Kategori: vegansk kosthold

Plantebasert middag av norske råvarer. Tine lanserer grønn og sunn melk!

av Hepla.no

Fyldig grønnsakssuppe med gule erter
Fyldig grønnsakssuppe med gule erter

Nå er det sesong for norske råvarer: mange typer kål, rotgrønnsaker, erter, bønner og frukt! Av disse kan du lage mange sunne, proteinrike, næringsrike og velsmakende plantebaserte middager. Du behøver ikke eksotiske matvarer for å lage fullverdig middag! Her kommer noen middagsoppskrifter som hovedsakelig består av norske belgvekster, korn, ulike typer kål og rotgrønnsaker. Vi har valgt ut noen oppskrifter som er ganske enkle og med få ingredienser, og som helst passer til hverdagsmiddag. Ingrediensene kan også varierer avhengig av hva slags grønnsaker du har hjemme.

Belgvekster som erter og bønner er en utmerket erstatning for kjøtt. Bønner og erter er rike på protein, jern og sink. Fordelen med bønner og erter er at de inneholder en god del fiber og mange ulike sunne plantestoffer som ikke finnes i mat fra dyr. Belgvekster er helt frie for kolesterol (kolesterol finnes kun i mat fra dyr) og inneholder nesten intet mettet fett. Belgvekster er også frie for noen andre stoffer som finnes i kjøtt og som lite gunstige for helsen.

Veganske middagsoppskrifter av norske råvarer

Grønnsakssuppe med klot (melboller) fra Green Bonanza. Bruk ulike typer kål i denne grønnsakssuppen, ettersom hva som er i sesong (rosenkål, grønnkål, spisskål, hodekål). Fint med erter eller hvite bønner oppi også. Kan lages uten melboller og med ferdig buljong for en enklere variant. Mormors oppskrift, så veldig norsk.

Grønn og norsk ertesuppe fra Veganmisjonen – alle råvarene her er norske! Det er grønne erter, rotgrønnsaker og bladpersille.

Ribollita– italiensk gryterett der hovedingrediensene er hvite bønner og grønnkål, ellers er det purre, gulrot, gresskar, selleri, løk, hvitløk og hvitvin.

Vegansk minestrone fra Vegetarbloggen – lages av grønnsaker, bønner og litt pasta.

Grønnkålsuppe med brokkoli, hvitløk, løk og grønnkål, med rødbetkrem av hvite bønner, smør og rødbete. Fra Dagbladet Mat

Sunn potetgryte med bønner fra Veganmisjonen. Til tross for navnet er gryten basert på norske råvarer, med unntak av orientalsk kryddermiks og chili. Sorte bønner kan erstattes med andre bønner.

Oppskriftene over samlet vi takket flere medlemmer av Veggispreik – en Facebook-gruppe med snart 30 000 medlemmer, der du kan få inspirasjon og inspirere andre med grønnere mat   

De tre oppskriftene under var på trykk i VG, levert av HePla 

Fyldig grønnsakssuppe med gule erter

Til fire porsjoner:

  • 1 stor gulrot, i små terninger
  • 1 stor løk, finhakket
  • 1 kinesisk hvitløk, finhakket
  • 1 stor purre, oppkuttet
  • 300 gram rosenkål, delt i to, kan være frossen
  • 200 gram tørkede gule erter, gjerne splitterter, bløtlagt i ca. 12 timer og skylt (Kokte erter eller hvite bønner kan brukes isteden, to bokser, avrent og skylt)
  • 5 store poteter i store terninger 1 liter vann, 1 full teskje kvernet sort pepper,
  • 1 spiseskje salt
  • En kartong havrefløte

Putt først erter, gulrøtter, salt og pepper i kokende vann. Tilsett resten av ingrediensene, og kok i ca. 1 time. Slå av varmen og putt i havrefløte. Bruker du ferdigkokte erter eller bønner, er koketiden 20 minutter.

Bønnetaco – taco med moste bønner

Til fire porsjoner:

  • To bokser hvite bønner, avrente, skylte og grovmoste (med potetstappemoser) – erstatter 400 gram kjøttdeig
  • Alle de andre, vanlige ingredienser til taco

Gjør alt som i den vanlige tacooppskriften, men erstatt kjøttdeig med moste bønner. Eventuelt, for en magrere variant, erstatt rømme med soyakvarg.

Pasta bolognese – bruk ertemos istedenfor kjøttdeig

Til fire porsjoner:

  • 200 gram tørkede grønne splitterter, bløtlagt i 10 timer og skylt i kaldt vann (kan erstattes med 200 gram tørkede grønne linser, eller to bokser ferdigkokte avrente og skylte grønne linser)
  • 1 kinesisk hvitløk
  • 1 stor løk
  • 2 revne gulrøtter
  • 4 modne kuttede tomater, eller en boks hakkede tomater
  • 2 spiseskjeer rapsolje
  • salt, pepper
  • 100 ml havrefløte
  • 200 gram fullkornpasta

Kok splittertene med 1 teskje salt, slik at de er så vidt dekket med vann, i 25 minutter. Kok pasta som det står på pakken. Stek løk og hvitløk på middels varme i ca. 10 minutter, tilsett gulrøtter og tomater, kok opp under omrøring på svak varme under lokk i 5 minutter.

Norsk meierigigant Tine SA lanserer grønn, altså sunn og plantebasert, melk! Og dette er bare begynnelse…

Forrige uke fikk vi vite om et historisk, grønt gjennombrudd: Norsk meierigigant Tine SA har lansert to nye produkter, laget kun av planter! Les artikkelen på Dagbladet.no  Dette er gode nyheter både for folkehelsen, miljøet og bærekraftig landbruk med riktig fordeling av verdens mat- og jordarealressurser. Les mer om bærekraftig landbruk her

Er vanlig mat bra nok? Falsk trygghet om at «et vanlig norsk kosthold» gir nok næring

av Hepla.no

 

vanlig-mat-ikke-bra-nok
Det er falsk trygghet å tro at et vanlig norsk kosthold er godt nok for del fleste. Slike feilantagelser kan gå ut over helsen til barna. Norske studier viser at store deler av norsk befolkning får i seg risikabelt lite av flere næringsstoffer
En ny studie fra Universitetet i Bergen viser at to tredjedeler norske gravide får i seg for lite av vitamin B12 med kosten, vitaminet som blant annet er viktig for god utvikling hos spedbarn. Studiens medforfatter, barnelege og forsker Anne-Lise Bjørke Monsen sier (blant annet i BT fra 5. juni) at et vanlig norsk kosthold ikke er godt nok for gravide med tanke på å dekke næringsstoffsbehovet. Dette er vi i Helsepersonell for plantebasert kosthold helt enige om!

Meieriindustrien har derimot kommet med en ny pr-kampanje «vanlig mat er bra nok». Melkesalget har gått mye ned de siste årene, og ambisjonen til meieriindustrien er å snu trenden. Tar man i betraktning at usunt kosthold med for mye «vanlig mat» som blant annet meieriprodukter og kjøttprodukter er den største risikofaktoren til å dø for tidlig, kan man stille et stort spørsmålstegn hvor bra «vanlig mat» egentlig er og hvor redelig er denne markedsføringskampanje. 80% nordmenn spiser for mye mettet fett, og statens Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2011 har som et eget mål å redusere inntaket av mettet fett i Norge.

