Halvert kjøttforbruk har stort potensial i forebygging og behandling av diabetes type to, overvekt og hjerte- og karsykdom


Ved å legge om til et sunt plantebasert kosthold – altså halvere inntaket av kjøtt- og fete meieriprodukter og erstatte disse med belgvekster, grønnsaker og nøtter – får du bedre helse. Plantebasert kosthold har mange dokumenterte helsefordeler, og kan både redusere din risiko for å få hjerte- og karsykdom, overvekt og diabetes type to, samt være del i behandling av disse sykdommene. Et mer plantebasert kosthold kan også redusere risiko for noen typer kreft Les mer om helsefordelene ved plantebasert kosthold her

Kun 15 % nordmenn spiser nok grønnsaker og frukt, mens hele 80 % nordmenn spiser for mye mettet fett. Hovedkilden til mettet fett er meieriprodukter etterfulgt av rødt kjøtt. 50 % nordmenn spiser for mye rødt kjøtt. Derfor er det mye å hente i overgang til et grønnere kosthold, der man halverer mengden kjøtt og meieri og erstatter disse med belgvekster, grønnsaker, nøtter og kjerner.

En stor rapport fra 2019 publisert i The Lancet, (Afshin A, Sur PJ, Fay KA, Cornaby L, Ferrara G, Salama JS, et al. Health effects of dietary risks in 195 countries, 1990–2017: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2017. Lancet. 2019) viser at et typisk vestlig kosthold tar flere liv enn tobakkrøyk. Rapporten fra Folkehelseinstituttet Sykdomsbyrde i Norge, 2016 viser (side 28) omtrent det samme, mens sunne kostholdsendringer kan spare samfunnet for milliardutgifter årlig, ifølge Helsedirektoratets rapport Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, se tabell 3.1 side 27, uten å snakke om livskvalitet, helse og flere gode leveår som nordmenn kunne fått. Regjeringens Klimakur 2030 foreslår kjøttreduksjon og overgang til mer plantebasert kosthold som ett av viktige tiltak for bedre klima, noe som sammenfaller her store fordeler for folkehelsen. Det å spise mer klimavennlig sammenfaller med det å spise sunnere.

Hvordan legger du om til et grønnere kosthold? Sjekk praktiske tips her

Hva sier dagens vitenskap om kostholdets rolle i forebygging og behandling?

Helserisiko ved dagens store mengder kjøtt, egg og meieri i kostholdet

Animalske produkter i små mengder er ikke farlig, mens dagens høye inntak av rødt og bearbeidet kjøtt, meieriprodukter og egg øker risiko for livsstilssykdommer og kreft. Det samme gjelder mettet fett, salt og sukker – i dag spiser nordmenn helseskadelig mye av disse. Oppsummert forskning viser at både animalske matvarer, enkelte stoffer disse inneholder og kosthold med høyt inntak av mat fra dyreriket kan føre til utvikling av sykdom hvis man spiser for mye. Dette gjelder både råvarer og bearbeidede produkter. Kjøtt, egg og meieriprodukter inneholder flere ulike stoffer som gjennom ulike mekanismer øker risiko for sykdom. I dag forskes det mye på disse mekanismene. Les mer og sjekk nøkkelkildene om kjøtt, egg, meieriprodukter, livsstilssykdommer og kreft her

Plantebasert kosthold i seg selv gir bedre helse

Plantebaserte kostholdstyper i seg selv kan redusere risiko for livsstilssykdommer som diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer, overvekt og flere typer kreft, samt bidra til økt livslengde og redusere risikoen for tidlig død fra flere sykdommer.

Resultater fra Adventist Health Study 2 (lenke), som inkluderer ca. 95000 syvende dags adventister (en lavrisikogruppe, der der aller fleste lever sunnere enn den gjennomsnittlige befolkningen, og kun en prosent røyker, mens halvparten er veganere eller vegetrianere) fra USA og Canada, viser følgende resultater – også etter justering for andre livsstilsfaktorer som kan ha betydning:

“Our data show a progressive weight increase from a total vegetarian diet toward a non-vegetarian diet. For instance, 55-year-old male and female vegans weigh about 30 pounds less than non-vegetarians of similar height. Additionally, levels of cholesterol, diabetes, high blood pressure, and the metabolic syndrome all had the same trend – the closer you are to being a vegetarian, the lower the health risk in these areas. In the case of type 2 diabetes, prevalence in vegans and lacto-ovo vegetarians was half that of non-vegetarians, even after controlling for socioeconomic and lifestyle factors.”

Bred enighet – bevegelse i en mer plantebasert retning er sunt

Forskere, helsemyndigheter, fagpaneler og andre seriøse aktører er enige: Kostholdet bør hovedsakelig være plantebasert, med mer grønnsaker, belgvekster, fullkorn og mindre kjøtt og fete meieriprodukter. Egg kan være skadelige hvis man er kolesterol-sensitiv, har hjerte- og karsykdom eller hvis man er i risikosonen for å få hjerte- og karsykdom. Sjekk hva store organisasjoner sier, her

Nordiske næringsstoffsanbefalinger, NNR-2012 (lenke)  :

«Dietary patterns rich in vegetables, including dark green leaves, fresh peas and beans, cabbage, onion, root vegetables, fruiting vegetables (e.g., tomatoes, peppers, avocados, and olives), pulses, fruits and berries, nuts and seeds, whole grains, fish and seafood, vegetable oils and vegetable oil-based fat spreads (derived from, for example, rapeseed, flaxseed, or olives), and low-fat dairy products are, compared to Western-type dietary patterns (see below), associated with lower risk of most chronic diseases.»