Oslo Vegetarfestival 2017 er åpnet av miljøministeren fra Høyre Vidar Helgesen

Vidar Helgesen Oslo Vegetarfestival 2017
Klima- og miljøministeren Vidar Helgesen, Høyre, åpnet Oslo Vegetarfestival 2017

Oslo Vegetarfestival  2017 er arrangert 13. og 14. mai på DogA og Kulturkirken Jacob. Klima- og miljøministeren fra Høyre Vidar Helgesen åpnet Oslo vegetarfestival 2017 og holdt en fem-minutters tale. (Videosnutten med Vidar Helgesen, samt flere bilder og videoer fra festivalen blir lagt ut på nettsidene til Oslo Vegetarfestival her )

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen sa tidligere følgende i intervju til Vegetarbloggen :

– Jeg ser frem til å komme på Oslo Vegetarfestival og få inspirasjon til nye vegetariske matretter. Hvis vi skal klare å kutte klimagassutslippene, er matvanene våre en del av løsningen. Vi må spise mindre kjøtt og mer grønnsaker. Derfor er jeg glad for å kunne støtte opp om arrangementer som øker oppmerksomheten om vegetarisk kosthold, sier minister Helgesen, som altså åpner festivalen lørdag 13. mai.
– Alle trenger ikke å bli vegetarianere, men alle kan gjøre vegetarmat til en like naturlig del av måltidsplanen som fisk, kylling og kjøtt. Hvis alle spiser et kjøttmåltid mindre i uken, er det godt for folkehelsa og dessuten vil klimagassutslippene fra landbruket gå ned med rundt 5 prosent. Det som er bra for kroppen, er også bra for kloden.

Mer vegetarmat og mindre kjøtt, altså et mer plantebasert kosthold, er bra for helsen, miljøet, ressursfordeling og dyrene

Helsepersonell for plantebasert kosthold jobber for å fremme plantebasert kosthold ut fra et helseperspektiv, altså med å opplyse om de mange helsefordelene et plantebasert kosthold innebærer, samt at vegansk kosthold, med tilskudd av vitamin B12, er fullverdig næringsmessig. Men plantebasert kosthold kan i tillegg bidra til å løse vår tids viktigste utfordringer som klimagassutslipp og ujevn ressursfordeling, blant annet matforbruk. Mesteparten av dyrene som spises i verden blir oppdrettet i intensive systemer, med store utfordringer med tanke på dyrevelferd.

Les om helsefordelene ved et mer plantebasert kosthold her

HePla hadde stand og foredrag på Vegetarfestivalen. Vi har delt ut mange hundre brosjyrer, og hadde flere besøkende ved vår stand. Vi har fått flere nye fagmedlemmer – både leger, tannleger, sykepleiere o.a. som er utdannet innen eller studerer helse, medisin eller ernæring. Vi har også annet gitt tre intervjuer.

Foredraget «Slik legger du om til et grønnere kosthold» kan du laste ned her

Det var kokkekurs, foredrag og flere spennende stands, og selvfølgelig mye vegetarmat på festivalen. Her er noen bilder fra Oslo Vegetarfestival 2017.

Det var en lang kø før åpningen av festivalen.

Både Narvesen, Toro og Coop hadde egne stands på Oslo Vegetarfestival, og det var journalister fra store, landsdekkende medier som filmet festival-åpningen.

Urkornsgrøt Quini er et nytt, sunt og melkefritt produkt – mellommåltid, som kommer til prøvesalg flere Narvesen 23. mai i år. Dette er kjøleskapsgrøt, og inneholder hovedsakelig norsk quinoa og norsk svarthavre, med litt kokosmelk, havtorn, mango, kakao og vanilje. Urkornsgrøten Quini er tilsatt små mengder tangpulver og er derfor en god kilde til jod. Les mer om urkornsgrøten Quini her

Mat fra flere land var presentert på Vegetarfestivalen. Dessverre var det ikke gamle norske retter som ertesuppe og kålrotbiff, men det var veganske pølser, ost og urkornsgrøt.

Heidi Røneid er en av arrangørene av Vegetarfestivalen. Hun, sammen med Synne Hewitt, arrangerer Oslo vegetarfestival 7. år på rad!

Plantebasert kosthold som forebygging og behandling av diabetes type 2 – oppsummering av forskning

Diabetes type to og plantebasert kosthold - en oppsummering
Diabetes type 2 og plantebasert kosthold – en oppsummering. Last ned som pdf her
Diabetes type 2 er en av de mest utbredte sykdommene i den vestlige verden. Diabetes type 2 påfører mye lidelse og tar for mange liv for tidlig. Heldigvis kan diabetes type 2 forebygges. Kosthold og fysisk aktivitet er viktig når det gjelder forebygging og behandling av diabetes type 2. En ny litteraturgjennomgang utført av The Canadian Diabetes Association publisert i oktober 2016 i tidsskriftet Canadian Journal of Diabetes, fant at et plantebasert kosthold er forbundet med en lavere forekomst av diabetes type 2 sammenlignet med andre kostholdstyper. Forskerne av studien konkluderte med at plantebasert kosthold kan være en god støttebehandling ved diabetes type 2, og at behandlere bør opplyse om dette til sine pasienter.
The Academy of Nutrition and Dietetics, som er verdens største organisasjon for fagpersoner innen ernæring, konkluderte nylig med at vegetariske og veganske kostholdsmønstre minsker risiko for utvikling av diabetes type 2 og er et effektivt virkemiddel som støttebehandling for diabetes type 2.

Nina Cathrine Johansen,  nestleder i HePla og master i samfunnsernæring, har oppsummert den nye forskningen om diabetes type to og kosthold. Takk til Dagfinn Aune, klinisk ernæringsfysiolog, PhD, og Lars T. Fadnes, lege, PhD  for gjennomlesning og  innspill. Oppdatert April 2017. Se hele oppsummeringen og kilder her

Last ned denne oppsummeringen om plantebasert kosthold og diabetes type 2 som pdf-fil her

Kosthold ved diabetes – praktiske råd

Vektnedgang:

Dersom du er overvektig, vil en vektreduksjon være gunstig.

Måltidsmønster:

Det viktig for å holde blodsukkeret så stabilt som mulig. Det anbefales å spise moderat mengde med mat hver tredje / fjerde time.

Aktivitet:

Vær så aktiv som mulig. All aktivitet vil påvirke blodsukkeret positivt.

Spis så plantebasert som mulig:
  • Rikelig med grønnsaker og belgfrukter (bønner, erter og linser)
  • Daglig inntak av frukt og bær
  • Daglig inntak av fullkornsproduktermed mye fiber, hele korn og kjerner
  • Et regelmessig inntak av nøtter (21)
  • Anbefalte fettyper: enumettet fett og omega-3 fettsyrer. Disse kan hentes fra avokado, planteoljer, nøtter, frø og algeolje
Inntaket av alle typer raffinert sukker/ fruktose:
  • Mengde sukker bør ikke overskride 50-70 gram (tilsvarer 25-35 sukkerbiter).
  • Begrens søte drikker og søtsaker generelt
  • Begrens søte frokostblandinger
  • Begrens søte melkeprodukter som yoghurt
Man bør tilstrebe å erstatte raffinerte karbohydrater med ubearbeidet plantemat:
  • Fullkornsris i stedet for hvit ris
  • Grove kornprodukter i stedet for hvitt brød
  • Grov pasta i stedet for hvit pasta
Begrens inntak av salt

 

Nøkkelkilder:

1. Helsedirektoratet. Diabetes type 2. https://helsenorge.no/sykdom/hormoner/diabetes/diabetes-type-22014.
2. Rinaldi S, Campbell EE, Fournier J, O’Connor C, Madill J. A Comprehensive Review of the Literature Supporting Recommendations From the Canadian Diabetes Association for the Use of a Plant-Based Diet for Management of Type 2 Diabetes. Canadian Journal of Diabetes. 2016;40(5):471-7.
3. Melina V, Craig W, Levin S. Position of the Academy of Nutrition and Dietetics: Vegetarian Diets. Journal of the Academy of Nutrition and Dietetics. 2016;116(12):1970-80.

