Oslo Vegetarfestival 2017 er åpnet av miljøministeren fra Høyre Vidar Helgesen

Vidar Helgesen Oslo Vegetarfestival 2017
Klima- og miljøministeren Vidar Helgesen, Høyre, åpnet Oslo Vegetarfestival 2017

Oslo Vegetarfestival  2017 er arrangert 13. og 14. mai på DogA og Kulturkirken Jacob. Klima- og miljøministeren fra Høyre Vidar Helgesen åpnet Oslo vegetarfestival 2017 og holdt en fem-minutters tale. (Videosnutten med Vidar Helgesen, samt flere bilder og videoer fra festivalen blir lagt ut på nettsidene til Oslo Vegetarfestival her )

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen sa tidligere følgende i intervju til Vegetarbloggen :

– Jeg ser frem til å komme på Oslo Vegetarfestival og få inspirasjon til nye vegetariske matretter. Hvis vi skal klare å kutte klimagassutslippene, er matvanene våre en del av løsningen. Vi må spise mindre kjøtt og mer grønnsaker. Derfor er jeg glad for å kunne støtte opp om arrangementer som øker oppmerksomheten om vegetarisk kosthold, sier minister Helgesen, som altså åpner festivalen lørdag 13. mai.
– Alle trenger ikke å bli vegetarianere, men alle kan gjøre vegetarmat til en like naturlig del av måltidsplanen som fisk, kylling og kjøtt. Hvis alle spiser et kjøttmåltid mindre i uken, er det godt for folkehelsa og dessuten vil klimagassutslippene fra landbruket gå ned med rundt 5 prosent. Det som er bra for kroppen, er også bra for kloden.

Mer vegetarmat og mindre kjøtt, altså et mer plantebasert kosthold, er bra for helsen, miljøet, ressursfordeling og dyrene

Helsepersonell for plantebasert kosthold jobber for å fremme plantebasert kosthold ut fra et helseperspektiv, altså med å opplyse om de mange helsefordelene et plantebasert kosthold innebærer, samt at vegansk kosthold, med tilskudd av vitamin B12, er fullverdig næringsmessig. Men plantebasert kosthold kan i tillegg bidra til å løse vår tids viktigste utfordringer som klimagassutslipp og ujevn ressursfordeling, blant annet matforbruk. Mesteparten av dyrene som spises i verden blir oppdrettet i intensive systemer, med store utfordringer med tanke på dyrevelferd.

Les om helsefordelene ved et mer plantebasert kosthold her

HePla hadde stand og foredrag på Vegetarfestivalen. Vi har delt ut mange hundre brosjyrer, og hadde flere besøkende ved vår stand. Vi har fått flere nye fagmedlemmer – både leger, tannleger, sykepleiere o.a. som er utdannet innen eller studerer helse, medisin eller ernæring. Vi har også annet gitt tre intervjuer.

Foredraget «Slik legger du om til et grønnere kosthold» kan du laste ned her

Det var kokkekurs, foredrag og flere spennende stands, og selvfølgelig mye vegetarmat på festivalen. Her er noen bilder fra Oslo Vegetarfestival 2017.

Det var en lang kø før åpningen av festivalen.

Både Narvesen, Toro og Coop hadde egne stands på Oslo Vegetarfestival, og det var journalister fra store, landsdekkende medier som filmet festival-åpningen.

Urkornsgrøt Quini er et nytt, sunt og melkefritt produkt – mellommåltid, som kommer til prøvesalg flere Narvesen 23. mai i år. Dette er kjøleskapsgrøt, og inneholder hovedsakelig norsk quinoa og norsk svarthavre, med litt kokosmelk, havtorn, mango, kakao og vanilje. Urkornsgrøten Quini er tilsatt små mengder tangpulver og er derfor en god kilde til jod. Les mer om urkornsgrøten Quini her

Mat fra flere land var presentert på Vegetarfestivalen. Dessverre var det ikke gamle norske retter som ertesuppe og kålrotbiff, men det var veganske pølser, ost og urkornsgrøt.

Heidi Røneid er en av arrangørene av Vegetarfestivalen. Hun, sammen med Synne Hewitt, arrangerer Oslo vegetarfestival 7. år på rad!

God jul fra HePla, med mye sunn vegetar julemat!

hepla.no
Helsepersonell for plantebasert kosthold ønsker alle god jul med sunn vegetar julemat!
Vegetartrenden har nådd Norge for fullt. Dette er en gavepakke for oss alle, også for de som ikke er vegetarianere selv, helsevesenet og myndighetene! Lavere forbruk av matvarer fra dyreriket kan løse vår tids viktigste utfordringer – både når det gjelder helse og miljø.

Alle vil ha nøttesteik, vegisterkaker og vehansk ribbe, skriver Dagbladet her 

Her har vi samlet noen gode oppskrifter på plantebasert (vegansk) julemat

Da forskere fra Oxford satte seg ned for å beregne hvordan ulike kostholdsmønstre påvirker miljø og helse, kom vegansk kosthold (altså kosthold uten matvarer fra dyreriket) best ut både for miljøet, helsebudsjettet og menneskehelsen, sammenlignet med kosthold ihht. vestlige offentlige anbefalinger, med redusert mengde kjøtt. Les mer om studien her

FN bestemte at 2016 skulle være internasjonalt år for belgvekster. Belgvekster er sunne, miljøvennlige, bærekraftige og næringsrike matvarer som kan erstatte kjøtt i kosten. Les våre artikler om belgvekster her

Til tross for at våre myndigheter henger langt etter bl.a. Sverige, har både publikum, medier, bloggere, fagfolk, foreninger og næringslivet kastet seg på vegetartrenden. Matvarekjeder og restauranter har utvidet sitt vegetartilbud, og det har vært mange medieoppslag om vegetarkost og belgvekster. Distriktenes næringsavis Nationen etterlyste i sin leder 28. oktober økt produksjon av vegetarmat fra den norske bonden.

Vi venter derfor at vegetartrenden fortsetter i 2017, noe vi i Helsepersonell for plantebasert kosthold vil jobbe hardt for.

Her kommer oversikt over våre viktigste aktiviteter høsten 2016

Vi ønsker deg en riktig God Jul og Godt Nytt År!

Julehilsen fra Nina, Mani og Tanja

Boken Den plantebaserede kost – av en klinisk ernæringsfysiolog og en lege

den-plantebaserede-kost-Maria Felding
Boken Den plantebaserede kost er skrevet av en klinisk ernæringsfysiolog og en lege, og gir både litt teori om ernæring og helse, samt mange gode praktiske tips til hvordan sette sammen et sunt plantebasert kosthold – det optimale kostholdet for alle som vi spise sunt!

