Frukt og grønt forlenger livet

Sjekk kildene: Kjøttkutt og plantebasert kosthold for bedre folkehelse og mot livsstilssykdommer

Plantebaserte kosthold som middelhavskosthold, DASH-kosthold og vegetariske kosthold kan forebygge hjerte- og karsykdommer, diabetes type to, fedme og flere typer kreft, og kan dermed redusere sykdomsbyrden og bidra til bedre folkehelse.

Om kostholdets rolle i forebygging av livsstilssykdommene kan du lese på nettsider til PAN International, som er Physicians Association for Nutrition – en organisasjon som jobber for å fremme kostholdets viktige rolle i primær- og sekundærforebygging av livsstilssykdommer

Bred faglig enighet

Helsemyndigheter i flere land og internasjonale ekspertpaneler anbefaler  å kutte ned på kjøtt, fete meieriprodukter og mettet fett (fett-typen der meieriprodukter og rødt kjøtt er hovedkilden til) og eventuelt kolesterol (USAs DGAC 2015, EFSA, FAO/WHO, NHS, NNR-2012, AHA, AND, WCRF). De konkluderer samtidig i sine kunnskapsoppsummeringer med at kosthold med større mengder grønnsaker, belgvekster, frukt, bær og nøtter, og samtidig med begrensede mengder animalske produkter (som f.eks. rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt) gir lavere risiko for livsstilssykdommer. Nordisk ministerråd har uttalt følgende i Nordiske næringsstoffsanbefalinger, NNR-2012 http://norden.diva-portal.org/smash/get/diva2:704251/FULLTEXT01.pdf 

«Dietary patterns rich in vegetables, including dark green leaves, fresh peas and beans, cabbage, onion, root vegetables, fruiting vegetables (e.g., tomatoes, peppers, avocados, and olives), pulses, fruits and berries, nuts and seeds, whole grains, fish and seafood, vegetable oils and vegetable oil-based fat spreads (derived from, for example, rapeseed, flaxseed, or olives), and low-fat dairy products are, compared to Western-type dietary patterns (see below), associated with lower risk of most chronic diseases.»

Rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer», Nasjonalt råd for ernæring, 2011 anbefaler et hovedsakelig plantebasert kosthold. Av mat fra dyreriket er det kun fisk og magre meieriprodukter som statens kostholdsråd oppfordrer til å spise. Verken kjøtt, ost eller egg er noe staten sier at nordmenn bør spise – her gis det kun øvre limit. Inntaket av egg bør ikke øke (kapittel 10).

Les også:

I Folkehelsemeldingen 2019 står det følgende:

«Å fremje eit sunt kosthald er viktig både for berekraftsmål 2 og for berekraftsmål 3. Handlingsplanen for kosthald har derfor berekraft som eit viktig element. Eit plantebasert kosthald og auka inntak av fisk, men mindre innslag av kjøt, vil bidra til å nå både helsepolitiske og klimapolitiske mål»

Hva er grunnen til dette?

Allerede i 2015 konkluderte WHO med overbevisende vitenskapelig dokumentasjon på at ferdigprodukter av kjøtt, eller såkalt bearbeidet kjøtt, øker risiko for kreft i tykktarm. Samt at det er sannsynlig at også ubehandlet rødt kjøtt øker risiko for kreft i tykktarm. Det finnes også dokumentasjon for at disse typer kjøtt øker risiko for noen andre typer kreft, samt for hjerneslag, hjerteinfarkt, diabetes type to og overvekt.

I Norge kommer dessverre hele halvparten av kjøttinntaket nettopp i form av bearbeidet kjøtt som pølser, pålegg og andre kjøttprodukter fremstilt ved å tilsette ulike stoffer som enten forlenger holdbarhet eller forbedrer smak eller lukt, i henhold til kunnskapsgrunnlaget til de offentlige kostrådene (1 kapittel 9 og 29, side 117 og 309).

Rødt kjøtt er, etter meieriprodukter, den største kilden til mettet fett i norsk kosthold, i henhold til Helsedirektoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold 2017 som skriver på side 21 at 

«Melk og meieriprodukter er den største kilden til mettet fett i norsk kosthold.»  

