.»

Kilde: Petruski-Ivleva N, Kucharska-Newton A, Palta P, et al. Milk intake at midlife and cognitive decline over 20 years. The Athersclerosis Risk in Communities (ARIC) study. Nutrients. 2017;9:1134; doi:10.3390/nu9101134.  Lenke til studien er tilgjengelig her

Harvard University har i flere år advart mot mer enn en eller to porsjoner meieriprodukter per dag. Også kunnskapsgrunnlaget til norske offentlige kostråd er ikke liberalt med mengdeanbefalinger for melk eller meieriprodukter. Les mer her  Er melk nødvendig i kosten? Helseaspekter og næringsstoffer

Kumelk er ikke nødvendig i kosten. Mesteparten av verdens befolkning drikker ikke kumelk. Alle næringsstoffer som finnes i melk, også jod og kalsium, kan lett fås med andre matvarer. Et inntak av mer enn en til to glass melk kan ha negative helseeffekter, ifølge bl.a. Harvard. Melk og meieriprodukter, samt enkelte stoffer som finnes i kumelk, har vært satt inn i sammenheng med ulike sykdommer. Les hvordan sette sammen et sunt kosthold uten melk her Slik setter du sammen et sunt plantebasert kosthold

Flere ernæringsfysiologer anerkjenner vegansk og vegetarisk kosthold som fullverdig for barna og gravide

Kilder til kalsium i kosten er:

  • Beriket soyamelk, havremelk og -yoghurt (økologiske varianter er ikke beriket med kalsium)
  • Hvite bønner
  • Grønnkål
  • Brokkoli, hodekål, appelsin, fiken
  • Nøtter, kjerner og nøttesmør
  • Pasta

Et variert plantebasert kosthold dekker behovet for kalsium fullt ut. Er du i tvil? Sjekk gjerne ditt inntak av næringsstoffer ved hjelp av Helsedirektoratets kostholdsplanleggeren.no

Hva med protein? Er det lett å dekke behovet for essensielle aminosyrer uten melk, meieriprodukter eller andre matvarer fra dyreriket? Les hva lege og helseforsker Lars T. Fadnes skriver i Aftenposten om inntaket av protein og aminosyrer i plantebasert kosthold: Aminosyrer i mat fra planteriket

 

 

Plantebasert kosthold ved sure oppstøt (refluks) – like effektiv som medisiner?

Plantebasert kosthold ved sure oppstøt (refluks)
Plantebasert kosthold ved sure oppstøt (refluks) kan være minstt like effektiv som medisiner

Et plantebasert kosthold har vist seg å lindre kroniske plager med sure oppstøt (refluks) like effektivt som medisiner, i en ny intervensjonsstudie publisert i tidsskriftet for legeforeningen USA, JAMA Otolaryngology – Head & Neck Surgery. Sure oppstøt er vanlig og fører til ubehag og bruk av medisiner, samt er forbundet med økt risiko for kreftutvikling i spiserøret.

Forskere har evaluert resulterer hos 85 pasienter med sure oppstøt (refluks) med standard behandling med syredempende medisiner, såkalte protonpumpeinhibitorer (f.eks omeprazol), og 99 pasienter med refluks som i stedet gjorde kostholdsendringer. Gruppe med kostholdsendringene ble oppfordret til ha et kosthold som var 90% plantebasert, og som ligner middelhavskostholdet. Denne gruppen drakk også væske med høy pH og ble oppfordret til å unngå matvarer som kan forverre refluks-symptomene.

Les også: Middelhavskosthold – hovedsakelig plantebasert

Det ble funnet at hos pasientene som tok medisiner, ble det observert en signifikant forbedring i 54% og i diettgruppen 63%. Den gjennomsnittlige nedgangen i appetitten var 27% i legemiddelgruppen og 40% i diettgruppen.

Forskerne konkluderte med at endringer i livsstil bør betraktes som en alternativ behandling for refluks, men den kliniske relevansen må bekreftes i randomiserte studier. Å velge livsstilsendringer, nemlig et mer plantebasert kosthold, betyr å spare kostnader, unngå bivirkninger, og få de andre helsemessige fordelene ved planetbasert kosthold i tillegg. Les om helsefordeler ved et plantebasert kosthold

«Conclusions and Relevance  Our data suggest that the effect of PPI on the RSI based on proportion reaching a 6-point reduction in RSI is not significantly better than that of alkaline water, a plant-based, Mediterranean-style diet, and standard reflux precautions, although the difference in the 2 treatments could be clinically meaningful in favor of the dietary approach. The percent reduction in RSI was significantly greater with the dietary approach. Because the relationship between percent change and response to treatment has not been studied, the clinical significance of this difference requires further study. Nevertheless, this study suggests that a plant-based diet and alkaline water should be considered in the treatment of LPR. This approach may effectively improve symptoms and could avoid the costs and adverse effects of pharmacological intervention as well as afford the additional health benefits associated with a healthy, plant-based diet.»

