Nyheter

Fiberrikt kosthold reduserer risiko for artrose (leddgikt)

Fiberrikt kosthold reduserer risiko for artrose (leddgikt)
Fiberrikt kosthold reduserer risiko for artrose (leddgikt)

De som har et kosthold med mye fiberrik mat har lavere risiko for slitasjegikt. Dette viser en artikkel publisert i tidskriftet Annals of the Rheumatic Diseases, der forskerne har sett på sammenhengen mellom kostfiber og slitasjegikt i kneledd, en såkalt kneledd-artrose. Forskerne analyserte både symptomer, bildefunn ved røntgenn og knesmerter i to amerikanske kohorter. Kostfiber finnes kun i matvarer fra planteriket.

Plantebasert kosthold består av belgvekster, fullkorn, grønnsaker, frukt, bær, nøtter og kjerner, og er rikt på kostfiber – rikere enn et typisk vestlig kosthold.

Forskerne gikk gjennom røntgenbilder og symptomer på artrose hos til sammen 6064 deltakere i Oseoarthritis Initiative (OAI)  og Framingham Offspring kohortstudie. De som hadde kosthold med mest fiber i OAI og Framingham studien hadde 30 og 61 prosent lavere risiko for artrose sammenlignet med dem som spiste minst fiber.

Forskerne mener at redusert risiko på grunn av et høyt fiberinnhold i kostholdet er betinget av at et kosthold med mye fiber gir sunnere kroppsvekt og redusere lavgradig betennelse:

«Conclusions Findings from two longitudinal studies consistently showed that higher total fibre intake was related to a lower risk of SxOA, while the relation to ROA was unclear.»

Link til studien om fiberrikt kosthold og leddgikt er tilgjengelig her.
Dai Z, Niu J, Zhang Y, Jacques P, Felson DT. Dietary intake of fibre and risk of knee osteoarthritis in two US prospective cohorts. Ann Rheum Dis. Published online May 23, 2017.

Kostfiber – ufordøyelig karbohydrat med mange positive helsefordeler

Kostfiber er karbohydrater som finnes i mat fra planteriket som korn, frukt og grønnsaker, nøtter og belgfrukter. Fiber verken fordøyes eller tas opp i tynntarmen, men er delvis eller fullstendig fermentert/gjæret i tyktarmen. Epidemiologiske studier indikerer at fiber er forbundet med lavere risiko for kardiovaskulær sykdom, type 2 diabetes og med lavere dødelighet. Videre har kliniske studier vist gunstig effekt av kostfiber når det gjelder å redusere kroppsvekt, blodtrykk og en betennelsesmarkør C-reaktivt protein (CRP), samt for å forbedre blodsukkerkontroll.

Slike beskyttende effekter av kostfiber kan skyldes fiberets egenskap av å absorbere (ta opp, «svampe») sukker og fett, noe som i sin tur fører til følgende effekter:

  • fremme metthetsfølelse og dermed redusert kaloriinntak,
  • redusere serumkolesterol
  • forbedre glykemisk kontroll
  • prebiotiske funksjon gjennom gjæring i tarm for å stimulere ønskelig mikrobiom
  • senke infeksjon og betennelse.

Det er flere studier som viser at fiberrikt kosthold gir bedre helse: redusert tisiko for kreft, lengre liv, beskytter mot overvekt, hjerte- og karsykdom og diabetes type to:

Hva er osteortrose?

Slitasjegikt, eller osteoartrose, eller artrose, er den vanligste leddsykdommen og er mye utbredt hos voksne i alderen over 60 år. Hovedsakelig på grunn av smerte og begrenset fysisk funksjon er osteoartrose en ledende årsak til funksjonshemning og nedsatt livskvalitet. Dessverre finnes det en ingen sykdomsmodifiserende behandling per i dag.

det at et mer plantebasert kosthold kan være gunstig med tanke på leddsykdommer, viser denne undersøkelsen: Sunt, grønnere kosthold kan beskytte mot leddgikt. Kjøtt kan derimot øke risikoen: Kyllingkjøtt kan øke risiko for leddgikt

Sammenheng mellom overvekt, belastning, betennelse og smerte ved leddgikt

I likhet med metabolske sykdommer er det en sterk sammenheng mellom fedme, betennelse og slitasjegikt i kne. Fedme spiller en rolle i utviklingen gjennom to ulike mekanismer: øker belastningen i vektbærende ledd og bidrar til inflammasjon, eller kronisk betennelse, gjennom betennelsesfremmende stoffer – cytokiner og adipokiner. Økt betennelse i leddhinnen har vist seg å være forbundet med leddsmerte. Les mer om betennelse og kosthold her:

Et mer plantebasert kosthold, med matvarer fra planteriket i lite bearbeidet form, såkalt hel plantebasert mat, bidrar også til sunnere bakteriesammensetning i tykktarmen: Plantekost er bra for sunn tarmflora og Plantebasert kosthold er bra for tarmfloraen

Flere kilder om kostfiber og helse, samt om leddgikt, finner du her

Vektnedgang på et plantebasert kosthold – Håkon gikk ned ni kilo på tre måneder!

ned i vekt med plantebasert kosthold
Plantebasert kosthold er gunstig for sunn vekt – Håkon gikk ned 10 kilo siden nytt år!

Vi har mye teoretisk stoff på hepla.no. Og nå vil vi dele et praktisk eksempel på hvordan et sunt plantebasert kosthold, altså belgvekster, grønnsaker, fullkorn, nøtter og kjerner, frukt og bær i lite bearbeidet form, såkalt plant based whole foods, eller hel plantebasert mat, kan bidra til endringer i vekt og blodverdier, i dette eksempelet – kolesterol. Nå vil vi presentere en historie til Håkon som oppnådde noen gode endringer ved omlegging til et 100% plantebasert kosthold.

Les også: Vegansk kosthold er best for folkehelse, miljø og helsebudsjett

Håkon, 51, lege, valgte i julen 2016 å gjøre en skikkelig livsstilsendring!

For mens julen for de fleste er preget av det ene store kjøttmåltidet etter det andre, bestemte han seg nemlig for å legge om til et helt vegetarisk kosthold (vegansk). Tidligere spiste han animalske produkter opptil flere ganger daglig, og hadde med andre ord et helt vanlig norsk kosthold.

Motivasjonen – vektomlegging og kolesterolverdier

Motivasjonen for kostomlegging var vektnedgang, samt tidligere registerte høye blodlipidverdier (totalkolesterolet 7.0 mmol/l, LDL kolesterolet 4.45 mmol/l og triglyserider 2.27 mmol/l – målt i 2003).

belgvekster ned i vekt
Linsegryte med grønnsaker er et eksempel på en sunn plantebasert middag

Kostendringene

Når Håkon, sammen med samboeren, la om kostholdet gjorde han flere store endringer.
Frokosten som han tidligere enten hoppet over eller som gjerne besto av frokostblanding med lettmelk eller baguette med skinke/ost, brie etc. – ble erstattet med havregrøt laget på vann eller havremelk. De dagene han spiste brød til frokost erstattet han kjøttpålegget med hummus, andre bønnepålegg eller syltetøy.
Lunsjmåltidet som ofte tidligere besto av et varmt kjøtt- eller fiskemåltid ble erstattet med forskjellige salater.
Alt kjøtt ble byttet ut med veganske kjøtterstatninger, ofte basert på soya. Han inkluderte gjerne en neve med nøtter i løpet av dagen og diverse grønnsaker som snacks.

Håkon har en krevende jobb med mye reisevirksomhet og få «normale» dager, noe som kan være utfordrende spesielt i forhold til måltidsrytmen. Han kan derfor, spesielt om det blir for langt mellom måltidene, falle for fristelsen å spise litt mindre sunne matvarer, som kake, gjærbakst, chips, lakris etc.

Les også:

Kostholdssjekk

Nina C. Johansen (master i samfunnsernæring og ernæringsrådgiver) vurderte Håkon sitt nye kosthold basert på en 4 dagers veid kostregistering ved hjelp av Helsedirektoratets kostholdsberegningsverktøy Kostholdsplanleggeren.no for å sikre at han får i seg adekvate næringstoffer. Les hvordan bruke kostholdsplanleggeren.no her

Her var det allerede mye bra! Spesielt var fiberinntaket hans høyt, noe som skjer automatisk når man erstatter kjøtt med belgvekster og mer grønnsaker.
Inntaket av fett generelt og spesielt mettet fett var klart lavere enn det var da han spiste animalske produkter.
Kaloriinntaket var også litt lavere enn tidligere, noe som selvsagt er gunstig når man sikter mot vektnedgang.