Flere kilder finner du her

Innspill til Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom

mettet fett ikke sunt
HePla har sendt innspill til Nasjonal faglig  retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom. Rødt kjøtt bør så ofte som mulig erstattes med bønner, erter og linser, og ikke med kylling, mens kjøttpålegg med usaltet nøttesmør. Den økende vegetartrenden viser at nordmenn er klare til å ta imot kostrådet om å spise mer vegetarisk
Helsepersonell for plantebasert kosthold har sendt innspill til Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom, ved Helsedirektoratet

Vi har sendt innspill til retningslinjen. Retningslinjen anbefaler allerede å velge plantebaserte matvarer som inneholder umettet fett. Vi mener at plantekost bør være førstevalget både som forebygging, primær og sekundær, og som en del i behandling av hjerte- og karsykdom. Vi har foreslått endringer til kapittel «Kartlegging av levevaner og råd om livsstilstiltak som forebygging av hjerte- og karsykdom»

Vi foreslår å endre «Hvitt kjøtt (kylling, kalkun), fisk og skalldyr i stedet for rødt kjøtt.
Begrenset inntak av salt, smør, sukker, mat og drikke med høyt sukkerinnhold, samt bearbeidede og fete kjøttvarer», slik det allerede står i utkastet, til

  • «Belgvekster som erter, bønner og linser, hvitt kjøtt (kylling, kalkun), fisk og skalldyr i stedet for rødt kjøtt.
  • Begrenset inntak av salt, smør, sukker, mat og drikke med høyt sukkerinnhold, samt så lite av bearbeidede og fete kjøttvarer som mulig.
  • Vegetariske retter som grønnsaksbaserte kjøtterstatninger, grønnsakskarbonader, retter med kikerter, bønner og linser flere ganger i uka istedenfor (rødt) kjøtt, samt saltfri nøttesmør som pålegg istedenfor kjøttpålegg.»

Begrunnelsen til å velge plantekost fremfor «vanlig» kost:

1. Kosthold med lavt inntakt av kjøtt  (som middelhavskosthold) og vegetarisk kosthold reduserer risiko for å iskemisk hjertesykdom og for å dø av iskemisk sykdom, samt gir bedre vektkontroll. Bønner, erter og grønnsakskarbonader er en mye sunnere erstatning for rødt kjøtt enn kylling. Bønner og erter inneholder, i motsetning til kylling, mye fiber, ingen kolesterol eller mettet fett, mange helsefremmende plantestoffer og er ikke et risikoprodukt med tanke på resistente bakterier.

2. Vegetarmat blir mer populær blant befolkningen og matvarekjeder kommer med flere vegetartilbud, derfor er det lettere å følge råd om mer vegetarmat i dag ift tidligere.

Kilder og sitater:

1. The Academy of Nutrition and Dietetics og deres standpunkt om vegetariske kostholdsmønstre, fra oktober 2016. URL: http://www.andjrnl.org/article/S2212-2672%2816%2931192-3/pdf

«Provided that adequate nutrition education is given, a therapeutic vegetarian diet performs as well as omnivorous diets in terms of adherence. 43 As with implementation of any diet, employing a variety of counseling strategies, including motivational interviewing, frequent sessions, cooking demonstrations, and incentives, can improve nutrition-related outcomes when using a vegetarian diet therapeutically.

CVD, Including Hyperlipidemia, Ischemic Heart Disease, and Hypertension

Vegetarian diets are associated with a reduction in the risk of CVD.15,53 Vegetarian diets improve several modifiable heart disease risk factors, including abdominal obesity,54 blood pressure,55 serum lipid profile,56 and blood glucose.42,57 They also decrease markers of inflammation such as C-reactive protein, reduce oxidative stress, and protect from atherosclerotic plaque formation.58 Consequently, vegetarians have reduced risk of developing and dying from ischemic heart disease.15,53,59 Vegan diets seem to be most beneficial in improving heart disease risk factors.55,57 The EPIC-Oxford study60 revealed that those who consumed a vegan diet ate the most fiber, the least total fat and saturated fat, and had the healthiest body weights and cholesterol levels compared with omnivores and other vegetarians. A meta-analysis of 11 randomized controlled trials found that those participants assigned to a vegetarian diet experienced a substantial reduction in total, lowdensity lipoprotein, and high-density lipoprotein cholesterol, which corresponded with an approximately 10% reduced risk of heart disease.56 The vegetarian diet was especially beneficial for healthy weight and overweight individuals, but less effective for obese individuals, underscoring the importance of early dietary intervention for long-term risk reduction.56

In the Adventist Health Study-2 of 73,308 Seventh-day Adventists, researchers found that vegetarians had a 13% and 19% decreased risk for developing CVD and ischemic heart disease, respectively, compared with nonvegetarians.15 A previous analysis from the EPIC study found that vegetarian groups had a 32% lower risk of hospitalization or death from heart disease.53

Vegetarians enjoy a lower risk of heart disease by regularly consuming a variety of vegetables, fruit, whole grains, legumes, and nuts. Low-fat vegan and vegetarian diets, combined with other lifestyle factors, including not smoking and weight reduction, have been shown to reverse atherosclerosis. 61

Risk factors for coronary heart disease, such as total and lowdensity lipoprotein cholesterol levels, body weight, and body fat, improve within a short time on a vegetarian diet, even without the use of cholesterol-lowering drugs.61

Compared with nonvegetarians, vegetarians have a lower prevalence of hypertension. Results of the EPICOxford study showed vegans have the lowest systolic and diastolic blood pressure levels and the lowest rate of hypertension of all diet groups (vegans, vegetarians, fish eaters, and meat eaters).62 Data from the Adventist Health Study-2 confirmed that vegans have the lowest blood pressure Levels and the least hypertension of all vegetarians, and significantly less than the meat eaters.55 A meta-analysis comparing blood pressure from more
than 21,000 people around the world found that those who follow a vegetarian diet have systolic blood pressure about 7 mm Hg lower and diastolic blood pressure 5 mm Hg lower than study participants who consume an omnivorous diet.63»

2. Middelhavslignende kosthold, med lite (rødt) kjøtt, reduserer risiko for HKS. 

The Sixth Joint Task Force of the European Society of Cardiology and Other Societies on Cardiovascular Disease Prevention in Clinical Practice, Piepoli et al, 2016 European Guidelines on cardiovascular disease prevention in clinical practice, European Heart Journal. Advance Access published June 8, 2016  URL: http://eurheartj.oxfordjournals.org/content/early/2016/06/08/eurheartj.ehw106