Fettrapporten 2017 fra Helsedirektoratet anbefaler at inntaket av mettet fett i norsk kosthold reduseres med en fjerdedel i forhold til dagens nivå:

«Nyere kunnskapsoppsummeringer viser også at utskifting av mettet fett med flerumettet fett reduserer risiko for hjerte- og karsykdom.
For å oppnå dette må forbruket av mettet fett i befolkningen reduseres med om lag 1/4 fra dagens forbruk. Dette innebærer en utfordring for matprodusenter, leverandører og myndigheter, men også store muligheter for sykdomsbesparelse og derved reduserte kostnader både menneskelig og økonomisk. Siden det gjelder den sykdomsgruppen som tar flest liv, anbefales en sterk prioritering av dette arbeidet.»

Omtrent halvparten nordmenn spiser for mye rødt kjøtt, og 80 % nordmenn inkludert barn spiser for mye mettet fett, i henhold til Handlingsplanen for bedre kosthold 2017 – 2021 og Norkost 3, som er en stor norsk kostholdsundersøkelse fra 2011, ovenfor øvre trygg grense iht. anbefalingene om inntak av rødt og bearbeidede produkter av rødt kjøtt (side 12 og 13 I Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021):

«45 prosent av menn og 67 prosent av kvinner spiser i samsvar med rådet om mengde rødt kjøtt. 25 prosent av menn spiser dobbelt så mye rødt kjøtt som anbefalt»

«85 prosent av 9- og 13-åringer har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt – Nærmere 80 prosent av voksne har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt»

Helsedirektoratets rapport Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd har beregnet at samfunnsgevinsten av det å kutte ned på rødt kjøtt og spesielt på bearbeidet kjøtt er flere milliarder kroner (viser til tabell 3.1 på side 27).

Kunnskapsgrunnlaget til de offentlige norske kostrådene sier at halvparten kjøttinntaket i norsk kosthold kommer i form av bearbeidet kjøtt, altså nettopp den type kjøtt som både WHO og WCRF fraråder å spise, selv i små mengder (1, side 117 og 125, kapittel 9, og side 309 kapittel 29):

«Kjøtt bidrar med omkring 30 % av kostens saltinnhold og det er overbevisende dokumentasjon for at inntak av salt (natrium) øker risiko for blodtrykksrelaterte hjerte- og karsykdommer (se kapittel 14 om salt).»

«Videre anslår vi at kjøttprodukter utgjør omkring 50 % (50 g/dag), og at rødt og hvitt kjøtt utgjør henholdsvis 80 % (omkring 80 g/dag) og 20 % (omkring 20 g/dag) av totalt kjøttforbruk.»

«Omkring halvparten av inntaket av kjøtt er i form av bearbeidet kjøtt (se faktaboks 9.1).»

Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom fra august 2017 råder å spise mindre rødt og bearbeidet kjøtt:

“Økt andel plantebaserte matvarer som inneholder umettet fett, inkludert planteoljer som olivenolje og rapsolje og nøtter, med reduksjon i matvarer med mettet fett fra kjøttvarer.”

“Begrenset inntak av salt, smør, sukker, mat og drikke med høyt sukkerinnhold, samt bearbeidede kjøttvarer. Et vegetarbasert kosthold kan være gunstig i forhold til hjerte- og karrisiko.”

Hvorfor er det sunt å spise mer plantebasert?

Plantekost er rik på fiber, kalium, sunt fett, vitamin C, vitamin E og betakaroten, mange helsefremmende plantestoffer, gir lite mettet fett og er fri for kolesterol, transfett og har som hovedregel lav energitetthet (lite kalorier per gitt vekt). Kjøtt, egg og fete meieriprodukter mangler derimot fiber, vitamin C og flere hundretalls av de sunne, sykdomsbeskyttende plantestoffer som finnes i plantekost. Det er samtidig dokumentert at kjøtt og spesielt ferdigprodukter av kjøtt, både rødt og hvitt, samt fete meieriprodukter øker risiko for flere sykdommer, inkludert kreft, noe som kan skyldes flere ulike stoffer og mekanismer.