Samtidig viste kostregisteringen at inntak av enkelte mikronæringstoffer var noe for lavt.
Håkon tar allerede tilskudd av B12, omega 3 (algeolje) og jod. I tillegg viste kostregisteringen at han var noe lav på inntak av selen, riboflavin og A vitamin.

Kostholdsjustering og veiledning

For en bedre næringssammensetning anbefales Håkon å tilsette mer mettende mat i lunsjmåltidet. Han har en tendens til å ville spise noe søtt/ fett på kvelden, mens spesielt lunsjen er litt lite kaloririk.
Han kan derfor med fordel tilsette mer bønner, kikerter, fullkornspasta, avokado etc. i lunsj salaten slik at denne gir mer energi. Kornprodukter og bønner er også gode kilder til selen som han har litt lavt inntak av. A vitamin dekkes vanligvis relativt enkelt ved å inkludere mer karotenrike frukt og grønnsaker. Et par gulrøtter daglig er mer enn nok for å dekke dagsbehovet.
Han anbefales også å bruke litt mer plantemelk for å sikre kalsium- og riboflavininntaket.
I tillegg får han råd om å inkludere litt frukt og nøtter som mellommåltid.

Håkon anbefales i tillegg å ta vitamin D. En annen mulighet er at han tar tilskudd av VEG1 som er et kosttilskudd som innholder Vitamin D, riboflavin, B6, folinsyre, B12, selen og jod. Dette produktet er spesielt velegnet for veganere fordi den inneholder kun de utsatte næringsstoffene og ikke alle i motsetning til et multivitaminmineral preparat.

Blodtrykk og blodprøver

Tanja Kalchenko (lege) har rekvirert blodprøver og målt blodtrykk, noe som var gjort en måned etter kostholdsomleggingen. Diastolisk blodtrykk var litt forhøyet. Dette skulle kontrolleres hos egen lege. Blodsukker og langtidsbetennelseparameter (senkning) var normale. Systolisk blodtrykk var normalt. Kolesterolverdiene var blodlipidverdier (totalkolesterolet 5,1 mmol/l, total kolesterol:HDL-kolesterol-ratio var 3,5 – mot 4,6 i 2003, HDL-kolesterol 1,46, mot 1,53 i 2003, LDL-kolesterolet 3,39 mmol/l og triglyserider 1,8 mmol/l – målt i 2017).

Resultater: Vektnedgang og fine kolesterolverdier

Siden han la om kostholdet i desember/januar og fram til midten av mars har han gått ned 7  kg (fra 102,8 til 95.7 kg).

Kolesterolverdiene var i januar 2017 bedre enn i 2003, og skal følges opp videre.

  • totalkolesterolet 5,1 mmol/l – mot 7.0 mmol/l i 2003
  • kolesterol:HDL-kolesterol-ratio var 3,5 – mot 4,6 i 2003,
  • HDL-kolesterol 1,46 mmol/l – mot 1,53 i 2003
  • LDL-kolesterolet 3,39 (mmol/l) – mot 4.45 mmol/l i 2003
  • triglyserider 1,8 (mmol/l) – mot 2.27 mmol/l i 2003

Kolesterolverdiene målt i mai var vesentlig uendret, bortsett fra reduserte triglyserider – til 1,0 mmol/l

Reduksjon i kroppsfettet

Målinger av kroppsfettet viser også gunstige endringer

Det er viktig å få nok jod før den planlagte graviditeten

Tidligere studier har avdekket at mer enn halvparten (63 prosent) av gravide i Norge hadde for lavt inntak av jod, noe som kan være forbundet med blant annet dårligere språkutvikling, finmotorikk og adferdsproblemer hos barnet. En ny studie fra Folkehelseinstituttet indikerer at det kan være for sent å ta jodtilskudd når man først har blitt gravid. Førsteforfatteren av studien jobber hos TINE SA – norsk meieriprodusent, og studien var også medfinansiert av grant fra TINE SA. Folkehelseinstituttet omtaler studien her

Hovedkilden til jod internasjonalt, blant annet i Sverige, er jodberiket salt. Jodberiking av salt er et viktig tiltak som mange land iverksatte for mange år siden, og som norske myndigheter vurderer å iverksette nå, etter anbefaling fra både WHO og statens eget fagråd for ernæring. Jodberiking av salt har vært anbefalt av WHO i flere tiår, fordi jordsmonnet er fattig på jod mange steder i verden.

Studien har ikke konkludert med at jodinntak før planlagt graviditet, fra tilskudd versus fra mat, påvirket psykomotorisk utvikling negativt.

«The impact of the timing of the first report of iodine supplement use was explored in women reporting the use of supplemental iodine (maximum of 200mg/d) in the FFQ (n= 9358) and compared with the reference group of nonsupplement users (n= 33,047) (Supplemental Tables 4 and 5). In women with iodine intake from food >160mg/d, iodine supplement use was not significantly associated with the outcomes regardless of timing. In women with an intake from food <160mg/d who reported taking supplements containing iodine before pregnancy (dosage before pregnancy unknown), supplement use was not significantly related to any of the outcomes.

However, in those reporting first use in gestational weeks 0–12, supplement use was associated with an increased risk of externalizing behavior problems (adjusted OR of scoring >1.5 SD: 1.28; 95% CI: 1.09, 1.49), and the introduction of supplements in gestational week $13 was associated with an increased risk of internalizing behavior problems (adjusted OR of scoring >1.5 SD: 1.27; 95% CI: 1.10, 1.46). These results did not remain statistically significant after adjusting for multiple comparisons.»

Det er altså ikke slik at kosttilskudd av jod ikke virker – men det er slik at kosttilskudd bør tas før graviditeten, slik at man har et godt lager av jod i skjoldbruskkjertelen. Det er ikke slik at studien konkluderer med at jod som kommer med mat er bedre enn jod fra kosttilskudd – når man ikke fikk i seg nok jod før man ble gravid. Studien har ikke sammenlignet hvordan jodinntak fra mat versus kosttilskudd påvirket barnets utvikling hvis gravide begynte med å få i seg nok jod (fra mat versus fra kosttilskudd) etter at de ble gravide.

Akutt behov for tiltak

Anne Lise Brantsæter, forsker ved Folkehelseinstituttet, leder et prosjekt der forskerne undersøker hvordan jod i kosten eller jodtilskudd hos gravide henger sammen med ulike mål for hjernens utvikling hos barn i Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa). Brantsæter forklarer:

«Funnene i denne studien støtter konklusjonen i rapporten Ernæringsrådet utga om jodstatus i Norge sommeren 2016 om at det er et akutt behov for tiltak for å sikre et tilstrekkelig jodinntak i Norge. I rapporten Nasjonal handlingsplan for et bedre kosthold 2017-2021 er det lagt vekt på å utrede og vurdere tiltak for å oppnå tilfredsstillende jodinntak .

Resultatene viser at det er viktig for gravide å ha tilstrekkelig jodinntak før de blir gravide og at jodtilskudd i svangerskapet ikke kan kompensere for et lavt jodinntak før graviditet, men det trengs mer forskning på dette, konkluderer Brantsæter.»

Det er derfor spesielt viktig at alle kvinner i fruktbar alder sikrer sitt inntak av jod. Dette gjelder spesielt de som har lavt inntak av melk og hvit saltvannsfisk. Vegetarianere som inntar lite melkeprodukter og veganere bør være ekstra påpasselig med at de har en pålitelig kilde til jod.

Internasjonalt kommer mesteparten av jod med jodberiket salt

Internasjonalt er det jodberiket salt som er hovedkilden til jod, fordi jordsmonnet er fattig på jod mange steder i verden. Verdens helseorganisasjon har i flere tiår anbefalt at myndighetene skulle sørge for tilstrekkelig jodinntak i befolkningen, ved å berike matsalt med jod, også matsalt som brukes av matindustrien (omtrent 70 – 80 % av saltet i kosten kommer med ferdigmat som brød, annen bakst og kjøttprodukter, og kun 20 – 30 % kommer fra saltbøsse). I Danmark er det lovpålagt å tilsette jod i alt matsalt.