«Dietary patterns

Studying the impact of a total dietary pattern theoretically shows the full preventive potential of diet since it yields a combined estimate of the impact of several favourable dietary habits. The Mediterranean diet comprises many of the nutrients and foods that have been discussed previously: high intake of fruits, vegetables, legumes, wholegrain products, fish and unsaturated fatty acids (especially olive oil); moderate consumption of alcohol (mostly wine, preferably consumed with meals) and low consumption of (red) meat, dairy products and saturated fatty acids. A meta-analysis of prospective cohort studies has demonstrated that greater adherence to a Mediterranean diet is associated with a 10% reduction in CV incidence or mortality [pooled RR 0.90 (95% CI 0.87, 0.93)] and an 8% reduction in all-cause mortality [pooled RR 0.92 (95% CI 0.90, 0.94)].336 An RCT in high-risk individuals suggested that following a Mediterranean diet over a 5 year period, compared with a control diet, was related to a 29% lower risk of CVD [RR 0.71 (95% CI 0.56, 0.90)].337»

3. Vegetarisk kosthold kan redusere risiko for livsstilssykdommer som diabetes og hjerte- og karsykdommer med 20 – 25%, samt gir bedre vektkontroll, viser en metaanalyse og oversikt.

Harland, J., Garton, L. An update of the evidence relating to plant-based diets and cardiovascular disease, type 2 diabetes and overweight.
Nutrition Bulletin 41-4-1467-3010  http://dx.doi.org/10.1111/nbu.12235

«Recent findings from meta-analyses, European cohorts and randomised controlled trials (RCTs) evaluating the relationship between plant-based dietary regimes (i.e. those with an emphasis on plant foods, such as vegetarian, vegan, Mediterranean or combination diets), and the incidence of, or risk factors for, cardiovascular disease (CVD), type 2 diabetes (T2D) and obesity are considered in this review.

Evidence from meta-analyses of epidemiological studies indicates that those following plant-based dietary regimes have around 20–25% lower risk of developing CVD and a similar reduced risk of developing T2D.

Evidence from RCTs indicates that those following plant-based dietary regimes have lower total cholesterol, low-density lipoprotein-cholesterol and blood pressure, and modest reductions in inflammatory and endothelial markers. Higher intake of plant foods has been associated with lower incidence of obesity, lower BMI and smaller waist circumference. For weight loss, it seems that following a plant-based dietary regime results in weight loss comparable to that achieved on conventional reduced calorie diets, but with better overall weight management.

The totality of evidence indicates there are benefits for cardiovascular health, risk of developing T2D and weight management from following a plant-based dietary regime. From a nutritional perspective, plant-based diets tend to be lower in saturated fatty acids, higher in unsaturated fatty acids and fibre, and lower in energy density than typical ‘Western’ diets. These qualities may be at the core of the health benefits reported and/or it may be simply a greater proportion of plant foods in the diet that is beneficial in its own right.»

4. Semi-vegetarisk kosthold er gunstig ved metabolsk syndrom.

Derbyshire Emma J. Flexitarian Diets and Health: A Review of the Evidence-Based Literature. Frontiers in Nutrition.  2017 DOI=10.3389/fnut.2016.00055 http://journal.frontiersin.org/article/10.3389/fnut.2016.00055/full

«The trend of flexitarianism does not appear to be subsiding. This review provides a first line of evidence that FDs may have emerging health benefits in relation to weight loss, metabolic health, and diabetes prevention. While most flexitarians presently seem to be female, there is a clear need to communicate the potential health benefits of these diets to males. As not everyone and in particular men might not want to exclude meat altogether, FDs offer a path that includes their dietary preferences yet could improve public health outcomes.»

Fiberrik kost kan beskytte mot brystkreft

fiberrikt plantebasert-kostohld-beskytte-brystkreft
Fiberrik kost kan beskytte mot brystkreft, viser en studiesammenfatning. Fiber finnes kun i mat fra planteriket

Kvinner som spiser grønnere, mer fiberrikt kost har redusert risiko for brystkreft. Dette er i henhold til en metaanalyse som er publisert i tidsskriftet Oncotarget. Forskerne sammenfattet resultatene av 24 studier som vurderte kostfiberinntak og risiko for brystkreft.

For hver 10 gram mer fiber i kosten blir risikoen for brystkreft redusert med 4%. Fiberrikt kosthold kan beskytte mot mange flere sykdommer, blant annet, på kort sikt, mot forstoppelse.

Fiber finnes bare i hele (ikke-bearbeidede eller minimalt bearbeidede) matvarer som frukt, grønnsaker, belgfrukter, hele korn, nøtter og bær. En gjennomsnittlig kvinne i Norge spise 20 gram fiber per dag. Et kosthold som er helt plantebasert kan inneholde 70-100 gram fiber per dag.

«The meta-analyses showed a 12% decrease in breast cancer risk with dietary fibre intake. The association between dietary fibre intake and breast cancer risk was significant when stratified according to Jadad scores, study types, and menopause status. Dose-response analysis showed that every 10 g/d increment in dietary fibre intake was associated with a 4% reduction in breast cancer risk, and little evidence of publication bias was found. Thus, dietary fibre consumption is significantly associated with a reduced risk of breast cancer, particularly in postmenopausal women.»

Link til studien er tilgjengelig her.
Det er også tidligere metaanalyser som viser iknende resultater (se her og her).

Les også:

Kilde: Chen S, Chen Y, Ma S, Zheng R, Zhao P, Zhang L, Liu Y, Yu Q, Deng Q, Zhang K. Dietary fibre intake and risk of breast cancer: A systematic review and meta-analysis of epidemiological studies. Oncotarget. 2016 Nov 5

Vegetarisk kosthold reduserer risiko for livsstilssykdommer

Generelle aspekter ved plantebasert kosthold
Plantebasert kosthold gir bedre hjertehelse og beskytter mot diabetes, viser en forskningsoppsummering til

Vegetarisk kosthold kan redusere risiko for livsstilssykdommer som diabetes og hjerte- og karsykdommer med 20 – 25%, samt gir bedre vektkontroll, viser en ny studieoppsummering. Forskerne oppsummerte de eksisterende metaanalyser, europeiske kohorter og randomiserte kontrollerte studier. Oppsummeringen er publisert i tidsskriftet Nutrition Bulletin.

Nyere funn fra metaanalyser, europeiske kohorter og randomiserte kontrollerte
studier (RCT) som evaluerte forholdet mellom plantebaserte kosttyper (dvs. de som hovedsakelig baseres på planteføde, for eksempel vegetarisk, vegansk, middelhavskost), og forekomsten av, eller risikofaktorer for, hjerte- og karsykdom (CVD), type 2 diabetes (T2D) og fedme ble vurdert i oppsummeringen.

Resultater fra meta-analyser av epidemiologiske studier indikerer at de som har plantebasert kosthold har rundt 20-25% lavere risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom og en tilsvarende redusert  risiko for å utvikle diabetes type to.

Data fra RCT indikerer at de som har plantebasert kosthold har lavere total kolesterol, low-density lipoprotein-kolesterol og blodtrykk, og beskjeden reduksjon i inflammatoriske og endoteliale markører.

Høyere inntak av plantekost har vært forbundet med lavere forekomst av fedme, lavere BMI og smalere livvidde.

