Plantebasert julegodt er både sunt, godt og lett: nøtter, bær, tørket frukt og mørk sjokolade er ingrediensene

Glutenfri, sukkerfri, melkefri og vegansk godteri som hører julen til 

En svensk lege har sett på forekomsten av hjerteinfarkt, som er mye høyere på julaften, og på kolesterolverdier, og lurer på om plantebasert julemat kan redde liv – nemlig forebygge flere tilfeller av hjerteinfarkt! Sjekk disse nettsider for sunnere, plantebasert julegodt – alt er kolesterolfritt! Plantebasert julegodt er rikt på kostfiber, noe som gir god metthetsfølelse, altså gjør at man blir mett på færre kalorier, og slik blir det lettere å holde vekten.

Hva bør man tenke på for å spise noenlunde sunt når det gjelder julegodteri?

Man bør tenke på smarte valg og variasjon: å velge så sunne råvarer som mulig, og erstatte en god del av tradisjonell julebakst med sunne, hele, ikke-raffinerte råvarer fra planteriket og sunne oppskrifter (når man spiser julegodt i over to måneder slik det er blitt i våre overflodsdager). Gjør julegodteriet mer plantebasert!

Man bør også tenke på kalorier: Du får mer av sunne stoffer per kalorimengde, og du blir lettere mett/mett på færre kalorier hvis du spiser julegodt lagd av plantekost enn animalsk kost. Plantekost som nøtter, kjerner, frukt, bær og kakao inneholder kostfiber som svulmer opp i magesekken og bidrar til metthetsfølelse. Det er lett å legge på seg hvis man spiser tradisjonell julegodt og kulebakst så ofte og så lenge før julaften som i våre tider. Heller ikke hvitt mel og sukker er rike på kostfiber, dette er råvarer som bidrar med tomme kalorier og har mistet mye næring.

I 2020 kommer julegodteri på butikkene allerede i slutten av oktober. Og 2. uke i advent har mange kost seg med julegodteri i minst en måned allerede! Mange har sikkert også rukket å være på et par – tre julebord. Å spise så mye fet og tung julemat inkludert julegodteri i to måneder før julaften er dessverre ikke sunt, og beklager, det er heller ikke noen tradisjon.

Tradisjonell julebakst inneholder mye egg, smør, hvitt mel og sukker, og for lite fiber og dessverre ingen sunne plantestoffer!

Når det gjelder julegodteri er det derfor lurt å velge smart – slik at vi kan kose oss med julegodt hver dag! Med nøtter, kjerner, frukt, bær og mørk, gjerne rå, sjokolade, altså sunne, utuklete råvarer, blir julegodteri en ren helsekost! Slik slipper man tomme kalorier, for mange kalorier, for mye sukker, mettet fett og kolesterol. Isteden får man i seg mye fiber som metter godt og er bra for tarmen (– ikke bare for fordøyelsen, altså på kort sikt, men også for at sunne tarmbakterier, som beskytter kroppen mot mange sykdommer på lang sikt, formerer seg og) og flere titalls sunne råvarer fra planteriket som fremmer god helse! I tillegg til mye vitaminer og mineraler. Slik oppnår man dobbel gevinst!

Tradisjonell julebakst bestående av egg, smør, sukker og hvitt mel bør begrenses til en dag i uke i adventstiden. Egg og smør, i tillegg til rødt kjøtt og kjøttprodukter med mye salt som pinnekjøtt, medisterkaker, sylte o.l. inneholder mye kolesterol, mettet fett og kalorier, og det blir altfor mye, helseskadelig mye hvis man spiser så mye av dette som i 2020. I gamle dager, som juletradjoner kommer fra, hørte julemiddag til 24. desember. La oss variere og prøve noe nytt når vi drar julebordstider over en – to måneder.

Er dette godteriet like godt som det «vanlige» julegodteriet?

Det er faktisk mye bedre! Rene, utuklete, ikke-raffinerte råvarer fra planteriket gir mye smak, smak vi ikke finner igjen i tungt prosesserte, raffinerte, ødelagte, råvarer (verken råvarer fra planteriket eller dyreriket).

Gode råd for å spise sunnere i julen – da med tanke på julegodteri

Erstatt, erstatt og erstatt, og velg smart, altså plantebasert – velg sunne, ikke-raffinerte råvarer fra planteriket!