En lege og en klinisk ernæringsfysiolog har nettopp utgitt boken Den plantebaserede kost (på dansk). Her er det både litt teori om helse- og ernæringsaspekter ved plantebasert kosthold (som for eksempel vegansk og vegetarisk kosthold), samt mange gode praktiske råd om hvordan sette sammen et sunt plantebasert kosthold. Boken har hele 758 kilder, og forklarer grundig hvorfor plantebasert kosthold har mange helsefordeler. Plantebasert kosthold som er riktig sammensatt er ikke bare forsvarlig og fullverdig næringsmessig, men er det optimale kostholdet helsemessig sett, og bør være førstevalget til alle som spiser sunt!

Boken koster 269 danske kroner og kan bestilles her

Stadig flere vil erstatte kjøtt, melk og egg med bønneburgere, soyakjøtt og havremelk, både av etiske og helsemessige grunner. Selv om forskning har for lengst bevist at et riktig sammensatt planteabsert kosthold er fullverdig næringsmessig, og i dag har man kommet videre slik at det forskes mye på hvordan plantekost kan behandle ulike sykdommer, lurer fortsatt mange i 2016 om det er sunt å bare spise plantekost. Får veganere nok protein, er kumelk nødvendig for friske bein, og får menn pupper av å spise soya?

Les også:

Forfatterne forklarer hva et sunt kosthold faktisk handler om og viser hvordan et plantebasert kosthold kan forebygge og være en del i behandling av leddgikt, høyt blodtrykk, type 2 diabetes, tarmsykdom og andre såkalte kroniske sykdommer.

Boken gir en god del grunnleggende kunnskap om hvordan mat påvirker helse og sykdom.

Om forfattere: Maria Felding er en klinisk ernæringsfysiolog, MSc. i klinisk ernæring, forfatter, foredragsholder og har egen praksis. De mange helsemessige fordelene ved et plantebasert kosthold er utgangspunktet for hennes veiledning, og hun har selv hatt plantebasert kosthold i over 10 år.

Tobias Schmidt Hansen er lege, forfatter og foredragsholder.

Bestill boken her – betal på nettet, og boken kommer i posten! 

Vegetarmat forbedrer fysisk kondisjon

Vegetarisk kosthold gir bedre kondisjon
Vegetarisk kosthold gir bedre kondisjon, viser en intervensjonsstudie

En studie publisert i tidsskriftet Nutrients konkluderer med at vegetarkosthold er gunstig med tanke på fysisk kondisjon. Mennesker som ble randomisert til å spise vegetarmat i 12 uker kom i bedre fysisk form. Den samme forbedringen av kondisjonen ble ikke sett hos studiedeltakerne som ble randomisert til å spise en sunt blandet kost i henhold til offentlige retningslinjer.

74 deltakere med type 2 diabetes ble randomisert til å enten spise vegetarkost eller et sunt blandet kost i henhold til European Association for the Study of Diabetes (EASD) i 12 uker. Vegetarisk kosthold besto av lite bearbeidede matvarer som helkorn, belgfrukter, grønnsaker, frukt og nøtter. Animalsk mat var begrenset til lette meieriprodukter tilsvarende maksimalt ett lite glass skummet melk per dag. Kostholdet ble beregnet til å inneholde 500 kalorier mindre enn hva deltakerne spiste normalt. I løpet av studieperioden, trente deltakerne jevnlig under veiledning av studiepersonell.

Deltakernes fysiske tilstand var registrert i starten og på slutten av studieperioden. Det ble funnet at  vegetar-gruppen forbedret sin maksimale kondisjon (Watt max) med 21%, og maksimalt oksygenopptak (VO2max) økte med 12%. Ingen signifikant forbedring ble observert i gruppen som spiste blandet kost for disse to parametere. Energiforbruk i hvile (REE) ble redusert i gruppen som spiste blandet kost, men uendret i gruppen som spiste vegetarisk.

Forskerne konkluderer med at disse data tyder på at et vegetarisk kosthold (V, vegetarian) bedrer fysisk form mer effektivt enn en blandet (C, conventional) kosthold:

Our results indicate that V leads more effectively to improvement in physical fitness than C after aerobic exercise program.

Forskere har tidligere publisert ytterligere data fra denne studien, om at den var observert forbedret insulinfølsomhet, redusert magefett og mindre oksidativt stress i den vegetarisk gruppen.

A calorie-restricted vegetarian diet had greater capacity to improve insulin sensitivity compared with a conventional diabetic diet over 24 weeks. The greater loss of visceral fat and improvements in plasma concentrations of adipokines and oxidative stress markers with this diet may be responsible for the reduction of insulin resistance. The addition of exercise training further augmented the improved outcomes with the vegetarian diet.

Link til studiet er tilgjengelig her.

Link til forrige publikasjon er her.

Kilder:
Jiri Veleba, Martin Matoulek, Martin Hill, Terezie Pelikanova and Hana Kahleova, “A Vegetarian vs. Conventional Hypocaloric Diet: The Effect on Physical Fitness in Response to Aerobic Exercise in Patients with Type 2 Diabetes.” A Parallel Randomized Study. Nutrients 2016, 8(11), 671

Kahleova H, Matoulek M, Malinska H, Oliyarnik O, Kazdova L, Neskudla T, Skoch A, Hajek M, Hill M, Kahle M, Pelikanova T. Vegetarian diet improves insulin resistance and oxidative stress markers more than conventional diet in subjects with Type 2 diabetes. Diabet Med. 2011 May;28(5):549-59.

Foredrag og stand på Vegan Weekend i Sandnes

HePla fremmet plantebasert kosthold på Vegan Weekend i Sandnes
HePla fremmet plantebasert kosthold på Vegan Weekend i Sandnes

Helgen 23. – 25. september holdte HePla to foredrag om plantebasert kosthold og hadde stand på Vegan Weekend i Sandnes, på Quality Hotel Residence. Vegan Weekend er Vestlandets største vegansk messe, med flere foredrag, kokkekurs, sjokolade- og vinsmaking, mange utstillere og mye sunn, velsmakende plantebasert mat – både til frokost, lunsj og middag. Det var hele fem fantastiske veganske måltider: to frokoster, en lunsjbuffet, en kveldsbuffet og en femretters festmiddag med underholdning.

