Kategori: vegansk kosthold

Vektnedgang på et plantebasert kosthold – Håkon gikk ned ni kilo på tre måneder!

av Hepla.no
ned i vekt med plantebasert kosthold
Plantebasert kosthold er gunstig for sunn vekt – Håkon gikk ned 10 kilo siden nytt år!

Vi har mye teoretisk stoff på hepla.no. Og nå vil vi dele et praktisk eksempel på hvordan et sunt plantebasert kosthold, altså belgvekster, grønnsaker, fullkorn, nøtter og kjerner, frukt og bær i lite bearbeidet form, såkalt plant based whole foods, eller hel plantebasert mat, kan bidra til endringer i vekt og blodverdier, i dette eksempelet – kolesterol. Nå vil vi presentere en historie til Håkon som oppnådde noen gode endringer ved omlegging til et 100% plantebasert kosthold.

Les også: Vegansk kosthold er best for folkehelse, miljø og helsebudsjett

Håkon, 51, lege, valgte i julen 2016 å gjøre en skikkelig livsstilsendring!

For mens julen for de fleste er preget av det ene store kjøttmåltidet etter det andre, bestemte han seg nemlig for å legge om til et helt vegetarisk kosthold (vegansk). Tidligere spiste han animalske produkter opptil flere ganger daglig, og hadde med andre ord et helt vanlig norsk kosthold.

Motivasjonen – vektomlegging og kolesterolverdier

Motivasjonen for kostomlegging var vektnedgang, samt tidligere registerte høye blodlipidverdier (totalkolesterolet 7.0 mmol/l, LDL kolesterolet 4.45 mmol/l og triglyserider 2.27 mmol/l – målt i 2003).

belgvekster ned i vekt
Linsegryte med grønnsaker er et eksempel på en sunn plantebasert middag

Kostendringene

Når Håkon, sammen med samboeren, la om kostholdet gjorde han flere store endringer.
Frokosten som han tidligere enten hoppet over eller som gjerne besto av frokostblanding med lettmelk eller baguette med skinke/ost, brie etc. – ble erstattet med havregrøt laget på vann eller havremelk. De dagene han spiste brød til frokost erstattet han kjøttpålegget med hummus, andre bønnepålegg eller syltetøy.
Lunsjmåltidet som ofte tidligere besto av et varmt kjøtt- eller fiskemåltid ble erstattet med forskjellige salater.
Alt kjøtt ble byttet ut med veganske kjøtterstatninger, ofte basert på soya. Han inkluderte gjerne en neve med nøtter i løpet av dagen og diverse grønnsaker som snacks.

Håkon har en krevende jobb med mye reisevirksomhet og få «normale» dager, noe som kan være utfordrende spesielt i forhold til måltidsrytmen. Han kan derfor, spesielt om det blir for langt mellom måltidene, falle for fristelsen å spise litt mindre sunne matvarer, som kake, gjærbakst, chips, lakris etc.

Les også:

Kostholdssjekk

Nina C. Johansen (master i samfunnsernæring og ernæringsrådgiver) vurderte Håkon sitt nye kosthold basert på en 4 dagers veid kostregistering ved hjelp av Helsedirektoratets kostholdsberegningsverktøy Kostholdsplanleggeren.no for å sikre at han får i seg adekvate næringstoffer. Les hvordan bruke kostholdsplanleggeren.no her

Her var det allerede mye bra! Spesielt var fiberinntaket hans høyt, noe som skjer automatisk når man erstatter kjøtt med belgvekster og mer grønnsaker.
Inntaket av fett generelt og spesielt mettet fett var klart lavere enn det var da han spiste animalske produkter.
Kaloriinntaket var også litt lavere enn tidligere, noe som selvsagt er gunstig når man sikter mot vektnedgang.

Samtidig viste kostregisteringen at inntak av enkelte mikronæringstoffer var noe for lavt.
Håkon tar allerede tilskudd av B12, omega 3 (algeolje) og jod. I tillegg viste kostregisteringen at han var noe lav på inntak av selen, riboflavin og A vitamin.

Kostholdsjustering og veiledning

For en bedre næringssammensetning anbefales Håkon å tilsette mer mettende mat i lunsjmåltidet. Han har en tendens til å ville spise noe søtt/ fett på kvelden, mens spesielt lunsjen er litt lite kaloririk.
Han kan derfor med fordel tilsette mer bønner, kikerter, fullkornspasta, avokado etc. i lunsj salaten slik at denne gir mer energi. Kornprodukter og bønner er også gode kilder til selen som han har litt lavt inntak av. A vitamin dekkes vanligvis relativt enkelt ved å inkludere mer karotenrike frukt og grønnsaker. Et par gulrøtter daglig er mer enn nok for å dekke dagsbehovet.
Han anbefales også å bruke litt mer plantemelk for å sikre kalsium- og riboflavininntaket.
I tillegg får han råd om å inkludere litt frukt og nøtter som mellommåltid.

Håkon anbefales i tillegg å ta vitamin D. En annen mulighet er at han tar tilskudd av VEG1 som er et kosttilskudd som innholder Vitamin D, riboflavin, B6, folinsyre, B12, selen og jod. Dette produktet er spesielt velegnet for veganere fordi den inneholder kun de utsatte næringsstoffene og ikke alle i motsetning til et multivitaminmineral preparat.

Blodtrykk og blodprøver

Tanja Kalchenko (lege) har rekvirert blodprøver og målt blodtrykk, noe som var gjort en måned etter kostholdsomleggingen. Diastolisk blodtrykk var litt forhøyet. Dette skulle kontrolleres hos egen lege. Blodsukker og langtidsbetennelseparameter (senkning) var normale. Systolisk blodtrykk var normalt. Kolesterolverdiene var blodlipidverdier (totalkolesterolet 5,1 mmol/l, total kolesterol:HDL-kolesterol-ratio var 3,5 – mot 4,6 i 2003, HDL-kolesterol 1,46, mot 1,53 i 2003, LDL-kolesterolet 3,39 mmol/l og triglyserider 1,8 mmol/l – målt i 2017).

Resultater: Vektnedgang og fine kolesterolverdier

Siden han la om kostholdet i desember/januar og fram til midten av mars har han gått ned 7  kg (fra 102,8 til 95.7 kg).

Kolesterolverdiene var i januar 2017 bedre enn i 2003, og skal følges opp videre.

  • totalkolesterolet 5,1 mmol/l – mot 7.0 mmol/l i 2003
  • kolesterol:HDL-kolesterol-ratio var 3,5 – mot 4,6 i 2003,
  • HDL-kolesterol 1,46 mmol/l – mot 1,53 i 2003
  • LDL-kolesterolet 3,39 (mmol/l) – mot 4.45 mmol/l i 2003
  • triglyserider 1,8 (mmol/l) – mot 2.27 mmol/l i 2003

Kolesterolverdiene målt i mai var vesentlig uendret, bortsett fra reduserte triglyserider – til 1,0 mmol/l

Reduksjon i kroppsfettet

Målinger av kroppsfettet viser også gunstige endringer

Plantebasert kosthold som forebygging og behandling av diabetes type 2 – oppsummering av forskning

av Hepla.no
Diabetes type to og plantebasert kosthold - en oppsummering
Diabetes type 2 og plantebasert kosthold – en oppsummering. Last ned som pdf her
Diabetes type 2 er en av de mest utbredte sykdommene i den vestlige verden. Diabetes type 2 påfører mye lidelse og tar for mange liv for tidlig. Heldigvis kan diabetes type 2 forebygges. Kosthold og fysisk aktivitet er viktig når det gjelder forebygging og behandling av diabetes type 2. En ny litteraturgjennomgang utført av The Canadian Diabetes Association publisert i oktober 2016 i tidsskriftet Canadian Journal of Diabetes, fant at et plantebasert kosthold er forbundet med en lavere forekomst av diabetes type 2 sammenlignet med andre kostholdstyper. Forskerne av studien konkluderte med at plantebasert kosthold kan være en god støttebehandling ved diabetes type 2, og at behandlere bør opplyse om dette til sine pasienter.
The Academy of Nutrition and Dietetics, som er verdens største organisasjon for fagpersoner innen ernæring, konkluderte nylig med at vegetariske og veganske kostholdsmønstre minsker risiko for utvikling av diabetes type 2 og er et effektivt virkemiddel som støttebehandling for diabetes type 2.