Vitamin D og jod er vanskelig å få nok av med kosten for nordmenn

Studien om vitamin B12-nivåer hos norske gravide er utført på 114 norske gravide, og større studier kan være nødvendig for å overføre data til hele Norges befolkning. B12 er dessverre ikke det eneste vitaminet gravide får i seg for lite av. Flere norske undersøkelser, inkludert en stor studie Mor og barn, eller MoBa, viser også at over halvparten norske gravide, samt noen andre befolkningsgrupper, får i seg for lite jod. Noen andre studier viser at en tredjedel norske gravide har for små lagre av vitamin D i kroppen.

Tilskudd av vitamin D og jod anbefales allerede

Kosttilskudd av vitamin D anbefales til alle norske gravide, og Helsedirektoratets nye nettsider for gravide for publikum fra 28. mai 2018 samt Helsedirektoratets nye Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen. Levevaner hos gravide. Tidlig samtale og rådgiving som er lansert 6. juni 2018 oppfordrer til å ta kosttilskudd med jod hvis man drikker mindre enn 6 – 8 desiliter kumelk per dag.

Veganernes kosthold er tryggere enn «et vanlig norsk kosthold»

Tidligere trodde man at det hovedsakelig var veganere, altså de som verken spiser kjøtt, meieriprodukter eller fisk, som risikerte næringsmangler. Når forskningen viser at godt over halvparten norske gravide har dårlig status av jod og B12-vitaminet, er det ikke slik at et vanlig norsk kosthold, med relativt store mengder mat fra dyr, gir tilstrekkelig med næringsstoffer. To tredjedeler norske gravide er neppe veganere.

Paradoksalt nok så er norske veganere best ivaretatt av helsemyndighetene. Helsedirektoratet har i flere år gitt god informasjon om næringsstoffer og kosttilskudd for gravide og ammende som har et vegansk kosthold, på helsenorge.no. Norske veganere løper dermed trolig lavere risiko for næringsmangler enn de som spiser kjøtt og annen mat fra dyreriket.

Kostråd om store mengder mat som halvparten gravide ikke ønsker er ingen god strategi

Selv om det er viktig med informasjon og advarsler, vil det å liste opp matvarer som inneholder de relevante næringsstoffene, slik det er i artikkelen, bare villede gravide. Når problemet gjelder så mange som to tredjedeler norske gravide så skjer dette sannsynligvis fordi mengdene av matvarene som må til for å dekke næringsstoffsbehovet må være mye større enn det er i et vanlig norsk kosthold.

Ernæringsrådet uttalte følgende i sin rapport Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak 

«Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost-3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette».

Blodprøver er tungvint for kvinner og dyrt for helsevesenet

Jeg tror også at kun de færreste, de mest helsebevisste kvinnene, kommer til å ta blodprøver for å sjekke sin B12-status. Dette er derfor ikke noen god råd fra Bjørke Monsen – her er det myndigheter som må ta ansvar.

Falsk trygghet å tro at «vanlig mat er bra nok»

Det er altså skapt falsk trygghet om at et vanlig norsk kosthold er godt nok for del fleste. Slike feilantagelser kan gå ut over helsen til barna. Myndighetene anbefaler allerede tilskudd av folat, vitamin D og jod for gravide, samt kosttilskudd av vitamin D, som tran, til alle spedbarn og mange andre nordmenn ellers, og tilskudd av jod, vitamin B12 og vitamin D for veganere. Kosttilskudd er både en enklere og sikrere måte å få nok næringsstoffer på enn det å tvinge i seg matvarer man av mange ulike grunner ikke ønsker å spise. Når det gjelder vitaminet B12, kan myndighetene vurderer om det også må anbefales kosttilskudd av vitamin B12 ikke bare for veganere men for noen andre befolkningsgrupper, når dårlig B12-status angår så mange kvinner.

Kilder:

Universitetet i Bergen. Norske gravide har for lite B12 og selen. https://www.uib.no/med/118239/norske-gravide-har-lite-b12-og-selen

Intervju i Aftenposten https://www.aftenposten.no/norge/i/4dJkMR/–Veldig-mange-unge-kvinner-har-et-kosthold-som-ikke-er-optimalt-for-a-bare-frem-barn

Om vitamin D, intervju i Aftenposten https://www.aftenposten.no/norge/i/l10k99/Mange-gravide-har-underskudd-pa-D-vitamin-Det-kan-gi-helseskader-hos-mor-og-barn

Jodmangel i Norge, Folkehelseinstituttet  https://www.fhi.no/nyheter/2016/jodmangel-i-norge/

Helsedirektoratets info for gravide som har et vegansk kosthold https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/vegetarkost-for-gravide

Bjørnar Neteland, alpinist på det Norske landslaget, leverer gode resultater på plantebasert kosthold

av Hepla.no

 

Bjørnar Neteland plantebasert kosthold.png
Bjørnar Neteland, en kjent norsk alpinist, har i over tre år spist plantebasert. Kosthold uten mat fra dyr passer utmerket for idrettsutøvere! Bønner, linser og erter er ypperlige erstatninger for kjøtt, og er gode kilder til protein, jern, sink og flere andre næringsstoffer og helsefremmende stoffer. Foto: privat

Bjørnar Neteland er en kjent norsk alpinist på det Norske landslaget. For over tre år siden la han om til et plantebasert kosthold, av helsemessige grunner, og er fornøyd med resultatet. Neteland er intervjuet av Bergens Tidende, der han forteller om sitt plantebaserte kosthold som han har hatt gode resultater med. Saken er publisert (dessverre bak betalingsmur) på BT og Aftenposten. Her er et utdrag fra denne saken:

 

«– Jeg begynte å lese bøker, testet det litt ut, og syntes det fungerte veldig godt, sier Neteland og forteller at alpinlandslaget skal ha vegantaco en gang i uken gjennom sommeren:

– Jeg har hatt en liten positiv eller negativ innflytelse alt etter hvordan man ser det, sier alpinisten spøkefullt.

Årsaken til at han valgte å endre kostholdet, var at han i årene før 2015 slet med hyppig sykdom. Da influensa og forkjølelse til stadighet returnerte, bestemte bergenseren seg for å ta grep.

Sesongen etter at han la om kostholdet i 2015, vant han europacupen sammenlagt og leverte sine beste resultater hittil i karrieren.»

NRK omtalte suksessen fra 2016 her :

«Alpinist Bjørnar Neteland (24) fra Bergen imponerte med å vinne europacupen sammenlagt i vinter. Belønningen er fast plass på verdenscuplaget sammen med Svindal og Jansrud.»

Neteland bekrefter det at omlegging til plantebasert kosthold har vært positivt og ga suksess, i mail til HePla:

«Veldig fin erfaring med dette, og har hatt stor suksess.»

Har man et 100 prosent plantebasert kosthold, altså utelukker all mat fra dyreriket far kosten, også i små mengder, bør man ta tilskudd av vitamin B12 og – om vinteren – av vitamin D (som mange nordmenn har gjort i flere generasjoner – i form av tran).
Hvordan sette sammen et fullverdig, sunt og næringsrikt vegansk kosthold kan du lese her   Les også: Slik legger du om til et mer plantebasert kosthold – her finner du flere praktiske tips!

Plantebasert og vegansk kosthold passer godt for idrettsutøvere

Både vitenskapen og utallige «praktiske eksempler» beviser at gode prestasjoner er i det minste fullt mulige på plantebasert kosthold, helt uten mat fra dyr. Listen over idrettsutøvere i verdensklasse som har vegansk, vegetarisk og plantebasert kosthold er lang. Les mer om trening på vegansk kosthold her

Bekymringer om at vegansk kosthold ikke passer for idrettsutøvere, barn eller gravide hører fortiden til. Det er for lengst anerkjent at, slik blant annet Helsedirkeotratet skriver,

«Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert vegetarkost egner seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere.»