For vekttap, ser det ut at plantbasert kosthold fører til vekttap som kan sammenlignes med den som oppnås på konvensjonelle kosthold med kalorirestriksjon, men med bedre total vektkontroll.

Helheten av bevis indikerer at det er fordeler for kardiovaskulær helse, risiko for å utvikle T2D og vektkontroll ved å ha et plantebasert kosthold.

Fra et ernæringsmessig perspektiv har plantebaserte kostholdstyper en tendens til å inneholde mindre mettet fett, mer umettede fett og fiber, og har lavere energitetthet  sammenlignet med typiske vestlige kosthold.

«Evidence from meta-analyses of epidemiological studies indicates that those following plant-based dietary regimes have around 20–25% lower risk of developing CVD and a similar reduced risk of developing T2D.

Evidence from RCTs indicates that those following plant-based dietary regimes have lower total cholesterol, low-density lipoprotein-cholesterol and blood pressure, and modest reductions in inflammatory and endothelial markers.

Higher intake of plant foods has been associated with lower incidence of obesity, lower BMI and smaller waist circumference.»

Lenke til studien er her

Harland, J., Garton, L. An update of the evidence relating to plant-based diets and cardiovascular disease, type 2 diabetes and overweight.
Nutrition Bulletin 41-4-1467-3010 http://dx.doi.org/10.1111/nbu.12235

Standpunkt om vegetarisk og vegansk kosthold, Academy of Nutrition and Dietetics, 2016

plantebasert kosthold
Verdens største forening for ernæringsfysiologer har nettopp oppdatert sitt standpunkt om vegetarisk og vegansk kosthold

Verdens største forening for ernæringsfysiologer har nettopp publisert sitt standpunkt om vegetarisk og vegansk kosthold: Position of the Academy of Nutrition and Dietetics: Vegetarian Diets. Konklusjonen er som før: Et riktig sammensatt vegetarisk og vegansk kosthold er helsefremmende, næringsmessig adekvat og velegnet i alle livets faser. Vegetarkosthold kan forebygge og være en del i behandling av livsstilssykdommer som diabetes type to, overvekt, hjerte- og karsykdommer og noen typer kreft. Det som er nytt er at det fremheves at vegansk og vegetarisk kosthold er mindre miljøbelastende enn animalskbasert kosthold.

Det er overhodet ikke noe nytt. Det er trist at norsk mat- og helsepolitikk ikke fremhevet vegetarkost sterkere enn det gjøres i dag, og at det fortsatt står flere steder at kjøtt og melk er viktige kilder til nærignsstoffer uten å samtidig nevne at disse er totalt unødvendig.

It is the position of the Academy of Nutrition and Dietetics that appropriately planned vegetarian, including vegan, diets are healthful, nutritionally adequate, and may provide health benefits for the prevention and treatment of certain diseases.
These diets are appropriate for all stages of the life cycle, including pregnancy, lactation, infancy, childhood, adolescence, older adulthood, and for athletes.
Plant-based diets are more environmentally sustainable than diets rich in animal products because they use fewer natural resources and are associated with much less environmental damage. Vegetarians and vegans are at reduced risk of certain health conditions, including ischemic heart disease, type 2 diabetes, hypertension, certain types of cancer, and obesity.
Low intake of saturated fat and high intakes of vegetables, fruits, whole grains, legumes, soy products, nuts, and seeds (all rich in fiber and phytochemicals) are characteristics of vegetarian and vegan diets that produce lower total and low-density lipoprotein cholesterol levels and better serum glucose control. These factors contribute to reduction of chronic disease.
Vegans need reliable sources of vitamin B-12, such as fortified foods or supplements.

Les hele Position of the Academy of Nutrition and Dietetics her

Kilde: Melina V, Craig W, Levin S. Position of the Academy of Nutrition and Dietetics: vegetarian diets. J Acad Nutr Diet. 2016;116:1970-1980

Boken Den plantebaserede kost – av en klinisk ernæringsfysiolog og en lege

den-plantebaserede-kost-Maria Felding
Boken Den plantebaserede kost er skrevet av en klinisk ernæringsfysiolog og en lege, og gir både litt teori om ernæring og helse, samt mange gode praktiske tips til hvordan sette sammen et sunt plantebasert kosthold – det optimale kostholdet for alle som vi spise sunt!

En lege og en klinisk ernæringsfysiolog har nettopp utgitt boken Den plantebaserede kost (på dansk). Her er det både litt teori om helse- og ernæringsaspekter ved plantebasert kosthold (som for eksempel vegansk og vegetarisk kosthold), samt mange gode praktiske råd om hvordan sette sammen et sunt plantebasert kosthold. Boken har hele 758 kilder, og forklarer grundig hvorfor plantebasert kosthold har mange helsefordeler. Plantebasert kosthold som er riktig sammensatt er ikke bare forsvarlig og fullverdig næringsmessig, men er det optimale kostholdet helsemessig sett, og bør være førstevalget til alle som spiser sunt!

Boken koster 269 danske kroner og kan bestilles her – det er en rabatt på 50 kroner hvis du bestiller fra Norge, skriv rabattkoden: hepla

Stadig flere vil erstatte kjøtt, melk og egg med bønneburgere, soyakjøtt og havremelk, både av etiske og helsemessige grunner. Selv om forskning har for lengst bevist at et riktig sammensatt planteabsert kosthold er fullverdig næringsmessig, og i dag har man kommet videre slik at det forskes mye på hvordan plantekost kan behandle ulike sykdommer, lurer fortsatt mange i 2016 om det er sunt å bare spise plantekost. Får veganere nok protein, er kumelk nødvendig for friske bein, og får menn pupper av å spise soya?

Les også:

Forfatterne forklarer hva et sunt kosthold faktisk handler om og viser hvordan et plantebasert kosthold kan forebygge og være en del i behandling av leddgikt, høyt blodtrykk, type 2 diabetes, tarmsykdom og andre såkalte kroniske sykdommer.

Boken gir en god del grunnleggende kunnskap om hvordan mat påvirker helse og sykdom.

Om forfattere: Maria Felding er en klinisk ernæringsfysiolog, MSc. i klinisk ernæring, forfatter, foredragsholder og har egen praksis. De mange helsemessige fordelene ved et plantebasert kosthold er utgangspunktet for hennes veiledning, og hun har selv hatt plantebasert kosthold i over 10 år.

Tobias Schmidt Hansen er lege, forfatter og foredragsholder.

Bestill boken her – betal på nettet, og boken kommer i posten! Det er en rabatt på 50 kroner hvis du bestiller fra Norge, skriv rabattkoden: hepla

Foredrag og stand på Vegan Weekend i Sandnes

HePla fremmet plantebasert kosthold på Vegan Weekend i Sandnes
HePla fremmet plantebasert kosthold på Vegan Weekend i Sandnes

Helgen 23. – 25. september holdte HePla to foredrag om plantebasert kosthold og hadde stand på Vegan Weekend i Sandnes, på Quality Hotel Residence. Vegan Weekend er Vestlandets største vegansk messe, med flere foredrag, kokkekurs, sjokolade- og vinsmaking, mange utstillere og mye sunn, velsmakende plantebasert mat – både til frokost, lunsj og middag. Det var hele fem fantastiske veganske måltider: to frokoster, en lunsjbuffet, en kveldsbuffet og en femretters festmiddag med underholdning.