Animalske matvarer er ofte rike på mettet fett og kolesterol, og har høy energitetthet, noe som regnes for å være risikofaktorer for utvikling av både hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2 og overvekt (Nasjonalt råd for ernæring, 1). Ferdigprodukter av kjøtt inneholder ofte for mye salt, og hele 30% av saltinntaket i norsk kosthold kommer med kjøttprodukter (1). Meieriprodukter og rødt kjøtt er de største kildene til mettet fett i norsk kosthold, fett-typen som 80 % nordmenn spiser for mye av (2). Selv om mekanismene ikke er endelig kartlagt, er det en tydelig sammenheng mellom flere matvarer fra dyreriket og sykdom.

Forskning om kosthold, helse og livsstilssykdommer

Det er mange studier som har sett på sammenhengen mellom kosthold og utvikling av diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer, fedme og visse typer kreft, samt dødelighet av disse sykdommene. Det viser seg at (et mer) plantebasert kosthold er gunstig, mens høyt inntak av bl.a. kjøtt kan øke risiko for sykdom. Flere av studiene er kontrollert/justert for andre viktige livsstilsfaktorer som bl.a. røyking.

Lege helseforsker Lars T Fadnes
Lege og helseforsker Lars T. Fadnes

Lege og helseforsker Lars T. Fadnes har gått gjennom flere titalls studier som så på sammenhengen mellom vegetariske kostholdsmønstre, helse og livsstilssykdommer (5). Han konkluderer:

Overvekt er forbundet med helsemessig risiko og er en faktor i mange livsstilssykdommer. Overvekt er sjeldnere blant vegetarianere enn befolkningen for øvrig (1-4). Gjennomsnittlig er vegetarianere betydelig slankere enn de som også spiser kjøtt. I snitt er det en forskjell på 7 kg hos menn og 3 kg hos kvinner der vegetarianere ligger nær opp til idealvekt (1). Forskningen viser også at dette i all hovedsak er relatert til kostholdet. Den samme gunstige effekten ser man hos barn (1, 5).
Hjerte- og karsykdommer
Animalske produkter inneholder ofte en betydelig andel mettet fett som er en risikofaktor i forhold til hjerte- og karsykdommer (2). Vegetarianere unngår risikofaktorene, og spiser mat rik på fiber og andre stoffer i planter som minsker kolesterolnivået (6-8). Det ser også ut til at antioksidantene som vegetarianere spiser mye av har gunstig effekt med tanke på hjerte- og karsykdom.
Totaleffekten er en betydelig reduksjon i risiko for hjerte- og karsykdom – opp til 57% reduksjon blant de som har levd uten dyreprodukter hele livet (4). Studier viser at vegetarmat gradvis kan reversere problemer med åreforkalkning (aterosklerose) (9). Vegetarianere har også gunstigere blodtrykk (3, 10).
Diabetes
Vegetarisk mat minsker risikoen for diabetes type 2, og kan ofte bidra til bedre blodsukkerkontroll hos de som allerede har fått sykdommen (4, 11). Dette har sammenheng med en gunstig balanse mellom fett, proteiner, karbohydrater og fiber i grønnsaker. Det har også blitt foreslått at et høyt inntak av proteiner for eksempel hos små barn, er uheldig og øker risikoen for overvekt (12).»
Studier-et mer plantebasert kosthold-forebygge livsstilssykdommer
Flere studier viser at bevegelse i retning av et mer plantebasert kosthold kan forebygge livsstilssykdommer

Plantebasert kosthold beskytter mot sykdom

Kan forebygge flere typer kreft

Plantekost som frukt, bær, belgvekster og grønnsaker inneholder noen hundretalls ulike stoffer som kan beskytte mot enkelte typer kreft. Plantekost er også så godt som fri for de kreftfremkallende stoffene som finnes i mat fra dyreriket. I tillegg er det lettere å holde sunn vekt med et plantebasert kosthold. Fordi fedme er en selvstendig risikofaktor for mange typer kreft, er bedre vektkontroll en selvstendig mekanisme på hvorfor plantebasert kosthold kan forebygge kreft. Kosthold bestående av sunne, hele råvarer fra planteriket kan også redusere betennelsesprosesser i kroppen, noe som er en grunn til for plantekostens gunstige, forebyggende virkning.