Det er også fullt mulig å dekke behovet for næringsstoffer med vegansk kosthold, med tilskudd av vitamin B12. Helsedirektoratet har for over tre år siden publisert følgende på sine nettsider for veganere og vegetarianere:

«Vegankost består utelukkende av plantebaserte matvarer som korn og fullkornsprodukter, bønner, linser og erter, soyaprodukter, grønnsaker, frukt, bær, nøtter, frø, planteoljer og sjøgrønnsaker som tang og tare. I vegankost utelates alle animalske produkter som kjøtt, fisk, egg og meieriprodukter.

Et vegankosthold kan settes sammen slik at det gir tilstrekkelig av alle næringsstoffer. Behovet for D-vitamin, vitamin B12 og jod er imidlertid vanskelig å dekke med vegankost, og disse næringsstoffene bør tas i form av tilskudd eller produkter tilsatt disse næringsstoffene.»

Dette er i konsensus med blant annet Sveriges myndigheter og verdens største organisasjon for ernæringsfysiologer.

«It is the position of the Academy of Nutrition and Dietetics that appropriately planned vegetarian, including vegan, diets are healthful, nutritionally adequate, and may provide health benefits for the prevention and treatment of certain diseases.

These diets are appropriate for all stages of the life cycle, including pregnancy, lactation, infancy, childhood, adolescence, older adulthood, and for athletes.»

Flere mediesaker om idrettssuksess på vegansk kosthold

Dette er ikke den første saken i BT og andre store aviser om helsefordeler ved vegansk og vegetarisk kosthold, samt om iddrettsutøvere som har oppnådd gode resultater på vegansk kosthold. For to år siden hadde BT og flere andre aviser en annen sak, der norsk ultramaratonløper Hilde Valbjørn Hagelin og flere fagpersoner var intervjuet. Lenke til  denne saken om vegansk kosthold og trening, i Aftenposten og Bergens Tidende, som er åpen for alle, er her  Saken om Hagelin er betydelig større og mer grundig, der journalisten Silje Dyregrov gikk gjennom oppsumert forskning og skriver følgende:

«Nylig reviderte Helsedirektoratet sine kostholdsråd for vegetarianere og veganere i mer positiv retning. Nå omtales godt sammensatt vegetarkost som «ernæringsmessig fullverdig» og noe som kan ha «positive helseeffekter med tanke på forebygging og behandling av flere sykdommer». Dette understrekes av Academy of Nutrition and Dietetics (AND), USAs største organisasjon av eksperter innen mat og ernæring. I en rapport om idrettsernæring for vegetarianere, skriver de dette:

«Optimal trening og prestasjon er avhengig av god ernæring. For optimal ernæring bør utøvere spise mest mulig ubehandlet mat, og mye karbohydrat, lite til moderat med fett, og nok med proteiner, vitaminer, mineraler og væske. Med vegetarkost kan du lett dekke disse behovene, og gir ekstra fordeler for helse og prestasjon».

Da er nøkkelen å ha en variert kost med fullkorn, pasta, kornblandinger, frukt, grønnsaker, belgvekster, soyaprodukter, nøtter og frø. Og hvis ønskelig melk og egg, ifølge AND.»

Les også: Flere ernæringsfysiologer anerkjenner vegansk og vegetarisk kosthold som fullverdig for barna og gravide

Lær deg å lage helseburgere – kjøp boken Kjøttfrie burgere av Jane H. Johansen!

av Hepla.no
Kjøttfrie burgere
Kjøttfrie burgere er en norsk bok skrevet av Jane H. Johansen, som hjelper deg til å spise sunnere – med burgere laget av grønnsaker, belgvekster, nøtter o.a. plantekost

Spis mindre kjøtt og mer grønnsaker, bønner, fullkorn og nøtter, råder helsemyndighetene. Hvordan gjøre det i praksis, slik at det ikke bare blir mer salatblader, kokte gulrøtter og poteter på middagstallerken mens kjøttkakene forsvinner? Å lære å lage burgere av grønnsaker, nøtter og linser, noe som erstatter burgere av kjøtt, er en god måte å få dette til på. Jane H. Johansen, en kjent norsk matblogger, har nylig utgitt boken Kjøttfrie burgere, ved Norges største forlag – Cappelen Damm.

Her er det både 80 burgeroppskrifter, oppskrifter på tilbehøret og flere gode kjøkkentips og matlagingstips. Boken er for deg som er vegetarianer, fleksitarianer, kjøtteter eller veganer, deltidsgrønn eller skapveggis, skriver Jane H. Johansen. Tex-mex-burger, rødbeteburger, hirseburger, snadderboller og mye annet! Se noen bilder fra boken her 

«Burgere er Janes signaturrett, og de over 80 oppskriftene er garantert smakfulle, enkle å tilberede og laget med råvarer som er lett tilgjengelige på det norske markedet. Blant oppskriftene finner du nøtteburger, falafelburger, valburger, vegisterkaker, søtpotetfries, korianderdipp, burgerbrød og aiol. Boken inneholder i tillegg til burger- og tilbehøroppskriftene forfatterens beste Tips og triks for den perfekte veggisburgeren og Kjekt å ha på kjøkkenet. Digg!»

HePla var invitert til boklanseringen på Cappelen Damm, og fikk noen smaksprøver – på rødbeteburgere, valburgere og to typer pesto og hummus, som smakte fantastisk!

Jane H. Johansen skriver i Kjøttfrie burgere:

«Det som er så spennende med veganske burgere, er at kan lages med uendelig variasjon av ingredienser og smak. Vi har jo hele planteriket å ta av. Vi kan fråtse i snadder som bønner, erter. linser, nøtter, frø, korn, gryn, mel, spirer, urter, kryddere og ikke minst et hav av faregrike grønnsaker: rotgrønnsaker, bladgrønnsaker, løkgrønnsaker, sjøgrønnsaker, rå, bakte eller kokte grønnsaker, stekte, raspede, kuttede og moste grønnsaker. Og har du først lært noen grunnleggende triks, kan du lage burger av nesten hva som helst.»

Boken er ikke det første bidraget fra Jane H. Johansen til bedre folkehelse. Hennes blogg Veganmisjonen.com  og to forrige bøker har inspirert nordmenn i åtte år til å spise grønnere og sunnere. Du kan kjøpe Kjøttfrie burgere i flere bokhandlere eller bestille Kjøttfrie burgere på nettet her 

Mens staten fortsetter å ha sin rolle i kjøttreklamen gjennom opplysningskontorene, er det utrolig godt å vite at dyktige bloggere lykkes med å danne motvekt til denne kjøttopplysningen!

 

 

Vegetarisk kosthold beskytter mot diabetes

av Hepla.no
Diabetes type to og plantebasert kosthold - en oppsummering
Vegetariske kostholdstyper beskytter mot diabetes, ifølge en oppsummering av 13 studier

Vegetariske kostholdstyper beskytter mot diabetes, ifølge en metaanalyse (en studiesammenfatning) publisert i Nutrients. Forskere gjennomgikk 13 studier som sammenlignet vegetariske med ikke-vegetariske kostholdstyper og forekomst av diabetes. Resultatene viste at de som hadde vegetarisk kosthold  hadde lavere diabetesrisiko, med en ytterligere lavere risiko hos dem som hadde vegansk kosthold. Forskere tilskriver den reduserte risikoen den forbedrede insulinfølsomheten, lavere kroppsmasseindeks (BMI), forbedret langtidsblodsukker (HbA1c-nivå) og økt inntak av fullkorn, frukt og grønnsaker.