Norge vurderer å tilsette mer jod i salt – for å sikre jod til alle som bor i Norge

Norske myndigheter vurderer nå egne tiltak – nemlig å tilsette mer jod i all norsk matsalt, også den som brukes av matindustrien. Mengde jod i salt kan økes i takt med at nordmenn spiser mindre salt. I Sverige er det for eksempel 10 ganger mer jod i jodberiket salt enn det er i norsk jodberiket salt. Norsk jodberiket salt inneholder per i dag ganske lite jod, noe som ikke er tilstrekkelig for å dekke jodbehovet. Les mer om jodstatus i Norge her

Les hele artikkelen i Journal of nutrition:
Suboptimal Maternal Iodine Intake Is Associated with Impaired Child Neurodevelopment at 3 Years of Age in the Norwegian Mother and Child Cohort Study
Marianne H Abel,1,2,4 Ida H Caspersen,2 Helle Margrete Meltzer,2 Margaretha Haugen,2 Ragnhild E Brandlistuen,3 Heidi Aase,3 Jan Alexander,2 Liv E Torheim,4 and Anne-Lise Brantsæter2
1Department of Research and Development, TINE SA, Oslo, Norway; Domains of 2Infection Control and Environmental Health and 3Mental and Physical Health, Norwegian Institute of Public Health, Oslo, Norway; and 4Department of Health, Nutrition and Management, Faculty of Health Sciences, Oslo and Akershus University College of Applied Sciences, Oslo, Norway

Les mer om forekomst av jodmangel i Nutrients 2017, 9(5), 493; doi:10.3390/nu9050493:
Knowledge about Iodine in Pregnant and Lactating Women in the Oslo Area, Norway

Her er et utdrag fra rapporten til Nasjonalt råd for ernæring «Risiko for jodmangel i Norge», 2016:

«Behovet for tiltak anses som akutt da vi ser jodmangel hos en betydelig andel av kvinner i fertil alder og gravide i Norge dag på nivåer som har vært knyttet til negative effekter på fosterets utvikling i flere studier.»

«Universell beriking av salt (universal salt iodization) er anbefalt av WHO som den beste strategien for å sikre et adekvat jodinntak i en befolkning (WHO 2014)»

«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»

«Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen.»

«Mens de fleste land i verden har valgt berikning av salt for dekke befolkningens jodbehov, er Norge i en særstilling: hos oss er det kun melkeprodukter, fisk og eventuelt kosttilskudd som bidrar vesentlig til jodinntaket, og inntaket av disse matvarene varierer mye fra person til person og mellom ulike kjønn og aldersgrupper. Studier viser at nivået av jod i melk også har variert mye fordi det kan påvirkes av fôrsammensetningen.»

«Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost-3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette».

Slik får du nok jod per i dag, inntil staten har tilsatt nok jod i matsalt:

  • Jodtilskudd Jod 225 mikorgram fra Nycoplus er nylig kommet på norske apoteker
  • VEG1 er et kosttilskudd som både inneholder jod, vitamin D, vitamin B12 og selen, og som spesielt er utviklet for veganere
  • En fjerdedel teskje tangmel dekker dagsbehovet for jod for en voksen.

Det er uvisst når og om staten lytter til faginstanser og tilsetter nok jod i alt matsalt, også salt som brukes av matindustrien. I dag (mai 2017) ligger saken hos Mattilsynet.

Oslo Vegetarfestival 2017 er åpnet av miljøministeren fra Høyre Vidar Helgesen

Vidar Helgesen Oslo Vegetarfestival 2017
Klima- og miljøministeren Vidar Helgesen, Høyre, åpnet Oslo Vegetarfestival 2017

Oslo Vegetarfestival  2017 er arrangert 13. og 14. mai på DogA og Kulturkirken Jacob. Klima- og miljøministeren fra Høyre Vidar Helgesen åpnet Oslo vegetarfestival 2017 og holdt en fem-minutters tale. (Videosnutten med Vidar Helgesen, samt flere bilder og videoer fra festivalen blir lagt ut på nettsidene til Oslo Vegetarfestival her )

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen sa tidligere følgende i intervju til Vegetarbloggen :

– Jeg ser frem til å komme på Oslo Vegetarfestival og få inspirasjon til nye vegetariske matretter. Hvis vi skal klare å kutte klimagassutslippene, er matvanene våre en del av løsningen. Vi må spise mindre kjøtt og mer grønnsaker. Derfor er jeg glad for å kunne støtte opp om arrangementer som øker oppmerksomheten om vegetarisk kosthold, sier minister Helgesen, som altså åpner festivalen lørdag 13. mai.
– Alle trenger ikke å bli vegetarianere, men alle kan gjøre vegetarmat til en like naturlig del av måltidsplanen som fisk, kylling og kjøtt. Hvis alle spiser et kjøttmåltid mindre i uken, er det godt for folkehelsa og dessuten vil klimagassutslippene fra landbruket gå ned med rundt 5 prosent. Det som er bra for kroppen, er også bra for kloden.

Mer vegetarmat og mindre kjøtt, altså et mer plantebasert kosthold, er bra for helsen, miljøet, ressursfordeling og dyrene

Helsepersonell for plantebasert kosthold jobber for å fremme plantebasert kosthold ut fra et helseperspektiv, altså med å opplyse om de mange helsefordelene et plantebasert kosthold innebærer, samt at vegansk kosthold, med tilskudd av vitamin B12, er fullverdig næringsmessig. Men plantebasert kosthold kan i tillegg bidra til å løse vår tids viktigste utfordringer som klimagassutslipp og ujevn ressursfordeling, blant annet matforbruk. Mesteparten av dyrene som spises i verden blir oppdrettet i intensive systemer, med store utfordringer med tanke på dyrevelferd.

Les om helsefordelene ved et mer plantebasert kosthold her

HePla hadde stand og foredrag på Vegetarfestivalen. Vi har delt ut mange hundre brosjyrer, og hadde flere besøkende ved vår stand. Vi har fått flere nye fagmedlemmer – både leger, tannleger, sykepleiere o.a. som er utdannet innen eller studerer helse, medisin eller ernæring. Vi har også annet gitt tre intervjuer.

Foredraget «Slik legger du om til et grønnere kosthold» kan du laste ned her

Det var kokkekurs, foredrag og flere spennende stands, og selvfølgelig mye vegetarmat på festivalen. Her er noen bilder fra Oslo Vegetarfestival 2017.

Det var en lang kø før åpningen av festivalen.

Både Narvesen, Toro og Coop hadde egne stands på Oslo Vegetarfestival, og det var journalister fra store, landsdekkende medier som filmet festival-åpningen.

Urkornsgrøt Quini er et nytt, sunt og melkefritt produkt – mellommåltid, som kommer til prøvesalg flere Narvesen 23. mai i år. Dette er kjøleskapsgrøt, og inneholder hovedsakelig norsk quinoa og norsk svarthavre, med litt kokosmelk, havtorn, mango, kakao og vanilje. Urkornsgrøten Quini er tilsatt små mengder tangpulver og er derfor en god kilde til jod. Les mer om urkornsgrøten Quini her

Mat fra flere land var presentert på Vegetarfestivalen. Dessverre var det ikke gamle norske retter som ertesuppe og kålrotbiff, men det var veganske pølser, ost og urkornsgrøt.

Heidi Røneid er en av arrangørene av Vegetarfestivalen. Hun, sammen med Synne Hewitt, arrangerer Oslo vegetarfestival 7. år på rad!

Plantebasert kosthold reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer

hel-plantebasert-mat-beskytter mot hjerte- og karsykdom
Å spise mer plantekost i lite bearbeidet form og mindre mat fra dyreriket beskytter mot hjerte- og karsykdom

De som spiser mer plantebasert mat som belgvekster, fullkorn, grønnsaker og frukt i lite bearbeidet form (såkalt hel plantebasert mat),  og mindre animalske produkter har redusert risiko for hjerte- og karsykdommer. Dette ifølge en studie publisert i tidsskriftet The FASEB Journal, der undersøkelsen omfattet 209286 mennesker fra tre kohorter.

Harvard-forskere fulgte 209286 mennesker fra tre kohorter i mer enn 20 år. Deltakernes kosthold ble registrert hvert fjerde år, og det var samlet inn data om forekomsten av hjerte- og karsykdommer. Sjekk kildene: Plantebasert kosthold beskytter mot hjerte- og karsykdommer

De som spiste mest av sunne plantebaserte  matvarer (for eksempel hele korn, frukt, grønnsaker, nøtter, belgfrukter) og minst animalsk mat hadde 26% lavere risiko for kardiovaskulær sykdom enn de som spiste minst grønnsaker og mest animalske matvarer.

Derimot var det en økt risiko for kardiovaskulær (hjerte- og karsykdom) sykdom hos de som spiste mer bearbeidede matvarer (for eksempel fruktjuice, brus, hvitt mel, chips og godteri), selv om de spiste mindre animalsk mat.

Studieforfatterne skriver:

Plant-based diets are recommended for coronary heart disease (CHD) prevention. However, all plant foods are not necessarily beneficial. In addition, prior studies have defined plant-based diets dichotomously as ‘vegetarian’ diets; it is not clear how gradual reductions in animal food intake affect cardiovascular health. Thus we aimed to evaluate how graded plant-based diet indices prospectively relate with CHD.

Plant-based diets, especially when rich in healthier plant foods, are associated with substantially lower risk of developing CHD. These findings support current recommendations to increase intake of healthy plant foods, while reducing intake of less healthy plant foods and certain animal foods. Future research should explore the biological mechanisms involved in the potentially cardio-protective effects of healthful plant-based diets.