Foredragene til Helsepersonell for plantebasert kosthold handlet om blant annet følgende:

  • Plantebasert kosthold, sunnhet og helse – kunnskapsgrunnlag og vitenskapen bak
  • Praktiske tips til hvordan legge om kostholdet i en mer plantebasert retning
  • Hvordan sikre inntaket av og regne ut om du får nok næringsstoffer
  • Kostholdsplan og forslag til måltider.

Foredragene som pdf-filer kan du laste ned her:

Det oppfordres til å kopiere, sitere og dele foredragene, ved samtidig å henvise til hepla.no 

HePla takker arrangørene for et godt arrangement, og hotellet for mye spennende og velsmakende mat. Vi takker også alle som kom og hørte på foredragene og stilte relevante spørsmål! Det var stor glede å kunne spre og dele kunnskapen om plantebasert kosthold ut fra et helseperspektiv. Det kom omtrent 200 stykker på foredragene. Vi fikk noen nye fagmedlemmer og svarte på mange spørsmål – både på foredragene og på standen vår.

Plantebasert frokost
Plantebasert frokost – noen smaksbiter

Det var mye god mat og drikke på Vegan Weekend, bl.a. flere typer vegansk pålegg som hummus, vegansk majones, valnøttpåstei, veganske oster, soyapølser, facon, tofurøre, grønnsaker, frukt og mye annet.

Det var mange smaksprøver på Vegan Weekend, for eksempel Hildekaken – to veganske kaker som er å finne i frysedisken på Meny, i to varianter: gulrotkake og sjokoladekake. Det er Allergikokken som står bak Hildekaken.

Her kommer noen bilder fra Vegan Weekend:

vegansk-palegg-notte-og-bonnepostei-vegansk-ost erstatt-kjott-med-bonner-hepla-no

hepla stand Vegan Weekend
Slik så standen vår ut

 

Festmiddag på Vegan Weekend 2016
Festmiddag på Vegan Weekend 2016
Festmiddag på Vegan Weekend 2016
Festmiddag på Vegan Weekend 2016
Og slik var været i vakre Sandnes!
Og slik var været i vakre Sandnes!

slik var været

Vegetarmat mot høyt blodtrykk

Vegetarisk kosthold beskytter mot høyt blodtrykk
Vegetarisk kosthold beskytter mot høyt blodtrykk

Vegetarisk kosthold beskytter mot høyt blodtrykk, ifølge en studie publisert i The Journal of Hypertension. Forskere sammenlignet forekomsten av hypertensjon (høyt blodtrykk) hos 4109 deltakere som hadde vegetarisk eller ikke-vegetarisk kosthold. De som hadde et vegetarisk kosthold hadde en 34 prosent lavere risiko for hypertensjon sammenlignet med de ikke-vegetarianere.

Les også:

Disse funnene forble også signifikante etter justering/korrigering for fedme, insulinresistens og betennelse. Forskere oppfordrer klinikere til å anbefale vegetarisk kosthold for å forebygge høyt blodtrykk og pre-hypertension.

«Vegetarian diets may protect against hypertension beyond lower abdominal obesity, inflammation, and insulin resistance.»

En tidligere publisert meta-analyse konkluderte med at vegetarisk kosthold er assosiert med lavere blodtrykk.

Kilde: Chuang SY, Chiu TH, Lee CY, et al. Vegetarian diet reduces the risk of hypertension independent of abdominal obesity and inflammation: a prospective study. J Hypertens. Published online August 10, 2016. Lenke til studien er her

Tang og tare er sunne og bærekraftige kilder til jod i Norge – det trengs mer forskning!

Tang og tare sunne og bærekraftige kilder til jod
Tang og tare er sunne og bærekraftige kilder til jod som det bør forskes mer på

Det trengs mer forskning på innholdet av jod i tang og tare for å kunne anbefale riktig jod-mengde. Vi håper nå på større ressurser til å forske på disse bærekraftige kilder til jod.

Nina Johansen hepla.no
Nina Johansen har mastergrad i samfunnsernæring og er nestleder i HePla

Innlegget er skrevet av Nina C. Johansen, master i samfunnsernæring og Tanja Kalchenko, lege. Nina Johansen har forsket på jod og har masteroppgave om jod, blant annet hos vegetarianere og  veganere.

NYLIG KOM en etterlengtet jod-rapport fra Nasjonalt råd for ernæring; «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak» med forslag til tiltak som kan sikre alle grupper i Norge et mer tilfredstillende inntak av dette viktige næringstoffet. Rådet anbefaler at norske helsemyndigheter iverksetter lovregulert tilsetning av jod i alt salt, eller jodering av salt i enkelte matvaregrupper.
Vi i HePla – Helsepersonell for plantebasert kosthold, er glade for at det endelig settes fokus på dette. I Norge har vi lenge vært i en særstilling hvor inntak av jod har vært betinget av mengden animalske produkter som inntas, til tross for at det finnes gode plantebaserte kilder til jod.
MELKEKONSUMET GÅR NED. Jod finnes naturlig i planter og dyr som vokser og lever i saltvann, men dette er ikke vår hovedkilde til jod i dag. Jod har vært tilsatt kraftforet til norske kuer siden 1950- tallet, noe som har medført at 60-70% av jodtilførselen til befolkningen er fra melk og meieriprodukter1. Resultatet av denne praksisen er at dersom man ikke inntar relativt store mengder kumelk, vil man automatisk få utfordringer med jodinntaket. Tanken var sikkert veldig god da denne praksisen ble innført og «alle» drakk melk, men nå er situasjonen en annen.
Les også:
En stor andel av ikke-etniske nordmenn tåler ikke melk, og stadig flere velger mer plantebaserte alternativer som soyamelk, havremelk og mandelmelk av forskjellige årsaker. Vegetarianisme, og derunder veganisme er raskt økende i den vestlige verden. Melkekonsumet har de senere årene gått jevnt og trutt ned her i landet (2). At jodinntaket skal avgjøres av hvorvidt man inntar melk er ikke lenger hensiktsmessig etter vår mening.

«Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost-3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette». (…)

«Universell beriking av salt (universal salt iodization) er anbefalt av WHO som den beste strategien for å sikre et adekvat jodinntak i en befolkning (WHO 2014)» (…)

«Mens de fleste land i verden har valgt berikning av salt for dekke befolkningens jodbehov, er Norge i en særstilling: hos oss er det kun melkeprodukter, fisk og eventuelt kosttilskudd som bidrar vesentlig til jodinntaket, og inntaket av disse matvarene varierer mye fra person til person og mellom ulike kjønn og aldersgrupper. Studier viser at nivået av jod i melk også har variert mye fordi det kan påvirkes av fôrsammensetningen.»