Se også:

Store fagpaneler anbefaler plantebasert kosthold ved diabetes type to, samt som forebygging av diabetes type to

Slik setter du sammen et sunt plantebasert kosthold

Resultatene gjelder også etter justering for såkalte konfunderende, eller forstyrrende, faktorer, som blant annet overvekt. Vegetarianere og spesielt veganere er generelt slankere enn altetere, noe som også kunne forklare redusert risiko for diabetes, men dette er ikke tilfelle i denne undersøkelsen, etter justering for kroppsmasseindeks.

Forskerne konkluderte med følgende:

«In the subgroup analyses, this inverse association was stronger for the studies conducted in the Western Pacific region (OR 0.514, 95% CI: 0.304, 0.871) and Europe/North America (OR 0.756, 95% CI: 0.589, 0.971) than studies conducted in Southeast Asia (OR 0.888, 95% CI: 0.718, 1.099). No study had a substantial effect on the pooled effect size in the influence analysis, and the Egger’s (p = 0.465) and Begg’s tests (p = 0.584) revealed no publication bias. This meta-analysis indicates that a vegetarian diet is inversely associated with diabetes risk. Our results support the need for further investigations into the effects of the motivations for vegetarianism, the duration of the adherence to a vegetarian diet, and type of vegetarian on diabetes risk.»

«However, the observed inverse association between a vegetarian diet and the risk of diabetes remained statistically significant after adjusting for BMI.»

«Several meta-analyses suggested that whole grains, fruits, and vegetables (in particular, root vegetables and leafy greens, which are high in dietary fibers, beta-carotene, vitamin C, and magnesium) had beneficial effects on diabetes prevention [32,33,34,35]. The most recent meta-analysis of prospective studies using a dose-response analysis revealed that the risk of type 2 diabetes mellitus was reduced by up to 81% by optimally consuming risk-reducing foods such as whole grains, vegetables, fruits, and dairy while simultaneously avoiding risk-increasing foods such as red and processed meats, sugar-sweetened beverages, and eggs [3]. Furthermore, no consumption of risk-increasing foods had more protective effects on developing diabetes than the consumption of risk-reducing foods.»                                                          

Rødt kjøtt og behandlet kjøtt økte diabetesrisiko

Ikke overraskende, økte inntak av rødt og bearbeidet kjøtt risiko for diabetes, også etter justering for inntaket av mettet fett og kroppsmasseindeks. Dette kan skyldes innholdet av nitrosamin og hem-jern, noe som øker oksidativt stress:

«Similarly, other meta-analyses indicated that the positive association between a diet high in red or processed meats and diabetes risk remained after adjusting for the intake of saturated and total fat as well as BMI [23,33,36,37]. It was assumed that nitrosamine and advanced glycation end-products in processed meats might further contribute to the development of diabetes [37,38]. Moreover, meat supplies substantial amounts of heme iron, which accelerates oxidative stress, consequently affecting insulin resistance and glucose metabolism [37].»

Fisk beskyttet ikke mot diabetes – noe som kan skyldes steking

De som ikke spiste kjøtt men spiste fisk, såkalte pescovegetarianere, hadde ikke lavere risiko for diabetes type to. Dette kan dog skyldes måten man tilbereder fisken på. Det ser ut til at det å steke fisk kan øke risiko for diabetes.

Kilde: Lee Y, Park K. Adherence to a vegetarian diet and diabetes risk: a systematic review and meta-analysis of observational studies.Nutrients. 2017;9:603-614.

Lenke til studien er her

Diabetes mellitus er en av verdens største sykdomsbyrder i det 21. århundre. Ifølge en rapport fra International Diabetes Federation i 2015 ble 415 millioner voksne (i alderen 20-79 år) diagnostisert med diabetes, og 318 millioner hadde nedsatt glukosetoleranse. Videre forventes det globale estimatet av antall pasienter med diabetes å øke til 642 millioner innen 2040. Diabetes er også en viktig risikofaktor for kardiovaskulær sykdom, en av de viktigste årsakene til for tidlig død [2].

Mange studier har vist at diabetes kan forebygges med et velbalansert og sunt kosthold og livsstil, særlig ved å ha et godt planlagt vegetarisk kosthold. Et vegetarisk kosthold er hovedsakelig basert på vegetabilske matvarer som korn, belgfrukter, frukt, grønnsaker, nøtter, frø og sjøgrønnsaker.

Definisjonen av vegetarisk kosthold varierer fra studier til studier, og vegetariske kostyper er klassifisert basert på mønstre for utelukkelse (elimineringer) av matgrupper som fisk, egg og / eller meieriprodukter fra kosten (henholdsvis pesco-, ovo-, lakto- og lacto-ovo-vegetarianere). I denne metaanalysen er veganen definert som noen som ikke bruker mat fra dyr, eller bare gjør det opp til en gang i måneden. Meieriprodukter, egg, både meieriprodukter og egg og fisk inngår i henholdsvis lakto-, ovo-, lakto-ovo- og pesco-vegetariske kosttyper. Semi-vegetarianere er definert som individer som spiser kjøtt opp til en gang per uke.

Hvilken type vegetarisk kosthold som er mest vanlig varierer mellom ulike land og verdensdeler. For eksempel er de fleste europeiske og nordamerikanske vegetarianere lakto-ovo-vegetarianere, mens indiske vegetarianere er overveiende lakto-vegetarianere. Videre har det vist seg at kinesiske vegetarianere bruker betydelig mindre meieriprodukter enn vestlige vegetarianere.

Selv om helsemessige fordeler av vegetariske kosttyper har blitt godt dokumentert, er det flest bevis fra kortvarige randomiserte kontrollerte studier (RCT). Tidligere metaanalyser og vurderinger av virkningen av vegetarisk kosthold på diabetesrisiko har hovedsakelig fokusert på intervensjonsstudier med relative kortsiktige effekter. Selv om RCT er referert til som «gullstandard» av bevisbaserte studier, kan resultatene fra observasjonsstudier være mer nyttige når man forstår helsemessige fordeler av et vegetarisk kosthold, da de kan inkludere data om personer med langvarig overholdelse av en slik kostmønster.

Vektnedgang på et plantebasert kosthold – Håkon gikk ned ni kilo på tre måneder!

av Hepla.no
ned i vekt med plantebasert kosthold
Plantebasert kosthold er gunstig for sunn vekt – Håkon gikk ned 10 kilo siden nytt år!

Vi har mye teoretisk stoff på hepla.no. Og nå vil vi dele et praktisk eksempel på hvordan et sunt plantebasert kosthold, altså belgvekster, grønnsaker, fullkorn, nøtter og kjerner, frukt og bær i lite bearbeidet form, såkalt plant based whole foods, eller hel plantebasert mat, kan bidra til endringer i vekt og blodverdier, i dette eksempelet – kolesterol. Nå vil vi presentere en historie til Håkon som oppnådde noen gode endringer ved omlegging til et 100% plantebasert kosthold.

Les også: Vegansk kosthold er best for folkehelse, miljø og helsebudsjett

Håkon, 51, lege, valgte i julen 2016 å gjøre en skikkelig livsstilsendring!