Link til studien er tilgjengelig her.

Ambika Satija, Shilpa N Bhupathiraju, Donna Spiegelman, Stephanie E Chiuve, JoAnn E Manson, Walter C Willett, Kathryn M Rexrode, Eric B Rimm and Frank B Hu. Plant-Based Diets and the Risk of Coronary Heart Disease in US Adults. April 2017 The FASEB Journal vol. 31 no. 1 Supplement 167.4

Les om ferdigprodukter av kjøtt, såkalt bearbeidet kjøtt:

Helsedirektoratet og Nasjonalt råd for ernæring: Spis mer bønner og erstatt mettet fett med flerumettet

spis mer belgvekster-plantefett
Helsedirektoratet råder nå å spise mer belgvekster – bønner, linser og erter, og råder fortsatt å spise mindre dyrefett og mer plantefett. Bilde fra lansering av Kostråd om fett – en oppdatering og vurdering av kunnskapsgrunnlaget, Nasjonalt råd for ernæring, 2017 (Fettrapporten), 4. mai 2017

4. mai 2017 lanserte Nasjonalt råd for ernæring/Helsedirektoratet sin oppdatering av kunnskapsgrunnlaget for kostrådet om fett og helse, Fettrapporten. Totalt 17 systematiske oversiktsartikler om mettet fett og risiko for hjerte- og karsykdom og død, eller kausale risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, samt 22 systematiske oversiktsartikler om meieriprodukter og spisefett og risiko for hjerte- og karsykdom og død, eller kausale risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, ble gjennomgått, skriver Ernæringsrådet i publikasjonen Kostråd om fett – en oppdatering og vurdering av kunnskapsgrunnlaget, Nasjonalt råd for ernæring, 2017, Sammendrag:

Kunnskapsoppsummeringene av randomiserte kontrollerte studier og prospektive kohortstudier gir støtte anbefalingen om at delvis erstatning av mettet fett med flerumettet fett i kostholdet forebygger hjerte- og karsykdom.

Kostrådet fra 2011 om å spise mindre mettet fett, som fett fra dyreriket og palmeolje, og mer flerumettet fett, som fett fra olivenolje, rapsolje, nøtter og kjerner, avokado og fisk, har nå et enda sterkere kunnskapsgrunnlag enn det var i oppsummeringen ”Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer” fra 2011.

Det å spise mindre mettet fett som hovedsakelig finnes i fete meieriprodukter og i rødt kjøtt, og det å spise mer flerumettet fett, som finnes i mat fra planteriket – rapsolje, nøtter, kjerner, avokado o.a. – vil beskytte mot livsstilssykdommer.

Mindre dyrefett og mer plantekost

Helsepersonell for plantebasert kosthold var invitert til lanseringen av Fettrapporten. En gledelig overraskelse var at Helsedirektoratet anbefaler nå å spise mer belgvekster! 2016 var FNs år for belgvekster, både av helse-, miljø- og bærekraftshensyn. HePla har fremmet belgvekster som en sunn erstatning for kjøtt helt siden 2014. Dette er i tråd med anbefalinger fra Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer som kom ut i 2011.

Nordiske næringsstoffsanbefalinger oppsummerte i 2013 hvilke kostholdsendringer ville gi bedre helse for nordisk befolkning. Å spise mer belgvekster, bær, grønnsaker, nøtter, kjerner og fisk er gunstig. Se side 23 her

NNR-2012 - spis mer, erstatt og spis mindre
Nordiske anbefalinger: Disse kostholdsendringer vil opprettholde energibalanse og være helsefremmende i nordisk befolkning

En stor kunnskapsoppsummering om fett og hjerte- og karsykdom

Nasjonalt råd for ernæring har sett på helseeffekter ved ulike typer fett og matvaregrupper som inneholder mettet fett på hjerte- og karsykdom. Arbeidsgruppen bestående av Erik Arnesen (gruppeleder), Jøran Hjelmesæth og Kjetil Retterstøl har gjennomgått nyere anbefalinger om mettet fett i kostråd fra andre land og fagpaneler, samt nyere kunnskapsoppsummeringer om mettet fett og hjerte- og karsykdom. Arbeidsgruppen har ikke vurdert effekter av ulike typer fett og matvarer med et høyere innhold mettet fett på kreft.

Helsedirektoratet oppsummerer:

«Nyere internasjonale kostråd og retningslinjer anbefaler å redusere inntaket av mettet fett til mindre enn 10 E% ved å erstatte matvarer med mye mettet fett med matvarer med mer umettet fett for å forebygge hjerte- og karsykdom. Nyere kunnskapsoppsummeringer viser også at utskifting av mettet fett med flerumettet fett reduserer risiko for hjerte- og karsykdom.

For å oppnå dette må forbruket av mettet fett i befolkningen reduseres med om lag 1/4 fra dagens forbruk. Dette innebærer en utfordring for matprodusenter, leverandører og myndigheter, men også store muligheter for sykdomsbesparelse og derved reduserte kostnader både menneskelig og økonomisk. Siden det gjelder den sykdomsgruppen som tar flest liv, anbefales en sterk prioritering av dette arbeidet.»

Oppsummering fra rapporten kan du lese her

Plantebasert kosthold som forebygging og behandling av diabetes type 2 – oppsummering av forskning

Diabetes type to og plantebasert kosthold - en oppsummering
Diabetes type 2 og plantebasert kosthold – en oppsummering. Last ned som pdf her
Diabetes type 2 er en av de mest utbredte sykdommene i den vestlige verden. Diabetes type 2 påfører mye lidelse og tar for mange liv for tidlig. Heldigvis kan diabetes type 2 forebygges. Kosthold og fysisk aktivitet er viktig når det gjelder forebygging og behandling av diabetes type 2. En ny litteraturgjennomgang utført av The Canadian Diabetes Association publisert i oktober 2016 i tidsskriftet Canadian Journal of Diabetes, fant at et plantebasert kosthold er forbundet med en lavere forekomst av diabetes type 2 sammenlignet med andre kostholdstyper. Forskerne av studien konkluderte med at plantebasert kosthold kan være en god støttebehandling ved diabetes type 2, og at behandlere bør opplyse om dette til sine pasienter.
The Academy of Nutrition and Dietetics, som er verdens største organisasjon for fagpersoner innen ernæring, konkluderte nylig med at vegetariske og veganske kostholdsmønstre minsker risiko for utvikling av diabetes type 2 og er et effektivt virkemiddel som støttebehandling for diabetes type 2.

Nina Cathrine Johansen,  nestleder i HePla og master i samfunnsernæring, har oppsummert den nye forskningen om diabetes type to og kosthold. Takk til Dagfinn Aune, klinisk ernæringsfysiolog, PhD, og Lars T. Fadnes, lege, PhD  for gjennomlesning og  innspill. Oppdatert April 2017. Se hele oppsummeringen og kilder her

Last ned denne oppsummeringen om plantebasert kosthold og diabetes type 2 som pdf-fil her

Kosthold ved diabetes – praktiske råd

Vektnedgang:

Dersom du er overvektig, vil en vektreduksjon være gunstig.

Måltidsmønster:

Det viktig for å holde blodsukkeret så stabilt som mulig. Det anbefales å spise moderat mengde med mat hver tredje / fjerde time.

Aktivitet:

Vær så aktiv som mulig. All aktivitet vil påvirke blodsukkeret positivt.

Spis så plantebasert som mulig:
  • Rikelig med grønnsaker og belgfrukter (bønner, erter og linser)
  • Daglig inntak av frukt og bær
  • Daglig inntak av fullkornsproduktermed mye fiber, hele korn og kjerner
  • Et regelmessig inntak av nøtter (21)
  • Anbefalte fettyper: enumettet fett og omega-3 fettsyrer. Disse kan hentes fra avokado, planteoljer, nøtter, frø og algeolje
Inntaket av alle typer raffinert sukker/ fruktose:
  • Mengde sukker bør ikke overskride 50-70 gram (tilsvarer 25-35 sukkerbiter).
  • Begrens søte drikker og søtsaker generelt
  • Begrens søte frokostblandinger
  • Begrens søte melkeprodukter som yoghurt
Man bør tilstrebe å erstatte raffinerte karbohydrater med ubearbeidet plantemat:
  • Fullkornsris i stedet for hvit ris
  • Grove kornprodukter i stedet for hvitt brød
  • Grov pasta i stedet for hvit pasta
Begrens inntak av salt

 

Nøkkelkilder:

1. Helsedirektoratet. Diabetes type 2. https://helsenorge.no/sykdom/hormoner/diabetes/diabetes-type-22014.
2. Rinaldi S, Campbell EE, Fournier J, O’Connor C, Madill J. A Comprehensive Review of the Literature Supporting Recommendations From the Canadian Diabetes Association for the Use of a Plant-Based Diet for Management of Type 2 Diabetes. Canadian Journal of Diabetes. 2016;40(5):471-7.
3. Melina V, Craig W, Levin S. Position of the Academy of Nutrition and Dietetics: Vegetarian Diets. Journal of the Academy of Nutrition and Dietetics. 2016;116(12):1970-80.

