Våre matvaner, kjøttspising, zoonoser og pandemier

Våre matvaner, kjøttspising, zoonoser og pandemier, og antibiotikaresistens

Ved å spise plantebasert kan du bidra til å forebygge sykdommer som for eksempel koronapandemi!

For tre år siden ble et brev undertegnet av over 200 forskere sendt til Verdens helseorganisasjon.
Brevet hadde en klar advarsel: Industrielt husdyrhold utgjør en økende fare for global helse og smitte mellom mennesker og dyr. Flere eksperter peker på at menneskers store appetitt på kjøtt kan gi grobunn for nye pandemier.

Våre matvaner og dagens kjøttforbruk kan føre til nye pandemier, mener forskere

Noen av de farligste sykdommene som kan ramme oss mennesker er de som kan hoppe fra dyr til mennesker – såkalte zoonoser på fint.

Zoonoser er sykdommer som under normale forhold kan smitte fra andre virveldyr til mennesker ved direkte kontakt med dyrene, indirekte via for eksempel mat og vann, eller via vektorer som blant annet levende insekter og skogflått, – dette forklarer Folkehelseinstituttet på sine nettsider.

Antakelig har de fleste smittsomme sykdommer hos mennesker opprinnelig kommet fra dyr. Noen smittestoff har så forandret seg og tilpasset seg et liv i mennesket og begynt å smitte mellom mennesker. Det betyr at nye sykdommer kan oppstå hos mennesker ved smitte fra dyr, – skriver Folkehelseinstituttet videre.

Det finnes nok av skrekkeksempler på hvor galt det kan gå. Koronaviruset som nå herjer løs på verdens befolkning er en slik zoonose som skal ha utgått fra flaggermus, og via pangoliner eller andre dyr har infisert ett eller flere mennesker på et såkalt «wet-marked» i Kina.

Men zoonoseproblemet kan ikke reduseres kun til flaggermus, eksotiske dyr og snuskete bakgater i Kina. Selv om covid-19 viruset som sprer seg nå kommer fra ville dyr stuet sammen og solgt på urene kjøttmarkeder, er det godt kjent at også tamme husdyr som kyllinger og griser,  kan fungere som smittemedium for virus og bakterier.  

Jo flere husdyr som presses sammen i store fabrikkgårder,  jo større er smittefaren, og forskere forventer at mange av de smittsomme sykdommene som vil ramme mennesker framover er zoonoser hvor industrielt husdyrhold spiller en vesentlig rolle i spredning.

Epidemier som skyldes smitte fra husdyr er ikke noe nytt , men spredningshastigheten er ny. Bare siden 1980 ser vi en tredobling av antall epidemier.

Et fryktet scenario er utvikling av såkalte «superbugs», antibiotikaresistente bakterier som sprer seg blant dyr stuet sammen i store industilandbruk, samt fremvekst av ulike virusvarianter.

Den globale husdyrproduksjonen kan føre til ukontrollbare sykdommer

En rekke forskere har pekt på sammenhengen mellom en stadig mer intensiv kjøttproduksjon og økningen i smittsomme sykdommer overført fra husdyr.

Svenske Bjørn Olsen er en av disse. Han er infeksjonsoverlege og professor ved Akademiska sjukhuset i Uppsala.  I et intervju med svenske aftonbladet 20 mars, trekker han fram spanskesyken, kikhosta och svineinfluensa som eksempler på noen av de zoonosene som hittil har rammet oss hardt.  Olsen har i mange år varslet om at den globale dyreindustrien, der milliarder av dyr avles fram og lever tett sammen,  kan medføre oppblomstring av gamle og nye zoonoser og smittsomme sykdommer vi ikke har kontroll på.

– Vi har forutsett at noe slikt skulle skje og advart mot dette, men det har vært lite interesse, uttalte professoren i en podkast etter at koronapandemien var et faktum.

Olsen mener vårt store forbruk av kjøtt kan være en viktig faktor for spredning av pandemier. 