For mens julen for de fleste er preget av det ene store kjøttmåltidet etter det andre, bestemte han seg nemlig for å legge om til et helt vegetarisk kosthold (vegansk). Tidligere spiste han animalske produkter opptil flere ganger daglig, og hadde med andre ord et helt vanlig norsk kosthold.

Motivasjonen – vektomlegging og kolesterolverdier

Motivasjonen for kostomlegging var vektnedgang, samt tidligere registerte høye blodlipidverdier (totalkolesterolet 7.0 mmol/l, LDL kolesterolet 4.45 mmol/l og triglyserider 2.27 mmol/l – målt i 2003).

belgvekster ned i vekt
Linsegryte med grønnsaker er et eksempel på en sunn plantebasert middag

Kostendringene

Når Håkon, sammen med samboeren, la om kostholdet gjorde han flere store endringer.
Frokosten som han tidligere enten hoppet over eller som gjerne besto av frokostblanding med lettmelk eller baguette med skinke/ost, brie etc. – ble erstattet med havregrøt laget på vann eller havremelk. De dagene han spiste brød til frokost erstattet han kjøttpålegget med hummus, andre bønnepålegg eller syltetøy.
Lunsjmåltidet som ofte tidligere besto av et varmt kjøtt- eller fiskemåltid ble erstattet med forskjellige salater.
Alt kjøtt ble byttet ut med veganske kjøtterstatninger, ofte basert på soya. Han inkluderte gjerne en neve med nøtter i løpet av dagen og diverse grønnsaker som snacks.

Håkon har en krevende jobb med mye reisevirksomhet og få «normale» dager, noe som kan være utfordrende spesielt i forhold til måltidsrytmen. Han kan derfor, spesielt om det blir for langt mellom måltidene, falle for fristelsen å spise litt mindre sunne matvarer, som kake, gjærbakst, chips, lakris etc.

Les også:

Kostholdssjekk

Nina C. Johansen (master i samfunnsernæring og ernæringsrådgiver) vurderte Håkon sitt nye kosthold basert på en 4 dagers veid kostregistering ved hjelp av Helsedirektoratets kostholdsberegningsverktøy Kostholdsplanleggeren.no for å sikre at han får i seg adekvate næringstoffer. Les hvordan bruke kostholdsplanleggeren.no her

Her var det allerede mye bra! Spesielt var fiberinntaket hans høyt, noe som skjer automatisk når man erstatter kjøtt med belgvekster og mer grønnsaker.
Inntaket av fett generelt og spesielt mettet fett var klart lavere enn det var da han spiste animalske produkter.
Kaloriinntaket var også litt lavere enn tidligere, noe som selvsagt er gunstig når man sikter mot vektnedgang.

Samtidig viste kostregisteringen at inntak av enkelte mikronæringstoffer var noe for lavt.
Håkon tar allerede tilskudd av B12, omega 3 (algeolje) og jod. I tillegg viste kostregisteringen at han var noe lav på inntak av selen, riboflavin og A vitamin.

Kostholdsjustering og veiledning

For en bedre næringssammensetning anbefales Håkon å tilsette mer mettende mat i lunsjmåltidet. Han har en tendens til å ville spise noe søtt/ fett på kvelden, mens spesielt lunsjen er litt lite kaloririk.
Han kan derfor med fordel tilsette mer bønner, kikerter, fullkornspasta, avokado etc. i lunsj salaten slik at denne gir mer energi. Kornprodukter og bønner er også gode kilder til selen som han har litt lavt inntak av. A vitamin dekkes vanligvis relativt enkelt ved å inkludere mer karotenrike frukt og grønnsaker. Et par gulrøtter daglig er mer enn nok for å dekke dagsbehovet.
Han anbefales også å bruke litt mer plantemelk for å sikre kalsium- og riboflavininntaket.
I tillegg får han råd om å inkludere litt frukt og nøtter som mellommåltid.

Håkon anbefales i tillegg å ta vitamin D. En annen mulighet er at han tar tilskudd av VEG1 som er et kosttilskudd som innholder Vitamin D, riboflavin, B6, folinsyre, B12, selen og jod. Dette produktet er spesielt velegnet for veganere fordi den inneholder kun de utsatte næringsstoffene og ikke alle i motsetning til et multivitaminmineral preparat.

Blodtrykk og blodprøver

Tanja Kalchenko (lege) har rekvirert blodprøver og målt blodtrykk, noe som var gjort en måned etter kostholdsomleggingen. Diastolisk blodtrykk var litt forhøyet. Dette skulle kontrolleres hos egen lege. Blodsukker og langtidsbetennelseparameter (senkning) var normale. Systolisk blodtrykk var normalt. Kolesterolverdiene var blodlipidverdier (totalkolesterolet 5,1 mmol/l, total kolesterol:HDL-kolesterol-ratio var 3,5 – mot 4,6 i 2003, HDL-kolesterol 1,46, mot 1,53 i 2003, LDL-kolesterolet 3,39 mmol/l og triglyserider 1,8 mmol/l – målt i 2017).

Resultater: Vektnedgang og fine kolesterolverdier

Siden han la om kostholdet i desember/januar og fram til midten av mars har han gått ned 7  kg (fra 102,8 til 95.7 kg).

Kolesterolverdiene var i januar 2017 bedre enn i 2003, og skal følges opp videre.

  • totalkolesterolet 5,1 mmol/l – mot 7.0 mmol/l i 2003
  • kolesterol:HDL-kolesterol-ratio var 3,5 – mot 4,6 i 2003,
  • HDL-kolesterol 1,46 mmol/l – mot 1,53 i 2003
  • LDL-kolesterolet 3,39 (mmol/l) – mot 4.45 mmol/l i 2003
  • triglyserider 1,8 (mmol/l) – mot 2.27 mmol/l i 2003

Kolesterolverdiene målt i mai var vesentlig uendret, bortsett fra reduserte triglyserider – til 1,0 mmol/l

Reduksjon i kroppsfettet

Målinger av kroppsfettet viser også gunstige endringer

Plantebasert kosthold som forebygging og behandling av diabetes type 2 – oppsummering av forskning

av Hepla.no
Diabetes type to og plantebasert kosthold - en oppsummering
Diabetes type 2 og plantebasert kosthold – en oppsummering. Last ned som pdf her
Diabetes type 2 er en av de mest utbredte sykdommene i den vestlige verden. Diabetes type 2 påfører mye lidelse og tar for mange liv for tidlig. Heldigvis kan diabetes type 2 forebygges. Kosthold og fysisk aktivitet er viktig når det gjelder forebygging og behandling av diabetes type 2. En ny litteraturgjennomgang utført av The Canadian Diabetes Association publisert i oktober 2016 i tidsskriftet Canadian Journal of Diabetes, fant at et plantebasert kosthold er forbundet med en lavere forekomst av diabetes type 2 sammenlignet med andre kostholdstyper. Forskerne av studien konkluderte med at plantebasert kosthold kan være en god støttebehandling ved diabetes type 2, og at behandlere bør opplyse om dette til sine pasienter.
The Academy of Nutrition and Dietetics, som er verdens største organisasjon for fagpersoner innen ernæring, konkluderte nylig med at vegetariske og veganske kostholdsmønstre minsker risiko for utvikling av diabetes type 2 og er et effektivt virkemiddel som støttebehandling for diabetes type 2.

