Bærekraftig matproduksjon i Norge

Bærekraftig matproduksjon i Norge: Mer erter og grønnsaker, og mindre gress og kraftfôr

Norsk matproduksjon kan mangedobles – hvis det dyrkes mindre husdyrfôr og mer plantekost til mennesker. Norge har forpliktet seg til å følge FNs bærekraftsmål, der flere mål handler om å produsere og forbruke mat mest mulig rasjonelt, og mål 12 handler om at staten bør opplyse om bærekraftig forbruk.

  • Å dyrke plantekost som menneskemat direkte er en mye mer areal- og ressurseffektiv bruk av dyrket jord enn dyrkning av husdyrfôr, siden plantekost gir mer protein og energi per dekar dyrket jord, samt lavere klimagassutslipp, sammenlignet med kjøtt- og melkeproduksjon.
  • Til tross for at norsk utmark er egnet til sommerbeite, samt en del av norsk dyrket jordareal er kun egnet til husdyrfôr, er kjøttproduksjon i Norge av så stort omfang at norsk kjøttproduksjon i tillegg bruker andre jordarealer enn utmark og jord av dårligere kvalitet. Kjøttproduksjon legger dermed beslag på matjord, både i Norge og i utlandet.
  • Produksjon av norsk matkorn, belgvekster, kålvekster og rotgrønnsaker i Norge kan mangedobles hvis man dyrker mindre husdyrfôr (gress og kraftfôr) på norsk dyrket jord.
  • Denne omleggingen vil kunne gi mer mat til verden totalt, altså bedre matforsyning både i Norge og i utlandet.

Les om sunne nordiske råvarer: Havre, bønner og erter

«Dyrket mark er en knapp ressurs. Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg.» (1, regjeringen.no)

Dette betyr at to tredjedeler av norsk matkornareal brukes i dag til å dyrke husdyrfôr.

Flere ganger større andel dyrket mark enn i dag er egnet til å dyrke menneskemat

Norsk jordsmonn er kartlagt og delt inn i fem dyrkningsklasser, avhengig av muligheter og begrensninger til å dyrke matkorn (1,2,3). Det er omtrent 10 millioner dekar dyrket jord i Norge (1,2). Omtrent 30 % (2,8 millioner dekar) av dette hører inn i såkalte dyrkningsklasser en og to, altså godt egnet til å dyrke matkorn (s. 57 i 2). Flere matkorndyrknings-områdene er i tillegg egnet til å dyrke erter og åkerbønner, som er sunne kilder for protein og jern for mennesker og som til en viss grad kan erstatte kjøtt i kosten. Dyrkning av erter og åkerbønner i Norge kan økes med opptil 40 ganger (s. 59 i 2), noe det foregår mye forskning på (4, 5).

En god del jordarealer som er dårlig egnet til å dyrke matkorn er godt egnet til å dyrke ulike grove grønnsaker som kålvekster, gulrøtter, poteter og andre rotgrønnsaker (s.11 i 6). Disse kan altså dyrkes nesten over hele Norge, unntatt de mest værharde områdene i nord. Også mye mer av norskdyrket havre kan spises av mennesker, istedenfor å brukes til husdyrfôr (7). Beregninger ved Nordisk ministerråd viser at nordisk jordsmonn kan sikre mat til hele nordisk befolkning hvis forbruk av kjøtt reduseres (8), også hvis man går ut fra at mesteparten av villfanget norsk fisk fortsatt (noe som skjer i dag) går til eksport (9).

«2,8 mill. dekar er egnet til dyrking av matkorn (dyrkingsklasse 1 og 2)» (2, Økt matproduksjon på norske arealer, Agrianalyse, s.57)

Norsk husdyrfôr legger beslag på matjord både i Norge og i utlandet

Hele 90 % norsk dyrket mark, inkludert 2/3 av de beste matkornarealene, brukes allerede i dag til å produsere husdyrfôr (1).
Det importeres i tillegg mye kraftfôr for å produsere kjøtt i Norge, der drøvtyggere forbruker omtrent like mye kraftfôr som fjørfe og griser (10). Soyaimporten til husdyrfôr alene (200 000 tonn per år) kan dekke proteinbehovet til alle nordmenn. For å oppnå høy ytelse og lave produksjonskostnader, spiser kuer kraftfôr ikke bare om vinteren men også om sommeren.

«… mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).» (6, side 10 og 11, NIBIO)

Intet rom for å øke kjøttproduksjon på norske ressurser

Mer beiting kan eventuelt erstatte kraftfôr som brukes om sommeren (hvis man aksepterer lavere ytelse og dermed høyere produksjonskostnader), men vinterfôr må fortsatt komme fra dyrket jord. Enda mer vinterfôr, altså både grovfôr og kraftfôr, kan ikke produseres på norsk dyrket jord, fordi 90 % dyrket jord i Norge allerede i dag brukes til dette formålet (1). Beiting er ikke mulig overalt i Norge, og det er bønder selv som var pådrivere for at kuer som står i løsdriftsfjøs skulle være unntatt fra beitekravet.

Kjøttforbruket er styrt av staten gjennom opplysningskontoret for kjøtt

I dag bruker opplysningskontoret for egg og kjøtt 79 millioner kroner per år på generisk kjøttreklame, og opplysningskontoret for melk og meieirprodukter – 31 millioner kroner per år (11). Det skal være godt dokumentert at generisk reklame virker (12).

Matforbruksmønsteret kan endres hvis man vrir om på reklame- og markedsføringsmidlene. Markedsføring av bønner og erter er omtrent fraværende i dag. Opplysningskontoret for frukt og grønt bruker bare 19 millioner på generisk grønt-reklame. Ved å kutte ut den statsstyrte kjøttreklamen og bevilge mer midler til reklame for plantekost, kan mat dreie forbruket i riktig retning.