Inntak av bearbeidet kjøtt, også i små mengder, og høyere inntak av rødt kjøtt er på den andre siden, en veldokumentert risikofaktor for utvikling av ulike kreftvarianter. Verdens helseorganisasjon, verdens ledende kreftforskningsorganisasjon WCRF og Harvard University fraråder inntak av bearbeidet kjøtt, også i små mengder, på regelmessig grunnlag. Belgias nye kostholdsråd, fra 2018, har plassert ferdigprodukter av kjøtt i kategorien junk-food.

Verdens helseorganisasjon konkluderte i oktober 2015 at bearbeidet kjøtt er overbevisende kreftfremkallende (forårsaker kreft i tykktarm og endetarm), og bevisstyrken her er like stor som for tobakk og asbest, mens rødt kjøtt er sannsynlig kreftfremkallende. Oppsummeringen til WHO betegner i praksis alle ferdigprodukter av kjøtt som bearbeidet kjøtt. Rødt kjøtt er kjøtt til alle pattedyr. Halvparten kjøttet nordmenn spiser er nettopp bearbeidet kjøtt.

Også meieriprodukter i sin helhet, og enkelte stoffer som finnes i meieriprodukter er forbundet med noen typer kreft. Melkeprodukter kan sannsynligvis gi nedsatt risiko for tarmkreft, noe som trolig skyldes kalsiumet, fordi det er også redusert risiko ved kalsiumtilskudd. Samtidig er det trolig flere ulike stoffer i meieriprodukter som også øker risiko for kreft. Kalsium er bl.a. assosiert med kreft i prostata. Forskere lurer også på om enkelte kjønnshormoner i kumelken kan øke risiko for vekst av noen svulster.

Vegansk og vegetarisk kosthold innebærer at man spiser mindre av matvarer som øker kreftrisikoen, og mer av de som reduserer den. Et helvegetarisk (vegansk) kosthold har i studier vist statistisk signifikant beskyttelse mot kreftforekomst generelt, samt mot de kvinnespesifikke kreftformene (Dinu, Tantamango-Bartley). Vegetariske kostmønstre virker også å være assosiert med redusert risiko for kreft i mage-tarmsystemet.

Forebygger hjerte- og karsykdom, reduserer kolesterol, blodtrykk og betennelsesmarkører

Plantebasert kosthold som bl.a. middelhavskosthold og vegetariske kosthold har et stort potensial i forebygging av hjerte- og karsykdommer, bidrar til et bedre blodtrykk og gunstigere kolesterolverdier, og kan reversere åreforkalkning (aterosklerose). Alle de anerkjente hjertevennlige kostholdsvariantene er plantebaserte, uten eller med lite matvarer fra dyreriket. DASH- dietten, middelhavs- og vegetarkostholdet er de mest kjente.

Det er godt dokumentert (evidens grad 1) at vegetarisk kosthold reduserer risiko for å dø av hjerteinfarkt. Vi har lenge visst at risikoen for hjerte- og karsykdom reduseres kraftig hos de som har spist plantebasert over tid. Blant de som har spist plantebasert kosthold gjennom mye av livet er risikoen for hjerte- og karsykdom mer enn halvert i forhold til blant befolkningen for øvrig.  De som kun spiser plantekost har betydelig sunnere kolesterolverdier i blodet enn kjøttspisere. Det er mange ulike mekanismer bak, og her er det gjort mye forskning.

DASH-dietten og middelhavskosthold inneholder betydelig mindre mat fra dyreriket og mye mer plantekost enn et vanlig vestlig kosthold, og har lenge vært brukt som en del i behandling av høyt blodtrykk (DASH-dietten) og forebygging og behandling av hjerte- og karsykdom generelt (middelhavskosthold).

