Leger og ernæringsfysiologer om plantebasert kosthold

Kosthold for bedre helse

Kosthold og helse. Ressurser for leger og medisinstudenter

Kosthold har et stort potensial i primær og sekundær forebygging av hjerte- og karsykdommer, diabetes type to, overvekt og flere typer kreft. Et typisk vestlig kosthold tar flere liv enn tobakkrøyk. Kunnskap om kosthold er derfor viktig.

Kostholdets potensial – 7 artikler (pdf) og en video – på engelsk

Video The Power of Nutrition: How Food Determines Our Health

Artikler

The Power of Nutrition (Part 1) How Food Determines Our Health

The Power of Nutrition (Part 2) The Global Burden of Non-Communicable Diseases

The Power of Nutrition (Part 3) The Blue Zones

The Power of Nutrition (Part 4) Epigenetics

The Power of Nutrition (Part 5) The Human Microbiome

The Power of Nutrition (Part 6) How Does Nutrition Work?

The Power of Nutrition (Part 7) The Clarity of Evidence

Grunnleggende om plantebasert ernæring – teori

Næringsstoffer, matvaregrupper, måltider og pasientmotivasjon – en oversatt artikkel

Informasjon om næringsstoffer og ernæring: Faktaark fra Academy of Nutrition and Dietetics, Vegetarian Nutrition – a dietetic practice group, VNDPG.org  

Innhold av næringsstoffer og kostholdsplanlegging: Helsedirektoratets kostholdsplanleggeren.no  og matvaretabellen.no

Protein og aminosyrer i platebasert kosthold

Fettkilder i kosten: mettet fett, ikke-mettet, flerumettet, enumettet, omega-3

Kosthold i praksis

Dette er en illustrasjon til Belgias kostråd fra 2018, som blant annet anbefaler et hovedsakelig plantebasert kosthold, samt å spise så lite bearbeidet kjøtt (altså ferdigprodukter av kjøtt) som mulig.

Kostholdets rolle i behandling og forebygging – faktaark

Faktaark utarbeidet av Physicians Association for Nutrition finner du her

Coronary Heart Disease
Diabetes Mellitus Type 2
Hypertension
Rheumatoid Arthritis

Pasientinformasjon på nettet og faktaark

EAT-Lancet-rapporten, 2019, vår tids største kunnskapsoppsummering om kosthold, helse og bærekraft publisert i The lancet, har uttalt følgende:

«Unhealthy diets pose a greater risk to morbidity and mortality than does unsafe sex, and alcohol, drug, and tobacco use combined. Because much of the world’s population is inadequately nourished and many environmental systems and processes are pushed beyond safe boundaries by food production, a global transformation of the food system is urgently needed.»

Kostholdsendringer i sunnere retning kan spare samfunnet for milliardutgifter årlig, ifølge Helsedirektoratets rapport Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, se tabell 3.1 side 27, uten å snakke om livskvalitet, helse og flere gode leveår som nordmenn kunne fått. Se video fra Physician Assotiation for Nutrition (PAN International) her

En stor rapport fra 2019 publisert i The Lancet viser at et typisk vestlig kosthold tar flere liv for tidlig enn tobakkrøyk. Rapporten fra Folkehelseinstituttet Sykdomsbyrde i Norge, 2016 viser (side 28) omtrent det samme.

Hvilket kosthold bør være førstevalg

Det å erstatte en del av kjøtt og fete meieriprodukter med plantekost vil gi helsefordeler. De nyeste kunnskaps-oppsummeringene, kostråd fra helsemyndigheter og internasjonale ekspertpanel er tydelige på at kosthold med større mengder grønnsaker, belgvekster, frukt, bær og nøtter, og samtidig med reduserte/begrensede mengder rødt og bearbeidet kjøtt, fete meieriprodukter og mettet fett (fett-typen der meieriprodukter og rødt kjøtt er hovedkilden til) er en viktig del i både forebygging og behandling av hjerte- og karsykdommer, diabetes og fedme, samt i forebygging av flere typer kreft.

Stadig flere land og ekspertpanel oppfordrer til å velge proteinkilder fra planteriket fremfor proteinkilder fra dyreriket, og erstatte en del av mettet fett i kosten (som hovedsakelig kommer fra drøvtyggere – meieriprodukter og rødt kjøtt) med plantefett.

Helsedirektoratet: Plantebasert kosthold er sunt og næringsrikt

Næringsrikt plantebasert kosthold. Helsedirektoratet/helsenorge.no https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold :

“Det er store helsegevinster ved å spise mye grønnsaker, frukt, bønner, linser, fullkornsprodukter og annen mat fra planteriket. Et plantebasert kosthold er forbundet med lavere risiko for blant annet høyt blodtrykk, overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. Et godt sammensatt plantebasert kosthold gir mye fiber, vitaminer, mineraler og sporstoffer.

Både vegetarkost og vegankost kan settes sammen slik at behovet for energi og næringsstoffer dekkes, men det krever noen basiskunnskaper om hvor de ulike næringsstoffene finnes og hvilke det er nødvendig å ta tilskudd av.  