– Vi mennesker har blitt for mange og tar for stor plass, vi utnytter dyr og natur. Da får vi ikke bare kjøtt og melk,  men også merkelige virus. Dette burde få mer oppmerksomhet, sier han til Anlib.se

Handler ikke om dyremarkeder i Kina – men moderne menneskers levesett

Kineserne bør stenge de åpne smittefarlige dyremarkedene. Men dette løser ikke problemet alene. I følge Verdens Helseorganisasjon (WHO) rammes en milliard mennesker årlig av sykdommer overført fra dyr. WHO skriver: «It is estimated that, globally, about one billion cases of illness and millions of death occur every year from zoonoses. Some 60% of emerging infectious diseases that are reported globally are zoonoses. Over 30 new human pathogens have been detected in the last three decades, 75% of which have originated in animals [1]. «

Og dessverre ser vi bare toppen av zoonosefjellet foreløpig. Aysha Akhtar, lege og spesialist i folkehelse ved USAs mat- og legemiddelkontroll (FDA) skriver i en artikkel i Huffpost at økningen i smittsomme sykdommer skyldes økt befolkningsvekst, økt bevegelse mellom kontinenter, klimaforandringer, avskoging og tap av naturlige habitat,  og ikke minst den økende globale handelen med ville dyr og industriell produksjon av dyr for mat.

Pandemier, uansett hvor de oppstår, handler altså om menneskers levesett – trengselen, den industrielle produksjonen av mat fra dyr og vår måte å ta oss til rette både lokalt og globalt. Akhtar uttrykker,  som infeksjonsoverlege Olsen,  bekymring for dagens intensive husdyrproduksjon og dens rolle i den økende forekomsten av nye smittsomme epidemier. Hun er også en av de som har skrevet under i bekymringsbrevet til WHO. Foruten å direkte bidra til dannelse av nye virus fordi leveforholdene til dyrene skaper grobunn for smitte, bidrar dyreavl også indirekte til avskogning og fortrengning av ville dyr som forsterker problemet ytterligere, påpeker hun i avisartikkelen.

Verdens helseorganisasjon og FNs mat- og jordbruksorganisasjon (FAO), har lenge advart om at dagens industrielle husdyrhold øker risikoen for zoonoser og spredning av bakterielle sykdommer:

«Zoonotic diseases are a group of infectious diseases naturally transmitted between animals and humans. The greatest risk for zoonotic disease transmission occurs at the human-animal interface through direct or indirect human exposure to animals, their products (e.g. meat, milk, eggs..) and/or their environments.»

Antibiotikaresistens: Norske husdyr er friskere – enn så lenge

At et virus fra et kjøttmarked på andre siden av kloden så til de grader kan påvirke oss her i Norge, viser tydelig hvilken verden vi nå lever i. Mye takket være begrenset import av levende dyr og kjøtt har Norge vært mindre berørt av smittestoffer i sine husdyrpopulasjoner, sammenlignet med de fleste andre land – enn så lenge.

Men vi skal ikke lenger enn til Danmark hvor den antibiotikaresistente MRSA-bakterien ble funnet i 48 % dansk svinekjøtt i følge en undersøkelse av Fødevaretilsynet i 2017.

Norske Mattilsynet advarer (vår utheving):

«Antibiotikaresistens er et økende problem over hele verden, også i Norge. Forebygging i helsevesen, miljøsektoren og hos produsenter av dyrefôr – i tillegg til restriktiv bruk av antibiotika i husdyrproduksjonen – har ført til at bakterier med resistens foreløpig er et begrenset problem både hos mennesker og dyr i Norge.

De siste årene er det likevel registrert en uheldig utvikling av bakterier med antibiotikaresistens hos dyr som skal bli til mat.»

Matportalen skriver:

«Ved hjelp av nye og mer følsomme metoder har Veterinærinstituttet påvist høy forekomst av antibiotikaresistente bakterier i kalkunkjøtt. Undersøkelsene viste at omtrent halvparten av kalkunfiletene inneholdt såkalte kinolonresistente E. coli-bakterier.»

I norsk landbruk er flere hundre (grisehold) – til flere tusen (kyllinger) dyr stuet sammen i et stort hall/fjøs. Dermed er vilkårene spesielt gode for vekst og spredning av bakterier, virus og andre mikroorganismer. Husdyrene er utsatt for stress og såkalte produksjonssykdommer, noe som fører til dårligere immunforsvar. Se Forskriften om hold av kylling her og kritikken med flere kilder her, og om svineproduksjon her.