Hvorfor er plantekost så gunstig? Det er flere grunner til at plantekost er mer hjertevennlig enn animalsk kost.

Sunt fett, mange sunne stoffer og fravær av helseskadelige stoffer. Det er mye sunt hjertevennlig fett, samt ingen kolesterol og veldig lite mettet fett i plantekost. Det er mye fiber og flere hundre ulike helsefremmende plantestoffer i planter, noe som ikke finnes i kjøtt, egg eller meieriprodukter. Disse stoffene forebygger skader på blodårene.

Det er godt kjent ta høyt inntak av både ferdigprodukter av kjøtt, rødt kjøtt, egg og fete meieriprodukter øker risiko for hjerte- og karsykdom betraktelig.

Plantebasert kosthold er mindre kaloritett/energitett enn kosthold med relativt store mengder mat fra dyreriket, som det er i et typisk vestlig kosthold. Dermed er det lettere å holde sunn vekt hvis man hovedsakelig spiser plantebasert. Overvekt øker risiko for hjerte- og karsykdom betydelig, blant annet ved å øke kolesterolverdier i blodet.

Betennelses rolle i utvikling av mange sykdommer, blant annet hjerte- og karsykdommer og kreft, er noe det forskes mye på i dag. Også her har et kosthold med mer mat fra planter og mindre mat fra fjør en positiv rolle. Dette viser blant annet en metaanalyse av 18 studier fra 2017 (Haghighatdoost 2017 https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/28836492).

For mye salt i kosten øker risiko for høyt blodtrykk og dermed for andre hjerte- og karsykdommer. Kjøttprodukter bidrar med omtrent 30 % av kostens saltinnhold (1, kapittel 9).

Kan reversere skader på blodårene. Også hos dem som allerede har en utviklet hjerte- og karsykdom kan omlegging til et kosthold med mer plantekost og mindre mat fra dyr gi store helsefordeler.

Som eksempel vil vi nevne en såkalt intervensjonsstudie, publisert i tidsskriftet Clinical Cardiology, lot forskerne 31 personer med utviklet hjerte- og karsykdom spise sunn plantebasert kost i 4 uker. Denne viser tydelig reduksjon i flere risikofaktorer for sykdom. Deltakerne fikk alle måltider og mellommåltider servert gratis, og ble bedt til å holde seg til samme kost når de spiste sin egen mat. De fikk ingen spesifikke råd om å endre treningsvaner, og de kunne spise hvor mye de ønsket.

Deltakerne viste betydelige forbedringer i flere såkalte risikomarkører for hjertesykdom, slik som kolesterolverdier i blodet, insulinproduksjon, blodsukker og betennelsesparametere. Man så dessuten redusert vekt, og et lavere blodtrykk hos deltakerne. Effekten var så tydelig at deltakerne kunne redusere antall medisiner etter bare 4 uker. Forskerne konkluderte med at et sunt plantebasert kosthold, basert på hele, ikke-raffinerte matvarer fra planteriket kunne brukes som en effektiv behandlingsstrategi av risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom, og at det i tillegg kunne redusere medisinbruk.

Mat mot diabetes type 2 – forebygger  og gir bedre blodsukkerkontroll

Flere fagpanel, deriblant den amerikanske organisasjonen for ernæringsfysiologer og den kanadiske- og amerikanske diabetesforeningen, anbefaler at et plantebasert kosthold er en del av behandlingen ved type 2-diabetes. Les mer her

Diabetes er blant de virkelig store sykdomsbyrdene i vårt århundre, og den globale forekomsten av diabetes har doblet seg de siste 30 årene. Det er skadelig å ha et høyt sukkernivå i blodet over tid, og det kan føre til en økt risiko for hjerte- karsykdom som hjerteinfarkt og hjerneslag, kroniske sår og andre senfølger, samt flere typer kreft. Beregninger viser at sykdommen i verste fall kan medføre 12- 14 år kortere livslengde (Tabish SA 2007).
Den gode nyheten er at man kan lettere forebygge sykdommen ved å ha et sunnere, mer plantebasert kosthold. Lider man allerede av høyt blodsukker, insulinresistens eller diabetes type to kan et plantebasert kosthold hjelpe å få en bedre blodsukkerkontroll.