Kilde: Rapporten «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak» http://www.ernaeringsradet.no/wp-content/uploads/2016/06/IS-0591_RisikoForJodmangeliNorge.pdf

Gode kilder til jod for dem som velger bort dyr

Hovedkilden til jod internasjonalt er derimot jodberiket salt, og anbefalingen som Nasjonalt råd for ernæring nå har kommet med, er i tråd med WHOs retningslinjer på dette området (3).
Per i dag er Norge blant de landene i Europa som har lavest jodkonsentrasjon i saltet. Til sammenligning har eksempelvis saltet i Sverige mer enn ti ganger så høyt innhold av jod (4).
Det er stadig flere som velger bort animalske produkter, enten fordi de har etiske betenkeligheter med slike matvarer eller av helsemessige årsaker.  FN og andre oppfordrer til redusert bruk av animalske matvarer som kjøtt, egg og melk, og i størst mulig grad erstatte disse med plantebaserte alternativer (5, 6). Det er rett og slett en villet politikk at vi skal spise mer plantebasert (7-11)! Det er derfor viktig at helsemyndighetene legger til rette for at også jod-inntaket kan sikres i denne prosessen.

Jod i brødvarer

Vi er spesielt glade for at ett av forslagene til Nasjonalt råd for ernæring er å tilsette  jodifisert salt i plantebaserte matvarer som eksempelvis brødvarer. Dette er en praksis som tidligere har vært utprøvet i blant annet Danmark med gode resultater (12).
HePla jobber for at vegetarianere og andre som ikke inntar melk eller fisk skal kunne dekke sitt behov for jod. Det erikke mangel på gode plantebaserte jodkilder! Tang og tare er billige og  bærekraftige produkt som det finnes rikelig av i Norge, og som innholder mye naturlig jod (13, 14).

Tang og tare er en ubrukt, bærekraftig ressurs

I Norge er dette nærmest en ubrukt matressurs, men som har et enormt stort potensiale15. Det trengs mer kunnskap og forskning på jodinnholdet i tang og tare for å kunne anbefale riktig mengde av denne matvaren. Vi håper derfor at det kan settes inn ressurser til mer forskning på slike bærekraftige alternativer, og at tiden med en ensidig satsing på melk som hovedkilde til jod er forbi.
Vi oppfordrer derfor til nytenkning når det gjelder jodkilder i Norge, slik at vegetarianere og andre som ønsker å begrense inntaket av animalske produkter kan sikre sitt jodinntak på best mulig måte.
Enn så lenge anbefales det å bruke et tilskudd av jod i form av en mineraltablett, eller en knivsodd tangmel til alle som har lavt inntak av melk. Dette gjelder særlig kvinner i fruktbar alder, gravide, ammende og barn.  Vi i HePla vil også anbefale alle veganere og vegetarianere med lavt inntak av melk å følge dette rådet!
Kilder:
1.            Dahl L, Opsahl JA, Meltzer HM, Julshamn K. Iodine concentration in Norwegian milk and dairy products. The British Journal of Nutrition. 2003;90(3):679-685.
2.            Helsedirektoratet. Utviklingen i norsk kosthold. https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1021/Utviklingen-i-norsk-kosthold-2015-IS-2382.pdf; 2015.
3.            WHO. Guideline: fortification of food-grade salt with iodine for the prevention and control of iodine deficiency disorders. Geneva: WHO; 2014.
4.            WHO. Iodine Deficiency in Europe: A continuing public health problem. Geneva: World Health Organization; 2007.
5.            International HS. An HSI Report: The Impact of Industrialized Animal Agriculture on World Hunger. http://www.fao.org/fileadmin/user_upload/animalwelfare/HSI–The%20Impact%20of%20Industrialized%20Animal%20Agriculture%20on%20World%20Hunger.pdf; 2008.
6.            Food and  Agriculture Organization of the United Nations. Assessing the Environmental Impacts of Consumption and Production: http://www.unep.org/resourcepanel/Portals/24102/PDFs/PriorityProductsAndMaterials_Report.pdf; 2010.
7.            Baroni L, Cenci L, Tettamanti M, Berati M. Evaluating the environmental impact of various dietary patterns combined with different food production systems. European Journal of Clinical Nutrition. 2006;61(2):279.
8.            Journal of the American Dietetic Association. Position of the American Dietetic Association: Food and Nutrition Professionals Can Implement Practices to Conserve Natural Resources and Support Ecological Sustainability. Journal of the American Dietetic Association. 2007;107(6):1033-1043.
9.            Helsedirektoratet. Næringsrik vegetarkost: Retrieved from https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/naringsrik-vegetarkost; 2015.
10.          U.S. Department of Health and Human Services, Department of Agriculture. Dietary Guidelines for Americans. 8th Edition; 2015.
11.          World Cancer Research Fund International. Plant foods: Assessed May 3th, 2016 at http://wcrf.org/int/research-we-fund/cancer-prevention-recommendations/plant-foods; Undated.
12.          Rasmussen LB, Ovesen L, Christensen T, Knuthsen P, Larsen EH, Lyhne N, Okholm B, Saxholt E. Iodine content in bread and salt in Denmark after iodization and the influence on iodine intake. International Journal of Food Sciences and Nutrition. 2007;58(3):231-239.
13.          Duinker A. Alger: Mat-forskning-formidling: Mineraler og tungmetaller i alger fra Lindesnes. http://www.lindesnesfyr.no/wp-content/uploads/2015/11/FYRET_algerapport.pdf 2014.
14.          Teas J, Pino S, Critchley AT, Braverman LE. Variability of iodine content in common commercially available edible seaweeds. Thyroid. 2004;14.
15.          Matsuzaki S, Iwamura K. Application of seaweeds to human nutrition and medicine. In Nahrung aus dem Meer; Food from the sea. New York: Springer; 2001.

Mindre hjerte- og karsykdom og diabetes type to med plantebasert kosthold

Et sunt plantebasert kosthold beskytter mot diabetes type to og hejrte- og karsykdom
Et sunt plantebasert kosthold beskytter mot diabetes type to og hejrte- og karsykdom, viser doktoravhandling

De som spiser mer plantebaserte ser ut til å ha redusert risiko for type 2 diabetes og hjerte- og karsykdommer. Dette ifølge en doktoravhandling fra Harvard University.

Forskerne har undersøkt hvordan ulike plantebaserte kostholdsmønstre kan redusere risikoen for sykdom. Forskerne analyserte matinntak og forekomst av hjerte-og karsykdommer og type 2-diabetes hos ca. 200 000 mennesker i Nurses’ Health Study I og II og Health Professionals Follow-up Study.

