PlantePlantebasert-kreft, hjerte-karsykdommer-diabetes-betennelse

Hva er et plantebasert kosthold? Flekistar, vegansk, vegetar o.a.

Plantebasert kosthold har av mange grunner økende popularitet i den vestlige verden. Begrepet plantebasert kosthold inkluderer flere typer kostholdsmønstre som baseres på matvarer fra planteriket som grønnsaker, korn, belgvekster, nøtter, frukt og sjøplanter, med lite eller ingen animalske produkter. Hovedmengden næringsstoffer, både makro- og mikronæringsstoffer i plantebasert kosthold kommer med matvarer fra planteriket.

Typer plantebasert kosthold (1,2,3):

  • Vegansk: Inkluderer kun plantebasert mat
  • Laktovegetarisk: Som vegansk, men inkluderer melkeprodukterdukter, egg og rødt kjøtt en gang eller to ganger per måned. Det oppfordres til inntak av fisk og olivenolje i middelhavskosthold. Fett er ikke begrenset.

Les også: Helsefordeler ved plantebasert kosthold

Lege Tanja Kalchenko
Lege Tanja Kalchenko

Lege Tanja Kalchenko sier at mange nationer har lange tradisjoner med å spise vegansk. Frem til 1930-tallet var det mye vegetarmat i norske hverdagskostholdet. Det er kun de siste 100 årene det har vært så mye animalske produkter i det norske kostholdet.

Vi ser økende interesse for vegansk kosthold i befolkningen, samt økende interesse for vegetarmarkedet i næringslivet – hos butikker, cafeer og restauranter. Å spise mer plantebasert eller 100 % plantebasert (vegansk) kan være et rent helsemessig valg.

Hvorfor velger man vegetariske og plantebaserte kostholdsmønstre?

Det er ikke bare helse som er årsak til hvorfor man velger plantebaserte kostholdsmønstre. Noen grupper spiser plantebasert kost grunnet religion, kultur eller personlig overbevisning, og betegnelsene utvikles mer eller mindre spontant og tilfeldig deretter. Også trender oppstår med forskjellige innfallsvinkler til vegetarkost. Noen baseres på kultur, miljøvern, dyrevern, helse og sykdomsforebygging. Mange er opptatt av flere aspekter her; både at maten skal være sunn og smakfull parallelt med at den bidrar til miljø og dyrevern.

Vegetarianere

Vegeterianer er den mest kjente betegnelsen eller begrepet for de som spiser plantekost, men der mange velger å inkludere melk og/eller egg. Det er utfordrende, og noen ganger umulig, for mange å leve på plantekost alene. Derfor er dette en noe mere avslappet tilnærming til vegetarkost i mange kulturer, som for eksempel for grupper i India (laktovegetarianere) og vestlige adventister (lakto-ovo-vegetarianere).

Veganere

Veganer er en som tok steget til et rent plantebasert kosthold der alt animalsk er ekskludert. Samtidig har mange en livsstil der en ekskluderer bruk av lær, skinn, honning og andre produkter som er relatert til dyreproduksjonen.

Fleksitarianere

Fleksitarianer er et nyere begrep der en spiser mest mulig plantekost, men der en tillater animalsk kost når en for eksempel er på besøk eller på restaurant. Det er ofte lettere å gjennomføre et slikt fleksibelt kosthold. Mange vil heller ikke forplikte seg til en tittel eller merkelapp der en er mindre fleksibel i sosiale sammenhenger. For mange fleksitarianere er det et poeng at ens kosthold ikke virker som en pekefinger, men snarere til inspirasjon og at dette ikke er så vanskelig å følge om en ikke har for strenge retningslinjer. Dette kostholdet fungerer også som en gradvis overgang til vegetarianismen for mange.

Begrepet «plantebasert kosthold» er det mest omfattende begrepet som i realiteten inkluderer alle de som spiser en diett med mest mulig plantekost: Vegetarianere, veganere, raw-veganere og fruktarianere, semi-vegetarianere, percetarianere og fleksitarianere (2,3).

Andre begreper om plantebaserte koster

Veggis er et slags kjælenavn som inkluderer alle de som spiser plantebasert kost, ofte brukt av veganere/vegetarianere selv.

Raw-foodister og/eller raw-veganere spiser som regel vegansk/vegetabilsk råkost. Mange inkluderer rå “supermat”-produkter som kakao, tørkede eksotiske bær, grønnkål-chips, rawfood-kaker og nøttebrød. Det er lett å bli inspirert av og like denne spisemåten da mange av rettene er meget smakfulle og kreative. Mange opplever denne tilnærmingen som mere lavterskel da man kan inkludere kaker og grønnsaks-chips samtidig som hovedfokus er mye frukt og grønt i form av salater og smoothies.

80/10/10, 811 og/eller fruktarianer er betegnelsen som baseres på blant annet boken “The 80/10/10 Diet” av Dr. Douglas Graham og resonnerer med blant annet Kinastudien av Dr. Colin Campbell og Kinastudiens kokebok. Denne går ut på å spise slik at minimum 80% av energien kommer fra karbohydrater, maksimum 10% fra fett og maksimum 10% fra protein. Kostholdet består av frukt, grønnsaker og noe nøtter og frø, men man kan også inkludere andre matvarer sålenge det er innenfor en 80/10/10 energifordeling. En del fokuserer også på å inkludere en del oppvarmet stivelsesrik mat som ris, pasta, mais og helkorn. De fleste som havner i denne kategorien er veganere. Kjente og respekterte leger og ernæringsforskere som Dr. Neal Barnard, Dr. Dean Ornish og Dr. Caldwell B. Esselstyn Jr fremmer et kosthold som kan falle innenfor denne ratioen, men som ikke nødvendigvis bør være 100% vegetabilsk og rå.

Flere hevder, blant annet på sosiale medier og i boken til Dr. Graham, at de har blitt kvitt sykdommer og plager ved hjelp av fruktarianer-dietten. Flere atleter sverger til denne livsstilen og hevder at de har fått ny energi og livsglede. Hvert år arrangeres det en fruktfestival der frukt-frelste fra flere land samles på et leirsted utenfor New York, USA for å spise frukt og grønnsaker og utveksle erfaringer.

Kilder

1. Craig, W. J. og Mangels, A. R. Position of the American Dietetic Association: vegetarian diets (2009) J.Am.Diet.Assoc. (109), 7, 1266-1282. (Amerikansk ernæringsfysiologforening, Academy of Nutrition and Dietetics) http://www.vrg.org/nutrition/2009_ADA_position_paper.pdf

2. Nettsiden til ernæringsfysiolog Jack Norris  http://www.veganhealth.org/articles/def

3. Phillip J Tuso, MD; Mohamed H Ismail, MD; Benjamin P Ha, MD; Carole Bartolotto, MA, RD: Nutritional Update for Physicians: Plant-Based Diets. Perm J 2013 Spring; 17(2):61-66  http://www.thepermanentejournal.org/issues/2013/spring/5117-nutrition.html

4. Bugge A. Kjøtt er ikke typisk norsk. Oslo: Statens institutt or forbruksforskning, 2015. www.sifo.no/page/Nyheter//10178/80370.html (30.3.2016).