belgvekster-erter-bønner-erstatter-kjøtt

Belgvekster som erter og bønner: en sunn og proteinrik erstatning for kjøtt

Belgvekster er en samlebetegnelse for ulike typer erter, bønner og linser, samt peanøtter. Disse er rike på protein, jern og flere andre næringsstoffer, samt mange helsefremmende stoffer, og er en god erstatning for kjøtt sett både helse- og næringsmessig. Derfor kan belgvekster forebygge  flere sykdommer.

Av belgvekstene er det hovedsakelig erter og bønner som dyrkes i Norge. Det kan dyrkes mange ganger mer erter og åkerbønner i Norge, noe det foregår mye forskning på. 2016 var av FN markert som belgvekstår, siden belgvekster er også betydelig mer miljøvennlig og bærekraftig enn kjøtt.

Skrevet av: Kristina Sannes, medisinstudent

Næringsinnhold i belgvekster: rike på jern og protein

Erter og bønner er blant planterikets beste proteinkilder, og har høyt innhold av viktige aminosyrer. I tillegg er de gode kilder til jern, sink, selen og magnesium – næringsstoffer med mange viktige funksjoner i kroppen. Sink og selen er for eksempel viktig for å opprettholde et godt immunforsvar. Bønner er også gode kilder til folat, et vitamin i gruppe B, som blant annet er viktig for modning av røde blodceller. 100 gram røde linser, tørket vekt, inneholder følgende:

Næringsinnhold i 100 gram røde linser, tørket vekt: 

  • Kilokalorier 346 kcal
  • Fett 2,2 g
  • Karbohydrat 52,3 g (stivelse 47,6 g)
  • Protein 23,9 g
  • Kostfiber 10,8 g
  • Tiamin (vitamin B1) 0,51 mg
    Riboflavin (vitamin B2) 0,11 mg
    Niacin 1,5 mg
    Vitamin B6 0,4 mg
    Folat 204 µg
  • Kalsium 48 mg
  • Jern 7,4 mg
  • Kalium 668 mg
  • Magnesium 59 mg
  • Sink 3,6 mg
  • Selen 50 µg

Se oppskrift på rød linsesuppe med grønnsaker og søtpotet

Grunnet deres ernæringsprofil er ikke erter og bønner bare ypperlige erstatninger for kjøtt, men bør også være en del av et sunt og helsefremmende kosthold.

Sjekk flere oppskrifter med bønner, erter og linser her

Forebygging- og behandlingspotensial

Det finnes rikelig med forskning som viser at økt inntak av erter og bønner gir en rekke helsefordeler. Erter og bønner er bra for helsen både på grunn av næringsstoffene de inneholder, som fiber og kalium, men også for hva de ikke inneholder, som transfett og kolesterol. Mange studier bekrefter at et sunt kosthold med jevnlig inntak av belgvekster kan både forebygge og ta del i behandling av kroniske sykdommer, som diabetes og hjerte- og karsykdommer.

Helsefordeler ved erter, bønner og linser:

  • Er gode kilder til fiber,
  • har lav glykemisk indeks,
  • har lavt fettinnhold og
  • er frie for kolesterol,
  • inneholder flere helsefremmende plantestoffer, blant annet antioksidanter, som kan virke forebyggende mot livsstilssykdommer som diabetes type to, hjerte- og karsykdommer og kreft.

Bønner og erter kan redusere kolesterolverdier

Høye blodverdier av kolesterol, spesielt LDL kolesterol (det vi kaller det ”dårlige” kolesterolet), er en viktig faktor i risikoen for hjerte- og karsykdommer. Mettet fett i kosten spiller en viktig rolle i kolesteroløkningen, Også kolesterol fra kosten kan øke kolesterolverdier i blodet hos noen individer, som er kolesterolsensitive. Meieriprodukter og rødt kjøtt er hovedkilder til mettet fett i norsk kosthold.

Bønner inneholder forsvinnende lite mettet fett og ingen kolesterol, og mye fiber, og har en positiv effekt på kolesterolet i blodet. Flere epidemiologiske studier støtter effekten belgvekster har på hjertehelsen. I en studiesammenfatning, eller metaanalyse, (Bazzano m. fl., 2011) publisert i tidsskriftet ”Nutrition, Metabolism & Cardiovascular Disease” ble det funnet at inntak av bønner kan være med å redusere LDL og det totale kolesterolet i blodet. Forskerne oppsummerer med at kostholdsstrategier for å redusere risiko for hjerte- og karsykdommer bør inneholde et økt inntak av bønner.

Lav glykemisk indeks – gunstig ved diabetes type to

Bønner og erter er rike på komplekse karbohydrater og fiber. Komplekse karbohydrater tar lengre tid å bryte ned i kroppen, og gir derfor erter og bønner en lav glykemisk indeks. En rekke studier, (blant annet Willet m. fl., 2002) viser at et kosthold bestående av matvarer med lav glykemisk indeks kan være både forebyggende og viktig i behandling av diabetes.