En rekke studier viser at selv en beskjeden reduksjon i kjøttinntak gir redusert risiko for diabetes.

De som spiser mer animalsk protein har en økt risiko for å utvikle sykdommen. Dette ble klart etter at forskere registerte proteininntak fra animalske og vegetabilske kilder og forekomst av diabetes blant over 200.000 deltakere i Nurses’ Health Study, Nurses’ Health Study II og Health Professionals Follow-Up Study.

Plantekost er gunstig også hvis man allerede har utviklet diabetes. Matvarer som bønner, erter, linser, fullkorn, grønnsaker og frukt har en gunstig effekt på blodsukkeret. Dette fordi det er flere sunne stoffer i plantekost, som for eksempel fiber, resistent stivelse og fruktsyrer, som gjør at blodsukkeret stiger langsomt.

Det er ikke «ett fett» hvilken type fett man spiser. Nyere studier har vist at type fett og karbohydrat kan ha større betydning enn mengde. Det viser seg at mettet fett (hvor rødt kjøtt- og meieriprodukter er den største kilden) gir større risiko for insulinresistens sammenlignet med umettet fett. Likeledes vil et overskudd av karbohydrater i form av sukkerholdig brus, lyst brød, hvit ris og pasta være ugunstig, mens fiberrike karbohydratkilder vil ha en positiv effekt på blodsukkerkontrollen.

Overvekt er en vesentlig risikofaktor for å utvikle diabetes type 2, og det er enklere å holde en sunn vekt når man spiser mye plantekost. En randomisert intervensjonstudie viste at vegetarkost ga dobbelt så stort vekttap sammenlignet med en konvensjonell kost for diabetikere, til tross for at de to diettene hadde samme kaloriinnhold (Kahleova, 2017). Vegetarkosten førte ikke bare til et større vekttap, men også en større reduksjon av fettet i og rundt muskulaturen, som er knyttet til nedsatt følsomhet for hormonet insulin

Kjøtt og sykdom

Nyere studier og studiesammenfatninger (metaanalyser, Micha et al, Chen et al, Kaluza et al) fra 2012 og 2013 viser at inntak av både rødt og/eller barbeidet kjøtt øker risiko for slag, særlig iskemisk hjerneslag, koronar hjertesykdom og diabetes. Studieforfatteren Micha (6) oppsummerer:

«The overall findings suggest that neither unprocessed red nor processed meat consumption is beneficial for cardiometabolic health, and that clinical and public health guidance should especially prioritize reducing processed meat consumption.»
«Thus, healthier alternatives with strong evidence for cardiometabolic benefits, such as fish, nuts, fruits, whole grains, and vegetables, are vastly preferable dietary choices to consuming unprocessed red meats.»

Kjøtt bidrar med omtrent 30 % av kostens saltinnhold (1, kapittel 9). Saltinntak er også en risikofaktor for både høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdommer som oppstår pga. høyt blodtrykk, som f.eks. hjerneslag. Derfor anbefaler flere helseorganisasjoner å begrense saltinntaket (AHA, ADA, WHO, WCFR).

Egg og sykdom

Egg er en hovedkilde for kolesterol i kosten. Hos noen øker kolesterolnivået i blodet kraftig ved økt mengde kolesterol i kosten. Norske helsemyndigheter (1) sier at det er ønskelig at eggforbruket ikke stiger. Flere studier og to studiesammenfatninger (metaanalyser) fra 2013 viser at egg kan øke risiko for diabetes type to i befolkningen generelt og utvikling av hjerte- og karsykdommer hos dem som allerede har diabetes. (7, 8)

«However, egg consumption may be associated with an increased incidence of type 2 diabetes among the general population and CVD comorbidity among diabetic patients.»