Nina Cathrine Johansen,  nestleder i HePla og master i samfunnsernæring, har oppsummert den nye forskningen om diabetes type to og kosthold. Takk til Dagfinn Aune, klinisk ernæringsfysiolog, PhD, og Lars T. Fadnes, lege, PhD  for gjennomlesning og  innspill. Oppdatert April 2017. Se hele oppsummeringen og kilder her

Last ned denne oppsummeringen om plantebasert kosthold og diabetes type 2 som pdf-fil her

Kosthold ved diabetes – praktiske råd

Vektnedgang:

Dersom du er overvektig, vil en vektreduksjon være gunstig.

Måltidsmønster:

Det viktig for å holde blodsukkeret så stabilt som mulig. Det anbefales å spise moderat mengde med mat hver tredje / fjerde time.

Aktivitet:

Vær så aktiv som mulig. All aktivitet vil påvirke blodsukkeret positivt.

Spis så plantebasert som mulig:
  • Rikelig med grønnsaker og belgfrukter (bønner, erter og linser)
  • Daglig inntak av frukt og bær
  • Daglig inntak av fullkornsproduktermed mye fiber, hele korn og kjerner
  • Et regelmessig inntak av nøtter (21)
  • Anbefalte fettyper: enumettet fett og omega-3 fettsyrer. Disse kan hentes fra avokado, planteoljer, nøtter, frø og algeolje
Inntaket av alle typer raffinert sukker/ fruktose:
  • Mengde sukker bør ikke overskride 50-70 gram (tilsvarer 25-35 sukkerbiter).
  • Begrens søte drikker og søtsaker generelt
  • Begrens søte frokostblandinger
  • Begrens søte melkeprodukter som yoghurt
Man bør tilstrebe å erstatte raffinerte karbohydrater med ubearbeidet plantemat:
  • Fullkornsris i stedet for hvit ris
  • Grove kornprodukter i stedet for hvitt brød
  • Grov pasta i stedet for hvit pasta
Begrens inntak av salt

 

Nøkkelkilder:

1. Helsedirektoratet. Diabetes type 2. https://helsenorge.no/sykdom/hormoner/diabetes/diabetes-type-22014.
2. Rinaldi S, Campbell EE, Fournier J, O’Connor C, Madill J. A Comprehensive Review of the Literature Supporting Recommendations From the Canadian Diabetes Association for the Use of a Plant-Based Diet for Management of Type 2 Diabetes. Canadian Journal of Diabetes. 2016;40(5):471-7.
3. Melina V, Craig W, Levin S. Position of the Academy of Nutrition and Dietetics: Vegetarian Diets. Journal of the Academy of Nutrition and Dietetics. 2016;116(12):1970-80.

Flere kilder finner du her

Flere ernæringsfysiologer anerkjenner vegansk og vegetarisk kosthold som fullverdig for barna og gravide

av Hepla.no
Hvordan følge opp veganere og vegetarianere i allmennpraksis?
Stadig flere fagpersoner uttaler offentlig at vegansk ksothold passer både for mor og barn

Bare for noen få år siden frarådet norske myndigheter vegansk kosthold for små barn. Dette til tross for at verdens største organisasjon for fagpersoner innen ernæring anerkjente allerede i 2009 at et riktig sammensatt vegetarisk kosthold, inkludert vegansk kosthold, er ernæringsmessig adekvat, velegnet i alle livsfaser og kan forebygge flere sykdommer. Dette er gjentatt også i 2015 og 2016. For to år siden anerkjente også Helsedirektoratet at vegansk kosthold passer i alle livsfaser. Mange kliniske ernæringsfysiologer er dog fortsatt skeptiske, mens det blir stadig flere av dem som sier, akkurat i tråd med internasjonal konsensus, at vegansk kosthold er velegnet for alle, også for de minste barna og for gravide. Slik setter du sammen et sunt vegansk kosthold, og her kan du lese om eventuelle kosttilskudd og berikede matvarer

Blant annet nettstedet KK.no hadde i 2013 en artikkel der fagpersoner ikke var oppdatert på den nye kunnskapen og frarådet derfor et vegansk ksothold for små barn og gravide. I 2017 hadde KK.no en annen artikkel om vegansk kosthold for barn og gravide, der det både henvises til Helsedirektoratets nettsider for veganere og vegetarianere og der Mari Eskerud, klinisk ernæringsfysiolog ved Lovisenberg sykehus og A Klinikken, intervjues og der hun uttaler følgende:

«Ifølge Eskerud er et vegansk kosthold trygt i alle faser av livet, også for barn og gravide. Hun presiserer at det også er mange helsefordeler forbundet med å spise vegetarisk, som lavere risiko for livsstilssykdommer som overvekt, diabetes og flere kreftformer.

– Men man bør være ekstra obs når det gjelder barn, siden mangler på vitaminer, mineraler eller kalorier kan få konsekvenser for utviklingen. Barn bør som voksne ta tilskudd av B12 og vitamin D, også spedbarn.»

Nylig uttalte også en annen klinisk ernæringsfysiolog, som også er leder for Kliniske ernæringsfysiologers faggruppe for vegetarisk ernæring, Baljit Kaur følgende:

«Med bakgrunn i vår spesialkompetanse innen medisinsk ernæringsbehandling, ønsker jeg avslutningsvis å understreke at et riktig sammensatt vegetarisk kosthold er trygt for både mor og barn, og at det ikke er noen grunn til at helsepersonell skal fraråde dette.»

Helsedirektoratet har ved flere anledninger vært intervjuet og frarådet heller ikke et vegansk kosthold for barn. Intervju med Helsedirektoratet kan du lese her og her

Plantebasert kosthold mot fedme, diabetes og hjertesykdommer – en randomisert studie

av Hepla.no
vegansk kosthold vekttap
Pasienter som får råd om å spise 100 % plantebasert får større forbedringer både når det gjelder vekttap og blodprøver, viser en ny intervensjonsstudie

Mennesker med fedme, type 2 diabetes, hjerte- og karsykdom sykdom eller risikofaktorer for hjertesykdom som får råd om å ha et helt vegetarisk (vegansk) kosthold  viser betydelig forbedring når det gjelder vekttap og risikomarkører for hjerte- og karsykdom og metabolsk syndrom sammenlignet med personer som bare får vanlig oppfølging og kostholdsråd. Dette ifølge en randomisert studie publisert i tidsskriftet Nutrition & Diabetes, som er en del av tidsskriftet Nature.

Forskere lot 65 personer til å enten få vanlig oppfølging og kosthold eller råd om et helt plantebasert kosthold basert på lite bearbeidede matvarer fra planteriket, en såkalt whole food plant based diet. Vekt og risikomarkører for hjerte-og karsykdommer ble monitorert i et år.

Det ble funnet at gruppen som skulle ha et plantebasert kosthold hadde signifikant større vekttap og en mer uttalt reduksjon av kolesterolverdier, både ved 6 måneder og ved 12 måneder.

Forskerne konkluderte med at plantebasert kosthold fører til betydelige forbedringer i kroppsmasseindeks (BMI eller KMI), kolesterol og andre risikofaktorer. Vektnedgangen som ble sett i denne intervensjonsstudien er større enn noensinne er registrert i noen andre studier der det ikke var begrenset kaloriinntak eller økt mosjonsnivå. Les mer om helsefordeler ved plantebasert kosthold her, og sjekk kilder her

Results: At 6 months, mean BMI reduction was greater with the WFPB diet compared with normal care (4.4 vs 0.4, difference: 3.9 kg m−2 (95% confidence interval (CI)±1), P<0.0001). Mean cholesterol reduction was greater with the WFPB diet, but the difference was not significant compared with normal care (0.71 vs 0.26, difference: 0.45 mmol l−1 (95% CI±0.54), P=0.1), unless dropouts were excluded (difference: 0.56 mmol l−1 (95% CI±0.54), P=0.05). Twelve-month mean reductions for the WFPB diet group were 4.2 (±0.8) kg m−2 BMI points and 0.55 (±0.54, P=0.05) mmol l−1 total cholesterol. No serious harms were reported.
Conclusions: This programme led to significant improvements in BMI, cholesterol and other risk factors. To the best of our knowledge, this research has achieved greater weight loss at 6 and 12 months than any other trial that does not limit energy intake or mandate regular exercise.