  • Slik setter du sammen et sunt plantebasert kosthold

Deltakerne ble delt i henhold til tre ulike kostholdsindekser:
1. Hovedsakelig plantebasert kosthold (Overall plantbased diet index – PDI) – der deltakerne spiste mer matvarer fra planteriket og mindre av dyreriket.
2. Sunt plantebasert kosthold (Healthful plantbased diet index HPDI) der deltakerne spiste mer av ikke-bearbeidede matvarer som frukt, grønnsaker, belgfrukter og helkorn, og mindre bearbeidede matvarer som sukker og hvitt mel, og mindre mengder animalske matvarer.
3. Usunt plantebasert kosthold (Unhealthful plantbased diet index uPDI) der deltakerne spiste mer av bearbeidede matavrer fra planteriket, mindre ikke-bearbeidede matvarer og mindre mengder animalske matvarer.

Det ble funnet ut at jo nærmere kostholdet var PDI, altså hovedsakelig plantebasert kosthold, jo lavere risiko var det for hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2. HPDI viste en signifikant større risikoreduksjon og deltakere som spiste mer i henhold til uPDI viste en økt risiko for sykdom.

Forskernes konklusjon er at disse data viser at plantebaserte kostholdsmønstre, spesielt de som er basert på lite bearbeidede matavrer, har en sterk sammenheng med redusert risiko for type 2 diabetes og kardiovaskulær sykdom.

What Did the Researchers Do and Find?

We analyzed data from three studies that followed more than 200,000 male and female health professionals across the US for more than 20 y, regularly collecting information on their diet, lifestyle, medical history, and new disease diagnoses.

  • We found that having a diet that emphasized plant foods and was low in animal foods was associated with a reduction of about 20% in the risk of diabetes.

  • Consumption of a plant-based diet that emphasized specifically healthy plant foods was associated with a larger decrease (34%) in diabetes risk, while consumption of a plant-based diet high in less healthy plant foods was associated with a 16% increased diabetes risk.

Link til avhandlingen er tilgjengelig her

Link til den nyeste utgivelsen av avhandlingen er tilgjengelig her.

Satija, Ambika. 2016. Plant-Based Diets and Risk of Type 2 Diabetes and Coronary Heart Disease. Doctoral dissertation, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

Jod-rapporten fra Ernæringsrådet anbefaler kosttilskudd av jod for gravide m.fl.

Rapport om jod fra Ernæringsrådet
Rapporten om jodmangel fra Ernæringsrådet anbefaler tilskudd av jod til kvinner i fruktbar alder, gradive og ammende – inntil anbefalingen om å berike alt norsk spisesalt med jod er implementert. Nycoplus har nå kommet med kosttilskudd med jod som kan kjøpes på norske apoteker. Tangmel nevnes som mulig kosttilskudd av jod som dog ikke bør brukes i store mengder grunnet høyt innhold av jod. En knivsspiss tangmel per dag er nok
I sin nye rapport om jod og jod-mangel i Norge «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak» som skriver at (over) halvparten av norske gravide har jodmangel og som kan lastes ned her   anbefaler Nasjonalt råd for ernæring, i tråd med WHOs retningslinjer, at alt norsk spisesalt skal berikes med jod, både bordsalt og salt matindustrien bruker. Inntil dette tiltaket er gjennomført anbefales tilskudd av jod for befolkningsgrupper som drikker lite melk, blant annet kvinner i fruktbar alder, gravide, veganere og vegetarianere. Les mer fra Ernæringsrådets blogg her 

Nyhet fra Nycoplus: Nå kan du kjøpe jodtilskudd på norske apoteker!

Svensk jodberiket salt inneholder ti ganger så mye jod som norsk jodberiket salt, og et teskje svensk jodberiket salt dekker dagsbehovet for jod. Tilskudd av jod i form av tangmel eller kapsler med jod fås kjøpt på noen, men dessverre ikke på alle helsekostbutikker. Kelpasan kan fås kjøpt på noen apoteker.

«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»

«Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen.»

Dette kan gjelde ganske mange mennesker som bor i Norge – det er mange som spiser lite fisk og drikker lite kumelk, og innvandrere der stor andel ikke tåler kumelk pga. genetisk betinget laktasemangel. Det er fordi flere studier har påvist at flere befolkningsgrupper i Norge ikke får i seg nok jod, noe som blant annet gjelder godt over halvparten norske gravide. Les også: Er melk bra for oss?  og Melk og meieriprodukter kan øke risiko for prostatekreft

«In the groups most susceptible to the effects of iodine deficiency, women of reproductive age, pregnant women and children less than 2 years, iodine supplements such as iodized oil are recommended where salt iodization coverage is inadequate (29)»

Kilde: Side 15 i WHO-publikasjonen Andersson M, De Benoist, B, Darnton-Hill, I, Delange, FM. 2007. Iodine deficiency in Europe: A continuing public health problem. Geneva:World Health Organization/UNICEF

Nasjonalt råd for ernæring skriver på bloggen sin:

«Det er særlig unge kvinner og gravide som får i seg for lite jod. Om lag halvparten av kvinnene i Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) hadde for lavt inntak i svangerskapet. Grunnen er at kvinnene fikk i seg for lite melk og fisk og ikke brukte kosttilskudd med jod. Dette er særlig bekymringsfullt fordi forskning indikerer at selv mild og moderat jodmangel før og under svangerskapet kan ha negative konsekvenser for barnets utvikling.»

«Personer med lavt inntak av melk bør anbefales kosttilskudd med jod. Dette gjelder særlig kvinner i fruktbar alder, gravide, ammende og barn»

Les også:

Tangmel og taremel nevnes som mulig tilskudd av jod, men man bør være forsiktig med mengden fordi noen typer tare kan inneholde store mengder jod. Nasjonalt råd for ernæring anbefaler at alt salt berikes med jod, og at helsemyndighetene bør kartlegge hvor mye jod som må tilsettes i salt for å dekke behovet for jod.