Nina Cathrine Johansen,  nestleder i HePla og master i samfunnsernæring, har oppsummert den nye forskningen om diabetes type to og kosthold. Takk til Dagfinn Aune, klinisk ernæringsfysiolog, PhD, og Lars T. Fadnes, lege, PhD  for gjennomlesning og  innspill. Oppdatert April 2017. Se hele oppsummeringen og kilder her

Last ned denne oppsummeringen om plantebasert kosthold og diabetes type 2 som pdf-fil her

Kosthold ved diabetes – praktiske råd

Vektnedgang:

Dersom du er overvektig, vil en vektreduksjon være gunstig.

Måltidsmønster:

Det viktig for å holde blodsukkeret så stabilt som mulig. Det anbefales å spise moderat mengde med mat hver tredje / fjerde time.

Aktivitet:

Vær så aktiv som mulig. All aktivitet vil påvirke blodsukkeret positivt.

Spis så plantebasert som mulig:
  • Rikelig med grønnsaker og belgfrukter (bønner, erter og linser)
  • Daglig inntak av frukt og bær
  • Daglig inntak av fullkornsproduktermed mye fiber, hele korn og kjerner
  • Et regelmessig inntak av nøtter (21)
  • Anbefalte fettyper: enumettet fett og omega-3 fettsyrer. Disse kan hentes fra avokado, planteoljer, nøtter, frø og algeolje
Inntaket av alle typer raffinert sukker/ fruktose:
  • Mengde sukker bør ikke overskride 50-70 gram (tilsvarer 25-35 sukkerbiter).
  • Begrens søte drikker og søtsaker generelt
  • Begrens søte frokostblandinger
  • Begrens søte melkeprodukter som yoghurt
Man bør tilstrebe å erstatte raffinerte karbohydrater med ubearbeidet plantemat:
  • Fullkornsris i stedet for hvit ris
  • Grove kornprodukter i stedet for hvitt brød
  • Grov pasta i stedet for hvit pasta
Begrens inntak av salt

 

Nøkkelkilder:

1. Helsedirektoratet. Diabetes type 2. https://helsenorge.no/sykdom/hormoner/diabetes/diabetes-type-22014.
2. Rinaldi S, Campbell EE, Fournier J, O’Connor C, Madill J. A Comprehensive Review of the Literature Supporting Recommendations From the Canadian Diabetes Association for the Use of a Plant-Based Diet for Management of Type 2 Diabetes. Canadian Journal of Diabetes. 2016;40(5):471-7.
3. Melina V, Craig W, Levin S. Position of the Academy of Nutrition and Dietetics: Vegetarian Diets. Journal of the Academy of Nutrition and Dietetics. 2016;116(12):1970-80.

Flere kilder finner du her

Flere ernæringsfysiologer anerkjenner vegansk og vegetarisk kosthold som fullverdig for barna og gravide

av Hepla.no
Hvordan følge opp veganere og vegetarianere i allmennpraksis?
Stadig flere fagpersoner uttaler offentlig at vegansk ksothold passer både for mor og barn
Det er i dag bred faglig enighet om at et riktig sammensatt plantebasert kosthold, også vegansk og vegetarisk kosthold, er velegnet for barn.

Bare for noen få år siden frarådet norske myndigheter vegansk kosthold for små barn. Dette til tross for at verdens største organisasjon for fagpersoner innen ernæring anerkjente allerede i 2009 at et riktig sammensatt vegetarisk kosthold, inkludert vegansk kosthold, er ernæringsmessig adekvat, velegnet i alle livsfaser og kan forebygge flere sykdommer. Vegansk kosthold var omtalt i vitenskapelig litteratur allerede i 1993.  Dette er gjentatt også i 2015 og 2016. For to år siden anerkjente også Helsedirektoratet at vegansk kosthold passer i alle livsfaser. Mange kliniske ernæringsfysiologer er dog fortsatt skeptiske, mens det blir stadig flere av dem som sier, akkurat i tråd med internasjonal konsensus, at vegansk kosthold er velegnet for alle, også for de minste barna og for gravide. Slik setter du sammen et sunt vegansk kosthold, og her kan du lese om eventuelle kosttilskudd og berikede matvarer

Blant annet nettstedet KK.no hadde i 2013 en artikkel der fagpersoner ikke var oppdatert på den nye kunnskapen og frarådet derfor et vegansk ksothold for små barn og gravide. I 2017 hadde KK.no en annen artikkel om vegansk kosthold for barn og gravide, der det både henvises til Helsedirektoratets nettsider for veganere og vegetarianere og der Mari Eskerud, klinisk ernæringsfysiolog ved Lovisenberg sykehus og A Klinikken, intervjues og der hun uttaler følgende:

«Ifølge Eskerud er et vegansk kosthold trygt i alle faser av livet, også for barn og gravide. Hun presiserer at det også er mange helsefordeler forbundet med å spise vegetarisk, som lavere risiko for livsstilssykdommer som overvekt, diabetes og flere kreftformer.

– Men man bør være ekstra obs når det gjelder barn, siden mangler på vitaminer, mineraler eller kalorier kan få konsekvenser for utviklingen. Barn bør som voksne ta tilskudd av B12 og vitamin D, også spedbarn.»

Klinisk ernæringsfysiolog Åse Andresen  var intervjuet i KK.no om vegansk kosthold for gravide, og var helt enig i at et riktig sammensatt vegansk kosthold, med riktige tilskudd, var fullt forsvarlig for gravide:

«- Det er helt klart mulig å spise et sunt og variert vegetarisk kosthold selv om man er gravid eller ammende, sier klinisk ernæringsfysiolog Åse Andresen, som selv er vegetarianer.»

«- Oppsummert bør alle gravide ta ekstra folsyre, og gravide og ammende bør være ekstra oppmerksomme på inntaket av jod, vitamin B12, omega-3 og vitamin D.»

Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet Ellen Margrethe Carlsen var intervjuet i samme sakt og uttalte:

«- Samtidig vet vi at også en godt sammensatt vegetarkost er ernæringsmessig fullverdig og kan ha positive helseeffekter.

– En balansert og variert vegetarkost egner seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming og i spedbarnsperioden, sier Carlsen.»

«-Vegankost består utelukkende av plantebaserte matvarer som korn og fullkornsprodukter, bønner, linser og erter, soyaprodukter, grønnsaker, frukt, bær, nøtter, frø, planteoljer og sjøgrønnsaker som tang og tare, forklarer Carlsen. »

«- Et vegankosthold kan settes sammen slik at det gir tilstrekkelig av alle næringsstoffer. Behovet for D-vitamin, vitamin B12 og jod er imidlertid vanskelig å dekke med vegankost, og disse næringsstoffene bør tas i form av tilskudd eller produkter tilsatt disse næringsstoffene.»

Nylig uttalte også en annen klinisk ernæringsfysiolog, som også er leder for Kliniske ernæringsfysiologers faggruppe for vegetarisk ernæring, Baljit Kaur følgende:

«Med bakgrunn i vår spesialkompetanse innen medisinsk ernæringsbehandling, ønsker jeg avslutningsvis å understreke at et riktig sammensatt vegetarisk kosthold er trygt for både mor og barn, og at det ikke er noen grunn til at helsepersonell skal fraråde dette.»

Helsedirektoratet har ved flere anledninger vært intervjuet og frarådet heller ikke et vegansk kosthold for barn. Intervju med Helsedirektoratet kan du lese her og her

Nylig har Helsedirektoratet utgitt brosjyre Mat og måltider for spedbarn, der det gis gode råd om kosthold og kosttilskudd

Også nhi.no, norsk nettside som er mye brukt av både leger og pasienter, har publisert en artikkel om vegetarkost for barn, der det blant annet står:

«Forskning viser at barn med en velbalansert, vegetarisk kost utvikler seg like godt som barn som spiser kjøtt.»