Link til studien er tilgjengelig her.

N Wright, L Wilson, M Smith, B Duncan and P McHugh, The BROAD study: A randomised controlled trial using a whole food plant-based diet in the community for obesity, ischaemic heart disease or diabetes. Nutrition & Diabetes (2017) 7, e256

Les også:

Fiberrik kost kan beskytte mot brystkreft

av Hepla.no
fiberrikt plantebasert-kostohld-beskytte-brystkreft
Fiberrik kost kan beskytte mot brystkreft, viser en studiesammenfatning. Fiber finnes kun i mat fra planteriket

Kvinner som spiser grønnere, mer fiberrikt kost har redusert risiko for brystkreft. Dette er i henhold til en metaanalyse som er publisert i tidsskriftet Oncotarget. Forskerne sammenfattet resultatene av 24 studier som vurderte kostfiberinntak og risiko for brystkreft.

For hver 10 gram mer fiber i kosten blir risikoen for brystkreft redusert med 4%. Fiberrikt kosthold kan beskytte mot mange flere sykdommer, blant annet, på kort sikt, mot forstoppelse.

Fiber finnes bare i hele (ikke-bearbeidede eller minimalt bearbeidede) matvarer som frukt, grønnsaker, belgfrukter, hele korn, nøtter og bær. En gjennomsnittlig kvinne i Norge spise 20 gram fiber per dag. Et kosthold som er helt plantebasert kan inneholde 70-100 gram fiber per dag.

«The meta-analyses showed a 12% decrease in breast cancer risk with dietary fibre intake. The association between dietary fibre intake and breast cancer risk was significant when stratified according to Jadad scores, study types, and menopause status. Dose-response analysis showed that every 10 g/d increment in dietary fibre intake was associated with a 4% reduction in breast cancer risk, and little evidence of publication bias was found. Thus, dietary fibre consumption is significantly associated with a reduced risk of breast cancer, particularly in postmenopausal women.»

Link til studien er tilgjengelig her.
Det er også tidligere metaanalyser som viser iknende resultater (se her og her).

Les også:

Kilde: Chen S, Chen Y, Ma S, Zheng R, Zhao P, Zhang L, Liu Y, Yu Q, Deng Q, Zhang K. Dietary fibre intake and risk of breast cancer: A systematic review and meta-analysis of epidemiological studies. Oncotarget. 2016 Nov 5

Bør skoler tilrettelegge for veganerbarn?

av Hepla.no
Hvordan følge opp veganere og vegetarianere i allmennpraksis?
Bør skoler tilrettelegge for barn som er veganere og vegetarianere?

Veganisme blir stadig mer utbredt i hele verden Norge inkludert. Veganisme er anerkjent som livssyn av LDO. Veganere unngår å spise mat som kommer fra dyr. Hvordan er det med barn i skoler? Bør skoler ta hensyn til at veganerbarn ikke vil spise kjøtt og drikke melk, eller lage mat av animalske matvarer på skole? Norsk Vegansamfunn svarer:

Det står ingenting i kompetansemålene om at maten barna lager skal inneholde animalia (eller noen andre bestemte ingredienser). Gjennom diskrimineringsloven og opplæringsloven* plikter skolene å ta hensyn til den enkeltes livssyn. Med andre ord må skolen tilrettelegge for veganske barn. Men det vil nok være nødvendig å si fra, og kanskje selv ta initiativ til gode løsninger.

LDO bruker selv manglende hensyn til kosthold som eksempel på mulig diskriminering:

«Skoler og barnehager skal ta høyde for behov og rettigheter knyttet til religion eller livssyn. Et eksempel kan være å ta hensyn til matrestriksjoner. For eksempel må muslimske eller jødiske barn få alternativ til pølser av svin. Et annet eksempel kan være å gi et alternativ tilbud til dem som ikke ønsker å delta i gudstjeneste eller annen religiøs markering. Skolen skal sende ut informasjon om slike aktiviteter i god tid slik at de som ønsker det kan la være å delta.

Dersom skolen/barnehagen ikke tar hensyn til religiøse behov den har fått beskjed om, kan det være diskriminering.» (http://www.ldo.no/diskriminert/skole-og-utdanning/tilrettelegging-for-religion/)

*Opplæringslovens § 2-3 a. Fritak frå aktivitetar m.m. i opplæringa:

«Skolen skal vise respekt for elevane og foreldra sine religiøse og filosofiske overtydingar og sikre retten til likeverdig opplæring.

Elevar skal etter skriftleg melding frå foreldra få fritak frå dei delar av undervisninga ved den enkelte skolen som dei ut frå eigen religion eller eige livssyn opplever som utøving av ein annan religion eller tilslutning til eit anna livssyn, eller som dei på same grunnlag opplever som støytande eller krenkjande. Det er ikkje nødvendig å grunngi melding om fritak etter første punktum.»

Standpunkt om vegetarisk og vegansk kosthold, Academy of Nutrition and Dietetics, 2016

av Hepla.no
plantebasert kosthold
Verdens største forening for ernæringsfysiologer har nettopp oppdatert sitt standpunkt om vegetarisk og vegansk kosthold

Verdens største forening for ernæringsfysiologer har nettopp publisert sitt standpunkt om vegetarisk og vegansk kosthold: Position of the Academy of Nutrition and Dietetics: Vegetarian Diets. Konklusjonen er som før: Et riktig sammensatt vegetarisk og vegansk kosthold er helsefremmende, næringsmessig adekvat og velegnet i alle livets faser. Vegetarkosthold kan forebygge og være en del i behandling av livsstilssykdommer som diabetes type to, overvekt, hjerte- og karsykdommer og noen typer kreft. Det som er nytt er at det fremheves at vegansk og vegetarisk kosthold er mindre miljøbelastende enn animalskbasert kosthold.

Det er overhodet ikke noe nytt. Det er trist at norsk mat- og helsepolitikk ikke fremhevet vegetarkost sterkere enn det gjøres i dag, og at det fortsatt står flere steder at kjøtt og melk er viktige kilder til nærignsstoffer uten å samtidig nevne at disse er totalt unødvendig.

It is the position of the Academy of Nutrition and Dietetics that appropriately planned vegetarian, including vegan, diets are healthful, nutritionally adequate, and may provide health benefits for the prevention and treatment of certain diseases.
These diets are appropriate for all stages of the life cycle, including pregnancy, lactation, infancy, childhood, adolescence, older adulthood, and for athletes.
Plant-based diets are more environmentally sustainable than diets rich in animal products because they use fewer natural resources and are associated with much less environmental damage. Vegetarians and vegans are at reduced risk of certain health conditions, including ischemic heart disease, type 2 diabetes, hypertension, certain types of cancer, and obesity.
Low intake of saturated fat and high intakes of vegetables, fruits, whole grains, legumes, soy products, nuts, and seeds (all rich in fiber and phytochemicals) are characteristics of vegetarian and vegan diets that produce lower total and low-density lipoprotein cholesterol levels and better serum glucose control. These factors contribute to reduction of chronic disease.
Vegans need reliable sources of vitamin B-12, such as fortified foods or supplements.

Les hele Position of the Academy of Nutrition and Dietetics her

Kilde: Melina V, Craig W, Levin S. Position of the Academy of Nutrition and Dietetics: vegetarian diets. J Acad Nutr Diet. 2016;116:1970-1980

Boken Den plantebaserede kost – av en klinisk ernæringsfysiolog og en lege

av Hepla.no
den-plantebaserede-kost-Maria Felding
Boken Den plantebaserede kost er skrevet av en klinisk ernæringsfysiolog og en lege, og gir både litt teori om ernæring og helse, samt mange gode praktiske tips til hvordan sette sammen et sunt plantebasert kosthold – det optimale kostholdet for alle som vi spise sunt!

