Å legge om til et mer plantebasert kosthold kan beskytte mot livsstilssykdommer

Hvorfor legge om til et mer plantebasert kosthold?


Ved å legge om til et sunt plantebasert kosthold får du bedre helse. Plantebasert kosthold kan beskytte mot hjerte- og karsykdom, overvekt, diabetes type to og flere typer kreft. Vegetarisk kosthold er kostholdet med mange dokumenterte helsefordeler. Vegetarisk kosthold kan forebygge flere livsstilssykdommer, overvekt og noen typer kreft. Det er for eksempel konkludert med overbevisende dokumentasjon (evidens grad en) for at vegetarisk kosthold reduserer risiko for dø av hjerteinfarkt. Les mer om helsefordelene ved plantebasert kosthold her

Vegetarianere er sunnere

Vegetarianere og veganere ser ut til å ha mer gunstig blodtrykk og lavere kolesterolnivåer, samt lavere forekomst av diabetes type 2 enn ikke-vegetarianere. Dette reduserer i sin tur risiko for hjerte- og karsykdommer som hjerteinfarkt og slag. Vegetarianere og veganere har også lavere kroppsmasseindeks og lavere forekomst av kreft. Les hva fagpaneler sier om vegansk, vegetarisk og andre typer plantebasert kosthold, og sjekk kildene om helse og kosthold her

Helserisiko ved kjøtt og andre matvarer fra dyreriket

Animalske produkter øker risiko for livsstilssykdommer og kreft. Oppsummert forskning viser at både animalske matvarer, enkelte stoffer disse inneholder og kosthold med høyt inntak av mat fra dyreriket kan føre til utvikling av sykdom. Dette gjelder både råvarer og bearbeidede produkter. Kjøtt, egg og meieriprodukter inneholder flere ulike stoffer som gjennom ulike mekanismer øker risiko for sykdom. I dag forskes det mye på disse mekanismene. Les mer og sjekk nøkkelkildene om kjøtt, egg, meieriprodukter, livsstilssykdommer og kreft her

Vegetarisk kosthold i seg selv gir bedre helse

Plantebaserte kostholdstyper i seg selv kan redusere risiko for livsstilssykdommer som diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer, overvekt og flere typer kreft, samt bidra til økt livslengde og redusere risikoen for tidlig død fra flere sykdommer.

Resultater fra Adventist Health Study 2 (lenke), som inkluderer ca. 95000 syvende dags adventister (en lavrisikogruppe, der der aller fleste lever sunnere enn den gjennomsnittlige befolkningen, og kun en prosent røyker, mens halvparten er veganere eller vegetrianere) fra USA og Canada, viser følgende resultater – også etter justering for andre livsstilsfaktorer som kan ha betydning:

“Our data show a progressive weight increase from a total vegetarian diet toward a non-vegetarian diet. For instance, 55-year-old male and female vegans weigh about 30 pounds less than non-vegetarians of similar height. Additionally, levels of cholesterol, diabetes, high blood pressure, and the metabolic syndrome all had the same trend – the closer you are to being a vegetarian, the lower the health risk in these areas. In the case of type 2 diabetes, prevalence in vegans and lacto-ovo vegetarians was half that of non-vegetarians, even after controlling for socioeconomic and lifestyle factors.”

Hva sier verdens største organisasjon for ernæringsfysiologer om vegetarisk kosthold?

Craig WJ, Mangels AR: Position of the American Dietetic Association: vegetarian diets. J Am Diet Assoc 2009, 109(7):1266-1282; (lenke og lenke )

«The results of an evidence-based review showed that a vegetarian diet is associated with a lower risk of death from ischemic heart disease. Vegetarians also appear to have lower low-density lipoprotein cholesterol levels, lower blood pressure, and lower rates of hypertension and type 2 diabetes than nonvegetarians. Furthermore, vegetarians tend to have a lower body mass index and lower overall cancer rates.»

Bred enighet – bevegelse i et mer plantebasert retning er sunt

Forskere, helsemyndigheter, fagpaneler og andre seriøse aktører er enige: Kostholdet bør hovedsakelig være plantebasert, med mer grønnsaker, belgvekster, fullkorn og mindre kjøtt og fete meieriprodukter. Egg kan være skadelige hvis man er kolesterol-sensitiv, har hjerte- og karsykdom eller hvis man er i risikosonen for å få hjerte- og karsykdom.