Foredragene til Helsepersonell for plantebasert kosthold handlet om blant annet følgende:

  • Plantebasert kosthold, sunnhet og helse – kunnskapsgrunnlag og vitenskapen bak
  • Praktiske tips til hvordan legge om kostholdet i en mer plantebasert retning
  • Hvordan sikre inntaket av og regne ut om du får nok næringsstoffer
  • Kostholdsplan og forslag til måltider.

Foredragene som pdf-filer kan du laste ned her:

Det oppfordres til å kopiere, sitere og dele foredragene, ved samtidig å henvise til hepla.no 

HePla takker arrangørene for et godt arrangement, og hotellet for mye spennende og velsmakende mat. Vi takker også alle som kom og hørte på foredragene og stilte relevante spørsmål! Det var stor glede å kunne spre og dele kunnskapen om plantebasert kosthold ut fra et helseperspektiv. Det kom omtrent 200 stykker på foredragene. Vi fikk noen nye fagmedlemmer og svarte på mange spørsmål – både på foredragene og på standen vår.

Plantebasert frokost
Plantebasert frokost – noen smaksbiter

Det var mye god mat og drikke på Vegan Weekend, bl.a. flere typer vegansk pålegg som hummus, vegansk majones, valnøttpåstei, veganske oster, soyapølser, facon, tofurøre, grønnsaker, frukt og mye annet.

Det var mange smaksprøver på Vegan Weekend, for eksempel Hildekaken – to veganske kaker som er å finne i frysedisken på Meny, i to varianter: gulrotkake og sjokoladekake. Det er Allergikokken som står bak Hildekaken.

Her kommer noen bilder fra Vegan Weekend:

vegansk-palegg-notte-og-bonnepostei-vegansk-ost erstatt-kjott-med-bonner-hepla-no

hepla stand Vegan Weekend
Slik så standen vår ut

 

Festmiddag på Vegan Weekend 2016
Festmiddag på Vegan Weekend 2016
Festmiddag på Vegan Weekend 2016
Festmiddag på Vegan Weekend 2016
Og slik var været i vakre Sandnes!
Og slik var været i vakre Sandnes!

slik var været

Grønn og gira – et plantebasert sunnhetskonsept

Grønn og gira - trening, sunnhet, vegetarisk kosthold og oppmerksomhetstrening
Grønn og gira – sosiale events med trening, sunnhet, vegetarisk kosthold og oppmerksomhetstrening

Plantebasert kosthold blir stadig mer populært, noe næringslivet tar inn over seg. Denne uke er det lansert et nytt konsept Grønn og gira, som blant annet tilbyr sosiale arrangementer med trening, vegetarisk kosthold og oppmerksomhetstrening. Aktivitetene holder per i dag i Oslo, på Østlandet og i Nordmarka.

Arrangementene er for deg som ønsker å komme i gang med trening og et sunnere, mer plantebasert kosthold, samt å lære noen oppmerksomhetsøvelser, avspenningsteknikker for å få et sunnere, oppnå mer med mindre stress. Sjekk de ulike events her

Grønn og gira skriver følgende på sine nettsider:

Grønn og Gira er laget for å sette deg i grønt supergir. Våre events kombinerer trening, mindfulness og nydelige vegetarmåltider for å gjøre deg mindre stressa og mer energisk og glad.

Vårt løfte til deg er å gjøre deg i bedre stand til å ta vare på deg selv og leve livet maksimalt. Slik at du kan gjøre det du virkelig brenner for – som for eksempel å ta vare på planeten.

Grønn&Gira events er sosiale happenings hvor du kan ta med venner du har fra før eller treffe nye! Medlemskap er ikke nødvendig.

Vårt ansvar for dyr og miljø

– Vi kommer bare til å bruke produkter som er 100% plantebaserte
– Vi lover å bruke så lite engangsmateriale som overhodet mulig
– Vi kommer aldri til å oppfordre deg til å kjøpe masse unødvendig sportsutstyr
– Vi oppfordrer alle til å komme til våre events med kollektiv transport

Vegetarmat mot høyt blodtrykk

Vegetarisk kosthold beskytter mot høyt blodtrykk
Vegetarisk kosthold beskytter mot høyt blodtrykk

Vegetarisk kosthold beskytter mot høyt blodtrykk, ifølge en studie publisert i The Journal of Hypertension. Forskere sammenlignet forekomsten av hypertensjon (høyt blodtrykk) hos 4109 deltakere som hadde vegetarisk eller ikke-vegetarisk kosthold. De som hadde et vegetarisk kosthold hadde en 34 prosent lavere risiko for hypertensjon sammenlignet med de ikke-vegetarianere.

Les også:

Disse funnene forble også signifikante etter justering/korrigering for fedme, insulinresistens og betennelse. Forskere oppfordrer klinikere til å anbefale vegetarisk kosthold for å forebygge høyt blodtrykk og pre-hypertension.

«Vegetarian diets may protect against hypertension beyond lower abdominal obesity, inflammation, and insulin resistance.»

En tidligere publisert meta-analyse konkluderte med at vegetarisk kosthold er assosiert med lavere blodtrykk.

Kilde: Chuang SY, Chiu TH, Lee CY, et al. Vegetarian diet reduces the risk of hypertension independent of abdominal obesity and inflammation: a prospective study. J Hypertens. Published online August 10, 2016. Lenke til studien er her

Lavere blodtrykk hos vegetarianere

Vegetarmat-blodtrykk
Vegetarisk kosthold kan beskytte mot høyt blodtrykk, i henhold til en studiesammenfatning (metaanalyse) og systematisk litteraturoversikt fra 2016

De som har et vegetarisk kosthold har lavere forekomst av høyt blodtrykk (hypertensjon), i henhold til en studiesammenfatning (metaanalyse) og systematisk litteraturoversikt publisert i The Journal of Nurse Practitioners.

Forskerne gikk gjennom ti tverrsnittsstudier, fem kohortstudier og en case-control studie som alle evaluerte forekomsten av høyt blodtrykk hos vegetarianere og ikke-vegetarianere.

Den gjennomsnittlige utbredelsen av høyt blodtrykk var 33 prosent lavere hos vegetarianere enn ikke-vegetarianere.

Forskerne konkluderer med at vegetarisk kosthold er assosiert med lavere blodtrykk og vegetarisk kosthold kan være et alternativ eller komplementær behandling for personer med høyt blodtrykk.

Those adhering to vegetarian and, to a greater degree, vegan diets have a significantly lower prevalence of hypertension compared with nonvegetarians relative to others in their own geographic and/or cultural population.

Adhering to a vegetarian or vegan diet may be an adjunct and/or preventive treatment for hypertension.

Lenke til studien er tilgjengelig her

Kilde: Tanya M. Garbett, Donald L. Garbett, AnnMarie Wendorf, Vegetarian Diet: A Prescription for High Blood Pressure? A Systematic Review of the Literature. The Journal for Nurse Practitioners Volume 12, Issue 7, July–August 2016, Pages 452–458

Plantebasert kosthold er sunt ved diabetes type 2

Plantebasert kosthold forebygging og ved behandling av diabetes type to,
Plantebasert kosthold er gunstig og bør brukes både som forebygging og ved behandling av diabetes type to, ifølge Canadian Diabetes Association

Plantebasert  kosthold bør anvendes i behandling av type 2-diabetes, ifølge en litteraturgjennomgang utført av The Canadian Diabetes Association publisert online i tidsskriftet Canadian Journal of Diabetes.