Akkurat som alle levende vesener, utvikler norske husdyr med jevne mellomrom infeksjoner, og antibiotika er nødvendig. Det bredspektrede antibiotikumet Narasin var kun for noen år siden avviklet av norsk kyllingindustri, etter press fra VG og forbrukere. Antibiotikumet Monensin brukes dog fortsatt i norsk kalkunindustri. Der man bruker antibiotika er det alltid risiko for utvikling av antibiotikaresistente bakterier. Utbrudd av de multiresistente MRSA-bakteriene er også påvist i Norge mange ganger – les mer her

ESBL, en annen type resistente bakterier, er påvist i norsk kylling, i over 32% av prøvene. For et par år siden måtte norsk kyllingbransje fase ut antibiotikumet Narasin. NORSØK/Mattilsynet skriver følgende om utfasing av Narasin:

«Mattilsynet skrev om narasin i 2014 at det var et godkjent fôrtilsetningsstoff som er klassifisert i tilsetningsgruppen koksidiostatika, og som er brukt i fôr til slaktekylling for å motvirke koksidier, en
type encellede parasitter som kan gi alvorlig tarmsykdom hos kylling (Mattilsynet 2014). De mente på dette tidspunktet at det å bruke dette som forebyggende tiltak for å kontrollere koksidiose i
moderne slaktekyllingproduksjon var nødvendig både av dyrehelse- og dyrevelferdsmessige årsaker.
Etter at en rapport om antibiotikaresistens viste at 32% av alle norske kyllingfileter inneholdt den antibiotikaresistente ESBL i 2012 oppstod det stor bekymring blant forbrukerne (Larsen-Vonstett
2014). Bruken av narasin i fôr til slaktekylling fikk stor oppmerksomhet i media og salget av kyllingkjøtt stupte (Ellingsen 2014).
Flere mente at narasin var nødvendig og at en utfasing av narasin kunne føre til mer sykdom og bruk av antibiotika (Bergland et al. 2015a). Andre mente at det er måten man driver kyllingproduksjonen
på som gjør dem disponert for sykdom (Sæther et al. 2014), og at hvis narasin er nødvendig i kyllingproduksjon må produksjonsmåten endres (Bergland et al. 2015a). Den norske fjørfeindustrien
lanserte i februar 2015 et prosjekt med mål om å fase ut narasin fra fôret til slaktekylling (NORM 2017). Målet ble nådd i juni 2016.»

Monensin er et bredspektret antibiotikum som fortsatt brukes i norsk kalkunindustri.

WHOs rapport om antibiotikaresistens utpeker husdyrindustrien som ett av problemområdene (Kap.5, side 99):

«Tackling antimicrobial resistance in the food and livestock sector. jeroen dewulf, susanna sternberg-lewerin, michael ryan
Introduction
As the world population continues to grow, the demand for livestock and livestock products also rises, resulting in further increases in large-scale intensive livestock production to meet this increased demand.
Accompanying this intensification in many countries is a rise in the use of antibiotics in the production system. This is particularly the case for emerging economies, particularly large animal-producing countries.
For most Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) countries, however, the use of antimicrobials in livestock production is falling, as the traditional livestock production systems evolve and alternative approaches to disease management are adopted.
The growing resistance of microbes to the commonly used antimicrobials is a serious concern for human and animal health and, thus, for policy-makers in many countries. Moreover, it also raises important questions in relation to food safety, food security, trade and market access for livestock and livestock products. Globally, antibiotics are widely used in livestock production for a range of purposes, with the bulk used in the high-density intensive livestock production systems. The global antimicrobial use (AMU) in livestock can be divided into therapeutic, metaphylactic, prophylactic, and growth promotion. Antibiotic use is strictly under veterinary prescription in most OECD countries, but in many parts of the world veterinary drugs are available over the counter in pharmaceutical stores.»

Overgang til plantebasert kosthold vil redusere bruk av husdyr og følgelig behov og bruken av antibiotika. Plantebasert kosthold er dermed det beste kostholdet med tanke på forebygging av antibiotikaresistens.

Siden matvarer i økende grad selges på et internasjonalt marked, og mennesker forflytter seg hele tiden vil zoonoser kunne påvirke oss. Industrialiseringen, og mengde husdyr har ført til at matproduksjonen er mer sårbar enn noen gang.

Hva er en zoonose?