Nordiske næringsstoffsanbefalinger, NNR-2012 (lenke)  :

«Dietary patterns rich in vegetables, including dark green leaves, fresh peas and beans, cabbage, onion, root vegetables, fruiting vegetables (e.g., tomatoes, peppers, avocados, and olives), pulses, fruits and berries, nuts and seeds, whole grains, fish and seafood, vegetable oils and vegetable oil-based fat spreads (derived from, for example, rapeseed, flaxseed, or olives), and low-fat dairy products are, compared to Western-type dietary patterns (see below), associated with lower risk of most chronic diseases.»

Livsmedelsverket, Vegetarisk mat till vuxna:

«Det finns stora hälsovinster med att äta mycket grönsaker, frukt, baljväxter och annan mat från växtriket. Vegetarianer löper till exempel mindre risk att drabbas av en rad olika sjukdomar, som högt blodtryck, hjärt- och kärlsjukdom och vissa cancerformer.
Vegetarisk mat kan innehålla alla näringsämnen kroppen behöver. Men ju fler livsmedel man undviker, desto viktigare att de livsmedel man väl äter innehåller den näring man behöver.»

FN har erklært 2016 for belgvekstenes år, både av helsemessige og bærekraftshensyn.

Spørsmålet er hvor lite eller mye som er nok for optimal helse. Å holde seg til hovedsakelig vegetarisk kosthold er lurt. Har du et vanlig vestlig/norsk kosthold? Å kutte ut alle ferdigprodukter av kjøtt (både hvitt og rødt), halvere inntaket av ubehandlet kjøtt, kylling, egg og meieriprodukter kan være et godt utgangspunkt.

Hjerteleger i USA anbefaler plantebasert

Det er godt dokumentert at vegetarisk kosthold reduserer risiko for å dø av hjerteinfarkt. Foreningen for hjerteleger i USA anbefaler sine pasienter å spise 100% vegetarisk, det vil si ingen animalske produkter i det hele tatt.

Helsefordeler ved plantekost og helseulemper ved animalskbasert kosthold

Det er ulik grad av dokumentasjon på hvor helseskadelige matvarer fra dyreriket er ift bestemte sykdommer, men alt i alt: Det er mindre eller større risiko ved det å spise matvarer fra dyreriket, der risikoen er størst ved ferdigprodukter av kjøtt, både rødt og hvitt.

Det er helt omvendt når det gjelder matvarer far planteriket: Her diskuteres det om helsefordelene. Det diskuteres også om helsefordelene ved de ulike plantebaserte kostholdstypene i forhold til både forebygging og til og med behandling av de ulike sykdommene.

De sunneste kostholdstypene – plantebaserte!

Omfattende forskning viser at de sunneste kostholdstypene er plantebaserte. Et vanlig vestlig kosthold som i stor grad er animalskbasert kommer dårligst ut av alle typer kosthold.
Middelhavskosthold er et kjent kosthold som kan gi flere helsefordeler.

I motsetning til det mange tror, er ikke middelhavskosthold et tradisjonelt vestlig kosthold pluss store mengder olivenolje og vin. Middelhavskosthold inneholder betydelig mindre matvarer fra dyreriket (utenom fisk) enn det er i et vanlig vestlig kosthold. Det er nesten ikke noe rødt kjøtt i middelhavskosten, små mengder meieriprodukter og fugl, og moderat med fisk. Fett kan utgjøre opp til 40 % av energiinntaket, men kommer hovedsakelig fra olivenolje og rapsolje – ikke fra meierismør.

Middelhavskosthold er et hovedsakelig plantebasert kosthold med store mengder stivelsesrike matvarer fra planteriket (pasta, brød, ris og belgvekster), samt små mengder matvarer fra dyreriket, og nesten ikke noe rødt kjøtt. Middag i middelhavskosten er ofte belgvekster: linsesuppe, bønnestuing, kikertkaker og lignende.

Her er et utdrag fra og lenke til en artikkel som gir en god oversikt over hva middelhavskostholdet er.

Et annet kjent, sunt kosthold, Okinawa-kostholdet, er plantebasert, med store mengder grønnsaker, ris og søtpoteter, der omtrent 80 % av energiinntaket kommer fra karbohydrater. Okinawa-folket lever lengst og er verdens slankeste. Okinawa er en øy i Japan.