Den relative risikoen av koronar hjertesykdom, da man sammenlignet det høyeste egginntaket med det laveste egginntaket, var 1,54, dvs. risikoøkning med hele 54 %:

“ In a subgroup analysis of diabetic populations, the relative risk of coronary heart disease comparing the highest with the lowest egg consumption was 1.54 (1.14 to 2.09; P=0.01)».

Les også: Kolesterol i kosten – kolesterol i blodet. Johanne Kjellevik Ledang, klinisk ernæringsfysiolog. Norsk tidsskrift for ernæring (NTFE)

Kilder:

  • Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer – Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Nasjonalt råd for ernæring, Helsedirektoratet, 2011. Lenke er her
  • NNR-2012, Nordic Nutrition Recommendations 2012. Part 1 Summary, principles and use ISBN 978-92-893-2629-2 http://dx.doi.org/10.6027/Nord2013-009 Nord 2013:009
  • Helsedirektoratets «Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet», 2014
  • Dariush Mozaffarian, M.D., Dr.P.H., Tao Hao, M.P.H., Eric B. Rimm, Sc.D., Walter C. Willett, M.D., Dr.P.H., and Frank B. Hu, M.D., Ph.D. Changes in Diet and Lifestyle and Long-Term Weight Gain in Women and Men. N Engl J Med 2011; 364:2392-2404June 23, 2011DOI: 10.1056/NEJMoa1014296
  • Lars Thore Fadnes, først publisert på meatless.no. Kilder: –1) Sabate J, Wien M: Vegetarian diets and childhood obesity prevention. Am J Clin Nutr 2010, 91(5):1525S-1529S; 2) Fraser GE: Vegetarian diets: what do we know of their effects on common chronic diseases? Am J Clin Nutr 2009, 89(5):1607S-1612S; 3) Craig WJ: Health effects of vegan diets. Am J Clin Nutr 2009, 89(5):1627S-1633S; 4) Craig WJ, Mangels AR: Position of the American Dietetic Association: vegetarian diets. J Am Diet Assoc 2009, 109(7):1266-1282; 5) Dunham L, Kollar LM: Vegetarian eating for children and adolescents. J Pediatr Health Care 2006, 20(1):27-34; 6) Davis BC, Kris-Etherton PM: Achieving optimal essential fatty acid status in vegetarians: current knowledge and practical implications. Am J Clin Nutr 2003, 78(3 Suppl):640S-646S; 7) Sacks FM, Castelli WP, Donner A, Kass EH: Plasma lipids and lipoproteins in vegetarians and controls. N Engl J Med 1975, 292(22):1148-1151; 8) Sanders TA: Essential fatty acid requirements of vegetarians in pregnancy, lactation, and infancy. Am J Clin Nutr 1999, 70(3 Suppl):555S-559S; 9) Ornish D, Brown SE, Scherwitz LW, Billings JH, Armstrong WT, Ports TA, McLanahan SM, Kirkeeide RL, Brand RJ, Gould KL: Can lifestyle changes reverse coronary heart disease? The Lifestyle Heart Trial. Lancet 1990, 336(8708):129-133; 10) Appleby PN, Davey GK, Key TJ: Hypertension and blood pressure among meat eaters, fish eaters, vegetarians and vegans in EPIC-Oxford. Public Health Nutr 2002, 5(5):645-654; 11) Barnard ND, Cohen J, Jenkins DJ, Turner-McGrievy G, Gloede L, Green A, Ferdowsian H: A low-fat vegan diet and a conventional diabetes diet in the treatment of type 2 diabetes: a randomized, controlled, 74-wk clinical trial. Am J Clin Nutr 2009, 89(5):1588S-1596S; 12) Bartok CJ, Ventura AK: Mechanisms underlying the association between breastfeeding and obesity. International Journal of Pediatric Obesity 2009
  • Micha R, Wallace SK, Mozaffarian D.: Red and processed meat consumption and risk of incident coronary heart disease, stroke, and diabetes mellitus: a systematic review and meta-analysis. Circulation. 2010 Jun 1;121(21):2271-83. doi: 10.1161/CIRCULATIONAHA.109.924977. Epub 2010 May 17.
  • Shin JY, Xun P, Nakamura Y, He K.: Egg consumption in relation to risk of cardiovascular disease and diabetes: a systematic review and meta-analysis. Am J Clin Nutr. 2013 Jul;98(1):146-59. doi: 10.3945/ajcn.112.051318. Epub 2013 May 15.
  • Rong Y, Chen L, Zhu T, Song Y, Yu M, Shan Z, Sands A, Hu FB, Liu L.: Egg consumption and risk of coronary heart disease and stroke: dose-response meta-analysis of prospective cohort. BMJ. 2013 Jan 7;346:e8539. doi: 10.1136/bmj.e8539.