Plantebasert kosthold mot fedme, diabetes og hjertesykdommer – en randomisert studie

av Hepla.no
vegansk kosthold vekttap
Pasienter som får råd om å spise 100 % plantebasert får større forbedringer både når det gjelder vekttap og blodprøver, viser en ny intervensjonsstudie

Mennesker med fedme, type 2 diabetes, hjerte- og karsykdom sykdom eller risikofaktorer for hjertesykdom som får råd om å ha et helt vegetarisk (vegansk) kosthold  viser betydelig forbedring når det gjelder vekttap og risikomarkører for hjerte- og karsykdom og metabolsk syndrom sammenlignet med personer som bare får vanlig oppfølging og kostholdsråd. Dette ifølge en randomisert studie publisert i tidsskriftet Nutrition & Diabetes, som er en del av tidsskriftet Nature.

Forskere lot 65 personer til å enten få vanlig oppfølging og kosthold eller råd om et helt plantebasert kosthold basert på lite bearbeidede matvarer fra planteriket, en såkalt whole food plant based diet. Vekt og risikomarkører for hjerte-og karsykdommer ble monitorert i et år.

Det ble funnet at gruppen som skulle ha et plantebasert kosthold hadde signifikant større vekttap og en mer uttalt reduksjon av kolesterolverdier, både ved 6 måneder og ved 12 måneder.

Forskerne konkluderte med at plantebasert kosthold fører til betydelige forbedringer i kroppsmasseindeks (BMI eller KMI), kolesterol og andre risikofaktorer. Vektnedgangen som ble sett i denne intervensjonsstudien er større enn noensinne er registrert i noen andre studier der det ikke var begrenset kaloriinntak eller økt mosjonsnivå. Les mer om helsefordeler ved plantebasert kosthold her, og sjekk kilder her

Results: At 6 months, mean BMI reduction was greater with the WFPB diet compared with normal care (4.4 vs 0.4, difference: 3.9 kg m−2 (95% confidence interval (CI)±1), P<0.0001). Mean cholesterol reduction was greater with the WFPB diet, but the difference was not significant compared with normal care (0.71 vs 0.26, difference: 0.45 mmol l−1 (95% CI±0.54), P=0.1), unless dropouts were excluded (difference: 0.56 mmol l−1 (95% CI±0.54), P=0.05). Twelve-month mean reductions for the WFPB diet group were 4.2 (±0.8) kg m−2 BMI points and 0.55 (±0.54, P=0.05) mmol l−1 total cholesterol. No serious harms were reported.
Conclusions: This programme led to significant improvements in BMI, cholesterol and other risk factors. To the best of our knowledge, this research has achieved greater weight loss at 6 and 12 months than any other trial that does not limit energy intake or mandate regular exercise.

Link til studien er tilgjengelig her.

N Wright, L Wilson, M Smith, B Duncan and P McHugh, The BROAD study: A randomised controlled trial using a whole food plant-based diet in the community for obesity, ischaemic heart disease or diabetes. Nutrition & Diabetes (2017) 7, e256

Les også:

Fiberrik kost kan beskytte mot brystkreft

av Hepla.no
fiberrikt plantebasert-kostohld-beskytte-brystkreft
Fiberrik kost kan beskytte mot brystkreft, viser en studiesammenfatning. Fiber finnes kun i mat fra planteriket

Kvinner som spiser grønnere, mer fiberrikt kost har redusert risiko for brystkreft. Dette er i henhold til en metaanalyse som er publisert i tidsskriftet Oncotarget. Forskerne sammenfattet resultatene av 24 studier som vurderte kostfiberinntak og risiko for brystkreft.

For hver 10 gram mer fiber i kosten blir risikoen for brystkreft redusert med 4%. Fiberrikt kosthold kan beskytte mot mange flere sykdommer, blant annet, på kort sikt, mot forstoppelse.

Fiber finnes bare i hele (ikke-bearbeidede eller minimalt bearbeidede) matvarer som frukt, grønnsaker, belgfrukter, hele korn, nøtter og bær. En gjennomsnittlig kvinne i Norge spise 20 gram fiber per dag. Et kosthold som er helt plantebasert kan inneholde 70-100 gram fiber per dag.

«The meta-analyses showed a 12% decrease in breast cancer risk with dietary fibre intake. The association between dietary fibre intake and breast cancer risk was significant when stratified according to Jadad scores, study types, and menopause status. Dose-response analysis showed that every 10 g/d increment in dietary fibre intake was associated with a 4% reduction in breast cancer risk, and little evidence of publication bias was found. Thus, dietary fibre consumption is significantly associated with a reduced risk of breast cancer, particularly in postmenopausal women.»

Link til studien er tilgjengelig her.
Det er også tidligere metaanalyser som viser iknende resultater (se her og her).

Les også:

Kilde: Chen S, Chen Y, Ma S, Zheng R, Zhao P, Zhang L, Liu Y, Yu Q, Deng Q, Zhang K. Dietary fibre intake and risk of breast cancer: A systematic review and meta-analysis of epidemiological studies. Oncotarget. 2016 Nov 5

Bør skoler tilrettelegge for veganerbarn?

av Hepla.no
Hvordan følge opp veganere og vegetarianere i allmennpraksis?
Bør skoler tilrettelegge for barn som er veganere og vegetarianere?

Veganisme blir stadig mer utbredt i hele verden Norge inkludert. Veganisme er anerkjent som livssyn av LDO. Veganere unngår å spise mat som kommer fra dyr. Hvordan er det med barn i skoler? Bør skoler ta hensyn til at veganerbarn ikke vil spise kjøtt og drikke melk, eller lage mat av animalske matvarer på skole? Norsk Vegansamfunn svarer:

Det står ingenting i kompetansemålene om at maten barna lager skal inneholde animalia (eller noen andre bestemte ingredienser). Gjennom diskrimineringsloven og opplæringsloven* plikter skolene å ta hensyn til den enkeltes livssyn. Med andre ord må skolen tilrettelegge for veganske barn. Men det vil nok være nødvendig å si fra, og kanskje selv ta initiativ til gode løsninger.

LDO bruker selv manglende hensyn til kosthold som eksempel på mulig diskriminering:

«Skoler og barnehager skal ta høyde for behov og rettigheter knyttet til religion eller livssyn. Et eksempel kan være å ta hensyn til matrestriksjoner. For eksempel må muslimske eller jødiske barn få alternativ til pølser av svin. Et annet eksempel kan være å gi et alternativ tilbud til dem som ikke ønsker å delta i gudstjeneste eller annen religiøs markering. Skolen skal sende ut informasjon om slike aktiviteter i god tid slik at de som ønsker det kan la være å delta.

Dersom skolen/barnehagen ikke tar hensyn til religiøse behov den har fått beskjed om, kan det være diskriminering.» (http://www.ldo.no/diskriminert/skole-og-utdanning/tilrettelegging-for-religion/)

*Opplæringslovens § 2-3 a. Fritak frå aktivitetar m.m. i opplæringa:

«Skolen skal vise respekt for elevane og foreldra sine religiøse og filosofiske overtydingar og sikre retten til likeverdig opplæring.

Elevar skal etter skriftleg melding frå foreldra få fritak frå dei delar av undervisninga ved den enkelte skolen som dei ut frå eigen religion eller eige livssyn opplever som utøving av ein annan religion eller tilslutning til eit anna livssyn, eller som dei på same grunnlag opplever som støytande eller krenkjande. Det er ikkje nødvendig å grunngi melding om fritak etter første punktum.»