En lege og en klinisk ernæringsfysiolog har nettopp utgitt boken Den plantebaserede kost (på dansk). Her er det både litt teori om helse- og ernæringsaspekter ved plantebasert kosthold (som for eksempel vegansk og vegetarisk kosthold), samt mange gode praktiske råd om hvordan sette sammen et sunt plantebasert kosthold. Boken har hele 758 kilder, og forklarer grundig hvorfor plantebasert kosthold har mange helsefordeler. Plantebasert kosthold som er riktig sammensatt er ikke bare forsvarlig og fullverdig næringsmessig, men er det optimale kostholdet helsemessig sett, og bør være førstevalget til alle som spiser sunt!

Boken koster 269 danske kroner og kan bestilles her – det er en rabatt på 50 kroner hvis du bestiller fra Norge, skriv rabattkoden: hepla

Stadig flere vil erstatte kjøtt, melk og egg med bønneburgere, soyakjøtt og havremelk, både av etiske og helsemessige grunner. Selv om forskning har for lengst bevist at et riktig sammensatt planteabsert kosthold er fullverdig næringsmessig, og i dag har man kommet videre slik at det forskes mye på hvordan plantekost kan behandle ulike sykdommer, lurer fortsatt mange i 2016 om det er sunt å bare spise plantekost. Får veganere nok protein, er kumelk nødvendig for friske bein, og får menn pupper av å spise soya?

Les også:

Forfatterne forklarer hva et sunt kosthold faktisk handler om og viser hvordan et plantebasert kosthold kan forebygge og være en del i behandling av leddgikt, høyt blodtrykk, type 2 diabetes, tarmsykdom og andre såkalte kroniske sykdommer.

Boken gir en god del grunnleggende kunnskap om hvordan mat påvirker helse og sykdom.

Om forfattere: Maria Felding er en klinisk ernæringsfysiolog, MSc. i klinisk ernæring, forfatter, foredragsholder og har egen praksis. De mange helsemessige fordelene ved et plantebasert kosthold er utgangspunktet for hennes veiledning, og hun har selv hatt plantebasert kosthold i over 10 år.

Tobias Schmidt Hansen er lege, forfatter og foredragsholder.

Bestill boken her – betal på nettet, og boken kommer i posten! Det er en rabatt på 50 kroner hvis du bestiller fra Norge, skriv rabattkoden: hepla

Foredrag og stand på Vegan Weekend i Sandnes

av Hepla.no
HePla fremmet plantebasert kosthold på Vegan Weekend i Sandnes
HePla fremmet plantebasert kosthold på Vegan Weekend i Sandnes

Helgen 23. – 25. september holdte HePla to foredrag om plantebasert kosthold og hadde stand på Vegan Weekend i Sandnes, på Quality Hotel Residence. Vegan Weekend er Vestlandets største vegansk messe, med flere foredrag, kokkekurs, sjokolade- og vinsmaking, mange utstillere og mye sunn, velsmakende plantebasert mat – både til frokost, lunsj og middag. Det var hele fem fantastiske veganske måltider: to frokoster, en lunsjbuffet, en kveldsbuffet og en femretters festmiddag med underholdning.

Foredragene til Helsepersonell for plantebasert kosthold handlet om blant annet følgende:

  • Plantebasert kosthold, sunnhet og helse – kunnskapsgrunnlag og vitenskapen bak
  • Praktiske tips til hvordan legge om kostholdet i en mer plantebasert retning
  • Hvordan sikre inntaket av og regne ut om du får nok næringsstoffer
  • Kostholdsplan og forslag til måltider.

Foredragene som pdf-filer kan du laste ned her:

Det oppfordres til å kopiere, sitere og dele foredragene, ved samtidig å henvise til hepla.no 

HePla takker arrangørene for et godt arrangement, og hotellet for mye spennende og velsmakende mat. Vi takker også alle som kom og hørte på foredragene og stilte relevante spørsmål! Det var stor glede å kunne spre og dele kunnskapen om plantebasert kosthold ut fra et helseperspektiv. Det kom omtrent 200 stykker på foredragene. Vi fikk noen nye fagmedlemmer og svarte på mange spørsmål – både på foredragene og på standen vår.

Plantebasert frokost
Plantebasert frokost – noen smaksbiter

Det var mye god mat og drikke på Vegan Weekend, bl.a. flere typer vegansk pålegg som hummus, vegansk majones, valnøttpåstei, veganske oster, soyapølser, facon, tofurøre, grønnsaker, frukt og mye annet.

Det var mange smaksprøver på Vegan Weekend, for eksempel Hildekaken – to veganske kaker som er å finne i frysedisken på Meny, i to varianter: gulrotkake og sjokoladekake. Det er Allergikokken som står bak Hildekaken.

Her kommer noen bilder fra Vegan Weekend:

vegansk-palegg-notte-og-bonnepostei-vegansk-ost erstatt-kjott-med-bonner-hepla-no

hepla stand Vegan Weekend
Slik så standen vår ut

 

Festmiddag på Vegan Weekend 2016
Festmiddag på Vegan Weekend 2016
Festmiddag på Vegan Weekend 2016
Festmiddag på Vegan Weekend 2016
Og slik var været i vakre Sandnes!
Og slik var været i vakre Sandnes!

slik var været

Jo mer plantebasert jo bedre – et foredrag på Polyteknisk forum

av Hepla.no
Jo mer vegetarmat jo bedre! HePla holdte foredrag på frokostmøte til Polyteknisk forum 15. september 2016
Jo mer vegetarmat jo bedre! HePla holdte foredrag på frokostmøte til Polyteknisk forum 15. september 2016. Last ned foredraget som pdf-fil her (lang-versjon)
Jo mer plantebasert jo bedre – både for helsen, miljøet og helsebudsjettet, var navnet på et foredrag som HePla holdte på et møte i regi av Polyteknisk forum for samfunnsdebatt, PF Livsgrunnlag og miljøtrusler (PF-LM) og PF Helse.

Lege og leder for Helsepersonell for plantebasert kosthold Tanja Kalchenko hadde et innspill om helse- og samfunnsfordeler ved plantebasert kosthold og var med i debattpanel, sammen med blant annet seksjonsleder Solrun Figenschau Skjellum fra Miljødirektoratet og forskningssjef Helle M. Meltzer fra Folkehelseinstituttet (FHI). Alle foredrag kan du lese her

Problemstillingen PF ønsket å belyse var: I hvilken grad og hvordan bidrar rødt kjøtt til klima- og helse- problemer, og hvordan kan vi øke folks forbruk av sunn mat? Temaet for møtet var: Klimavennlig, bærekraftig og sunn mat – må vi endre livsstil for å få det til? Det var PF Livsgrunnlag og Miljøtrusler (PF-LM) sammen med PF Helse og Norsk selskap for farmakologi og toksikologi (NSFT) som inviterte til frokostmøte i Klubben Håndverkeren. Les mer på nettsider til Polyteknisk forum for samfunnsdebatt her

«Kjøttproduksjon bidrar til å øke de globale utslippene av klimagasser. For mye rødt kjøtt og kjøttprodukter er helseskadelig og kan føre til både kreft, hjerte- og karsykdommer, fedme og diabetes. Sykdommer som er en stor belastning for den enkelte og for samfunnet. Spesielt ser rødt kjøtt til å øke kreftrisiko, og helsedirektoratet fraråder å spise mer enn 500 gram rødt kjøtt per uke.»

Møtet var ledet av forskningssjef Jørn A. Holme, PF-LM, NSFT og FHI. Det var bl.a. følgende foredrag på møtet:

  • Kilder til klimagasser i Norge, ved seksjonsleder Solrun Figenschau Skjellum, Miljødirektoratet.
  • Kjøtt og helse – med et sideblikk til klimaspørsmålene, ved forskningssjef Helle M. Meltzer, Folkehelseinstituttet.
  • I hvilken grad er forbrukerne opptatt av disse spørsmålene? Ved forsker Annechen Bahr Bugge, SIFO.
  • Regjeringens synpunkter på problematikken, ved statssekretær Maria Bjerke, Høyre.