  • Lag sunt julegodteri, bakst og juledesserter av frukt og bær, både ferske, tørkede og frossne, nøtter og kjerner, kakao, peanøttsmør og mørk sjokolade, for eksempel rå kaker, fudge, konfekt, mousse, fruktsalat, frukt dyppet i sjokolade o.l.. I tillegg til mye god smak, er det masse sunne plantestoffer, som blant annet antioksidanter og fiber, og mye næring som gir god metthetsfølelse. Og du slipper usunne stoffer og tomme kalorier
  • Spis mye sitrusfrukter, tørket frukt av alle slag og nøtter, som mellommåltid. Dette er mettende, og du blir mett på færre kalorier, og kaloriene som kommer fra hele, ikke-raffinerte råvarer fra planteriket, er kun sunne.
  • Lag frukt- og nøttesalat! Av appelsiner, klementiner, svisker, dadler, fikener, tørket aprikos, rosiner, med litt nøtter og kjerner – salat kan lages av frukt og nøtter, ikke bare av grønnsaker. Bruk gjerne vaniljesaus lagd av havre fremfor meieribasert vaniljesaus.
  • Erstatt meieri med plantebaserte alternativer i tradisjonell bakst og andre juleretter
  • Har du lyst på is også om vinteren, kan du lage sunn jule-is av frosne bananer, kakao/sjokolade, peanøttsmør og julekrydder
  • Velg egg-frie oppskrifter på julekaker og bakst
  • Erstatt melkesjokolade med mørk, gjerne hjemmelagd sjokolade, og gjerne med nøtter og tørket frukt
  • Begrens tradisjonell julebakst og julegodt – som inneholder mye smør, egg, sukker og hvitt mel. Ta deg gjerne en – to kopper julete eller julekaffe med spennende krydder før du har tenkt å kose deg med tradisjonell julebakst! Væsken fyller magesekken, og du blir trolig mett fortere og spiser dermed mindre. Klarer du å erstatte noe av maten med drikke – sparer du en del kalorier

Hvorfor er det viktig å tenke «sunt» også i jula? Helse? Miljø? 

Mange tenker både på helse, miljø, rettferdig mat-fordeling i verden og bærekraftig matproduksjon, og kanskje også på dyrene. I dag har vi i Vesten overflod av alt, og en del av dette går på bekostning av andre mennesker, dyr, miljøet, uten å snakke om vår egen helse. Det blir heller ikke så mye glede for oss hvis vi spiser mye av julematen hver dag i en – to måneder før jul og nytt år.

Helse: For mye rødt kjøtt, kjøttprodukter med mye salt, kolesterol og mettet fett, samt for mye egg og smør med mye kolesterol og mettet fett, og hvitt mel og sukker som er tomme kalorier – alt dette er ok på julaften, men det blir helseskadelig mye i dagens mengder over en – to måneder før jul. Halvparten nordmenn spiser allerede for mye rødt kjøtt, og hele 80 % nordmenn inkludert barn spiser helseskadelig mye mettet fett. Vi bør erstatte dette med sunne råvarer fra planteriket og sunne oppskrifter: frukt, bær, nøtter, kjerner og mørk, gjerne rå, sjokolade er både sunt og godt. Våre helsemyndigheter er tydelige på at nordmenn bør spise mindre mat fra dyr og mer mat fra planteriket.

Miljøet: Råvarer fra dyreriket skaper betydelig mer utslipp av klimagasser per produsert mengde næring (protein og kalorier) enn råvarer fra planteriket.

Bærekraftig matproduksjon: Råvarer fra planteriket krever en god del mindre areal med dyrket jord, målt per produsert mengde protein, enn kjøtt, spesielt rødt kjøtt, meieri og egg. Det er klart at det er mye gress i Norge som kun drøvtyggere kan utnytte, men sommeren, og følgelig beitesesongen, er dessverre altfor kort i Norge, 2 – 4 måneder i året. Derfor må godt over halvparten av maten, både gress/høy, korn og soya, til husdyrene i Norge dyrkes på dyrket jord, både i Norge og i utlandet. Dette for at drøvtyggerne har noe å spise i vinterhalvåret, som varer i 8 – 10 måneder i året (og samtidig produsere mye meieri og kjøtt/gå drektige og føde lam og kalv).