Plantekost er en mer ressurs- og arealeffektiv mat enn kjøtt

Produksjonen av såkalte grove frilandsgrønnsaker som kålvekster, poteter og rotgrønnsaker, samt erter og korn genererer betydelig lavere utslipp av klimagasser og bruker mindre dyrket jordareal og vann enn produksjonen av kjøtt og andre matvarer fra dyreriket, både målt per produsert kalori og per produsert gram protein (13, 14).

Det er på tide å anerkjenne at myten «Norge er et grasland» ikke stemmer. Norsk husdyrproduksjon legger beslag på verdifull matjord, både i Norge og i utlandet, og reduserer matforsyning, i tillegg til å bidra til helse- og miljøskader. Det er gode muligheter til å produsere mer menneskemat i Norge, hvis man bruker dyrket jord til å dyrke plantekost istedenfor husdyrfôr. Ved å bruke relevante midler (subsidier, informasjon, insentiver, kjøttavgift o.a.) kan man vri om norsk matproduksjon til å produsere mer grove grønnsaker, poteter, erter, frukt og bær, og mindre husdyrfôr.

«Dersom vi skal øke matproduksjon i jordbruket i Norge basert på norske arealressurser, og samtidig redusere utslippene av klimagasser, må vi først og fremst øke produksjonen av korn og proteinvekster.» – Arne Grønlund og Klaus Mittenzwei, NIBIO

Kilder:

1. Regjeringen. Jordvern https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/jordbruk/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/
2. Arnoldussen m.fl. Agrianalyse, 2014. Økt matproduksjon på norske arealer (om erter s. 59, om dyrkningsklasser – s. 57) https://www.agrianalyse.no/publikasjoner/okt-matproduksjon-pa-norske-arealer-article328-856.html
3. Skog og landskap. Dyrkningsklasser http://www.skogoglandskap.no/kart/temakart_dyrkingsklasser
4. NIBIO. Kan andre belgvekster erstatte soya? Om Eurolegume-prosjektet https://www.nibio.no/nyheter/kan-andre-belgvekster-erstatte-soya
5. Nofima. Food Pro Future prosjektet. https://nofima.no/prosjekt/foodprofuture/
6. Mittenzwei, Milford, Grønlund. NIBIO, 2017. Utredningsnotat. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge. https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2451799
7. Opplysningskontoret for brød og korn. Havre https://brodogkorn.no/fakta/havre/
8. Karlsson m.fl. Nordic Council of Ministers, 2017. Future Nordic Diets. Exploring ways for sustainably feeding the Nordics.
9. SSB. Fiskeri https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/fiskeri og Norges sjømatråd http://seafood.no/markedsinnsikt/nokkeltall/
10. Landbruksdirektoratet. Korn og kraftfôr. Statistikk https://www.landbruksdirektoratet.no/no/produksjon-og-marked/korn-og-kraftfor/marked-og-pris/statistikk
11. Meld. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling — En fremtidsrettet jordbruksproduksjon, side 112 og 139 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-11-20162017/id2523121/
12. The National Economic Contribution of Agricultural Advertising And Promotion, Report to CRMC Group, LLC (FABA), April 2017 http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/08974438.2017.1402729 og Nationen http://www.nationen.no/debatt/hvem-sitt-aerend-loper-nationen/
13. Korsæth A, Roer Hjelkrem A-G. Livsløpsanalyse (LCA) av dyrking av erter og åkerbønner i Norge. NIBIO Rapport 2016 https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/2428966/NIBIO_RAPPORT_2016_2_117.pdf
14. Tilman D, Clark M. Global diets link environmental sustainability and human health. Nature 2014;515(7528):518-22 https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25383533
15. Paul Behrens, Jessica C. Kiefte-de Jong, Thijs Bosker, João F. D. Rodrigues, Arjan de Koning, and Arnold Tukker. Evaluating the environmental impacts of dietary recommendations. PNAS 2017 114 (51) 13412-13417; published ahead of print December 4, 2017, doi:10.1073/pnas.1711889114 http://www.pnas.org/content/114/51/13412.full (omtale https://www.livekindly.co/vegan-food-healthy-body-planet/)

NIBIO. Lågbu med flere. Jordsmonnstatistikk Norge https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2484038

Hva sier forskere, etater og fagfolk om kjøttforbruk og matsikkerhet?

Seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning skriver Bob van Oort, kronikk i Nationen Matsikkerhet er ikke lik daglig kjøttinntak

Forskere ved NIBIO Klaus Mittenzwei og Arne Grønlund, kronikk på forskning.no

Sivilagronom, bonde og lektor Thomas Cottis, kronikk i Nationen

Professor Elling Bere og Tormod Bjørkkjær, forskningsgruppen Sustainable Lifestyles ved Universitetet i Agder, Fakultet for helse- og idrettsvitenskap. «Vi må halvere kjøttspisingen», en kronikk i Morgenbladet

Intervju med seniorforsker ved SIFO Annechen Bugge «Når vi kommer til jula blir det «forbudte» normen»

Intervju med Unni Kjærnes, forsker ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), og med Arne Grønlund, seniorforsker ved Norsk institutt for bioøkonomi. «Klarer ikke stagge kjøttsulten» 

Intervju med Annechen Bugge, seniorforsker ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) «Vegetardag med kjøtt på beinet» 

Intervju med blant andre Arne Grønlund, ABC-nyheter

Intervju med bland andre Bob van Oort, Aftenposten http://www.nationen.no/debatt/meat-stupid/http://www.nationen.no/debatt/meat-stupid/http://www.nationen.no/debatt/meat-stupid/