Her er noen utdrag fra rapporten «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak», fra side 56 – 58:

8.2.1 Beriking av jod i salt Universell beriking av salt (universal salt iodization) er anbefalt av WHO som den beste strategien for å sikre et adekvat jodinntak i en befolkning (WHO 2014).  Nasjonalt råd for ernæring foreslår at Norge følger WHOs anbefaling om tilsetning av jod til alt salt (sterk anbefaling), og at jod tilsettes i en mengde som er tilpasset norske forhold, der melkeprodukter, fisk og egg fortsatt vil utgjøre viktige kilder.
Forslag til tiltak: Norske helsemyndigheter bør iverksette lovpålagt jodering av alt salt, gjennom å
• estimere hvor mye jod som bør tilsettes til norsk salt for å sikre et adekvat jodinntak7
• pålegge matindustrien, eller deler av matindustrien, å bruke jodert salt
• øke nivået av jod i bordsalt til hjemmebruk samt tilsette jod til salterstattere eller salt med redusert natrium-innhold
• sikre aksept for tiltaket gjennom god informasjon (se 8.2.7) (…)

8.2.3 Kosttilskudd med jod WHO anbefaler som primær strategi å forebygge jodmangel ved å berike salt. Dette vil som regel også sikre et adekvat inntak hos grupper med økt behov, som gravide og ammende (WHO 2014). Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007). (…)

Det vil derfor være viktig å ha særlig fokus på å anbefale jodtilskudd til kvinner i fertil alder da jodinntaket generelt er lavt hos denne gruppen i Norge. (…)

Kosttilskudd med tang og tare Som beskrevet i kapittel 6.1 kan flere tang- og tare-sorter inneholde svært høye nivåer av jod. En knivsodd tørket tare kan være nok til å dekke behovet fra et slikt tilskudd og mer enn dette kan gi toksisk høyt inntak. Nasjonalt råd for ernæring anbefaler derfor å bruke tørkede tang- og taretilskudd med forsiktighet der innholdet av jod ikke er oppgitt, eller der innholdet er svært høyt.. Det totale daglige inntaket av jod bør ikke overskride 600 µg/dag. (…)
Forslag til tiltak inntil jodberikning av salt har vært implementert i minst 2 år (etter denne perioden må dette vurderes på nytt): Personer med lavt inntak av melk bør anbefales kosttilskudd med jod. Dette gjelder særlig kvinner i fruktbar alder, gravide, ammende og barn.
• Kvinner i fertil alder som enten har et lavere daglig inntak enn 3 dl melk/yoghurt i kostholdet eller som spiser lite/ingen fisk og samtidig har  • Gravide og ammende som enten har et lavere daglig inntak enn 6 dl melk/yoghurt i kostholdet eller som spiser lite/ingen fisk og samtidig har  • Personer som eliminerer melk og fisk fra kostholdet anbefales jodtilskudd. Anbefalt inntak er 90, 120 og 150 µg/dag for hhv. barn 2-5 år, barn 6-9 år og ungdom/voksne over 10 år (Nordic Council of Ministers 2014). (…)

Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen. Den nordiske anbefalingen for jod til gravide og ammende er litt lavere (hhv. 175 og 200 µg/dag) (Nordic Council of Ministers 2014). For å sikre et jodinntak på 175 µg/dag bør de gravide innta tilstrekkelige mengder meieriprodukter (ca. 0,8 l melk inkl. yoghurt per dag) og sjømat (300-450 g/uke) eller et daglig kosttilskudd med jod.
8.2.4 Berikning med jod, andre matvarer enn salt Barn opp til to år bør i følge WHO sikres adekvat inntak av jod via morsmelk og berikede mat- og drikkeprodukter. I Norge er både morsmelkerstatninger og de fleste barnegrøter er tilsatt jod, og i tillegg er melk og yoghurt en viktig kilde til jod i de fleste barns kosthold fra 1 år. Barn som ikke drikker melk kan være utsatt for å få for lite jod og bør få beriket morsmelkerstatning eller beriket grøt for å dekke behovet.
Forslag til tiltak: Barn 12-24 måneder som ikke drikker melk bør anbefales å få grøt som er beriket med jod. (…)

Utdrag fra WHOs publikasjon:

«Iodized water has been successfully used in several countries such as the Central Asian Republics, Italy (Sicily), Mali, and Thailand. A limiting factor of this approach, especially in terms of cost-effectiveness, is the question of availability of one single source of iodine for the whole population and for the livestock (75). Sugar has been iodized in pilot studies in Guatemala and the Sudan, and iodized tea has been used in China»

HePla på Oslo Vegetarfestival 2016

HePla på Oslo Vegetarfestival 2016.
HePla på Oslo Vegetarfestival 2016. Her: Mani Sadredini, Nina Johansen og Tanja Kalchenko

7. og 8. mai deltok HePla på Oslo Vegetarfestival 2016 som tok plass på DogA. Det var over 100 utstillere, mye god mat, spennende stands, foredrag og en politisk debatt. Det var ikke minst fint vær slik at mange kunne nyte maten og stemningen ute ved Akers elva.

HePla takker alle som besøkte vår stand, stilte spørsmål, delte erfaringer og fortalte sine historier. Vi er veldig glad for å kunne dele vår kunnskap om et sunt plantebasert – vegetarisk og vegansk – kosthold. Vi delte ut flere hundre brosjyrer om plantebasert kosthold. Spesielt fokuserte vi på sunne matvarer som danner basis i et sunt vegetarisk kosthold – bønner, linser, erter og kikerter, samt på næringsstoffer veganere bør huske – jod, vitamin B12 og vitamin D.

Oslo Vegetarfestival 2016-gryte
Det var mye god mat, blant annet denne gryte med tofu, grønnsaker og krydder

Det er godt å se at stadig flere familier, inkludert barnefamilier, velger plantebasert kosthold. Flere fagpersoner er positive til det å kutte ut kjøtt fra kosten.

Veganermat Oslo Vegetarfestival
Bård Reinton-Kjellhov er daglig leder i Veganermat AS, som blant annet leverer vegansk mat på dør. Den Grønne Kassa er et konsept der sunne ferske råvarer fra planteriket (grønnsaker, belgvekster, urter o.a.) med oppskrifter og beregnet næringsinnhold leveres på døren, slik at familier kan lage sunn og næringsrik vegansk mat hjemme, fra bunnen av. 95 % av varene er til og med økologiske. Her: Bård med kona Anne Kamilla. (Et eget innlegg om Den Grønne Kassa kommer snart)

 

Fint vær Oslo Vegetarfestival 2016
Oslo Vegetarfestival 2016 var heldig med været
oslo-vegetarfestival-2016-akers-elva
Oslo Vegetarfestival 2016 – ved Akers elva

Sunne mellommåltider

Raw Bite sunn mellommåltid
Sportsbarer fra Raw Bite kan brukes som sunne mellommåltider, både på skole, på tur og etter trening. Barer fra Raw Bite er 100 % plantebasert og inneholder ingen animalske ingredienser

Hva er sunne mellommåltider? Det er måltider som er næringsrike, gir god og langvarig metthet, helsefremmende og velsmakende. I tillegg er det en fordel at en mellommåltid er lettvint og tilgjengelig. Protein, sakte karbohydrater, fiber og litt fett er stoffer som sikrer metthet og stabilt blodsukker. Sunne plantestoffer har flere gode helseeffekter, mens mikronæringsstoffer i mat fra planteriket sikrer kroppens behov.