Belgvekster er gunstig for å holde sunn vekt

Flere studier har vist at belgvekster kan bidra til å holde sunn vekt. En metaanalyse, eller studiesammenfatning, publisert i The American Journal of Clinical Nutrition (Kim m.fl., 2016) viser at en porsjon belgvekster som bønner, erter, kikerter eller linser per dag kan hjelpe til å gå ned i vekt. Dette kan skyldes at belgvekster blant annet gir god metthet. Les mer her

Oppskrifter med erter, bønner og linser

Oppskriftene er utviklet av Marie Vogt som har mastergrad i human ernæring. Nesten alle oppskrifter har næringsstoffsberegning. Sjekk nettstedet Mynths.no

Vekstpotensial – stort potensial for erter og åkerbønner i Norge

Belgvekster, både importert soya og norske erter og bønner, blir i dag hovedsakelig brukt som husdyrfôr. Sammen med korn er belgvekster hovedingrediensen i kraftfôr, noe som gjør det mulig å produsere mye kjøtt og laks med lavere kostnader. Les den ferske oppsummering lags av NMBU, FoodProFuture og NIBIO på forskning.no  , sitert: «Av dagens areal på cirka 2,9 millioner dekar som brukes til korn og andre frøvekster utgjør belgvekstene kun én prosent av arealet. Av dette dyrkes det litt erter for produksjon av frosne, grønne erter til mat, men den øvrige produksjonen av erter og åkerbønne brukes til fôr.

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har nylig vurdert dyrkingspotensialet for belgvekster i Norge. De konkluderer med at det er mulig å dyrke ti ganger så stort areal av erter og åkerbønne som det vi gjør i dag. Dette vil gi en produksjon på cirka 80 000 tonn. Hvis det meste av dette kan brukes til mat, vil det langt på vei dekke et framtidig norsk forbruk av belgvekster.

Hvis vi til sammenligning legger EAT-rapportens anbefalinger til grunn, om å spise 50 gram belgvekster per person og dag, vil dette med dagens befolkning utgjøre cirka 100 000 tonn.»

Fakta om prosjektet: FoodProFuture: FoodProFuture har som mål å utvikle en kunnskapsplattfrom for optimal produksjon og utnyttelse av norske proteinrike vekster. Prosjektet er er finansiert over Forskningsrådets BIONÆR-program og er et samarbeid mellom NMBU (prosjektleder), Nofima, NTNU, NIBIO, Østfoldforskning, SIFO, Luke & VTT-Finland, University of Food Technologies-Plovdiv, Bulgaria og CSGA-Frankrike. I tillegg bidrar en rekke partnere fra matindustrien aktivt med rådgivning og råmateriale. 

Interessen for dyrkning av erter og bønner i Norge er økende. Mennesker kan spise erter og bønner direkte, med store helsefordeler. Ikke bare går mesteparten av belgvekstene som dyrkes direkte til husdyrfôr, men i Norge kan man også dyrke minst 10 ganger mer erter og bønner enn det dyrkes i dag. Dette anslår en rapport utført av AgriAnalyse, og det foregår mye forskning på dette området, blant annet prosjektene Eurolegume i regi av FN og FoodProFuture ved Nofima. Dersom man sammenligner belgvekster med kjøtt og meieriprodukter, gir belgvekster betydelig mer næring fra samme jordareal. Dette er både mer miljøvennlig og bærekraftig.

Planteprotein er mer miljøvennlig enn animalsk protein

Harvard Universitet skriver følgende om hvordan ulike kilder til protein påvirker klima:

Just as different foods can have differing impacts on human health, they also have differing impacts on the environment. Agriculture is a major contributor of greenhouse gas (GHG) emissions globally, the accumulation of which is driving climate change at a rate unprecedented in human history. However, not all foods have an equal impact.

Production of animal-based foods tends to have higher GHG emissions than producing plant-based foods—and dairy and especially red meat (particularly beef, lamb, and goat) stand out for their disproportionate impact.

Sjekk tabell om utslipp fra ulike proteinkilder her

Source: World Resources Institute, http://www.wri.org/proteinscorecard
To give you an idea, this “scorecard” from the World Resources Institute illustrates the differing GHG emissions per gram of protein from both animal and plant-based protein foods. [25] Making just one pound (454 grams) of lamb generates five times more GHGs than making a pound of chicken and around 30 times more than making a pound of lentils. [26] In the U.S. alone, beef accounts for 36% of all food-related GHG emissions. [27] Beyond emissions, it’s also important to note that food production places an enormous demand upon our natural resources, as agriculture is a major contributor to deforestation, species extinction, and freshwater depletion and contamination.

Omtrent lignende tall gjelder Norge. Arne Grønlund, pensjonert seniørforsker ved NIBIO skriver følgende:

I norsk jordbruk bidrar ammekyr til ca 1,5 prosent av matproduksjonen målt i energi, men så mye som 14 prosent av klimagassutslippene. Der er derfor god grunn til å omtale ammekua som en klimaversting.

Fra tilhengere av ammekuproduksjon skapes det et inntrykk av at dyrene utelukkende fôres med gras dyrket på arealer som er uegnet for annen matproduksjon. Men faktum er at så mye som 43 prosent av ammekyrne finnes i tilskuddsone 1, 3 og 4, som vi regner som korndyrkingsområdene.

Noen nøkkelkilder