Her er kort oppsummert innholdet i foredraget til HePla. Foredraget som pdf, lang-versjon, kan du laste ned her. Vi oppfordrer til å dele og kopiere fra foredraget, med henvisning til hepla.no

Å spise så mye kjøtt som i dag var ikke vanlig før

Frem til 1950-tallet var det mye vegetarmat i norske hverdagskostholdet.  Tradisjonell norsk bondekost var tilnærmet laktovegetarisk, ifølge bl.a. SIFO-forsker Annechen Bugge, NRK Norgesglasset.  Omsetningsloven fra 1936, omsetningsvgift og de såkalte «opplysnings»-kontorene har bidratt til det høye kjøttkonsumet. Norske bønder er pålagt til å innbetale en omsetningsavgift  som skal brukes til å fremme omsetningen av kjøtt, egg og melk gjennom næringens markedsføringsorgan – såkalte opplysningskontorene.

Et av svarene på hvordan få folk til å spise sunnere og mer klimavennlig er å endre loven og legge ned opplysningskontorene siden disse påvirker nordmenn til å spise mer kjøtt og meierivarer.

Vegetarkost er blitt populær

Mer plantebasert, kjøttfritt og vegansk er likevel blitt populært. Et riktig sammensatt vegetar- og vegankost:

Dettte er det bred faglig enighet om. Eksempler på fagpaneler som anerkjenner dette: Verdens største forening for ernæringsfysiologer, Helsedirektoratet, Livsmedelsverket med flere.

Oxford-forskere gjorde beregninger/studie som var publisert i vår. Denne er basert på tall, materiale fra et stort prosjekt ved Verdens helseorganisasjon, Global Burden of Disease. Studien sammenligner tre typer kosthold og hvordan disse kan påvirke tre ting: miljøet, helse/livslengde og helseutgifter

vegan-springmann-2016
Kosthold uten kjøtt, egg, melk og fisk kom best ut – både mtp helse, miljø og helsebudsjett

Her ser vi grafene:

  • HGD – ihht offentlige kostråd,
  • VGT- vegetar,
  • VGN – vegansk.

Gevinsten – jo større stolpe jo større gevinst. Vegansk kosthold kom best ut mtp. miljøet, helse/livslengde og helseutgifter – bedre enn kosthold ihht. offentlige kostråd.

Hvis ikke kjøtt – hva spiser man da?

Plantebasert kosthold er et næringsrikt og variert kosthold som består av både vanlige i norsk kosthold matvarer som fullkorn, grønnsaker, frukt og bær, nøtter, frø, og en kjent men litt mindre brukt matvaregruppe – belgvekster – erter, bønner og linser. Disse kan erstatte kjøtt – de er både sunne og inneholder mye næring.

Det kan dyrkes 40 ganger mer belgvekster i Norge enn i dag (erter og bønner) – som menneskemat, ifølge blant annet en rapport fra Agrianalyse og en artikkel fra Bioforsk. Les mer om belgvekstene og finn kildene her

Helsenorge.no (Helsedirektoratet)

«Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert vegetarkost egner seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere.»

Myter om kjøtt, helse og landbruk

Det er fortsatt noen som tror at kjøtt er viktig for å få et optimalt kosthold i noen befolkningsgrupper – som gravide og barn, selv om dette er motbevist for lenge siden. Noen problematiserer det at veganere må ta tilskudd av vitamin B12, samtidig som faktumet at norske husdyr får tilsatt en god del vitaminer og mineraler i fôret sitt er ok.

En annet myte er at Norge er et grassland, og at gress er derfor en viktig ressurs som bør utnyttes. Sannheten er at omtrent 10 % av matrasjonen til kyrne kommer fra beite, mens 90 % må dyrkes. Det er sant at en del norske «dyrkningsarealer» ikke er egnet til å produsere menneskemat. Samtidig kan en stor del av kornet som brukes til å lage husdyrfôr spises direkte av mennesker, og med stor helsefordel. Dette gjelder først og fremst havre. Også poteter kan dyrkes mange flere steder enn det gjøres i dag.

Lavere blodtrykk hos vegetarianere

av Hepla.no
Vegetarmat-blodtrykk
Vegetarisk kosthold kan beskytte mot høyt blodtrykk, i henhold til en studiesammenfatning (metaanalyse) og systematisk litteraturoversikt fra 2016

De som har et vegetarisk kosthold har lavere forekomst av høyt blodtrykk (hypertensjon), i henhold til en studiesammenfatning (metaanalyse) og systematisk litteraturoversikt publisert i The Journal of Nurse Practitioners.

Forskerne gikk gjennom ti tverrsnittsstudier, fem kohortstudier og en case-control studie som alle evaluerte forekomsten av høyt blodtrykk hos vegetarianere og ikke-vegetarianere.

Den gjennomsnittlige utbredelsen av høyt blodtrykk var 33 prosent lavere hos vegetarianere enn ikke-vegetarianere.

Forskerne konkluderer med at vegetarisk kosthold er assosiert med lavere blodtrykk og vegetarisk kosthold kan være et alternativ eller komplementær behandling for personer med høyt blodtrykk.

Those adhering to vegetarian and, to a greater degree, vegan diets have a significantly lower prevalence of hypertension compared with nonvegetarians relative to others in their own geographic and/or cultural population.

Adhering to a vegetarian or vegan diet may be an adjunct and/or preventive treatment for hypertension.

Lenke til studien er tilgjengelig her

Kilde: Tanya M. Garbett, Donald L. Garbett, AnnMarie Wendorf, Vegetarian Diet: A Prescription for High Blood Pressure? A Systematic Review of the Literature. The Journal for Nurse Practitioners Volume 12, Issue 7, July–August 2016, Pages 452–458

Plantebasert kosthold er sunt ved diabetes type 2

av Hepla.no
Plantebasert kosthold forebygging og ved behandling av diabetes type to,
Plantebasert kosthold er gunstig og bør brukes både som forebygging og ved behandling av diabetes type to, ifølge Canadian Diabetes Association

Plantebasert  kosthold bør anvendes i behandling av type 2-diabetes, ifølge en litteraturgjennomgang utført av The Canadian Diabetes Association publisert online i tidsskriftet Canadian Journal of Diabetes.

Forskerne sammenstilte tilgjengelig forskning på effekten av plantebasert kosthold som forebygging og i behandling av diabetes type 2.

Det er funnet at plantebaserte kostholdstyper er forbundet med lavere forekomst av diabetes type 2 i forhold til andre kostholdstyper. Videre har intervensjonsstudier vist at plantebaserte  kostholdstyper er like effektive, om ikke mer effektiv enn andre kostholdstyper som anbefales for diabetes type 2.

Forskerne konkluderer med at plantebasert kosthold er en god støtte i behandling av type 2 diabetes og at diabetessentre bør spre informasjon og bevissthet om fordelene ved plantebasert kosthold til sine pasienter.

«Within this review is support from large observational studies, which have shown that PBDs were associated with lower prevalence of type 2 diabetes. As well, intervention studies have shown that PBDs were just as effective, if not more effective, than other diabetes diets in improving body weight, cardiovascular risk factors, insulin sensitivity, glycated hemoglobin levels, oxidative stress markers and renovascular markers.»

«The development of more standardized and user-friendly PBD practice guidelines could overcome the disparity in recommendations and, thereby, increase how frequently practitioners recommend PBDs. Based on current published research, PBDs lend support in the management of type 2 diabetes.»

Lenke til litteraturgjennomgang  er tilgjengelig her og her .

Rinaldi S, Campbell EE, Fournier J, O’Connor C, Madill J. A Comprehensive
Review of the Literature Supporting Recommendations From the Canadian Diabetes
Association for the Use of a Plant-Based Diet for Management of Type 2 Diabetes.
Can J Diabetes. 2016 Jul 28. pii: S1499-2671(15)30018-6. doi:
10.1016/j.jcjd.2016.02.011. [Epub ahead of print] Review. PubMed PMID: 27476051.