Flere studier og vitenskapelige artikler:

Ekspertpaneler og organisasjoner:

  •  Food, nutrition, physical activity, and the prevention of cancer: a Global Perspective. Second expert report (2007) World Cancer Research Fund and American Institute for Cancer Research. ISSN/ISBN: 978-0-9722522-2-5
  • Craig, W. J. og Mangels, A. R. Position of the American Dietetic Association: vegetarian diets (2009) J.Am.Diet.Assoc. (109), 7, 1266-1282.
  • Fats and fatty acids in human nutrition. Proceedings of the Joint FAO/WHO Expert Consultation. November 10-14, 2008. Geneva, Switzerland (2009) Ann.Nutr.Metab (55), 1-3, 5-300.
  • Diet, nutrition and the prevention of chronic diseases: report of a Joint WHO/FAO Expert Consultation (2003) World Health Organization. WHO technical report series ISSN/ISBN: 92-4-120916-x
  • Goldstein, L. B., Adams, R., Alberts, M. J., Appel, L. J., Brass, L. M., Bushnell, C. D., Culebras, A., DeGraba, T. J., Gorelick, P. B., Guyton, J. R., Hart, R. G., Howard, G., Kelly-Hayes, M., Nixon, J. V., og Sacco, R. L. Primary prevention of ischemic stroke: a guideline from the American Heart Association/American Stroke Association Stroke Council: cosponsored by the Atherosclerotic Peripheral Vascular Disease Interdisciplinary Working Group; Cardiovascular Nursing Council; Clinical Cardiology Council; Nutrition, PhysicalActivity, and Metabolism Council; and the Quality of Care and Outcomes ResearchInterdisciplinary Working Group (2006) Circulation (113), 24, e873-e923.
  • Mosca, L., Banka, C. L., Benjamin, E. J., Berra, K., Bushnell, C., Dolor, R. J., Ganiats, T. G., Gomes, A. S., Gornik, H. L., Gracia, C., Gulati, M., Haan, C. K., Judelson, D. R., Keenan, N.,Kelepouris, E., Michos, E. D., Newby, L. K., Oparil, S., Ouyang, P., Oz, M. C., Petitti, D., Pinn, V. W., Redberg, R. F., Scott, R., Sherif, K., Smith, S. C., Jr., Sopko, G., Steinhorn, R. H., Stone, N. J., Taubert, K. A., Todd, B. A., Urbina, E., og Wenger, N. K. Evidence-based guidelines for cardiovascular disease prevention in women: 2007 update (2007) Circulation (115), 11, 1481-1501.
  • National Health Service. Risk estimation and prevention of cardiovascular disease. A national clinical guideline (2007) Scottish Intercollegiate Guidelines Network.
  • Van Horn L., McCoin, M., Kris-Etherton, P. M., Burke, F., Carson, J. A., Champagne, C. M., Karmally, W., og Sikand, G. The evidence for dietary prevention and treatment of cardiovascular disease (2008) J.Am.Diet.Assoc. (108), 2, 287-331.
  • Slavin, J. L. Position of the American Dietetic Association: health implications of dietary fiber (2008) J.Am.Diet.Assoc. (108), 10, 1716-1731.
  • Scientific Opinion on Dietary Reference Values for Fats. European Food Safety Authority (EFSA).
%d bloggere like this: