I plantebaserte kostholdsmønstre er en del av kjøttet erstattet med erter, bønner og linser

Plantebasert – sunnere enn statens kostråd?

Er et plantebasert kosthold sunnere enn kosthold ihht. statens kostholdsråd? Staten oppfordrer til å spise mindre rødt og bearbeidet kjøtt, mindre mettet fett og mer frukt, fullkorn og grønt, skulle det ikke være bra nok? Det finnes god dokumentasjon på at plantebaserte kostholdsmønstre, altså kosthold med betydelig mindre kjøtt og meieriprodukter enn det er i et vanlig, moderne norsk kosthold kan gi ytterliggere helsefordeler. Det er noen utfordringer ved å fremme et sunt kosthold:
  • Det er viktig at kostrådene blir overkommelige for folk flest, og ikke kun for de mest helsebevisste og ressurssterke.
  • Det brukes lite ressurser på å fremme plantebaserte matvarer som belgvekster og havremelk.
  • Matindustriens reklame og markedskommunikasjon er en sterk konkurrent til Helsedirektoratets kostholdsråd, og det solide kunnskapsgrunnlaget utarbeidet av Nasjonalt råd for ernæring blir ofte for «tungt» for folk flest.

Helsedirektoratets nettsider for publikum versus kunnskapsgrunnlaget

Nordisk ministerråd skriver følgende i  Nordiske næringsstoffsanbefalingerr NNR 2012:

“There is strong epidemiological evidence that high consumption of processed meat increases the risk of colorectal cancer, type-2 diabetes, obesity, and coronary heart disease. Similar, but weaker, associations have been observed for red meat. Replacing processed and red meat with vegetarian alternatives (such as pulses), fish, or poultry reduces the risk.”

Nordiske næringsstoffsanbefalinger oppsummerer hvilke kostholdsendringer vil gi bedre helse for nordisk befolkning. Å spise mer belgvekster, grønnsaker, frukt, nøtter, kjerner og fisk vil gi bedre helse. Se side 23 her

NNR-2012 - spis mer, erstatt og spis mindre
Nordiske anbefalinger: Disse kostholdsendringer vil opprettholde energibalanse og være helsefremmende i nordisk befolkning

Nordisk ministerråd råder altså i sitt kunnskapsgrunnlag å spise mer belgvekster og nøtter. I Norge er det dessverre ingen sterke interesser som fremmer belgvekster eller nøtter.

Både WHOs kreftpanel (IARC), Verdens største stiftelse for kreftforskning (WCRF, World Cancer Research Fund), Harvard School of Public Health og American Institute for Cancer Research (AICR) fraråder å spise bearbeidet kjøtt, altså i praksis alle ferdigprodukter av kjøtt (sjekk kildene om kjøtt og kreft her). I et vanlig norsk kosthold kommer hele 50 % av kjøttinntaket i form av bearbeidet kjøtt, og bearbeidet kjøtt er i praksis alle ferdigprodukter av kjøtt.

Nasjonalt råd for ernæring anbefaler et hovedsakelig plantebasert kosthold i sitt kunnskapsgrunnlag for norske kostråd fra 2011 (Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer – Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag, 2011, side 302):

«Det anbefales et kosthold som hovedsakelig er plantebasert, og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer.»

Videre står det i Kostrådene at:

«Rådene tar utgangspunkt i matvarer og en matkultur som er vanlig i Norge.»

Opplysningskontorene for kjøtt, egg og meieriprodukter og annen reklame fra matindustrien

Matvarer og matkultur skapes ikke i vakuum. Disse er bl.a. politisk styrt og påvirket av matindustrien, økonomiske og distriktspolitiske interesser. Viktige pådrivere her er opplysningskontorene for kjøtt, egg og meieriprodukter. Disse er industrienes lovfestede markedsføringsorgan og bruker hhv. ca. 75 og 31 millioner kroner per år for å fremme konsum av hhv. kjøtt/egg og meieriprodukter. Les mer om omsetningsloven her  Direkte reklame for kjøtt kommer i tillegg, og utgjør omtrent 145 millioner kroner per år, ifølge rapporten Kjøtt og reklame, 2014, til SIFO.

Helsemyndighetene ønsker at forbruket av kjøtt og mettet fett (som hovedsakelig kommer fra meieriprodukter og kjøtt) går ned, og anerkjenner at dagens høye forbruk av disse gir økt risiko for sykdommene som tar flest liv i den vestlige verden (kreft og hjerte- og karsykdommer), og øker utgifter i helsevesenet. Folkehelseinstituttets kunnskapsgrunnlag til den nye handlingsplanen for bedre kosthold viser at skattelegging av usunne matvarer vil redusere forbruket. Helsedirektoratets rapport Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, har beregnet gevinsten av å følge kostrådet om bearbeidet og rødt kjøtt beregnet til omtrent 30 milliarder kroner i året.

Samtidig fremmer statens kostholdsråd kjøtt og meieriprodukter som viktige kilder til næringsstoffer.