DOI: http://dx.doi.org/10.1016/j.jcjd.2016.02.011

Bønner, linser og erter - gode kilder til protein i plantebasert kosthold
Bønner, linser og erter er gode kilder til protein, andre næringsstoffer og fiber i plantebasert kosthold

Les også:

Tang og tare er sunne og bærekraftige kilder til jod i Norge – det trengs mer forskning!

av Hepla.no
Tang og tare sunne og bærekraftige kilder til jod
Tang og tare er sunne og bærekraftige kilder til jod som det bør forskes mer på

Det trengs mer forskning på innholdet av jod i tang og tare for å kunne anbefale riktig jod-mengde. Vi håper nå på større ressurser til å forske på disse bærekraftige kilder til jod.

Nina Johansen hepla.no
Nina Johansen har mastergrad i samfunnsernæring og er nestleder i HePla

Innlegget er skrevet av Nina C. Johansen, master i samfunnsernæring og Tanja Kalchenko, lege. Nina Johansen har forsket på jod og har masteroppgave om jod, blant annet hos vegetarianere og  veganere.

NYLIG KOM en etterlengtet jod-rapport fra Nasjonalt råd for ernæring; «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak» med forslag til tiltak som kan sikre alle grupper i Norge et mer tilfredstillende inntak av dette viktige næringstoffet. Rådet anbefaler at norske helsemyndigheter iverksetter lovregulert tilsetning av jod i alt salt, eller jodering av salt i enkelte matvaregrupper.
Vi i HePla – Helsepersonell for plantebasert kosthold, er glade for at det endelig settes fokus på dette. I Norge har vi lenge vært i en særstilling hvor inntak av jod har vært betinget av mengden animalske produkter som inntas, til tross for at det finnes gode plantebaserte kilder til jod.
MELKEKONSUMET GÅR NED. Jod finnes naturlig i planter og dyr som vokser og lever i saltvann, men dette er ikke vår hovedkilde til jod i dag. Jod har vært tilsatt kraftforet til norske kuer siden 1950- tallet, noe som har medført at 60-70% av jodtilførselen til befolkningen er fra melk og meieriprodukter1. Resultatet av denne praksisen er at dersom man ikke inntar relativt store mengder kumelk, vil man automatisk få utfordringer med jodinntaket. Tanken var sikkert veldig god da denne praksisen ble innført og «alle» drakk melk, men nå er situasjonen en annen.
Les også:
En stor andel av ikke-etniske nordmenn tåler ikke melk, og stadig flere velger mer plantebaserte alternativer som soyamelk, havremelk og mandelmelk av forskjellige årsaker. Vegetarianisme, og derunder veganisme er raskt økende i den vestlige verden. Melkekonsumet har de senere årene gått jevnt og trutt ned her i landet (2). At jodinntaket skal avgjøres av hvorvidt man inntar melk er ikke lenger hensiktsmessig etter vår mening.

«Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost-3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette». (…)

«Universell beriking av salt (universal salt iodization) er anbefalt av WHO som den beste strategien for å sikre et adekvat jodinntak i en befolkning (WHO 2014)» (…)

«Mens de fleste land i verden har valgt berikning av salt for dekke befolkningens jodbehov, er Norge i en særstilling: hos oss er det kun melkeprodukter, fisk og eventuelt kosttilskudd som bidrar vesentlig til jodinntaket, og inntaket av disse matvarene varierer mye fra person til person og mellom ulike kjønn og aldersgrupper. Studier viser at nivået av jod i melk også har variert mye fordi det kan påvirkes av fôrsammensetningen.»

Kilde: Rapporten «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak» http://www.ernaeringsradet.no/wp-content/uploads/2016/06/IS-0591_RisikoForJodmangeliNorge.pdf

Gode kilder til jod for dem som velger bort dyr

Hovedkilden til jod internasjonalt er derimot jodberiket salt, og anbefalingen som Nasjonalt råd for ernæring nå har kommet med, er i tråd med WHOs retningslinjer på dette området (3).
Per i dag er Norge blant de landene i Europa som har lavest jodkonsentrasjon i saltet. Til sammenligning har eksempelvis saltet i Sverige mer enn ti ganger så høyt innhold av jod (4).
Det er stadig flere som velger bort animalske produkter, enten fordi de har etiske betenkeligheter med slike matvarer eller av helsemessige årsaker.  FN og andre oppfordrer til redusert bruk av animalske matvarer som kjøtt, egg og melk, og i størst mulig grad erstatte disse med plantebaserte alternativer (5, 6). Det er rett og slett en villet politikk at vi skal spise mer plantebasert (7-11)! Det er derfor viktig at helsemyndighetene legger til rette for at også jod-inntaket kan sikres i denne prosessen.

Jod i brødvarer

Vi er spesielt glade for at ett av forslagene til Nasjonalt råd for ernæring er å tilsette  jodifisert salt i plantebaserte matvarer som eksempelvis brødvarer. Dette er en praksis som tidligere har vært utprøvet i blant annet Danmark med gode resultater (12).
HePla jobber for at vegetarianere og andre som ikke inntar melk eller fisk skal kunne dekke sitt behov for jod. Det erikke mangel på gode plantebaserte jodkilder! Tang og tare er billige og  bærekraftige produkt som det finnes rikelig av i Norge, og som innholder mye naturlig jod (13, 14).

Tang og tare er en ubrukt, bærekraftig ressurs

I Norge er dette nærmest en ubrukt matressurs, men som har et enormt stort potensiale15. Det trengs mer kunnskap og forskning på jodinnholdet i tang og tare for å kunne anbefale riktig mengde av denne matvaren. Vi håper derfor at det kan settes inn ressurser til mer forskning på slike bærekraftige alternativer, og at tiden med en ensidig satsing på melk som hovedkilde til jod er forbi.
Vi oppfordrer derfor til nytenkning når det gjelder jodkilder i Norge, slik at vegetarianere og andre som ønsker å begrense inntaket av animalske produkter kan sikre sitt jodinntak på best mulig måte.
Enn så lenge anbefales det å bruke et tilskudd av jod i form av en mineraltablett, eller en knivsodd tangmel til alle som har lavt inntak av melk. Dette gjelder særlig kvinner i fruktbar alder, gravide, ammende og barn.  Vi i HePla vil også anbefale alle veganere og vegetarianere med lavt inntak av melk å følge dette rådet!
Kilder:
1.            Dahl L, Opsahl JA, Meltzer HM, Julshamn K. Iodine concentration in Norwegian milk and dairy products. The British Journal of Nutrition. 2003;90(3):679-685.
2.            Helsedirektoratet. Utviklingen i norsk kosthold. https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1021/Utviklingen-i-norsk-kosthold-2015-IS-2382.pdf; 2015.
3.            WHO. Guideline: fortification of food-grade salt with iodine for the prevention and control of iodine deficiency disorders. Geneva: WHO; 2014.
4.            WHO. Iodine Deficiency in Europe: A continuing public health problem. Geneva: World Health Organization; 2007.
5.            International HS. An HSI Report: The Impact of Industrialized Animal Agriculture on World Hunger. http://www.fao.org/fileadmin/user_upload/animalwelfare/HSI–The%20Impact%20of%20Industrialized%20Animal%20Agriculture%20on%20World%20Hunger.pdf; 2008.
6.            Food and  Agriculture Organization of the United Nations. Assessing the Environmental Impacts of Consumption and Production: http://www.unep.org/resourcepanel/Portals/24102/PDFs/PriorityProductsAndMaterials_Report.pdf; 2010.
7.            Baroni L, Cenci L, Tettamanti M, Berati M. Evaluating the environmental impact of various dietary patterns combined with different food production systems. European Journal of Clinical Nutrition. 2006;61(2):279.
8.            Journal of the American Dietetic Association. Position of the American Dietetic Association: Food and Nutrition Professionals Can Implement Practices to Conserve Natural Resources and Support Ecological Sustainability. Journal of the American Dietetic Association. 2007;107(6):1033-1043.
9.            Helsedirektoratet. Næringsrik vegetarkost: Retrieved from https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/naringsrik-vegetarkost; 2015.
10.          U.S. Department of Health and Human Services, Department of Agriculture. Dietary Guidelines for Americans. 8th Edition; 2015.
11.          World Cancer Research Fund International. Plant foods: Assessed May 3th, 2016 at http://wcrf.org/int/research-we-fund/cancer-prevention-recommendations/plant-foods; Undated.
12.          Rasmussen LB, Ovesen L, Christensen T, Knuthsen P, Larsen EH, Lyhne N, Okholm B, Saxholt E. Iodine content in bread and salt in Denmark after iodization and the influence on iodine intake. International Journal of Food Sciences and Nutrition. 2007;58(3):231-239.
13.          Duinker A. Alger: Mat-forskning-formidling: Mineraler og tungmetaller i alger fra Lindesnes. http://www.lindesnesfyr.no/wp-content/uploads/2015/11/FYRET_algerapport.pdf 2014.
14.          Teas J, Pino S, Critchley AT, Braverman LE. Variability of iodine content in common commercially available edible seaweeds. Thyroid. 2004;14.
15.          Matsuzaki S, Iwamura K. Application of seaweeds to human nutrition and medicine. In Nahrung aus dem Meer; Food from the sea. New York: Springer; 2001.