Med god kunnskap og planlegging kan både vegetarkost og vegankost egne seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap og ved amming, for spedbarn, for barn og unge og for idrettsutøvere.»

Dette er i tråd med bred faglig grunnlag, forskning og i likhet med internasjonale fagpanel.

Nordisk ministerråd, 2014 (Nordiske ernæringsanbefalinger, NNR-2012 )

«Dietary patterns rich in vegetables, including dark green leaves, fresh peas and beans, cabbage, onion, root vegetables, fruiting vegetables (e.g., tomatoes, peppers, avocados, and olives), pulses, fruits and berries, nuts and seeds, whole grains, fish and seafood, vegetable oils and vegetable oil-based fat spreads (derived from, for example, rapeseed, flaxseed, or olives), and low-fat dairy products are, compared to Western-type dietary patterns (see below), associated with lower risk of most chronic diseases.»

Folkehelsemeldingen 2019 

«Å fremje eit sunt kosthald er viktig både for berekraftsmål 2 og for berekraftsmål 3. Handlingsplanen for kosthald har derfor berekraft som eit viktig element. Eit plantebasert kosthald og auka inntak av fisk, men mindre innslag av kjøt, vil bidra til å nå både helsepolitiske og klimapolitiske mål»

EAT-Lancet-rapporten, Food in the Anthropocene: the EAT-Lancet Commission on healthy diets from sustainable food systems, 2019

I rapporten har 37 forskere fra 16 land sammenstilt og oppsummert vitenskapelig forskning innen helse, miljø og ernæring til et konkret, anbefalt kosthold som har fått navnet «The Planetary Health Diet»:

«Our universal healthy reference diet largely consists of vegetables, fruits, whole grains, legumes, nuts, and unsaturated oils, includes a low to moderate amount of seafood and poultry, and includes no or a low quantity of red meat, processed meat, added sugar, refined grains, and starchy vegetables.»

Kilde: Willett W, Rockström J, Loken B, Springmann M, Lang T, Vermeulen S, et al. Food in the Anthropocene: the EAT-Lancet Commission on healthy diets from sustainable food systems. Lancet (London, England). 2019.

Hovedforfatter av rapporten, Prof. Walter Willett, MD, Harvard T.H. Chan School of Public Health, har uttalt:

«Transformation to healthy diets by 2050 will require substantial dietary shifts. Global consumption of fruits, vegetables, nuts and legumes will have to double, and consumption of foods such as red meat and sugar will have to be reduced by more than 50%. A diet rich in plant-based foods and with fewer animal source foods confers both improved health and environmental benefits.»

Kosthold med lite eller uten kjøtt, egg og meieriprodukter er anerkjent som et fullverdig kosthold

Kosthold med lite eller uten mat fra dyreriket kan dekke behov for protein og andre næringsstoffer, og behovet for protein og andre næringsstoffer kan enkelt imøtekommes med selv et vegansk kosthold, helt uten mat fra dyr. Det er dermed trygt og forsvarlig å anbefale å erstatte en del av kjøtt og meieriprodukter med plantekost som for eksempel belgvekster og havremelk. Helsedirektoratet uttaler blant annet følgende:

“Både vegetarkost og vegankost kan settes sammen slik at behovet for energi og næringsstoffer dekkes, men det krever noen basiskunnskaper om hvor de ulike næringsstoffene finnes og hvilke det er nødvendig å ta tilskudd av.  

Med god kunnskap og planlegging kan både vegetarkost og vegankost egne seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap og ved amming, for spedbarn, for barn og unge og for idrettsutøvere.»

Mer om hvordan dekke behovet for protein, jern og andre næringsstoffer med plantebasert kosthold kan du lese på Helsedirektoratets nettsider her og på våre nettsider her

Kosthold i praksis: matvarer, næringsstoffer og måltider

Kilder:

HePla sine nettsider med kildesamling er her

Nettressurser om vegansk og vegetarisk kosthold for barn

Nettressurser for pasienter

  • Helsedirektoratets kostråd for veganere og vegetarianere – både gravide, voksne og barn https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold
  • Helsedirektoratets/den offentlige matvaretabellen.no og kostholdsplanleggeren.no kan hjelpe til å beregne inntak av næringsstoffer. Gratis, krever enkel innlogging

Andre kilder

Helsedirektoratet. Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet  https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/806/Anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet-IS-2170.pdf

Livsmedelsverket. Vitamin B12 http://www.livsmedelsverket.se/livsmedel-och-innehall/naringsamne/vitaminer-och-antioxidanter/vitamin-b12/

Livsmedelsverket. Selen http://www.livsmedelsverket.se/livsmedel-och-innehall/naringsamne/salt-och-mineraler1/selen/

Plantebasert kosthold kan løse vår tids viktigste folkehelseutfordringer – hjerte- og karsykdom, diabetes type to, fedme og kreft. Her finner du kilder/oppsummeringer/rapporter fra fagpanel o.a.