Jod - hovedkilden internasjonalt er jodberiket salt

Jod-kilder: tangmel, svensk salt og jodtilskudd – uten melk

Mens svensker og dansker får i seg jod med jodberiket salt, på en enkel, trygg og gratis måte, noe myndighetene har sørget for, har nordmenn kun veldig få naturlige kilder til jod i kosten – kun torsk og sei, og noen få andre magre sjøprodukter. Kumelk inneholder jod fordi maten til kyrne kunstig er beriket, altså tilsatt jod. Dessuten må man drikke relativt mye melk for å få i seg nok jod, noe langt fra alle nordmenn klarer. En stor studie publisert i 2013 viser at halvparten norske gravide har et urovekkende, faretruende lavt jodinntak. Det er altså så mange som, av en eller annen grunn, ikke vil eller ikke klarer å få i seg så mye melk som er nødvendig for å dekke jodbehovet.

Nye undersøkelser viser at halvparten norske gravide får i seg faretruende lite jod. Nasjonalt råd for ernæring anbefaler at norske myndigheter øker mengden jod i matsalt, samt tilsetter jod i alt matsalt. Dette vil være i tråd med WHOs anbefaling, slik at alle som bor i Norge får i seg nok jod. Internasjonalt er det nettopp jodberiket salt som er hovedkilden til jod. Les om Ernæringsrådets rapport her

Myndigheter i mange land, inkludert Danmark, Tyskland og Sverige, har fulgt WHOs anbefaling og sørget for å tilsette tilstrekkelig mengde jod i salt og noen andre matvarer. det Det er vanskelig å få nok jod uten kunstig beriking fordi jordsmonnet er fattig på jod mange steder i verden.

Jod er et mikroelement som blant annet er viktig for stoffskifte, samt for normal utvikling av nervesystemet hos foster, men som verken dyr eller mennesker kan produsere selv. Derfor bør jod tilføres med kosten. Jodtilskudd Jod 225 mkg fra Nycoplus og kosttilskudd VEG1 kan inntil videre enkelt og trygt dekke jodbehovet.

Jodberiking av matsalt har i flere tiår vært en del av WHOs universelle, globale strategi for å forebygge jodmangel. Norge har ikke fulgt denne strategien – det er for lite jod i norsk jodberiket salt, og langt fra alt salt i Norge er tilsatt jod. Utenom melk, surmelk, yoghurt, brunost, egg og mager fisk som sei og torsk har det i praksis ikke vært kilder til jod i norsk kosthold, noe som er uheldig med tanke på å sikre tilstrekkelig inntak av jod for alle. Les også: Jod uten melk – jod i mat, salt og jodtilskudd

Maten til kyrne er kunstig tilsatt jod, noe som er årsaken til at kumelk er hovedkilden til jod i Norge. Man må dog drikke relativt store mengder kumelk for å få i seg nok jod, noe mer enn halvparten norske gravide, blant annet, ikke klarer.

Det at man må spise mindre salt er et dårlig argument for å ikke bruke salt, inkludert salt som brukes av matindustrien, som jodkilde, fordi mengde jod i salt kan økes i takt med at vi spiser mindre salt og fordi 80% salt i kosten kommer med ferdigmat som brød og kjøttvarer.

Nasjonalt råd for ernæring ga ut rapporten «Risiko for jodmangel i Norge» i 2016. Det står blant annet følgende i rapporten:

«Behovet for tiltak anses som akutt da vi ser jodmangel hos en betydelig andel av kvinner i fertil alder og gravide i Norge dag på nivåer som har vært knyttet til negative effekter på fosterets utvikling i flere studier.»

«Universell beriking av salt (universal salt iodization) er anbefalt av WHO
som den beste strategien for å sikre et adekvat jodinntak i en befolkning
(WHO 2014). Nasjonalt råd for ernæring foreslår at Norge følger WHOs
anbefaling om tilsetning av jod til alt salt (sterk anbefaling), og at jod
tilsettes i en mengde som er tilpasset norske forhold, der melkeprodukter,
fisk og egg fortsatt vil utgjøre viktige kilder.»

«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»

«Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen.»

«Mens de fleste land i verden har valgt berikning av salt for dekke befolkningens jodbehov, er Norge i en særstilling: hos oss er det kun melkeprodukter, fisk og eventuelt kosttilskudd som bidrar vesentlig til jodinntaket, og inntaket av disse matvarene varierer mye fra person til person og mellom ulike kjønn og aldersgrupper. Studier viser at nivået av jod i melk også har variert mye fordi det kan påvirkes av fôrsammensetningen.»

«Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost-3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette».

Slik får du nok jod per i dag, inntil staten har tilsatt nok jod i matsalt:

  • Jodtilskudd Jod 225 mikorgram fra Nycoplus er nylig kommet på norske apoteker
  • VEG1 er et kosttilskudd som både inneholder jod, vitamin D, vitamin B12 og selen, og som spesielt er utviklet for veganere
  • En fjerdedel teskje tangmel dekker dagsbehovet for jod for en voksen.

Det er uvisst når og om staten lytter til faginstanser og tilsetter nok jod i alt matsalt, også salt som brukes av matindustrien. I dag (mai 2017) ligger saken hos Mattilsynet.