Dagbladet og Haukeland sykehus fraråder et livssyn og et sunt, forsvarlig kosthold

av Hepla.no

8. juli har Dagbladets journalist Kaja Storrøsten en ensidig, ubalansert og ikke opplysende reportasje der hun intervjuet en klinisk ernærignsfysiolog fra Haukeland sykehus som (slik det fremstår i reportasjen, forutsatt riktig sitatsjekk) ikke har oppdatert seg på Helsedirektoratets nye kostråd for veganere, ei heller på den moderne vitenskapelige litteraturen, og vil heller ikke hjelpe dem som blant annet ut fra etiske overbevisninger har valgt et vegansk kosthold. I tillegg inneholder reportasjen/intervjuet et angrep på et lovbeskyttet livssyn (veganisme er anerkjent som livssyn)

Det er ikke alt mennesker gjør ut av medisinske grunner. Veganisme er anerkjent som livssyn med krav på vern ihht tidligere Diskrimineringsloven. Når muslimer, syvende dags adventister, hinduister, buddhister eller jøder «setter sine barn på «diett» så gjør de dette ikke ut av medisinske grunner. De gjør det på bakgrunn av religion – noe som er beskyttet av det norske lovverket. Tilsvarende beskyttelse har veganere. Viser til uttalelsen fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

Helsepersonell har plikt til å opplyse veganere, spesielt småbarnsforeldre, om hvordan sette sammen et riktig vegansk kosthold og om kosttilskudd. Det hadde vært hyggelig hvis medier og journalister hadde hjulpet dem med det! Råd om å unngå vegansk kosthold passer ikke her.

(Dagbladet, ved Kaja Storrøsten som snakket med sin sjef, ønsket ikke å følge opp saken og supplere med viktig og riktig informasjon.)

Det er fullt forsvarlig at barn har et vegansk kosthold – det er det bred faglig enighet om, og Helsedirektoratet har gode råd for veganerbarn (deres foreldre altså) på sine nettsider . Nå må ernæringsfysiologer oppdatere sine fagkunnskaper – istedenfor å fraråde et livssyn og et forsvarlig, helsefremmende kosthold! De må lære selv og fortelle foreldre hvordan dekke behovet for kalsium, protein o.a. uten melk, kjøt og egg.

Denne setningen er en skandale i 2016, og vitner om kunnskapsmangel (både om samfunn og kosthold) hos både klinisk ernæringsfysiolog, Kaja Storrøsten og Dagbladets nyhetsredaksjon: «Hun advarer blant annet om å sette barn på såkalte vegandietter, som utelukker alle typer animalske produkter, som melk og ost, i tillegg til kjøtt og fisk. –Vi har sett B12-mangel hos barn som har fått vegansk kost. Det kan føre til blodmangel og varige skader på nervesystemet,sier hun.» Har ernæringsfysiologen lest dette: http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-barnelegeforening/Forskning/Doktorgrader/Cand-med-Ingrid-Kristin-Torsvik-disputerte-innen-spedbarnsernaring/ og http://tidsskriftet.no/article/3300568/

Det er flere fagpersoner som tidligere var intervjuet og som ga god, riktig info, for eksempel kliniske ernæringsfysiologer Henriette Øien, Gry Hay (begge fra Helsedirektoratet), Mette Svendsen (Oslo Univeritetssykehus), Baljit Kaur (Vestre Viken Helseforetak), lege med doktorgrad som omhandler ernæring hos spedbarn Lars Thore Fadnes (Universitetet i Bergen, han var med på å utarbeide Helsedirektoratets kostråd for veganere, jobber både som forsker og som fastlege – mye kontakt med barn). Også en av rådgivere til foreningen Helsepersonell for plantebasert kosthold kunne bidra med informasjon.

Noen gamle intervjuer med ovennevnte fagpersoner er her

Vegansk kosthold er et viktig, forsvarlig og sunt valg

1. Helsepersonell kan ikke fraråde et livssyn – spesielt hvis livssynet er fullt forsvarlig helsemessig. De har plikt til å gi veganere riktig informasjon og kostråd, slik både Helsedirektoratet og mange leger og ernæringsfysiologer har gjort. Det er synd at klinisk ernæringsfysiolog ikke har sjekket med Helsedirektoratet eller med vitenskapelige tidsskrifter.

En ernæringsfysiolog som er intervjuet av Dagbladet gir råd som ikke er forenlig med god praksis fra helsevesenets side. Det er ikke alt mennesker gjør ut av medisinske grunner. Veganisme er anerkjent som livssyn med krav på vern ihht Diskrimineringsloven. Når muslimer, syvende dags adventister, hinduister, buddhister eller jøder «setter sine barn på «diett» så gjør de dette ikke ut av medisinske grunner. De gjør det på bakgrunn av religion – noe som er beskyttet av det norske lovverket. Tilsvarende beskyttelse har veganere. Viser til uttalelsen fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) http://www.vl.no/nyhet/anerkjent-som-livssyn-1.387607

Helsepersonell har plikt til å opplyse veganere, spesielt småbarnsforeldre, om hvordan sette sammen et riktig vegansk kosthold og om kosttilskudd. Det hadde vært hyggelig hvis medier og journalister hadde hjulpet dem med det! Råd om å unngå vegansk kosthold passer ikke her.

2. Det er bred faglig enighet om at et riktig sammensatt vegansk kosthold er forsvarlig, helsefremmende og velegnet i alle livets faser. Både Helsedirektoratet, flere leger og kliniske ernæringsfysiologer har flere ganger tidligere opplyst om dette, og oppfordret til å tilegne seg gode kunnskaper. Helsedirektoratet har utarbeidet kostråd for veganere som står på Helsedirektoratets nettsider.

Det er kjent at veganere bør ta tilskudd av vitamin B12. Vitamin D må alle barn ta tilskudd av uansett type kosthold. Jod er vanskelig å få i seg gjennom maten flere steder i verden inkludert Norge, og over halvparten norske gravide har urovekkende lavt inntak av jod – og det er ikke fordi halvparten norske gravide er veganere. Myndigheter i mange land beriker derfor bordssalt med jod. Norske undersøkelser viser også at mer enn halvparten norske spedbarn som full-ammes får i seg for lite B12, med dårligere resultater av motoriske tester http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-barnelegeforening/Forskning/Doktorgrader/Cand-med-Ingrid-Kristin-Torsvik-disputerte-innen-spedbarnsernaring/  og her http://tidsskriftet.no/article/3300568/

3. B12-mangel er lett å forebygge og korrigere. I motsetning til det å korrigere sykdommer som kreft, diabetes type to, hjerteinfarkt og hjerneslag – altså sykdommer vestlig kosthold er forbundet med.