(Saken inneholder omtale og bilde av Rawbite, en energibar som distribueres av Green Adventure som Hepla har samarbeid med.)

Det er mange muligheter for sunne mellommåltider i plantebasert kosthold. Helsedirektoratets forslag til matvarer som sunne vegetariske mellommåltider kan bestå av:

  • Grønnsaker som gulrøtter, kålrot, minitomater
  • Oliven
  • Nøtter, mandler og kjerner
  • Frisk frukt og bær
  • Tørket frukt og bær

Forslag til sunne måltider:

  • Nøtter med tørket frukt (obs. kalorier – men nøtter og frukt er mer næringsrike og sunnere enn f.eks. potetgull, hveteboller eller kaker)
  • Stenger av seleri, agurk, gulrøtter og babymais, eventuelt med dipp laget av most avokado og hakkede tomater, gjerne også med hvitløk og krydder
  • Fruktsalat. Kjøp frossen fruktsalat (f.eks. på COOP) eller lag selv. Smoothyblandinger kan du også bruke til å lage fruktsalat av
  • Hummus eller annen pate av linser, bønner, erter eller kikerter
  • Bakte grønnsaker, f.eks. frossen grønnsaksblanding om bukettbranding, festblandig eller gjesteblanding. Å tilberede frossne grønsaker i mikroovn er enklest og raskest. På 5 – 10 minutter er grønnsakene ferdige! Lær å lage dressing av olje, salt, krydder og eddik.

Lettvint sunt mellommåltid – sportsbar av frukt og nøtter

Mellommåltider kan man spise både hjemme, på skole, jobb, kafe, på treningssenter og ikke minst på tur. Sommer er tiden for fjellturer, skogsturer og trening ute. Det er mange som bruker sportsbar – energibar og proteinbar. Disse smaker godt, er lettvint og enkelt. Men er sportsbar alltid sunt? Og hva inneholder ulike sportsbarer? Ingredienslisten kan være lang.

Frukt, nøtter og mørk sjokolade, samt brødskiver med nøttesmør er godt å ha med seg på tur. Å bruke en sportsbar er lettvint og krever lite planlegging. Barer fra Raw Bite inneholder ikke noe annet enn frukt og nøtter. En av barene fra Raw Bite inneholder kakao i tillegg, og en av barene inneholder risprotein. Frukt gir fiber, mikronæringsstoffer, energi og sunne plantestoffer. Nøtter gir sunt fett, sunne plantestoffer, protein, fiber og mikronæringsstoffer. Kombinasjon frukt og nøtter har lav glykemisk indeks.

Dette sier produsenten om sine produkter:

«Rawbite er en ren, ekte og enkel energibar – den inneholder kun rene råvarer. Den er økologisk, vegansk, gluten- og laktosefri, og perfekt til tur, idrett, eller som et sunt mellommåltid. Inneholder bare naturlig forekommende sukker fra frukt.»

Baren «Protein» inneholder for eksempel følgende: Dadler, mandler, risprotein, græskarkerner & kakao. En bar veier 50 gram og gir 10 gram protein og 200 kilocalorier.

Sjekk ulike barer fra Raw Bite her

I Norge kan du kjøpe Raw Bite på f.eks. Narvesen.

Bladgrønnsaker reduserer risiko for grønt stær (glaukom)

Bladgrønnsaker reduserer risikoen for grønt stær (glaukom).
Bladgrønnsaker kan redusere risikoen for grønt stær (glaukom).

Nitrogenforbindelser som finnes i grønne grønnsaker kan redusere risikoen for glaukom (grønt stær). Dette ifølge en studie publisert online i JAMA Ophthalmology.

Forskere ved Harvard fulgte deltakerne i Nurse’s Study och Health Professionals Follow-up Study. De som hadde det høyeste inntaket av nitrogenforbindelser fra planteriket hadde 21% redusert risiko for glaukom og 41% redusert risiko for glaukom forbundet med nedsatt blodtilførsel, sammenlignet med dem som hadde lavest inntak.

Les også:

Deltakere med høyt inntak av nitrogenforbindelser fra planteriket spiste en rekke grønnsaker, inkludert grønnkål og spinat, samt mer antioksidanter, folat og vitaminer fra andre grønnsaker enn de som hadde lavere inntak. Studien støtter kostintervensjon/kostendringer som en effektiv måte å forebygge nedsatt blodsirkulasjon som kan føre til glaukom.

Kilde: Kang JH, Willett WC, Rosner BA, Buys E, Wiggs JL, Pasquale LR. Association of dietary nitrate intake with primary open-angle glaucoma: a prospective analysis from the Nurses’ Health Study and Health Professionals Follow-up Study. JAMA Ophthalmol. Published online January 14, 2016.

Lenke til studien er her: http://archopht.jamanetwork.com/article.aspx?articleid=2480455

Hver fjerde nordmann vil redusere sitt kjøttinntak

Hver fjerde nordmann vil redusere sitt inntak av kjøtt, ifølge en undersøkelse utført av Sentio for Nationen
Hver fjerde nordmann vil redusere sitt inntak av kjøtt, ifølge en undersøkelse utført av Sentio for Nationen.

En undersøkelse gjort av Sentio for distriktenes næringsavis Nationen viser at hver fjerde nordmann ønsker å kutte ned på kjøttinntaket sitt. Vi mener dette er en veldig god nyhet! NTB har dog valgte å intervjue en forsker ved NMBU (tidligere Landbrukshøyskole) hvem sin forskning eller utdannelse ikke er rettet mot menneskehelse, og som dessuten er medeier i et engrossfirma Red Meat. Forskeren kom med en del oppsiktsvekkende uttalelser, og intervjuet ble rotete. Forskeren var blant annet bekymret for at folk ikke skulle få i se gnok protein uten kjøtt. Hun sa en god del rart og de som har tilgang til den betalte utgaven av Nationen kan lese her

Heldigvis intervjuet Aftenposten en fagperson i etterkant, klinisk ernæringsfysiolog, nemlig Liv Elin Torheim, professor i samfunnsernæring, og leder av Nasjonalt råd for ernæring:

«- Dette er absolutt ikke noe å være bekymret over

Liv Elin Torheim er leder av Nasjonalt råd for ernæring, og hun mener at utspillet til Bjørg Egelandsdal bidrar til å forvirre, snarere enn å oppklare.

