Våre matvaner, kjøttspising, zoonoser og pandemier

Våre matvaner, kjøttspising, zoonoser og pandemier

Ved å spise plantebasert kan du bidra til å forebygge sykdommer som for eksempel koronapandemi!

For tre år siden ble et brev undertegnet av over 200 forskere sendt til Verdens helseorganisasjon.
Brevet hadde en klar advarsel: Industrielt husdyrhold utgjør en økende fare for global helse og smitte mellom mennesker og dyr. Flere eksperter peker på at menneskers store appetitt på kjøtt kan gi grobunn for nye pandemier.

Våre matvaner kan føre til nye pandemier, mener forskere

Noen av de farligste sykdommene som kan ramme oss mennesker er de som kan hoppe fra dyr til mennesker – såkalte zoonoser på fint. Det finnes nok av skrekkeksempler på hvor galt det kan gå. Koronaviruset som nå herjer løs på verdens befolkning er en slik zoonose som skal ha utgått fra flaggermus, og via pangoliner eller andre dyr har infisert ett eller flere mennesker på et såkalt «wet-marked» i Kina.

Men zoonoseproblemet kan ikke reduseres kun til flaggermus, eksotiske dyr og snuskete bakgater i Kina. Selv om covid-19 viruset som sprer seg nå kommer fra ville dyr stuet sammen og solgt på urene kjøttmarkeder, er det godt kjent at også tamme husdyr som kyllinger og griser,  kan fungere som smittemedium for virus og bakterier.  

Jo flere husdyr som presses sammen i store fabrikkgårder,  jo større er smittefaren, og forskere forventer at mange av de smittsomme sykdommene som vil ramme mennesker framover er zoonoser hvor industrielt husdyrhold spiller en vesentlig rolle i spredning.

Epidemier som skyldes smitte fra husdyr er ikke noe nytt , men spredningshastigheten er ny. Bare siden 1980 ser vi en tredobling av antall epidemier.

Et fryktet scenario er utvikling av såkalte «superbugs», antibiotikaresistente bakterier som sprer seg blant dyr stuet sammen i store industilandbruk, samt fremvekst av ulike virusvarianter.

Den globale husdyrproduksjonen kan føre til ukontrollbare sykdommer

En rekke forskere har pekt på sammenhengen mellom en stadig mer intensiv kjøttproduksjon og økningen i smittsomme sykdommer overført fra husdyr.

Svenske Bjørn Olsen er en av disse. Han er infeksjonsoverlege og professor ved Akademiska sjukhuset i Uppsala.  I et intervju med svenske aftonbladet 20 mars, trekker han fram spanskesyken, kikhosta och svineinfluensa som eksempler på noen av de zoonosene som hittil har rammet oss hardt.  Olsen har i mange år varslet om at den globale dyreindustrien, der milliarder av dyr avles fram og lever tett sammen,  kan medføre oppblomstring av gamle og nye zoonoser og smittsomme sykdommer vi ikke har kontroll på.

– Vi har forutsett at noe slikt skulle skje og advart mot dette, men det har vært lite interesse, uttalte professoren i en podkast etter at koronapandemien var et faktum.

Olsen mener vårt store forbruk av kjøtt kan være en viktig faktor for spredning av pandemier. 

– Vi mennesker har blitt for mange og tar for stor plass, vi utnytter dyr og natur. Da får vi ikke bare kjøtt og melk,  men også merkelige virus. Dette burde få mer oppmerksomhet, sier han til Anlib.se

Handler ikke om dyremarkeder i Kina – men moderne menneskers levesett

Kineserne bør stenge de åpne smittefarlige dyremarkedene. Men dette løser ikke problemet alene. I følge Verdens Helseorganisasjon (WHO) rammes en milliard mennesker årlig av sykdommer overført fra dyr. Og dessverre ser vi bare toppen av zoonosefjellet foreløpig. 

Aysha Akhtar, lege og spesialist i folkehelse ved USAs mat- og legemiddelkontroll (FDA) skriver i en artikkel i Huffpost at økningen i smittsomme sykdommer skyldes økt befolkningsvekst, økt bevegelse mellom kontinenter, klimaforandringer, avskoging og tap av naturlige habitat,  og ikke minst den økende globale handelen med ville dyr og industriell produksjon av dyr for mat.