Forskerne sammenstilte tilgjengelig forskning på effekten av plantebasert kosthold som forebygging og i behandling av diabetes type 2.

Det er funnet at plantebaserte kostholdstyper er forbundet med lavere forekomst av diabetes type 2 i forhold til andre kostholdstyper. Videre har intervensjonsstudier vist at plantebaserte  kostholdstyper er like effektive, om ikke mer effektiv enn andre kostholdstyper som anbefales for diabetes type 2.

Forskerne konkluderer med at plantebasert kosthold er en god støtte i behandling av type 2 diabetes og at diabetessentre bør spre informasjon og bevissthet om fordelene ved plantebasert kosthold til sine pasienter.

«Within this review is support from large observational studies, which have shown that PBDs were associated with lower prevalence of type 2 diabetes. As well, intervention studies have shown that PBDs were just as effective, if not more effective, than other diabetes diets in improving body weight, cardiovascular risk factors, insulin sensitivity, glycated hemoglobin levels, oxidative stress markers and renovascular markers.»

«The development of more standardized and user-friendly PBD practice guidelines could overcome the disparity in recommendations and, thereby, increase how frequently practitioners recommend PBDs. Based on current published research, PBDs lend support in the management of type 2 diabetes.»

Lenke til litteraturgjennomgang  er tilgjengelig her og her .

Rinaldi S, Campbell EE, Fournier J, O’Connor C, Madill J. A Comprehensive
Review of the Literature Supporting Recommendations From the Canadian Diabetes
Association for the Use of a Plant-Based Diet for Management of Type 2 Diabetes.
Can J Diabetes. 2016 Jul 28. pii: S1499-2671(15)30018-6. doi:
10.1016/j.jcjd.2016.02.011. [Epub ahead of print] Review. PubMed PMID: 27476051.

DOI: http://dx.doi.org/10.1016/j.jcjd.2016.02.011

Bønner, linser og erter - gode kilder til protein i plantebasert kosthold
Bønner, linser og erter er gode kilder til protein, andre næringsstoffer og fiber i plantebasert kosthold

Les også:

Tang og tare er sunne og bærekraftige kilder til jod i Norge – det trengs mer forskning!

Tang og tare sunne og bærekraftige kilder til jod
Tang og tare er sunne og bærekraftige kilder til jod som det bør forskes mer på

Det trengs mer forskning på innholdet av jod i tang og tare for å kunne anbefale riktig jod-mengde. Vi håper nå på større ressurser til å forske på disse bærekraftige kilder til jod.

Nina Johansen hepla.no
Nina Johansen har mastergrad i samfunnsernæring og er nestleder i HePla

Innlegget er skrevet av Nina C. Johansen, master i samfunnsernæring og Tanja Kalchenko, lege. Nina Johansen har forsket på jod og har masteroppgave om jod, blant annet hos vegetarianere og  veganere.

NYLIG KOM en etterlengtet jod-rapport fra Nasjonalt råd for ernæring; «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak» med forslag til tiltak som kan sikre alle grupper i Norge et mer tilfredstillende inntak av dette viktige næringstoffet. Rådet anbefaler at norske helsemyndigheter iverksetter lovregulert tilsetning av jod i alt salt, eller jodering av salt i enkelte matvaregrupper.
Vi i HePla – Helsepersonell for plantebasert kosthold, er glade for at det endelig settes fokus på dette. I Norge har vi lenge vært i en særstilling hvor inntak av jod har vært betinget av mengden animalske produkter som inntas, til tross for at det finnes gode plantebaserte kilder til jod.
MELKEKONSUMET GÅR NED. Jod finnes naturlig i planter og dyr som vokser og lever i saltvann, men dette er ikke vår hovedkilde til jod i dag. Jod har vært tilsatt kraftforet til norske kuer siden 1950- tallet, noe som har medført at 60-70% av jodtilførselen til befolkningen er fra melk og meieriprodukter1. Resultatet av denne praksisen er at dersom man ikke inntar relativt store mengder kumelk, vil man automatisk få utfordringer med jodinntaket. Tanken var sikkert veldig god da denne praksisen ble innført og «alle» drakk melk, men nå er situasjonen en annen.
Les også:
En stor andel av ikke-etniske nordmenn tåler ikke melk, og stadig flere velger mer plantebaserte alternativer som soyamelk, havremelk og mandelmelk av forskjellige årsaker. Vegetarianisme, og derunder veganisme er raskt økende i den vestlige verden. Melkekonsumet har de senere årene gått jevnt og trutt ned her i landet (2). At jodinntaket skal avgjøres av hvorvidt man inntar melk er ikke lenger hensiktsmessig etter vår mening.

«Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost-3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette». (…)

«Universell beriking av salt (universal salt iodization) er anbefalt av WHO som den beste strategien for å sikre et adekvat jodinntak i en befolkning (WHO 2014)» (…)

«Mens de fleste land i verden har valgt berikning av salt for dekke befolkningens jodbehov, er Norge i en særstilling: hos oss er det kun melkeprodukter, fisk og eventuelt kosttilskudd som bidrar vesentlig til jodinntaket, og inntaket av disse matvarene varierer mye fra person til person og mellom ulike kjønn og aldersgrupper. Studier viser at nivået av jod i melk også har variert mye fordi det kan påvirkes av fôrsammensetningen.»

Kilde: Rapporten «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak» http://www.ernaeringsradet.no/wp-content/uploads/2016/06/IS-0591_RisikoForJodmangeliNorge.pdf

Gode kilder til jod for dem som velger bort dyr

Hovedkilden til jod internasjonalt er derimot jodberiket salt, og anbefalingen som Nasjonalt råd for ernæring nå har kommet med, er i tråd med WHOs retningslinjer på dette området (3).
Per i dag er Norge blant de landene i Europa som har lavest jodkonsentrasjon i saltet. Til sammenligning har eksempelvis saltet i Sverige mer enn ti ganger så høyt innhold av jod (4).
Det er stadig flere som velger bort animalske produkter, enten fordi de har etiske betenkeligheter med slike matvarer eller av helsemessige årsaker.  FN og andre oppfordrer til redusert bruk av animalske matvarer som kjøtt, egg og melk, og i størst mulig grad erstatte disse med plantebaserte alternativer (5, 6). Det er rett og slett en villet politikk at vi skal spise mer plantebasert (7-11)! Det er derfor viktig at helsemyndighetene legger til rette for at også jod-inntaket kan sikres i denne prosessen.

Jod i brødvarer

Vi er spesielt glade for at ett av forslagene til Nasjonalt råd for ernæring er å tilsette  jodifisert salt i plantebaserte matvarer som eksempelvis brødvarer. Dette er en praksis som tidligere har vært utprøvet i blant annet Danmark med gode resultater (12).
HePla jobber for at vegetarianere og andre som ikke inntar melk eller fisk skal kunne dekke sitt behov for jod. Det erikke mangel på gode plantebaserte jodkilder! Tang og tare er billige og  bærekraftige produkt som det finnes rikelig av i Norge, og som innholder mye naturlig jod (13, 14).