Flere kilder finner du her

Flere ernæringsfysiologer anerkjenner vegansk og vegetarisk kosthold som fullverdig for barna og gravide

Hvordan følge opp veganere og vegetarianere i allmennpraksis?
Stadig flere fagpersoner uttaler offentlig at vegansk ksothold passer både for mor og barn

Bare for noen få år siden frarådet norske myndigheter vegansk kosthold for små barn. Dette til tross for at verdens største organisasjon for fagpersoner innen ernæring anerkjente allerede i 2009 at et riktig sammensatt vegetarisk kosthold, inkludert vegansk kosthold, er ernæringsmessig adekvat, velegnet i alle livsfaser og kan forebygge flere sykdommer. Dette er gjentatt også i 2015 og 2016. For to år siden anerkjente også Helsedirektoratet at vegansk kosthold passer i alle livsfaser. Mange kliniske ernæringsfysiologer er dog fortsatt skeptiske, mens det blir stadig flere av dem som sier, akkurat i tråd med internasjonal konsensus, at vegansk kosthold er velegnet for alle, også for de minste barna og for gravide. Slik setter du sammen et sunt vegansk kosthold, og her kan du lese om eventuelle kosttilskudd og berikede matvarer

Blant annet nettstedet KK.no hadde i 2013 en artikkel der fagpersoner ikke var oppdatert på den nye kunnskapen og frarådet derfor et vegansk ksothold for små barn og gravide. I 2017 hadde KK.no en annen artikkel om vegansk kosthold for barn og gravide, der det både henvises til Helsedirektoratets nettsider for veganere og vegetarianere og der Mari Eskerud, klinisk ernæringsfysiolog ved Lovisenberg sykehus og A Klinikken, intervjues og der hun uttaler følgende:

«Ifølge Eskerud er et vegansk kosthold trygt i alle faser av livet, også for barn og gravide. Hun presiserer at det også er mange helsefordeler forbundet med å spise vegetarisk, som lavere risiko for livsstilssykdommer som overvekt, diabetes og flere kreftformer.

– Men man bør være ekstra obs når det gjelder barn, siden mangler på vitaminer, mineraler eller kalorier kan få konsekvenser for utviklingen. Barn bør som voksne ta tilskudd av B12 og vitamin D, også spedbarn.»

Nylig uttalte også en annen klinisk ernæringsfysiolog, som også er leder for Kliniske ernæringsfysiologers faggruppe for vegetarisk ernæring, Baljit Kaur følgende:

«Med bakgrunn i vår spesialkompetanse innen medisinsk ernæringsbehandling, ønsker jeg avslutningsvis å understreke at et riktig sammensatt vegetarisk kosthold er trygt for både mor og barn, og at det ikke er noen grunn til at helsepersonell skal fraråde dette.»

Helsedirektoratet har ved flere anledninger vært intervjuet og frarådet heller ikke et vegansk kosthold for barn. Intervju med Helsedirektoratet kan du lese her og her

HePla er nominert til The Nice Awards 2017 pris

HePla er nominert til Nice Awards 2017!
HePla er nominert til The Nice Awards 2017 – som en organisasjon som gjor en god jobb for vegansaken!

Helsepersonell for planetbasert kosthold er nominert til en pris The Nice Awards 2017 – Norges første prisutdeling for veganske aktører, som arrangeres for første gang i år. Datoen er lørdag 13. mai, og prisvinnere blir kåret på Oslo Vegetarfestival. Hvis du mener at HePla gjør en god jobb for å fremme vegansk kosthold og avlive mytene om at mennesker bør spise mat fra dyr for å få i seg nok næringsstoffer, kan du  stemme på HePla her!

HePla er nominert til pris i kategorien The Nicest Organisation. Det er flere kategorier på The Nice Awards, og du kan også stemme på den beste veganske bloggen, den beste veganske matleverandøren, det beste veganske produktet, det beste veganske restaurantet og så videre. Vegan Norway og Oslo Vegetarfestival  står bak dette initiativet.
Oslo Vegetarfestival  som arrangeres 13. og 14. mai på DogA og Kulturkirken Jacob, i Hausmannsgate i Oslo blir vertskap for The Nice Awards 2017. Klima- og miljøminister Vidar Helgesen skal åpne Oslo vegetarfestival 2017 .
– Jeg ser frem til å komme på Oslo Vegetarfestival og få inspirasjon til nye vegetariske matretter. Hvis vi skal klare å kutte klimagassutslippene, er matvanene våre en del av løsningen. Vi må spise mindre kjøtt og mer grønnsaker. Derfor er jeg glad for å kunne støtte opp om arrangementer som øker oppmerksomheten om vegetarisk kosthold, sier minister Helgesen, som altså åpner festivalen lørdag 13. mai.
– Alle trenger ikke å bli vegetarianere, men alle kan gjøre vegetarmat til en like naturlig del av måltidsplanen som fisk, kylling og kjøtt. Hvis alle spiser et kjøttmåltid mindre i uken, er det godt for folkehelsa og dessuten vil klimagassutslippene fra landbruket gå ned med rundt 5 prosent. Det som er bra for kroppen, er også bra for kloden.

Vegansk kosthold er ikke bare bra for helsen

Selv om Helsepersonell for plantebasert kosthold jobber for å fremme plantebasert kosthold ut fra et helseperspektiv, altså med å opplyse om de mange helsefordelene et plantebasert kosthold innebærer, samt at vegansk kosthold, med tilskudd av vitamin B12, er fullverdig næringsmessig, er plantebasert kosthold bra også i mange andre sammenhenger – både for miljøet, bærekraftig ressursfordeling og selvsagt for dyrene!

Plantebasert kosthold betyr at det blir mer mat per dyrkbar jordareal og mindre utslipp av klimagasser per gram dyrket protein hvis man sammenligner med produksjon av kjøtt og andre matvarer fra dyreriket. Kosthold uten mat fra dyr og med mindre mat fra dyr betyr også at færre dyr blir oppdrettet i moderne industrialiserte systemer, som innebærer flere utfordringer med tanke på dyrevelferd. I dagens landbruk er effektivitet viktig, og dyrenes fysiologiske grenser blir ofte sprengt. Dyrene lever hele sine liv i stimulifattig miljø og trange forhold. Les mer om dyrevelferdsutfordringer på nettsider til Dyrevernalliansen. Et mer plantebasert kosthold betyr også at færre dyr blir drept.

Vil du stemme på HePla? Du kan stemme her (husk å stemme før 5. mai). Se facebook-event her.

Plantebasert kosthold mot fedme, diabetes og hjertesykdommer – en randomisert studie

vegansk kosthold vekttap
Pasienter som får råd om å spise 100 % plantebasert får større forbedringer både når det gjelder vekttap og blodprøver, viser en ny intervensjonsstudie

Mennesker med fedme, type 2 diabetes, hjerte- og karsykdom sykdom eller risikofaktorer for hjertesykdom som får råd om å ha et helt vegetarisk (vegansk) kosthold  viser betydelig forbedring når det gjelder vekttap og risikomarkører for hjerte- og karsykdom og metabolsk syndrom sammenlignet med personer som bare får vanlig oppfølging og kostholdsråd. Dette ifølge en randomisert studie publisert i tidsskriftet Nutrition & Diabetes, som er en del av tidsskriftet Nature.

Forskere lot 65 personer til å enten få vanlig oppfølging og kosthold eller råd om et helt plantebasert kosthold basert på lite bearbeidede matvarer fra planteriket, en såkalt whole food plant based diet. Vekt og risikomarkører for hjerte-og karsykdommer ble monitorert i et år.

Det ble funnet at gruppen som skulle ha et plantebasert kosthold hadde signifikant større vekttap og en mer uttalt reduksjon av kolesterolverdier, både ved 6 måneder og ved 12 måneder.