Når en infeksjonssykdom smitter fra et dyr til et menneske kalles det en zoonose. Det kan dreie seg om virus, som den nye koronazoonosen eksempler på, eller om bakterier, orm, sopp eller andre parasitter. Smitte kan overføres direkte fra dyret, via mygg og andre insekter eller gjennom mat og drikkevann.  Man regner med at de fleste smittsomme sykdommer hos menneskene har opprinnelig kommet fra dyr, og nye sykdommer kan oppstå på denne måten. Eksempler på sykdommer man antar startet slik er meslinger, kopper, influensa, difteri, HIV, forkjølelse og tuberkulose.

Kilde: Folkehelseinstituttet og Norsk helseinformatikk

Hva er en pandemi?

Ordet pandemi kommer fra det greske ordet pandemos som betyr hele folket. Betegnelsen pandemi brukes hovedsakelig om en ny infeksjonssykdom som rammer svært mange mennesker og brer seg ut over et meget stort geografisk område, for eksempel flere verdensdeler. Koronautbruddet ble betegnet som en pandemi av Verdens helseorganisasjon den 11. mars 2020. Andre kjente eksempler på pandemier er Spanskesyken (1918-1920) og Svineinfluensapandemien i 2009.

Kilde: Store norske leksikon

Hva er et «Wet – marked»?

Fattige bønder kan tjene til livets opphold ved å selge ville dyr som står svært tettpakket,  gjerne i bur – og gjerne i dagevis. Ofte selges også andre husdyr,  som fisk, ender, kyllinger og griser på slike marked. Dyrene holdes i live og slaktes på stedet for ferskhetens skyld.  Det er dermed et sted hvor virus eller bakterier kan starte sin reise mellom forskjellige dyrearter, inklusiv mennesker, som sannsyligvis var det som skjedde med covid-19 viruset.

Kilde: Medicinenet.com

Kilder om zoonoser og pandemier

WHO. Influenza (Avian and other zoonotic). 13 November 2018 https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/influenza-(avian-and-other-zoonotic)

United Nations Environment Programme and International Livestock Research Institute (UNEP) (2020) Preventing the next pandemic: zoonotic diseases and how to break the chain of transmission. Nairobi, Kenya https://www.unenvironment.org/news-and-stories/press-release/unite-human-animal-and-environmental-health-prevent-next-pandemic-un 

Folkehelseinstituttet. Smitte fra dyr – forekomst og risiko. Publisert 10.04.2019 https://www.fhi.no/sv/smittsomme-sykdommer/smitte-fra-mat-vann-dyr/flere-artikler/smitte-fra-dyr-forekomst-og-risiko/

WHO (The Eastern Mediterranean Region of WHO). Zoonotic disease: emerging public health threats in the Region http://www.emro.who.int/fr/about-who/rc61/zoonotic-diseases.html

Espinosa, R., Tago, D. & Treich, N. Infectious Diseases and Meat Production. Environ Resource Econ (2020). https://link.springer.com/article/10.1007/s10640-020-00484-3

Schuck Paim C, Alonso WJ (2020) Pandemics, global health and consumer choices. https://issuu.com/cynthiasp/docs/pandemics__global_health_and_consumer_choices

Professorn: Inga pandemier om alla hade varit vegetarianer https://www.aftonbladet.se/nyheter/a/P9A1db/professorn-inga-pandemier-om-alla-hade-varit-vegetarianer

Aisha Akhtar. Why Are We Seeing an Explosion of New Viruses Like Zika? Huffington post. Updated Jan 31, 2017 https://www.huffpost.com/entry/why-are-we-seeing-an-expl_b_9120490?

WHO. Food safety. Zoonoses and the environment https://www.who.int/foodsafety/areas_work/zoonose/en/

Jones BA, Grace D, Kock R, et al. Zoonosis emergence linked to agricultural intensification and environmental change. Proc Natl Acad Sci U S A. 2013;110(21):8399-8404. doi:10.1073/pnas.1208059110 https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3666729/

Flere relevante kilder:

Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021 https://www.regjeringen.no/contentassets/fab53cd681b247bfa8c03a3767c75e66/handlingsplan_kosthold_2017-2021.pdf

Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror.  https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1936-07-10-6

Mittenzwei med flere. Overgang fra rødt kjøtt til vegetabilsk og fisk: Klimakur 2030. NIBIO 2020 https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2020/mars-2020/overgang-fra-rodt-kjott-til-vegetabilsk-og-fisk/

Nrk.no Avliver 1,5 millioner mink i frykt for mutert koronavirus. Publisert 13. okt. 2020  https://www.nrk.no/urix/avliver-1_5-millioner-mink-i-frykt-for-mutert-koronavirus-1.15199480