Barnelegene har sett feilernærte barn som ikke drikker melk? Så synd at helsevesenet ikke ga god info, og at det er kunnskapsmangel blant helsepersonell, og at de ikke har fått gode retningslinjer fra Helsedirektoratet! Man ser samtidig mange pasienter hver dag – med kreft, slag og hjerteinfarkt, og mange av dem kunne vært friske hvis de ikke hadde kjøttprodukter i kosten sin! En stor kreftforskningsorganisasjon i UK har regnet ut at nesten 9000 nye tilfeller av tykktarmskreft i UK per år kunne vært unngått hvis britere hade sluttet å spise rødt og bearbeidet kjøtt! Selv om barn sjelden rammes av slag, hjerteinfarkt og tykktarmskreft så danner kostvaner i barndommen grunnlaget for kostvaner senere i livet. Utallige studier viser, og det er bred faglig enighet om at vegansk kosthold kan gi flere helsefordeler – forebygge nemlig de sykdommene som er forbundet med et vestlig, animalskbasert kosthold.

Diet defineres ikke som avvik fra hva den tradisjonelle etniske nordmenn majoritetsbefolkning spiser til enhver tid.

Helsedirektoratet, 2016:

Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert vegetarkost egner seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere.

Verdens største forening for ernæringsfysiologer, 2009:

It is the position of the American Dietetic Association that appropriately planned vegetarian diets, including total vegetarian or vegan diets, are healthful, nutritionally adequate, and may provide health benefits in the prevention and treatment of certain diseases. Well-planned vegetarian diets are appropriate for individuals during all stages of the life cycle, including pregnancy, lactation, infancy, childhood, and adolescence, and for athletes.

Uetisk av helsepersonell å fraråde vegansk kosthold

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har av den grunn konkludert med at veganisme er å forstå som et livssyn. I avgjørelsen formulerte LDO det slik:

«Slik ombudet forstår det, bygger veganismen på en gjennomgripende etikk som man baserer livet sitt på. Idet norsk rett er ment å være i overenstemmelse med EMK og tolkningen av denne, og, sett i sammenheng med norske forarbeider som legger til grunn en vid forståelse av hva som skal omfattes av livssyn i diskrimineringslovgivningen, legger ombudet, under noe tvil, til grunn at veganisme også må falle inn under diskrimineringsvernet for livssyn i norsk rett.»

Dette må ikke forveksles med at veganere prioriterer livssyn foran egen (eller sine barns) helse. Et vegansk kosthold er ansett som ernæringsmessig fullverdig, forutsatt (slik alle kosthold forutsetter) at det er riktig sammensatt. Da er det merkelig at helsepersonell heller velger, uten at det følges opp nærmere av journalisten, å kalle et vegansk kosthold for en «farlig diett». Utover at dette er en svært misvisende påstand, innebærer den, enten det er tilsiktet eller ei, at en ernæringsfysiolog går ut og advarer mot en etisk levemåte, som i tråd med LDOs avgjørelse har krav på vern mot diskriminering etter diskrimineringsloven. Det bør foreligge svært gode grunner til at en ernæringsfysiolog går ut og advarer mot et livssyn som ikke utelukker et sunt kosthold. At Kahrs muligens selv oppfatter vegankost som en fremmed tanke, er ikke til hinder for at mange mennesker (og stadig flere) opplever det som normalt og riktig for dem.

Det er helsepersonells oppgave å gi god, kunnskapsbasert informasjon til pasienter og andre grupper man henvender seg til i kraft av å være fagutdannet. Denne oppgaven innebærer selvsagt også å advare mot potensielt skadelige dietter. Dersom et vegansk kosthold dypest sett var en helsemotivert diett, og det i tillegg ikke eksisterte evidens for at en slik diett kunne ha helsemessige fordeler, ville det være svært betimelig å sette spørsmålstegn ved den. Når kostholdet snarere er tuftet på en dypereliggende (etisk) overbevisning, og det er bred faglig enighet om at det er et ernæringsmessig fullgodt alternativ, som i tillegg knyttes til lavere forekomst av flere livsstilssykdommer, er det vanskelig å se noen god grunn til hva en slik generell advarsel kan være tuftet på, annet enn mangel på kunnskap.

En slik tilnærming er dårlig praksis fra en ernæringsfysiolog, som i kraft av å være helsepersonell plikter å gi god kunnskapsbasert informasjon om kosthold. Denne oppgaven innebærer også å anerkjenne ulike gruppers behov. Da er det helt grunnleggende at man har satt seg inn i saken man mener noe om. Det er vanskelig å se at Kahrs har gjort det her.

At det kan være mer krevende for en veganer å sette seg inn i hvordan et sunt (vegansk) kosthold kan/bør settes sammen, enn det er for en som velger et mer tradisjonelt norsk kosthold, er ingen god grunn til å avvise en vegansk levemåte. Om noe, burde en ernæringsfysiolog kjenne sin besøkelsestid og gi råd om et godt plantebasert kosthold.

Videre burde journalisten kjenne sin besøkelsestid og i større grad følge opp med flere kritiske spørsmål. Det ville også være naturlig å henvende seg til flere intervjuobjekter.

Viktig info for gravide og ammende

av Hepla.no
Hvordan følge opp veganere og vegetarianere i allmennpraksis?
Vegankost passer godt både for gravide og spedbarn

Gravide har ansvar for å tilegne seg kunnskap om kostholdsjusteringer og kosttilskudd – og dette gjelder alltid ved graviditet, uansett type kosthold eller livssyn. Også helsepersonell har ansvar for oppfølging og kostveiledning av gravide.

Gravid eller ammende? Dette må du huske på

Når du er gravid eller ammende er det ekstra viktig at du er påpasselig med kostholdet.  Veganere som er gravide eller som ammer bør ta tilskudd av vitamin B12, jod, vitamin D og omega-3 fettsyrer – les mer her om kosthold og kosttilskudd under graviditeten. Gravide som har et vanlig norsk kosthold bør også ta noen kosttilskudd, noe man får råd om av fastlege eller jordmor. Graviditeten krever alltid kostholdstilpassninger, og det er en del matvarer fra dyreriket du ikke kan spise når du er gravid.

For helsepersonell: Hvordan følger man opp veganere?

Er du helsepersonell og møter gravide og nye mødre som er veganere? Veganisme er anerkjent som livssyn, med krav på vern gjennom diskrimineringsloven. Du kan dermed ikke fraråde et vegansk kosthold en som er veganer. Du må tilegne deg fagkunnskap om vegansk kosthold og oppfølging av gravide og nybakte mødre som er veganere. Her kommer noen gode lenker:

Les også: Mer enn halvparten norske barn som fullammes har lave verdier av vitamin B12 og  symptomer på mangel av vitamin B12, mens mer enn halvparten norske gravide har for lavt inntak av jod

Alle gravide og spedbarn bør få vitamintilskudd – uansett type kosthold

Alle spedbarn er avhengig av vitamintilskudd – vitamin K og vitamin D. Alle gravide anbefales kosttilskudd av folat under svangerskapet, og mange gravide tar i tillegg kosttilskudd av jern. Nylig er det kommer en rapport ifm at mer enn halvparten norske gravide har for lavt inntak av jod, og både WHO og Ernæringsrådet råder kosttilskudd med jod for disse.

Kosthold uten tilskudd fungerer ikke på befolknigsnivå – uansett type kosthold.

Les hva fagpaneler sier om vegansk og vegetarisk kosthold for barn

Mer sykdom med moderne vestlig kosthold enn med vegansk kosthold

Risiko for sykdommer som diabetes type to, hjerte- og karsykdom, fedme og flere typer kreft, og for tidlig død er høyere hvis du har et vanlig vestlig/norsk kosthold som er animalsk-basert enn hvis du har vegansk kosthold.

Det er flere sykdommer som er forbundet med kjøtt. Nesten 9000 nye tilfeller av tykktarmskreft i Storbritannia årlig skyldes spising av rødt og bearbeidet kjøtt. Kjøtt og meieriprodukter kan også øke risiko for flere andre typer kreft, samt flere andre sykdommer.

Helsedirektoratet, 2016:

Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert vegetarkost egner seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere.

Verdens største forening for ernæringsfysiologer, 2009:

It is the position of the American Dietetic Association that appropriately planned vegetarian diets, including total vegetarian or vegan diets, are healthful, nutritionally adequate, and may provide health benefits in the prevention and treatment of certain diseases. Well-planned vegetarian diets are appropriate for individuals during all stages of the life cycle, including pregnancy, lactation, infancy, childhood, and adolescence, and for athletes.