Forskerne konkluderte med at plantebasert kosthold fører til betydelige forbedringer i kroppsmasseindeks (BMI eller KMI), kolesterol og andre risikofaktorer. Vektnedgangen som ble sett i denne intervensjonsstudien er større enn noensinne er registrert i noen andre studier der det ikke var begrenset kaloriinntak eller økt mosjonsnivå. Les mer om helsefordeler ved plantebasert kosthold her, og sjekk kilder her

Results: At 6 months, mean BMI reduction was greater with the WFPB diet compared with normal care (4.4 vs 0.4, difference: 3.9 kg m−2 (95% confidence interval (CI)±1), P<0.0001). Mean cholesterol reduction was greater with the WFPB diet, but the difference was not significant compared with normal care (0.71 vs 0.26, difference: 0.45 mmol l−1 (95% CI±0.54), P=0.1), unless dropouts were excluded (difference: 0.56 mmol l−1 (95% CI±0.54), P=0.05). Twelve-month mean reductions for the WFPB diet group were 4.2 (±0.8) kg m−2 BMI points and 0.55 (±0.54, P=0.05) mmol l−1 total cholesterol. No serious harms were reported.
Conclusions: This programme led to significant improvements in BMI, cholesterol and other risk factors. To the best of our knowledge, this research has achieved greater weight loss at 6 and 12 months than any other trial that does not limit energy intake or mandate regular exercise.

Link til studien er tilgjengelig her.

N Wright, L Wilson, M Smith, B Duncan and P McHugh, The BROAD study: A randomised controlled trial using a whole food plant-based diet in the community for obesity, ischaemic heart disease or diabetes. Nutrition & Diabetes (2017) 7, e256

Les også:

Kjøtt øker risiko for svangerskapsdiabetes

kjøt øker risiko for svangerskapsdiabetes
Kvinner som spiser mye rødt kjøtt og kjøttprodukter har omtrent dobbelt so høy risiko for svangerskapsdiabetes, i en studie på 3298 kvinner. Kosthold uten kjøtt og andre matvarer fra dyr er trygt og helsefremmende – også for gravide

Kvinner som spiser mye kjøtt har høyere risiko svangerskapsdiabetes. Dette ifølge en studie publisert i tidsskriftet European Journal of Nutrition. Forskerne fulgte 3298 spanske kvinnene som deltok i SUN-studien og som hadde minst ett svangerskap mellom 1999 og 2012. Kosthold ble registrert ved starten av studien.

Kosthold uten kjøtt og andre matvarer fra dyr er både trygt og helsefremmende for alle – også for gravide. Les også:

Det ble funnet at de som spiste mest kjøtt totalt hadde 67% økt risiko for å utvikle diabetes under svangerskapet  sammenlignet  med dem som spiste minst. For rødt kjøtt, var den tilsvarende økning i risiko 137% og for kjøttprodukter 101%.

Forskerne konkludert med at disse data tyder på at inntak av kjøtt, særlig rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt, har  signifikant sammenheng med økt risiko for svangerskapsdiabetes:

Results

We identified 172 incident cases of GDM. In the fully adjusted analysis, total meat consumption was significantly associated with a higher risk of GDM [OR = 1.67 (95% CI 1.06–2.63, p-trend 0.010)] for the highest versus the lowest quartile of consumption. The observed associations were particularly strong for red meat consumption [OR = 2.37 (95% CI 1.49–3.78, p-trend < 0.001)] and processed meat consumption [OR = 2.01 (95% CI 1.26–3.21, p-trend 0.003)]. Heme iron intake was also directly associated with GDM [OR = 2.21 (95% CI 1.37–3.58, p-trend 0.003)], although the association was attenuated and lost its statistical significance when we adjusted for red meat consumption [OR = 1.57 (95% CI 0.91–2.70, p-trend 0.213)]. No association was observed for non-heme and total iron intake, including supplements.

Conclusions

Our overall findings suggest that higher pre-pregnancy consumption of total meat, especially red and processed meat, and heme iron intake, are significantly associated with an increased GDM risk in a Mediterranean cohort of university graduates.

Link til studien er tilgjengelig her

Les også:

Marí-Sanchis, A., Díaz-Jurado, G., Basterra-Gortari, F.J. et al. Association between pre-pregnancy consumption of meat, iron intake, and the risk of gestational diabetes: the SUN project. Eur J Nutr (2017)

Soya, brystkreft og overlevelse

Soya og overlevelse av brystkreft
Ny studie viser at soyainntak kan øke sjansen for å leve lengre etter brystkreft

En ny studie viser at soyainntak kan øke sjansen for å leve lengre etter brystkreft. Soya har både anti-østrogene og østrogen-lignende egenskaper. Det diskuteres fortsatt hvorvidt kvinner diagnostisert med brystkreft bør rådes til å spise mer eller mindre soya og matvarer av soya, spesielt for pasienter som mottar hormonterapi som en del av kreftbehandling.

Les også: Er soya trygg og sunn å spise? Hva sier store kunnskapsoppsummeringer?

Forskerne har undersøkt om det var en sammenheng mellom inntak av isoflavon, et horminlignende (østrogenlignende) stoff i soya, og total dødelighet. Det var 6235 kvinner med brystkreft som var med i Breast Cancer Family Registry.

Forskere i denne studien har vurdert kostholdet til 5178 kvinner før og 1664 kvinner etter diagnosen. I løpet av en oppfølgingstid på 113 måneder (ca. 9,4 år) ble 1224 dødsfall dokumentert. En 21% reduksjon ble observert i totaldødelighet hos kvinnene som spiste mest vs. dem som spiste minst soya.

Lavere dødelighet som var forbundet med høyere inntak av isoflavoner fra soya var begrenset til kvinner som hadde såkalte hormon-reseptornegative svulster (HR 0,49, 95% KI, 0,29 til 0,83; Ptrend5.005) og dem som ikke fikk hormonbehandling for sin brystkreft (HR , 0,68; 95% CI, 0,51 til 0,91; Ptrend5.02).

Konklusjon: I denne store, etnisk mangfoldige kohorten av kvinner med brystkreft som bodde i Nord-Amerika, var et høyere inntak av østrogenlignende stoffer fra soya assosiert med redusert totaldødelighet.

«In this large, ethnically diverse cohort of women with breast cancer living in North America, a higher dietary intake of isoflavone was associated with reduced all-cause mortality.»

Kilde: Zhang, F. F., Haslam, D. E., Terry, M. B., Knight, J. A., Andrulis, I. L., Daly, M. B., Buys, S. S. and John, E. M. (2017), Dietary isoflavone intake and all-cause mortality in breast cancer survivors: The Breast Cancer Family Registry. Cancer. doi:10.1002/cncr.30615

Lenke til studien er her

Studien er også omtalt i Medscape her

Innspill til Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom

mettet fett ikke sunt
HePla har sendt innspill til Nasjonal faglig  retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom. Rødt kjøtt bør så ofte som mulig erstattes med bønner, erter og linser, og ikke med kylling, mens kjøttpålegg med usaltet nøttesmør. Den økende vegetartrenden viser at nordmenn er klare til å ta imot kostrådet om å spise mer vegetarisk
Helsepersonell for plantebasert kosthold har sendt innspill til Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom, ved Helsedirektoratet

Vi har sendt innspill til retningslinjen. Retningslinjen anbefaler allerede å velge plantebaserte matvarer som inneholder umettet fett. Vi mener at plantekost bør være førstevalget både som forebygging, primær og sekundær, og som en del i behandling av hjerte- og karsykdom. Vi har foreslått endringer til kapittel «Kartlegging av levevaner og råd om livsstilstiltak som forebygging av hjerte- og karsykdom»

Vi foreslår å endre «Hvitt kjøtt (kylling, kalkun), fisk og skalldyr i stedet for rødt kjøtt.
Begrenset inntak av salt, smør, sukker, mat og drikke med høyt sukkerinnhold, samt bearbeidede og fete kjøttvarer», slik det allerede står i utkastet, til

  • «Belgvekster som erter, bønner og linser, hvitt kjøtt (kylling, kalkun), fisk og skalldyr i stedet for rødt kjøtt.
  • Begrenset inntak av salt, smør, sukker, mat og drikke med høyt sukkerinnhold, samt så lite av bearbeidede og fete kjøttvarer som mulig.
  • Vegetariske retter som grønnsaksbaserte kjøtterstatninger, grønnsakskarbonader, retter med kikerter, bønner og linser flere ganger i uka istedenfor (rødt) kjøtt, samt saltfri nøttesmør som pålegg istedenfor kjøttpålegg.»

Begrunnelsen til å velge plantekost fremfor «vanlig» kost:

1. Kosthold med lavt inntakt av kjøtt  (som middelhavskosthold) og vegetarisk kosthold reduserer risiko for å iskemisk hjertesykdom og for å dø av iskemisk sykdom, samt gir bedre vektkontroll. Bønner, erter og grønnsakskarbonader er en mye sunnere erstatning for rødt kjøtt enn kylling. Bønner og erter inneholder, i motsetning til kylling, mye fiber, ingen kolesterol eller mettet fett, mange helsefremmende plantestoffer og er ikke et risikoprodukt med tanke på resistente bakterier.