Rettferdig matfordelig i verden: Det blir mye mer mat til mennesker i både Norge og verden hvis vi bruker dyrket jord til å dyrke sunn plantekost som vi kan spise direkte (med stor egenfordel – bedre helse) – fremfor å dyrke gress, korn, raps og belgvekster som husdyrene skal spise før vi spiser kjøtt og melk. Mye næring går tapt under en slik «omdannelsesprosess». Det blir ikke noen god økonomi hvis norske drøvtyggere skal legge beslag på mye av dyrket jord, til å produsere vinterfôr – noe de spiser i 9 måneder i året, bare for at de kan utnytte litt av norsk gress på fjellet i 3 måneder i året.

Mesteparten av husdyrene som bidrar med egg og melk, altså kuer og høner, lever i dag i industriell produksjon, noe som betyr for liten plass, trengsel, stress og lite stimuli. Dette fører til at mange høner slåss og skader hverandre. Mange norske kuer står fortsatt på bås i åtte måneder i året, noe som betyr kjedelig tilværelse med lite bevegelse. For store ytelseskrav gjør at dyrene fôres med unaturlig og for mye mat med mye fett, protein og kalorier, noe som, sammen med liten plass og lite bevegelse, samt stress, fører til såkalte produksjonssykdommer.

Hvilke viktige næringsstoffer får vi i oss ved å spise sunt julegodt

Vi får i oss mye jern, sink, selen, vitaminer gruppe B inkludert folat, vitamin C (frukt og bær), vitamin E (mandler og andre nøtter og kjerner), sunne fettsyrer (alle nøtter og kjerner), plantebasert protein (plantekost som proteinkilde bør foretrekkes fremfor animalske proteinkilder), sunne karbohydrater (der ikke alle fordøyes men isteden bidrar til at sunne tarmbakterier formerer seg spesielt effektivt i tykktarmen).

Sunne plantestoffer er viktigere å tenke på enn næringsstoffer

Men det viktigste er ikke næringsstoffer – det får vi vestlige mennesker mer enn nok av likevel. Det er flere titalls sunne plantestoffer vi bør tenke på, sunne stoffer som kun finnes i råvarer fra planteriket (plantekjemikalier – et rart ord… men fantastisk betydning), stoffer som kan beskytte oss mot flere sykdommer på sikt!

Mye av sunt julegodteri, som i listen over, bør vi med stor helsefordel fortsette å spises også etter jul, vi bør altså erstatte en god del av tradisjonell godteri og bakst med sunn godteri – som ovennevnte råvarer og oppskrifter. Det er gull verdt å lære noen nye, sunne oppskrifter!

Hvorfor bør vi tenke sunt selv i jula? Kan vi ikke bare kjøre på og fråtse uten å tenke oss om?

Nei, vi kan ikke bare fråtse uten å tenke oss om! Hadde vi kun hatt ett julebord, på julaften, og hadde vi bare spist julekaker og julegodt noen få dager i advent, slik det var i gamle dager som juletradisjonene kommer fra, hadde vi selvsagt kunne fråtse og nyte julematen med god samvittighet. Men i dag, når vi spiser julematen i to måneder, så blir det dessverre mange som får helseskader av det: – overvekt, høyt kolesterol og dårlig fordøyelse.

  • –Forekomsten av hjerteinfarkt øker på julaften, noe av dette utvilsomt skyldes stress, men jeg tror at høyt kolesterol, noe som også er en del høyere i juletidene, har sitt bidrag.
  • –Mange legger på seg en del før jul, men dessverre er det ikke alle som klarer å slanke seg i januar. Overvekt er i dag et stort, underkjent helseproblem. Det er ikke uten grunn at nye fellesnordiske kostråd, som er under utarbeidelsen nå og som kommer i 2022 (og som norsk ernæringsprofessor Rune Blomhoff er prosjektleder for!!) setter spesielt stort fokus på nettopp disse to problemområdene: overvekt og bærekraft.
  • –Mange sliter med dårlig fordøyelse
  • –På sykehus er det økt forekomst av galleblærebetennelser i juletider og påsketider – trolig fordi fet mat kan føre til at steiner i galleblæren begynner å bevege på seg og tettet gallegangene. I verste fall kan man utvikle bukspyttkjertelbetennelse hvis gallesteinene setter seg fast i gallegangene og ikke passerer videre ut i tolvfingertarmen.