– At nordmenn vil spise mindre kjøtt i 2016, det er absolutt ikke noe å være bekymret over.

Hun presiserer at Egelandsdal har rett i mye av det hun sier, som at det er mange viktige næringsstoffer i kjøtt. Hun mener derimot at det bare er tull at vi må spise kjøtt for å dekke behovet vårt for proteiner, det kan vi få gjennom andre typer mat.

– Kjøtt er først og fremst viktig for at vi skal få i oss nok jern. Dette er spesielt viktig for barn og unge jenter.

Dessuten er det ikke slik at anbefalingene om hvor mye kjøtt vi bør spise handler om et minimumskrav, slik Egelandsdal får det til å se ut som.

– Det stemmer ikke at kvinner spiser mindre kjøtt en vi burde! Så lenge man passer på å få i seg nok jern kan man fint leve sunt på vegetarkost.»

Les hele saken, bl.a. med oppsiktsvekkende uttalelser fra Landbrukshøyskolens kjemiprofessor, her  http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/En-av-fire-vil-kutte-kjottforbruket-8304584.html

HePla på Vegetarfestivalen i Halden 2015

HePla Vegetarfestivalen i Halden
HePla hadde stand på Vegetarfestivalen i Halden. Her: Nina Johansen og Tanja Kalchenko

Lørdag 15. august hadde HePla stand på Vegetarfestivalen i Halden der vi opplyste besøkende om plantebasert kosthold, næringsstoffer og helseaspekter. Vi holdte også foredrag om helsefordeler ved plantebasert kosthold, samt om de næringsstoffene veganere må passe på. Se også: HePla på Oslo Vegetarfestival 2015

Vegetarfestivalen i Halden
Vegetarfestivalen i Halden på Fredriksten festning: Fint vær og mange besøkende!

Det var fint vær, og det var mange besøkende og utstillere. Veganske butikker, sjokoladeprodusenter, lokale og økologiske produsenter var med på Vegetarfestivalen. Festivalen var godt markedsført, med blant annet artikkel i Halden Arbeiderblad.

Vi delte ut brosjyrer og svarte på spørsmål om plantebasert, vegetarisk og vegansk kosthold. Vi samlet en del epostadresser der vi sender mer informasjon både om HePla som forening og om vegetarisk kosthold.

HePla foredrag om plantebasert kosthold Vegetarfestivalen
HePla holdte foredrag om plantebasert kosthold på Vegetarfestivalen

I foredraget fremhevet vi spesielt Helsedirektoratets nye nettsider for veganere og vegetarianere. Disse har vår vitenskapelige rådgiver Lars T. Fadnes bidro til i stor grad. Helsedirektoratets nye nettsider for veganere og vegetarianere er omfattende, med mye informasjon om næringsstoffer, men samtidig lette å finne frem på og med mange gode oppskrifter og praktiske tips.

Tang og tare er gode kilder til jod
Tang og tare er gode kilder til jod

Videre fremhevet vi et næringsstoff som er viktig for veganere å sikre inntaket av – jod. I vanlig norsk kosthold kommer omtrent 95 % av jod fra meierivarer og fisk. Sjøgrønnsaker som tang og tare er gode kilder av jod for veganere, vegetarianere og fok flest. Sjøgrønnsaker er ikke vanlig i norsk kosthold. Tangmel, taremel eller andre produkter som sushisalat, nori o.l. bør være en del av kosten for veganere.

Vegetarfestivalen i Halden 2015
Det var flere utstillere på Vegetarfestivalen i Halden 2015
Fredriksten festning, Halden
Utsikt fra Fredriksten festning, Halden 2015
Vegetarfestivalen, Halden, Fredriksten festning, 2015
Vegetarfestivalen, Halden, Fredriksten festning, 2015

Dyrke quinoa i Norge

Quinoa er sunn, næringsrik og tilpasningsdyktig
Quinoa er en sunn, næringsrik og tilpasningsdyktig plante. Hvorfor ikke begynne å dyrke quinoa i Norge? Bilde: Wikimedia

Quinoa har i det siste blitt spesielt populær i Norge. Quinoa kommer opprinnelig fra Sør America, men er tilpasningsdyktig, og kan derfor dyrkes mange andre steder siden quinoa kan tilpasse seg ulike typer jordsmonn og klima.

I en studie som nylig er publisert i tidsskriftet Critical Reviews in Food Science and Nutrition har forskerne gjort en gjennomgang av fysisk og kjemisk sammensetning, funksjonelle egenskaper av quinoa (Chenopodium quinoa Willd.) og quinoas antinæringsstoffegenskaper.

Les også:

Quinoa har fått oppmerksomhet i vitenskapskretser på grunn av sin høye næringsverdi. Quinoa er rik på proteiner, lipider, fiber, vitaminer og mineraler, med en ekstraordinær balanse av essensielle aminosyrer. Den er også glutenfri, en egenskap som gjør at quinoa kan spises av cøliakipasienter.

Til tross for alle disse positive egenskapene er ikke quinoa mye brukt på grunn av den høye prisen for importerte korn og liten kjennskap til gode egenskaper hos de fleste. Flere studier er nødvendig for å øke kunnskapen om dette «pseudokornet», for å demonstrere funksjonelle og ernæringsmessige fordeler, siden quinoa presenterer høy kommersiell verdi og utmerket ernæringsmessig kvalitet.

«The nutritional quality of the protein is determined by the proportion of essential amino acids, namely those that cannot be synthesized by animals, and must therefore be supplied in the diet. If only one of these amino acids is limiting, the others will not be fully absorbed, resulting in loss of dietary protein and less growth. Nine amino acids are strictly essential for humans: phenylalanine, isoleucine, leucine, lysine, methionine, threonine, tryptophan, valine and histidine (essential in childhood) (Who, 2007), which are present in quinoa (Table 4), providing a protein value similar to casein from milk (Vega-Gálvez et al., 2010

Kilde: Antonio Manoel Maradini Filhoa*, Mônica Ribeiro Pirozia, João Tomaz Da Silva Borgesb, Helena Maria Pinheiro Sant’Anac, José Benício Paes Chavesa & Jane Sélia Dos Reis Coimbraa: Quinoa: Nutritional, Functional and Antinutritional Aspects  DOI: 10.1080/10408398.2014.1001811

Lenke til studien i fulltekst er her