2. Vegetarmat blir mer populær blant befolkningen og matvarekjeder kommer med flere vegetartilbud, derfor er det lettere å følge råd om mer vegetarmat i dag ift tidligere.

Kilder og sitater:

1. The Academy of Nutrition and Dietetics og deres standpunkt om vegetariske kostholdsmønstre, fra oktober 2016. URL: http://www.andjrnl.org/article/S2212-2672%2816%2931192-3/pdf

«Provided that adequate nutrition education is given, a therapeutic vegetarian diet performs as well as omnivorous diets in terms of adherence. 43 As with implementation of any diet, employing a variety of counseling strategies, including motivational interviewing, frequent sessions, cooking demonstrations, and incentives, can improve nutrition-related outcomes when using a vegetarian diet therapeutically.

CVD, Including Hyperlipidemia, Ischemic Heart Disease, and Hypertension

Vegetarian diets are associated with a reduction in the risk of CVD.15,53 Vegetarian diets improve several modifiable heart disease risk factors, including abdominal obesity,54 blood pressure,55 serum lipid profile,56 and blood glucose.42,57 They also decrease markers of inflammation such as C-reactive protein, reduce oxidative stress, and protect from atherosclerotic plaque formation.58 Consequently, vegetarians have reduced risk of developing and dying from ischemic heart disease.15,53,59 Vegan diets seem to be most beneficial in improving heart disease risk factors.55,57 The EPIC-Oxford study60 revealed that those who consumed a vegan diet ate the most fiber, the least total fat and saturated fat, and had the healthiest body weights and cholesterol levels compared with omnivores and other vegetarians. A meta-analysis of 11 randomized controlled trials found that those participants assigned to a vegetarian diet experienced a substantial reduction in total, lowdensity lipoprotein, and high-density lipoprotein cholesterol, which corresponded with an approximately 10% reduced risk of heart disease.56 The vegetarian diet was especially beneficial for healthy weight and overweight individuals, but less effective for obese individuals, underscoring the importance of early dietary intervention for long-term risk reduction.56

In the Adventist Health Study-2 of 73,308 Seventh-day Adventists, researchers found that vegetarians had a 13% and 19% decreased risk for developing CVD and ischemic heart disease, respectively, compared with nonvegetarians.15 A previous analysis from the EPIC study found that vegetarian groups had a 32% lower risk of hospitalization or death from heart disease.53

Vegetarians enjoy a lower risk of heart disease by regularly consuming a variety of vegetables, fruit, whole grains, legumes, and nuts. Low-fat vegan and vegetarian diets, combined with other lifestyle factors, including not smoking and weight reduction, have been shown to reverse atherosclerosis. 61

Risk factors for coronary heart disease, such as total and lowdensity lipoprotein cholesterol levels, body weight, and body fat, improve within a short time on a vegetarian diet, even without the use of cholesterol-lowering drugs.61

Compared with nonvegetarians, vegetarians have a lower prevalence of hypertension. Results of the EPICOxford study showed vegans have the lowest systolic and diastolic blood pressure levels and the lowest rate of hypertension of all diet groups (vegans, vegetarians, fish eaters, and meat eaters).62 Data from the Adventist Health Study-2 confirmed that vegans have the lowest blood pressure Levels and the least hypertension of all vegetarians, and significantly less than the meat eaters.55 A meta-analysis comparing blood pressure from more
than 21,000 people around the world found that those who follow a vegetarian diet have systolic blood pressure about 7 mm Hg lower and diastolic blood pressure 5 mm Hg lower than study participants who consume an omnivorous diet.63»

2. Middelhavslignende kosthold, med lite (rødt) kjøtt, reduserer risiko for HKS. 

The Sixth Joint Task Force of the European Society of Cardiology and Other Societies on Cardiovascular Disease Prevention in Clinical Practice, Piepoli et al, 2016 European Guidelines on cardiovascular disease prevention in clinical practice, European Heart Journal. Advance Access published June 8, 2016  URL: http://eurheartj.oxfordjournals.org/content/early/2016/06/08/eurheartj.ehw106

«Dietary patterns

Studying the impact of a total dietary pattern theoretically shows the full preventive potential of diet since it yields a combined estimate of the impact of several favourable dietary habits. The Mediterranean diet comprises many of the nutrients and foods that have been discussed previously: high intake of fruits, vegetables, legumes, wholegrain products, fish and unsaturated fatty acids (especially olive oil); moderate consumption of alcohol (mostly wine, preferably consumed with meals) and low consumption of (red) meat, dairy products and saturated fatty acids. A meta-analysis of prospective cohort studies has demonstrated that greater adherence to a Mediterranean diet is associated with a 10% reduction in CV incidence or mortality [pooled RR 0.90 (95% CI 0.87, 0.93)] and an 8% reduction in all-cause mortality [pooled RR 0.92 (95% CI 0.90, 0.94)].336 An RCT in high-risk individuals suggested that following a Mediterranean diet over a 5 year period, compared with a control diet, was related to a 29% lower risk of CVD [RR 0.71 (95% CI 0.56, 0.90)].337»

3. Vegetarisk kosthold kan redusere risiko for livsstilssykdommer som diabetes og hjerte- og karsykdommer med 20 – 25%, samt gir bedre vektkontroll, viser en metaanalyse og oversikt.

Harland, J., Garton, L. An update of the evidence relating to plant-based diets and cardiovascular disease, type 2 diabetes and overweight.
Nutrition Bulletin 41-4-1467-3010  http://dx.doi.org/10.1111/nbu.12235

«Recent findings from meta-analyses, European cohorts and randomised controlled trials (RCTs) evaluating the relationship between plant-based dietary regimes (i.e. those with an emphasis on plant foods, such as vegetarian, vegan, Mediterranean or combination diets), and the incidence of, or risk factors for, cardiovascular disease (CVD), type 2 diabetes (T2D) and obesity are considered in this review.

Evidence from meta-analyses of epidemiological studies indicates that those following plant-based dietary regimes have around 20–25% lower risk of developing CVD and a similar reduced risk of developing T2D.

Evidence from RCTs indicates that those following plant-based dietary regimes have lower total cholesterol, low-density lipoprotein-cholesterol and blood pressure, and modest reductions in inflammatory and endothelial markers. Higher intake of plant foods has been associated with lower incidence of obesity, lower BMI and smaller waist circumference. For weight loss, it seems that following a plant-based dietary regime results in weight loss comparable to that achieved on conventional reduced calorie diets, but with better overall weight management.

The totality of evidence indicates there are benefits for cardiovascular health, risk of developing T2D and weight management from following a plant-based dietary regime. From a nutritional perspective, plant-based diets tend to be lower in saturated fatty acids, higher in unsaturated fatty acids and fibre, and lower in energy density than typical ‘Western’ diets. These qualities may be at the core of the health benefits reported and/or it may be simply a greater proportion of plant foods in the diet that is beneficial in its own right.»

4. Semi-vegetarisk kosthold er gunstig ved metabolsk syndrom.

Derbyshire Emma J. Flexitarian Diets and Health: A Review of the Evidence-Based Literature. Frontiers in Nutrition.  2017 DOI=10.3389/fnut.2016.00055 http://journal.frontiersin.org/article/10.3389/fnut.2016.00055/full

«The trend of flexitarianism does not appear to be subsiding. This review provides a first line of evidence that FDs may have emerging health benefits in relation to weight loss, metabolic health, and diabetes prevention. While most flexitarians presently seem to be female, there is a clear need to communicate the potential health benefits of these diets to males. As not everyone and in particular men might not want to exclude meat altogether, FDs offer a path that includes their dietary preferences yet could improve public health outcomes.»

Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021: Næringsinteressene viktigere enn folkehelsen?

Handlingsplan for bedre kosthold 2017 - 2021
Regjeringens Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021 har noen få lyspunkter, men mangler strukturelle tiltak for kjøttkutt. Heller ikke tiltak for å sikre gravide tilstrekkelig inntak av jod Lenke til planen er her  

 

 

Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021 er lansert! Lenke til planen er her  Lyspunktene er punkt 2.6 og 2.11. P.2.6 heter Fremme forbruk av grønnsaker og andre plantebaserte matvarer. P.2.11 heter Vurdere behov for justering av kostrådene for å ivareta bærekraftperspektivet. Å øke mengden grove kornvarer, grønnsaker og mettet fett er også et bra mål. Men strukturelle tiltak for kjøttkutt, noe som bl.a. ifølge Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet kunne gi store helse- og andre samfunnsgevinster, er fraværende.
Statens egne kostråd har i mange år, i likhet med store internasjonale helseorganisasjoner, oppfordret til å spise mindre rødt og bearbeidet kjøtt, og Folkehelseinstituttets kunnskapsgrunnlag viser at skattelegging av usunne matvarer vil redusere forbruket: «Skattlegging av usunne matvarer reduserer forbruket av disse varene, hvis den er høy nok» Men det er dessverre ingen stukturelle tiltak i handlingsplanen som vil redusere kjøttinntak. Derfor ser det ut at staten setter næringsinteressene foran folkehelsen.
Helsedirektoratets rapport Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, har beregnet gevinsten av å følge kostrådet om bearbeidet og rødt kjøtt til omtrent 30 milliarder kroner i året.
Hvordan de som ikke drikker eller ikke tåler ku-melk skal sikre seg inntaket av jod, sier Handlingsplanens p.2.8 ingenting om, selv om det understrekes at det ikke er alle som drikker eller tåler melk: «…vel å merke blant dem som allerede drikker melk og som tåler meieriprodukter». Halvparten norske gravide får ikke til å drikke så mye melk at de oppnår tilstrekkelig jodinntak, ifølge jod-rapporten fra Ernæringsrådet.