Pandemier, uansett hvor de oppstår, handler altså om menneskers levesett – trengselen, den industrielle produksjonen av mat fra dyr og vår måte å ta oss til rette både lokalt og globalt.

Akhtar uttrykker,  som infeksjonsoverlege Olsen,  bekymring for dagens intensive husdyrproduksjon og dens rolle i den økende forekomsten av nye smittsomme epidemier. Hun er også en av de som har skrevet under i bekymringsbrevet til WHO. Foruten å direkte bidra til dannelse av nye virus fordi leveforholdene til dyrene skaper grobunn for smitte, bidrar dyreavl også indirekte til avskogning og fortrengning av ville dyr som forsterker problemet ytterligere, påpeker hun i avisartikkelen.

Norske husdyr er friskere – enn så lenge

At et virus fra et kjøttmarked på andre siden av kloden så til de grader kan påvirke oss her i Norge, viser tydelig hvilken verden vi nå lever i. Mye takket være begrenset import av levende dyr, fôr og kjøtt har Norge vært mindre berørt av smittestoffer i sine husdyrpopulasjoner, sammenlignet med de fleste andre land – enn så lenge.

Men vi skal ikke lenger enn til Danmark hvor den antibiotikaresistente MRSA-bakterien ble funnet i 48 % dansk svinekjøtt i følge en undersøkelse av Fødevaretilsynet i 2017.

Utbrudd av de multiresistente MRSA-bakteriene er også påvist i Norge mange ganger.

Når det er mange tusen dyr som stuet sammen i et stort hall/fjøs (se for eksempel Forskriften om hold av kylling her og kritikken med flere kilder her, og om svineproduksjon her), er vilkårene spesielt gode for at bakterier, virus og andre mikroorganismer kan overleve og formere seg.

ESBL, en annen type resistente bakterier, er påvist i norsk kylling, i over 32% av prøvene. For et par år siden måtte norsk kyllingbransje fase ut antibiotikumet Narasin.

Siden matvarer i økende grad selges på et internasjonalt marked, og mennesker forflytter seg hele tiden vil zoonoser kunne påvirke oss. Industrialiseringen, og mengde husdyr har ført til at matproduksjonen er mer sårbar enn noen gang.

Hva er en zoonose?

Når en infeksjonssykdom smitter fra et dyr til et menneske kalles det en zoonose. Det kan dreie seg om virus, som den nye koronazoonosen eksempler på, eller om bakterier, orm, sopp eller andre parasitter. Smitte kan overføres direkte fra dyret, via mygg og andre insekter eller gjennom mat og drikkevann.  Man regner med at de fleste smittsomme sykdommer hos menneskene har opprinnelig kommet fra dyr, og nye sykdommer kan oppstå på denne måten. Eksempler på sykdommer man antar startet slik er meslinger, kopper, influensa, difteri, HIV, forkjølelse og tuberkulose.

Kilde: Folkehelseinstituttet og Norsk helseinformatikk

Hva er en pandemi?

Ordet pandemi kommer fra det greske ordet pandemos som betyr hele folket. Betegnelsen pandemi brukes hovedsakelig om en ny infeksjonssykdom som rammer svært mange mennesker og brer seg ut over et meget stort geografisk område, for eksempel flere verdensdeler. Koronautbruddet ble betegnet som en pandemi av Verdens helseorganisasjon den 11. mars 2020. Andre kjente eksempler på pandemier er Spanskesyken (1918-1920) og Svineinfluensapandemien i 2009.

Kilde: Store norske leksikon

Hva er et «Wet – marked»?

Fattige bønder kan tjene til livets opphold ved å selge ville dyr som står svært tettpakket,  gjerne i bur – og gjerne i dagevis. Ofte selges også andre husdyr,  som fisk, ender, kyllinger og griser på slike marked. Dyrene holdes i live og slaktes på stedet for ferskhetens skyld.  Det er dermed et sted hvor virus eller bakterier kan starte sin reise mellom forskjellige dyrearter, inklusiv mennesker, som sannsyligvis var det som skjedde med covid-19 viruset.

Kilde: Medicinenet.com