Nrk.no Mener Kina ikke går langt nok i å forhindre en ny pandemi.  Publisert 5. apr. 2020   https://www.nrk.no/klima/mener-kina-ikke-gar-langt-nok-i-a-forhindre-en-ny-pandemi-1.14967023

Kilder om antibiotikaresisten

North, J. (2020). Challenges to Tackling Antimicrobial Resistance: Economic and Policy Responses (European Observatory on Health Systems and Policies) (M. Anderson, M. Cecchini, & E. Mossialos, Eds.). Cambridge: Cambridge University Press. doi:10.1017/9781108864121 https://www.euro.who.int/__data/assets/pdf_file/0007/432790/Challenges-to-tackling-antimicrobial-resistance.pdf  

«Globally, antibiotics are widely used in livestock production for a range of purposes, with the bulk used in the high-density intensive livestock production systems. The global antimicrobial use (AMU) in livestock can be divided into therapeutic, metaphylactic, prophylactic, and growth promotion.»

FAO. 2013. World Livestock 2013 – Changing disease landscapes. Rome. http://www.fao.org/3/i3440e/i3440e.pdf

«Veterinarians, physicians, economists, sociologists, and eco-health counterparts must jointly define the risk factors and drivers of today’s threats of animal origin.

«This is echoed in the One Health approach and the UN Sustainable Development Goals, and FAO has integrated fully this goal into its vision for development as expressed in FAO’s new Strategic Objectives: i) eliminating hunger; ii) improving the sustainability of agriculture, forestry and fisheries; iii) reducing rural poverty; iv) enabling inclusive and efficient agricultural and food systems; and v) increasing livelihood resilience to disasters.»

«The dynamics of food and agriculture are described as the main drivers of disease emergence, spread and persistence in both extensive and intensive livestock systems and in food supply chains. Most of the new diseases that have emerged in humans over recent decades are of animal origin and are related to the human quest for more animal-source food. The emergence of human immunodeficiency virus 1 (HIV-1), bovine spongiform encephalopathy, severe acute respiratory syndrome (SARS) and novel influenza viruses can all be traced back to the consumption of animal-source food, involving both wild meat and livestock products.»

Veterinærinstituttet. Kinolonresistens  https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/kinolonresistens-qrec

Hva er Monensin? From: Progress in Molecular Biology and Translational Science, 2016 «4.7 Monensin
Monensin is an ionophoric antibiotic used to treat bacterial, fungal, and parasitic infections.» https://www.sciencedirect.com/topics/neuroscience/monensin

Animalia. Kalkun trenger fortsatt koksidiostatika https://www.animalia.no/no/gomorning/dyrehelse/trenger-fortsatt-koksidiostatika/

Mattilsynet (2020). Antibiotikaresistente bakterier. https://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/smitte_fra_mat_og_drikke/antibiotikaresistente_bakterier/

Matportalen (2015) Funn av antibiotikaresistente bakterier i kalkunkjøtt https://www.matportalen.no/matsmitte_og_hygiene/tema/smittestoffer/funn_av_antibiotikaresistente_bakterier_i_kalkunkjott

Veterinærinstituttet. Cefalosporinresistens (ESBL / AmpC), https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/cefalosporinresistens-esbl-ampc

NORSØK RAPPORT | VOL. 4 | NR. 3 | 2019. Driftssystemer for slaktekylling som ivaretar helse og dyrevelferd, krav om økt andel egenprodusert fôr og utfasing av konvensjonelle proteinfôrmidler i økologisk fjørfeproduksjon. https://www.mattilsynet.no/planter_og_dyrking/okologisk/landbruk/utredning_fjorfe__helse_dyrevelferd_for_01032019.34162/binary/Utredning%20fj%C3%B8rfe%20-%20helse%20dyrevelferd%20f%C3%B4r%2001.03.2019

FAO. 2013. World Livestock 2013 – Changing disease landscapes. Rome. http://www.fao.org/3/i3440e/i3440e.pdf

Nrk.no I Danmark har ni av ti griser bakterien – påvises den i Norge, slaktes hele besetninger ned. Publisert 26. juni 2020 https://www.nrk.no/nordland/over-7000-griser-avlivet-i-nordland-etter-funn-av-mrsa-bakterie-1.15064857