Tang og tare er en ubrukt, bærekraftig ressurs

I Norge er dette nærmest en ubrukt matressurs, men som har et enormt stort potensiale15. Det trengs mer kunnskap og forskning på jodinnholdet i tang og tare for å kunne anbefale riktig mengde av denne matvaren. Vi håper derfor at det kan settes inn ressurser til mer forskning på slike bærekraftige alternativer, og at tiden med en ensidig satsing på melk som hovedkilde til jod er forbi.
Vi oppfordrer derfor til nytenkning når det gjelder jodkilder i Norge, slik at vegetarianere og andre som ønsker å begrense inntaket av animalske produkter kan sikre sitt jodinntak på best mulig måte.
Enn så lenge anbefales det å bruke et tilskudd av jod i form av en mineraltablett, eller en knivsodd tangmel til alle som har lavt inntak av melk. Dette gjelder særlig kvinner i fruktbar alder, gravide, ammende og barn.  Vi i HePla vil også anbefale alle veganere og vegetarianere med lavt inntak av melk å følge dette rådet!
Kilder:
1.            Dahl L, Opsahl JA, Meltzer HM, Julshamn K. Iodine concentration in Norwegian milk and dairy products. The British Journal of Nutrition. 2003;90(3):679-685.
2.            Helsedirektoratet. Utviklingen i norsk kosthold. https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1021/Utviklingen-i-norsk-kosthold-2015-IS-2382.pdf; 2015.
3.            WHO. Guideline: fortification of food-grade salt with iodine for the prevention and control of iodine deficiency disorders. Geneva: WHO; 2014.
4.            WHO. Iodine Deficiency in Europe: A continuing public health problem. Geneva: World Health Organization; 2007.
5.            International HS. An HSI Report: The Impact of Industrialized Animal Agriculture on World Hunger. http://www.fao.org/fileadmin/user_upload/animalwelfare/HSI–The%20Impact%20of%20Industrialized%20Animal%20Agriculture%20on%20World%20Hunger.pdf; 2008.
6.            Food and  Agriculture Organization of the United Nations. Assessing the Environmental Impacts of Consumption and Production: http://www.unep.org/resourcepanel/Portals/24102/PDFs/PriorityProductsAndMaterials_Report.pdf; 2010.
7.            Baroni L, Cenci L, Tettamanti M, Berati M. Evaluating the environmental impact of various dietary patterns combined with different food production systems. European Journal of Clinical Nutrition. 2006;61(2):279.
8.            Journal of the American Dietetic Association. Position of the American Dietetic Association: Food and Nutrition Professionals Can Implement Practices to Conserve Natural Resources and Support Ecological Sustainability. Journal of the American Dietetic Association. 2007;107(6):1033-1043.
9.            Helsedirektoratet. Næringsrik vegetarkost: Retrieved from https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/naringsrik-vegetarkost; 2015.
10.          U.S. Department of Health and Human Services, Department of Agriculture. Dietary Guidelines for Americans. 8th Edition; 2015.
11.          World Cancer Research Fund International. Plant foods: Assessed May 3th, 2016 at http://wcrf.org/int/research-we-fund/cancer-prevention-recommendations/plant-foods; Undated.
12.          Rasmussen LB, Ovesen L, Christensen T, Knuthsen P, Larsen EH, Lyhne N, Okholm B, Saxholt E. Iodine content in bread and salt in Denmark after iodization and the influence on iodine intake. International Journal of Food Sciences and Nutrition. 2007;58(3):231-239.
13.          Duinker A. Alger: Mat-forskning-formidling: Mineraler og tungmetaller i alger fra Lindesnes. http://www.lindesnesfyr.no/wp-content/uploads/2015/11/FYRET_algerapport.pdf 2014.
14.          Teas J, Pino S, Critchley AT, Braverman LE. Variability of iodine content in common commercially available edible seaweeds. Thyroid. 2004;14.
15.          Matsuzaki S, Iwamura K. Application of seaweeds to human nutrition and medicine. In Nahrung aus dem Meer; Food from the sea. New York: Springer; 2001.

Viktig info for gravide og ammende

Hvordan følge opp veganere og vegetarianere i allmennpraksis?
Vegankost passer godt både for gravide og spedbarn

Gravide har ansvar for å tilegne seg kunnskap om kostholdsjusteringer og kosttilskudd – og dette gjelder alltid ved graviditet, uansett type kosthold eller livssyn. Også helsepersonell har ansvar for oppfølging og kostveiledning av gravide.

Gravid eller ammende? Dette må du huske på

Når du er gravid eller ammende er det ekstra viktig at du er påpasselig med kostholdet.  Veganere som er gravide eller som ammer bør ta tilskudd av vitamin B12, jod, vitamin D og omega-3 fettsyrer – les mer her om kosthold og kosttilskudd under graviditeten. Gravide som har et vanlig norsk kosthold bør også ta noen kosttilskudd, noe man får råd om av fastlege eller jordmor. Graviditeten krever alltid kostholdstilpassninger, og det er en del matvarer fra dyreriket du ikke kan spise når du er gravid.

For helsepersonell: Hvordan følger man opp veganere?

Er du helsepersonell og møter gravide og nye mødre som er veganere? Veganisme er anerkjent som livssyn, med krav på vern gjennom diskrimineringsloven. Du kan dermed ikke fraråde et vegansk kosthold en som er veganer. Du må tilegne deg fagkunnskap om vegansk kosthold og oppfølging av gravide og nybakte mødre som er veganere. Her kommer noen gode lenker:

Les også: Mer enn halvparten norske barn som fullammes har lave verdier av vitamin B12 og  symptomer på mangel av vitamin B12, mens mer enn halvparten norske gravide har for lavt inntak av jod

Alle gravide og spedbarn bør få vitamintilskudd – uansett type kosthold

Alle spedbarn er avhengig av vitamintilskudd – vitamin K og vitamin D. Alle gravide anbefales kosttilskudd av folat under svangerskapet, og mange gravide tar i tillegg kosttilskudd av jern. Nylig er det kommer en rapport ifm at mer enn halvparten norske gravide har for lavt inntak av jod, og både WHO og Ernæringsrådet råder kosttilskudd med jod for disse.

Kosthold uten tilskudd fungerer ikke på befolknigsnivå – uansett type kosthold.

Les hva fagpaneler sier om vegansk og vegetarisk kosthold for barn

Mer sykdom med moderne vestlig kosthold enn med vegansk kosthold

Risiko for sykdommer som diabetes type to, hjerte- og karsykdom, fedme og flere typer kreft, og for tidlig død er høyere hvis du har et vanlig vestlig/norsk kosthold som er animalsk-basert enn hvis du har vegansk kosthold.

Det er flere sykdommer som er forbundet med kjøtt. Nesten 9000 nye tilfeller av tykktarmskreft i Storbritannia årlig skyldes spising av rødt og bearbeidet kjøtt. Kjøtt og meieriprodukter kan også øke risiko for flere andre typer kreft, samt flere andre sykdommer.

Helsedirektoratet, 2016:

Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert vegetarkost egner seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere.

Verdens største forening for ernæringsfysiologer, 2009:

It is the position of the American Dietetic Association that appropriately planned vegetarian diets, including total vegetarian or vegan diets, are healthful, nutritionally adequate, and may provide health benefits in the prevention and treatment of certain diseases. Well-planned vegetarian diets are appropriate for individuals during all stages of the life cycle, including pregnancy, lactation, infancy, childhood, and adolescence, and for athletes.