Dagsbehovet for jod, eller anbefalt daglig inntak av jod, er 150 mkg (mikrogram) for voksne, 175 mkg for gravide og 200 mkg for ammende. Inntak over 600 mkg per dag anbefales ikke.

Tang og tare er naturlige jodkilder og brukes i matlaging mange steder i verden, for eksempel i Japan. Noen tang og spesielt tare inneholder mye jod og må derfor brukes med forsiktighet. Nori inneholder små mengder jod og kan spises i større mengder. En fjerdedel teskje tangmel (tangpulver) er nok til å dekke dagsbehovet for jod for en voksen.

Ku-melk er neppe en pålitelig kilde til jod, siden jodinnholdet i melken har variert, og fordi det er usikkert hvor mye melk vi vil drikke i framtiden. Videre påpeker flere fagpaneler, bl.a. Harvard University og Nasjonalt råd for ernæring, at meieriprodukter kan øke risiko for kreft i prostata – den hyppigste kreftformen hos menn i Norge.

Les også:

Trenerer jodberiking av salt – fremmer melk isteden

Beriking av matsalt med jod er noe Mattilsynet har nå fått anmodning fra Helsedirektoratet om å utrede. Det er dog ikke gjort ennå, og det gis ingen konkrete tidsperspektiver. Risikovurdering av det å bruke tang og tare har vært utført for ca. ett år siden – mens tiltaket som ifølge Ernæringsrådet både hadde en sterk anbefaling om og et akutt behov for, ikke er utredet per i dag – nesten ett å senere.

Les mer om jod-rapporten her

Harvard råder å begrense melkedrikking

«There’s no need to drink more than a glass or two of milk a day. Drink milk in moderation and get your calcium from other sources.»

Kilde: Harvard T.H. Chan School of Public Health, Calcium and Milk. Les mer her og >her

Nasjonalt råd for ernæring skriver i «Kostråd for å fremme helse og forebyge kroniske sykdommer» (forarbeid til norske offentlige kostråd) på side 308 følgende om meieriprodukter i kosten:

«En del land gir kvantitative anbefalinger for inntak av meieriprodukter. Disse er hovedsakelig begrunnet for å sikre befolkningen et tilstrekkelig inntak av næringsstoffer som kalsium og jod. Siden systematiske kunnskapsoppsummeringer finner både sannsynlig gunstige og ugunstige effekter av kalsium, samt mulige gunstige og ugunstige effekter av meieriprodukter på kroniske sykdommer (se kapittel 8), gis det ikke kvantitative anbefalinger i de norske kostrådene.»

Storfehold og dermed meieriprodukter bidrar til økte CO2 utslipp. Mesteparten av dem med et ikke-nordeuropeisk bakgrunn tåler ikke melkesukker.

Er det lurt å måle jodnivået i urin?

Master i samfunnsernæring Nina C. Johansen har skrevet masteroppgave om jod og forsket på jod hos vegetarianere. Hun sier: «Det er vanskelig å få skjekket sitt jodnivå fordi 90 % av det jod du spiser vil skilles ut via urinen innen 24 timer. Vi har et lite lager i skjoldbruskkjertelen men det er uklart hvor godt kroppen klarer å utnytte dette lageret. Derfor anbefales daglig inntak av jod. Om man måler konsentrasjonen i urinen vil man kun få et «øyeblikksbilde» av jodstatus, det vil si det kan kun si noe om du mangler eller har nok jod den dagen du tar urinprøven. Det finnes pr i dag ingen gode tester på å måle jodlageret. Derfor er det viktig å ta tilskudd eller tangmel daglig.»

Jodtilskudd og dosering av jod for dem som drikker lite melk

Rapporten utarbeidet av Nasjonalt råd for ernæring «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak» som kan lastes ned her anbefaler følgende dosering av jod til dem som drikker lite melk eller som ikke drikker melk, side 58

«Forslag til tiltak inntil jodberikning av salt har vært implementert i minst 2 år (etter denne perioden må dette vurderes på nytt): Personer med lavt inntak av melk bør anbefales kosttilskudd med jod. Dette gjelder særlig kvinner i fruktbar alder, gravide, ammende og barn.
•Kvinner i fertil alder som enten har et lavere daglig inntak enn 3 dl melk/yoghurt i kostholdet eller som spiser lite/ingen fisk og samtidig har •Gravide og ammende som enten har et lavere daglig inntak enn 6 dl melk/yoghurt i kostholdet eller som spiser lite/ingen fisk og samtidig har •Personer som eliminerer melk og fisk fra kostholdet anbefales jodtilskudd. Anbefalt inntak er 90, 120 og 150 μg/dag for hhv. barn 2-5 år, barn 6-9 år og ungdom/voksne over 10 år (Nordic Council of Ministers 2014).»

Langt fra alle meieriprodukter er gode kilder til jod

2 desiliter melk inneholder 40 mikrogram jod og dekker en fjerdedel av dagsbehovet for jod. For å dekke dagsbehovet må man drikke minst tre glass melk – noe som ikke er anbefalt av for eksempel Harvard.

Det er svært lite jod i gul-ost eller smør. 100 gram Norvegia-ost inneholder, ifølge Matvaretabellen, 31 mkg jod. 20 gram Norvegia, to skiver, inneholder dermed kun 6 mkg jod, altså mindre enn 5 % av dagsbehovet.