Prosjektleder for kostrådene i Fødevarestyrelse (Danmark) Trine Enevold Grønlund uttalte følgende http://www.foodculture.dk/foedevarer/sundhed/2015/foedevarestyrelsen-who-faar-os-ikke-til-at-aendre-koedanbefalinger# ifm. med danske nye kostholdsråd:

Har I overvejet helt at fjerne rødt kød fra kostanbefalingerne?

«Nej, det har vi ikke. Vi laver kostrådene ud fra, hvordan den danske befolknings mad normalt er sammensat, mens man i eksempelvis Japan laver vejledningen efter, hvordan de spiser der. Og vi ved fra analyser, at danskerne ofte spiser en eller anden form for kød til deres måltider. På baggrund af det er det vores opgave at rådgive danskerne, så man indenfor en dansk kost kan leve sundest muligt. Og for danskerne vil det med al sandsynlighed ikke give mening, hvis man sagde, at røde kødtyper skulle udgå helt af kosten.»

Sunnest mulig, men innenfor en dansk kost, altså.

Vegansk kosthold vil gi større gevinst enn kosthold ihht. offentlige vestlige kostholdsråd

Gevinsten av å følge Helsedirektoratets kostholdsråd om å spise mindre rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt er i rapporten «Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd»  beregnet til omtrent 30 milliarder kroner per år. Rapporten brukte data fra The Global Burden of Desease Study 2013, som er verdens største folkehelseundersøkelse og prosjekt ved Verdens helseorganisasjon.

Oxford-forskere gjorde beregninger/studie som var publisert i vår (Analysis and valuation of the health and climate change cobenefits of dietary change). Denne er i likhet med Helsedirektoratets rapport basert på tall, materiale fra Global Burden of Disease Study 2013. Studien sammenligner tre typer kosthold og hvordan disse kan påvirke tre ting: miljøet, helse/livslengde og helseutgifter. I figuren fra studien ser vi grafene:

  • HGD – kosthold ihht. offentlige kostråd
  • VGT – vegetarisk kosthold
  • VGN – vegansk kosthold
Springmann-Valuation
Kosthold uten kjøtt, egg, melk og fisk kom best ut – både mtp. helse, miljø og helsebudsjett. Jo større stolpe – jo støre gevinst. Kilde: Springmann M, Godfray HCJ, Rayner M, Scarborough P. Analysis and valuation of the health and climate change cobenefits of dietary change. Proc Natl Acad Sci U S A. Published online March 21, 2016.

Gevinsten – jo større stolpe jo større gevinst. Vegansk kosthold kom best ut mtp. miljøet, helse/livslengde og helseutgifter – bedre enn kosthold ihht. offentlige kostråd.

Jod og bearbeidet kjøt

I motsetning til WHOs globale strategi er dte tilsatt for lite jod i norsk matsalt. I dag har omtrent halvparten av norske gravide altfor lavt inntak av jod med kosten.  Ferdigprodukter av kjøtt var erklært sikkert kreftfremkallende  av WHO. Både WHOs kreftforskningspanel, Harvard og verdens ledende organisasjon innen kreftforskning, The Worlds Cancer Research Fund, fraråder å spise ferdigprodukter av kjøtt, såkalt bearbeidet kjøtt, også i små mengder, på regelmessig grunnlag. Les mer om bearbeidet kjøtt her

Bruken av det bredspektrede antibiotikumet Narasin i kylingfôret, noe som ble faset ut etter press fra medier og forbrukere, men ikke etter krav fra myndighetene. Den nye handlingsplanen for bedre kosthold 2017 – 2021 har ingen konkrete mål om å redusere kjøttforbruk, ei heller strukturelle tiltak som for eksempel begrensning av kjøttreklame.

Plantebaserte kosttyper anerkjent å gi helsefordelr ift. animalskbaserte kostholdstyper

Plantebaserte kostholdsmønstre, altså kosthold med betydelig redusert mengde kjøtt og meieriprodukter ift. vanlig vestlig og vanlig norsk kosthold, har flere godt dokumenterte helsefordeler.

En av de nyeste oppsummeringene, utført av the 2015 Dietary Guidelines Advisory Committee, oppsummerte det slik at kosthold

“that is higher in plant-based foods, such as vegetables, fruits, whole grains, legumes, nuts, and seeds, and lower in animal-based foods, is more health promoting.”

I januar 2017 ble middelhavskosthold og flere andre plantebaserte kostholdstyper, inkludert vegetarisk og fleksitarisk kosthold, kåret til å være de sunneste og beste med tanke på sunn vekt av  US News and World Report , også omtalt i Medline, en rapport som er basert på intervju av mange spesialister innen helse og ernæring – blant andre David Katz, president i the American College of Lifestyle Medicine. Plantebasert kosthold er også anbefalt til å forebygge diabetes type to, ifølge Harvard Medical School.

Middelhavskosthold – i større grad plantebasert enn vanlig vestlig kosthold

Et godt eksempel på et plantebasert kosthold med betydelig lavere andel kjøtt og meieriprodukter er middelhavskosthold, der forbruket av kjøtt er betydelig lavere, forbruket av belgvekster er betydelig høyere og forbruket av meieriprodukter omtrent halvparten av det som er vanlig i norsk kosthold. Les mer om middelhavskosthold her