Lenke til studien er tilgjengelig her.

Craig H. Zalvan, MD; Shirley Hu, MD; Barbara Greenberg, MSc, PhD et al, A Comparison of Alkaline Water and Mediterranean Diet vs Proton Pump Inhibition for Treatment of Laryngopharyngeal Reflux. JAMA Otolaryngol Head Neck Surg. Published online September 7, 2017

Hvorfor oppstår refluks og sure oppstøtt?

Utskillelse av pepsinogen i magesekken (et ensym som spalter opp protein fra maten) reguleres av blant annet konsentrasjonen av aminosyrer/protein i magesekken. Det typiske vestlige kostholdet er rikt på  protein, med opptil 35% av kalorier fra animalsk protein. Et plantebasert kosthold, som inneholder lite animalsk protein, innebærer lavere mengde av aminosyrer i magesekken, noe som indirekte kan føre til redusert aktivitet av pepsin.

Tidligere, kjente behandlingsstrategier har hatt som mål å motvirke syrepåvirkningen, enten gjennom kosthold eller farmakologisk hemming av syreproduksjonen. Fram til i dag har ingen studier foreslått kostholdmodifikasjoner rettet mot å redusere utskillelse av pepsin for å potensielt kontrollere symptomene på reflukssykdom som blant annet sure oppstøt, hoste, svelgvansker o.a. Gullstandard for behandling av refluks er per i dag såkalte protonpumpehemmere, og bruken av plantebasert kosthold som behandling av refluks er en ny tilnærming som har vist lovende resultater.

Les også:

 

Lær deg å lage helseburgere – kjøp boken Kjøttfrie burgere av Jane H. Johansen!

Kjøttfrie burgere
Kjøttfrie burgere er en norsk bok skrevet av Jane H. Johansen, som hjelper deg til å spise sunnere – med burgere laget av grønnsaker, belgvekster, nøtter o.a. plantekost

Spis mindre kjøtt og mer grønnsaker, bønner, fullkorn og nøtter, råder helsemyndighetene. Hvordan gjøre det i praksis, slik at det ikke bare blir mer salatblader, kokte gulrøtter og poteter på middagstallerken mens kjøttkakene forsvinner? Å lære å lage burgere av grønnsaker, nøtter og linser, noe som erstatter burgere av kjøtt, er en god måte å få dette til på. Jane H. Johansen, en kjent norsk matblogger, har nylig utgitt boken Kjøttfrie burgere, ved Norges største forlag – Cappelen Damm.

Her er det både 80 burgeroppskrifter, oppskrifter på tilbehøret og flere gode kjøkkentips og matlagingstips. Boken er for deg som er vegetarianer, fleksitarianer, kjøtteter eller veganer, deltidsgrønn eller skapveggis, skriver Jane H. Johansen. Tex-mex-burger, rødbeteburger, hirseburger, snadderboller og mye annet! Se noen bilder fra boken her 

«Burgere er Janes signaturrett, og de over 80 oppskriftene er garantert smakfulle, enkle å tilberede og laget med råvarer som er lett tilgjengelige på det norske markedet. Blant oppskriftene finner du nøtteburger, falafelburger, valburger, vegisterkaker, søtpotetfries, korianderdipp, burgerbrød og aiol. Boken inneholder i tillegg til burger- og tilbehøroppskriftene forfatterens beste Tips og triks for den perfekte veggisburgeren og Kjekt å ha på kjøkkenet. Digg!»

HePla var invitert til boklanseringen på Cappelen Damm, og fikk noen smaksprøver – på rødbeteburgere, valburgere og to typer pesto og hummus, som smakte fantastisk!

Jane H. Johansen skriver i Kjøttfrie burgere:

«Det som er så spennende med veganske burgere, er at kan lages med uendelig variasjon av ingredienser og smak. Vi har jo hele planteriket å ta av. Vi kan fråtse i snadder som bønner, erter. linser, nøtter, frø, korn, gryn, mel, spirer, urter, kryddere og ikke minst et hav av faregrike grønnsaker: rotgrønnsaker, bladgrønnsaker, løkgrønnsaker, sjøgrønnsaker, rå, bakte eller kokte grønnsaker, stekte, raspede, kuttede og moste grønnsaker. Og har du først lært noen grunnleggende triks, kan du lage burger av nesten hva som helst.»

Boken er ikke det første bidraget fra Jane H. Johansen til bedre folkehelse. Hennes blogg Veganmisjonen.com  og to forrige bøker har inspirert nordmenn i åtte år til å spise grønnere og sunnere. Du kan kjøpe Kjøttfrie burgere i flere bokhandlere eller bestille Kjøttfrie burgere på nettet her 

Mens staten fortsetter å ha sin rolle i kjøttreklamen gjennom opplysningskontorene, er det utrolig godt å vite at dyktige bloggere lykkes med å danne motvekt til denne kjøttopplysningen!