Jod uten melk – jod i mat, salt og jodtilskudd

Tang og tare er gode kilder til jod
Tang og tare er gode kilder til jod – men pass på mengden. Du kan fint få nok jod uten melk eller fisk! Les praktiske forslag til jodtilskudd her

Mens svensker, dansker og tysker ikke tenker på jod, siden myndighetene sørget for å tilsette nok jod i matsalt, må nordmenn ta ansvar i egne hender og skaffe seg jodtilskudd. Til tross for at norske myndigheter i mange år har fremstilt melk som nærmest nødvendig å ha i kosten, viser nylige studier at kun mindretallet norske gravide klarer å drikke så mye melk at de sikrer seg det forsvarlige jodinntaket. Les mer om jodkilder i Norge her

Risiko for å få jodmangel gjelder flere norske befolkningsgrupper: gravide, ammende, unge kvinner (de som kan få barn), veganere og vegetarianere, og spedbarn. Å anbefale jodtilskudd ved oppstått jodmangel fremfor anbefaling om å drikke melk som kilde til jod er i tråd med anbefalinger fra WHO. WHO anbefaler jodisert olje som tilskudd av jod i land der jodinntaket med kosten ikke er adekvat.

«Universell beriking av salt (universal salt iodization) er anbefalt av WHO som den beste strategien for å sikre et adekvat jodinntak i en befolkning (WHO 2014)»

sier Nasjonalt råd for ernæring. Internasjonalt er det nettopp jodberiket salt som er hovedkilden til jod i befolkningen, ikke melk:

«Mens de fleste land i verden har valgt berikning av salt for dekke befolkningens jodbehov, er Norge i en særstilling: hos oss er det kun melkeprodukter, fisk og eventuelt kosttilskudd som bidrar vesentlig til jodinntaket, og inntaket av disse matvarene varierer mye fra person til person og mellom ulike kjønn og aldersgrupper. Studier viser at nivået av jod i melk også har variert mye fordi det kan påvirkes av fôrsammensetningen»

Kilde: Rapporten «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak». Rapporten, Nasjonalt råd for ernæring, er utført på bakgrunn av forskning som viser at kun 22 % av norske gravide får i seg tilstrekkelige mengder jod (ihht WHOs anbefalinger) – les mer om rapporten her. Derfor anbefaler rapporten blant annet tilskudd av jod for dem som ikke drikker melk eller drikker lite melk. Les mer om jod og WHOs strategi her. Men anbefaling nummer en er å berike alt norsk matsalt, også salt som brukes av matvareindustrien, med jod.

«Behovet for tiltak anses som akutt da vi ser jodmangel hos en betydelig andel av kvinner i fertil alder og gravide i Norge dag på nivåer som har vært knyttet til negative effekter på fosterets utvikling i flere studier.»

«Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost-3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette». (…)

Kilde: Rapporten «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak» http://www.ernaeringsradet.no/wp-content/uploads/2016/06/IS-0591_RisikoForJodmangeliNorge.pdf

Dagsbehovet for jod

Dagsbehovet for jod, eller anbefalt daglig inntak av jod, er

  • 150 mkg (mikrogram) for barn over 10 år, ungdom og voksne,
  • 175 mkg for gravide,
  • 200 mkg for ammende,
  • 90 mkg for barn 2-5 år og
  • 120 for barn 6-9 år.

Inntak over 600 mikrogram per dag anbefales ikke i Norge (kilde – Helsedirektoratet). Ernæringsrådet skriver i sin jod-rapport:

«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»
«Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen.»

Jodtilskudd

Det er likevel fullt mulig å få nok jod uten melk. Jodtilskudd finnes både på norske apoteker og på nettbutikker:

  • Jod 225 mikrogram fra Nycoplus/Nycomed, på norske apoteker eller på nettet
  • På apoteker selges Kelpasan – jodtilskudd (kosttilskudd av jod laget av tørket tang) fra produsenten A. Vogel.
  • På noen norske apoteker og på nettet kan man kjøpe kapsler Blæretang (fra produsenten Natur-Drogeriet http://www.natur-drogeriet.dk) som inneholder 150 mikrogram jod per kapsel. Den samme produsenten har tilskudd med 400 mikrogram jod, men det er ikke lov å importere til Norge kosttilskudd som inneholder mer enn enn 225 mikrogram jod per kapsel/dose)
  • Noen typer svensk jodberiket salt inneholder ti ganger så mye jod som norsk jodberiket salt (sjekk innholdet på pakningen), og en teskje svensk jodberiket salt dekker 170 % dagsbehovet for jod.
  • Fremtidens mat selger tørket tang, havsalt med tang og andre produkter som fint kan fungere som kosttilskudd av jod. Disse kan brukes i matlaging, men det er viktig å ikke spise for mye hver dag.
  • Veg1 er et multivitamin-mineralprepaat spesielt utviklet for veganernes behov, og som både inneholder jod, vitamin D, selen, vitamin B12, vitamin B2, folat og vitamin B6. Kan bestilles hos The Vegan Society eller på Amazon

En knivspiss tangmel skal sikre dagsbehovet for jod, og det er viktig å ikke ta for mye tangmel fordi det inneholder mye jod. Les mer om kosttilskudd for veganere og vegetarianere her

Er det lurt å måle jodnivået i urin?

Master i samfunnsernæring Nina C. Johansen har skrevet masteroppgave om jod og forsket på jod hos vegetarianere. Hun sier:

«Det er vanskelig å få skjekket sitt jodnivå fordi 90 % av det jod du spiser vil skilles ut via urinen innen 24 timer. Vi har et lite lager i skjoldbruskkjertelen men det er uklart hvor godt kroppen klarer å utnytte dette lageret. Derfor anbefales daglig inntak av jod. Om man måler konsentrasjonen i urinen vil man kun få et «øyeblikksbilde» av jodstatus dvs det kan kun si noe om du mangler eller har nok jod den dagen du tar urinprøven. Det finnes pr i dag ingen gode tester på å måle jodlageret. Derfor er det viktig å ta tilskudd eller tangmel daglig.»

Jodtilskudd og dosering av jod for dem som ikke drikker store mengder melk

Rapporten utarbeidet av Nasjonalt råd for ernæring «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak» som kan lastes ned her anbefaler følgende dosering av jod til dem som ikke drikker mye melk, side 58

«Forslag til tiltak inntil jodberikning av salt har vært implementert i minst 2 år (etter denne perioden må dette vurderes på nytt): Personer med lavt inntak av melk bør anbefales kosttilskudd med jod. Dette gjelder særlig kvinner i fruktbar alder, gravide, ammende og barn.
•Kvinner i fertil alder som enten har et lavere daglig inntak enn 3 dl melk/yoghurt i kostholdet eller som spiser lite/ingen fisk og samtidig har •Gravide og ammende som enten har et lavere daglig inntak enn 6 dl melk/yoghurt i kostholdet eller som spiser lite/ingen fisk og samtidig har •Personer som eliminerer melk og fisk fra kostholdet anbefales jodtilskudd. Anbefalt inntak er 90, 120 og 150 μg/dag for hhv. barn 2-5 år, barn 6-9 år og ungdom/voksne over 10 år (Nordic Council of Ministers 2014).»