Handlingsplanens mål innen 2021 er:

  • Å øke forbruket av grønnsaker, frukt og bær, grove kornvarer og fisk med 20 prosent.
  • Å redusere innholdet av tilsatt sukker i kosten til 11 energiprosent
  • Å redusere innholdet av mettet fett i kosten til 12 energiprosent
  • Å redusere innholdet av salt i kosten fra 10 gram til 8 gram per dag.

Miljøministeren var eneste som snakket om kutt i kjøttforbruket, selv om rødt og bearbeidet kjøtt skader ikke bare klima men også helse: «- Dersom vi spiser mindre rødt kjøtt og mer frukt, grønnsaker, kylling og fisk, får vi bedre helse og bidrar samtidig til lavere utslipp av klimagasser fra jordbruket, sier klima og miljøminister Vidar Helgesen.» Likevel fremmet ministeren kyllingforbruket, noe som bidrar til utvikling av resistente bakterier og som overhodet ikke er nødvendig for et sunt og fullverdig kosthold.

Ris til politikere og Handlingsplanen

Til tross for at omtrent halvparten av kjøttinntaket i Norge kommer i form av helseskadleig bearbediet kjøtt, som både WHO, Harvard og verdens ledende kreftforskere (WCRF) fraråder å spise i det hele tatt, også i små mengder, og at kyllingkjøtt er risikoprodukt mtp. resistente bakterier, sier landbruksministeren at «- Norsk landbruk produserer trygg mat med høg kvalitet, og legg til rette for eit godt og sunt kosthald. Norsk plante- og dyrehelse er blant verdas beste, og er grunnleggjande for mattryggleik og ein langsiktig og berekraftig matproduksjon, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale.» 

Til tross for at bl.a. norske  leger og forskere slår alarm om miljøgifter i blodet til spedbarn som kan komme fra fisk , og fisk bidrar til mye større CO2 utslipp enn dyrkning av plantekost, sier fiskeriminister: «- Nordmenn spiser for lite fisk, og det gjelder særlig barn og unge. Gode vaner starter tidlig, og det er viktig å vise barn og unge hvor godt fisk og sjømat kan smake

Helseministeren sa ikke noe mer enn at «- God mat og gode måltider er svært viktig for eldres helse og opplevelse av å mestre livet. Både hvordan og når maten blir servert har mye å si, sier Bent Høie.»

Flere hundre millioner kroner brukes av matindustrien på bl.a. reklame av kjøtt, kjøttprodukter, godteri og annen usunn mat. Hvorfor er dette tillatt, og hvor mye penger får Helsedirektoratet til å fremme sine kostholdsråd om å spise mindre kjøtt og spise mer plantebasert? Nasjonalt råd for ernæring skrev nylig i et innlegg (dog i en annen forbindelse): «Vårt samfunn er fedmefremmende, med ubegrenset tilgang til billig, kaloritett mat og drikke, og vektøkning er en normal respons hos arvelig disponerte individer. Det bør derfor satses mer på både strukturelle og individbaserte forebyggende tiltak.» Ikke et ord om strukturelle tiltak på hvordan få nordmenn til å spise mindre rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt.

Ros til Handlingsplanen – belgvekster og bærekraft!

Et lyspunkt i Handlngsplanen er p.2.6 Fremme forbruk av grønnsaker og andre plantebaserte matvarer. Her kommer noen utdrag fra Handlingsplanen:

«Mer plantebasert mat er viktig for å dreie kostholdet i en bærekraftig retning.»
«I tillegg til kostrådet om fem om dagen inkluderer Helsedirektoratets kostråd belgvekster og nøtter. I kostrådene understrekes det at belgvekster som bønner og linser, har et høyt innhold av næringsstoffer og hører med i et variert kosthold. Videre anbefales det å spise en liten håndfull usaltede nøtter om dagen. Belgvekster og nøtter har god proteinkvalitet.

Det er behov for å styrke befolkningens ferdigheter om hvordan man kombinerer og tilbereder forskjellige vegetabilske matvarer (belgvekster, kornprodukter, frukt og grønnsaker, frø, nøtter og bær) til ernæringsmessig fullverdige måltider. For eksempel vil barn lettere like ulike grønnsaker og belgvekster når de har deltatt i matlagingen, blitt kjent med og fått smake på ulike typer. Tidlig introduksjon av belgvekster som en del av kostholdet vil gjøre det mer naturlig å velge slik mat.»

P. 2.11  – Vurdere behov for justering av kostrådene for å ivareta bærekraftperspektivet

«Helsedirektoratet er ansvarlig for å utarbeide norske kostråd og har bedt Nasjonalt råd for ernæring om å vurdere kostrådene opp mot helse, klima/miljø, økonomi og sosiale forhold i en nasjonal kontekst. Rapporten vil ferdigstilles i løpet av 2017. Det videre arbeidet med råd om bærekraftig kosthold må inkludere kompetanse på bærekraftig produksjon innenfor de relevante sektorer.»

«Vurdere behov for justering av kost- rådene for å ivareta bærekraftperspektivet»

«Arbeide for å ivareta landbrukets areal og ressursgrunnlag, redusert utslipp av klimagasser, økt lagring av karbon og gode klimatilpasninger »

«Se på mulige tiltak for å øke inntaket av norske grønnsaker»

Behovet er der åpenbart. I Storbritannia, Nederland, Sverige og Tyskland er dette allerede implementert, og Storbritannia, Nederland og Sverige råder å erstatte rødt kjøtt med belgvekster. I Norge kan man dyrke 40 ganger mer belgvekster enn det gjøres i dag, ifølge en rapport fra Agrianalyse fra 2014.

Ingenting om kosttilskudd for dem som ikke drikker ku-melk

Det er usikkert hvordan Handlingsplanen vil følge WHOs og Ernæringsrådets anbefaling om å berike alt matsalt med jod, eller berike andre matvarer, for eksempel brød, med jod, slik man allerede gjør i Danmark. Isteden foreslår Handlingsplanens p.2.8 å jobbe for at nordmenn skal drikke enda mer melk, til tross for at melk blant annet kan øke risiko for kreft i prostata. Halvparten norske gravide får i seg altfor lite jod, noe som kanskje ikke er overraskende, fordi for å få i seg nok jod fra melk bør gravide drikke hele 8 dl melk om dagen. Både Danmark, Sverige, Tyskland og mange andre land har lyttet til WHO og tilsatt nok jod i matsalt, og bl.a. Danmark tilsetter jod i brød og noen andre matvarer.

Hva med dem som ikke drikker melk eller spiser fisk? Hvor er anbefaling om kostilskudd eller inntak av sjøgrønnsaker?

«Nasjonalt råd for ernæring publiserte i 2016 en rapport om jodstatus i befolkningen.  I rapporten foreslås en rekke tiltak, først og fremst beriking av alt salt med jod, dernest at «befolkningen generelt og helsepersonell spesielt bør gjøres oppmerksomme på betydningen av å innta tilstrekkelig med jodrike matvarer».

«Helsedirektoratet vil våren 2017 konkretisere rådet om inntak av meieriprodukter. Sammen med kommunikasjon av betydningen av til- strekkelig jod- og kalsiuminntak, vil mengdeangivelse for meieriprodukter kunne bidra til å øke inntaket av disse og andre viktige næringsstoffer i utsatte grupper, vel å merke blant dem som allerede drikker melk og som tåler meieriprodukter.

Jodinntaket i ulike grupper av befolkningen bør overvåkes.»

«– Utrede og vurdere ulike tiltak for å oppnå tilstrekkelig jodinntak, basert på rapporten fra Nasjonalt råd for ernæring (2016)
– Gjennomføre nytte- og risikovurdering knyttet til jodering av salt, og på bakgrunn av dette vurdere å endre regelverket på dette området»