Standpunkt om vegetarisk og vegansk kosthold, Academy of Nutrition and Dietetics, 2016

av Hepla.no
plantebasert kosthold
Verdens største forening for ernæringsfysiologer har nettopp oppdatert sitt standpunkt om vegetarisk og vegansk kosthold

Verdens største forening for ernæringsfysiologer har nettopp publisert sitt standpunkt om vegetarisk og vegansk kosthold: Position of the Academy of Nutrition and Dietetics: Vegetarian Diets. Konklusjonen er som før: Et riktig sammensatt vegetarisk og vegansk kosthold er helsefremmende, næringsmessig adekvat og velegnet i alle livets faser. Vegetarkosthold kan forebygge og være en del i behandling av livsstilssykdommer som diabetes type to, overvekt, hjerte- og karsykdommer og noen typer kreft. Det som er nytt er at det fremheves at vegansk og vegetarisk kosthold er mindre miljøbelastende enn animalskbasert kosthold.

Det er overhodet ikke noe nytt. Det er trist at norsk mat- og helsepolitikk ikke fremhevet vegetarkost sterkere enn det gjøres i dag, og at det fortsatt står flere steder at kjøtt og melk er viktige kilder til nærignsstoffer uten å samtidig nevne at disse er totalt unødvendig.

It is the position of the Academy of Nutrition and Dietetics that appropriately planned vegetarian, including vegan, diets are healthful, nutritionally adequate, and may provide health benefits for the prevention and treatment of certain diseases.
These diets are appropriate for all stages of the life cycle, including pregnancy, lactation, infancy, childhood, adolescence, older adulthood, and for athletes.
Plant-based diets are more environmentally sustainable than diets rich in animal products because they use fewer natural resources and are associated with much less environmental damage. Vegetarians and vegans are at reduced risk of certain health conditions, including ischemic heart disease, type 2 diabetes, hypertension, certain types of cancer, and obesity.
Low intake of saturated fat and high intakes of vegetables, fruits, whole grains, legumes, soy products, nuts, and seeds (all rich in fiber and phytochemicals) are characteristics of vegetarian and vegan diets that produce lower total and low-density lipoprotein cholesterol levels and better serum glucose control. These factors contribute to reduction of chronic disease.
Vegans need reliable sources of vitamin B-12, such as fortified foods or supplements.

Les hele Position of the Academy of Nutrition and Dietetics her

Kilde: Melina V, Craig W, Levin S. Position of the Academy of Nutrition and Dietetics: vegetarian diets. J Acad Nutr Diet. 2016;116:1970-1980

Boken Den plantebaserede kost – av en klinisk ernæringsfysiolog og en lege

av Hepla.no
den-plantebaserede-kost-Maria Felding
Boken Den plantebaserede kost er skrevet av en klinisk ernæringsfysiolog og en lege, og gir både litt teori om ernæring og helse, samt mange gode praktiske tips til hvordan sette sammen et sunt plantebasert kosthold – det optimale kostholdet for alle som vi spise sunt!

En lege og en klinisk ernæringsfysiolog har nettopp utgitt boken Den plantebaserede kost (på dansk). Her er det både litt teori om helse- og ernæringsaspekter ved plantebasert kosthold (som for eksempel vegansk og vegetarisk kosthold), samt mange gode praktiske råd om hvordan sette sammen et sunt plantebasert kosthold. Boken har hele 758 kilder, og forklarer grundig hvorfor plantebasert kosthold har mange helsefordeler. Plantebasert kosthold som er riktig sammensatt er ikke bare forsvarlig og fullverdig næringsmessig, men er det optimale kostholdet helsemessig sett, og bør være førstevalget til alle som spiser sunt!

Boken koster 269 danske kroner og kan bestilles her

Stadig flere vil erstatte kjøtt, melk og egg med bønneburgere, soyakjøtt og havremelk, både av etiske og helsemessige grunner. Selv om forskning har for lengst bevist at et riktig sammensatt planteabsert kosthold er fullverdig næringsmessig, og i dag har man kommet videre slik at det forskes mye på hvordan plantekost kan behandle ulike sykdommer, lurer fortsatt mange i 2016 om det er sunt å bare spise plantekost. Får veganere nok protein, er kumelk nødvendig for friske bein, og får menn pupper av å spise soya?

Les også:

Forfatterne forklarer hva et sunt kosthold faktisk handler om og viser hvordan et plantebasert kosthold kan forebygge og være en del i behandling av leddgikt, høyt blodtrykk, type 2 diabetes, tarmsykdom og andre såkalte kroniske sykdommer.

Boken gir en god del grunnleggende kunnskap om hvordan mat påvirker helse og sykdom.

Om forfattere: Maria Felding er en klinisk ernæringsfysiolog, MSc. i klinisk ernæring, forfatter, foredragsholder og har egen praksis. De mange helsemessige fordelene ved et plantebasert kosthold er utgangspunktet for hennes veiledning, og hun har selv hatt plantebasert kosthold i over 10 år.

Tobias Schmidt Hansen er lege, forfatter og foredragsholder.

Bestill boken her – betal på nettet, og boken kommer i posten! 

Foredrag og stand på Vegan Weekend i Sandnes

av Hepla.no
HePla fremmet plantebasert kosthold på Vegan Weekend i Sandnes
HePla fremmet plantebasert kosthold på Vegan Weekend i Sandnes

Helgen 23. – 25. september holdte HePla to foredrag om plantebasert kosthold og hadde stand på Vegan Weekend i Sandnes, på Quality Hotel Residence. Vegan Weekend er Vestlandets største vegansk messe, med flere foredrag, kokkekurs, sjokolade- og vinsmaking, mange utstillere og mye sunn, velsmakende plantebasert mat – både til frokost, lunsj og middag. Det var hele fem fantastiske veganske måltider: to frokoster, en lunsjbuffet, en kveldsbuffet og en femretters festmiddag med underholdning.

Foredragene til Helsepersonell for plantebasert kosthold handlet om blant annet følgende:

  • Plantebasert kosthold, sunnhet og helse – kunnskapsgrunnlag og vitenskapen bak
  • Praktiske tips til hvordan legge om kostholdet i en mer plantebasert retning
  • Hvordan sikre inntaket av og regne ut om du får nok næringsstoffer
  • Kostholdsplan og forslag til måltider.

Foredragene som pdf-filer kan du laste ned her:

Det oppfordres til å kopiere, sitere og dele foredragene, ved samtidig å henvise til hepla.no 

HePla takker arrangørene for et godt arrangement, og hotellet for mye spennende og velsmakende mat. Vi takker også alle som kom og hørte på foredragene og stilte relevante spørsmål! Det var stor glede å kunne spre og dele kunnskapen om plantebasert kosthold ut fra et helseperspektiv. Det kom omtrent 200 stykker på foredragene. Vi fikk noen nye fagmedlemmer og svarte på mange spørsmål – både på foredragene og på standen vår.

Plantebasert frokost
Plantebasert frokost – noen smaksbiter

Det var mye god mat og drikke på Vegan Weekend, bl.a. flere typer vegansk pålegg som hummus, vegansk majones, valnøttpåstei, veganske oster, soyapølser, facon, tofurøre, grønnsaker, frukt og mye annet.

Det var mange smaksprøver på Vegan Weekend, for eksempel Hildekaken – to veganske kaker som er å finne i frysedisken på Meny, i to varianter: gulrotkake og sjokoladekake. Det er Allergikokken som står bak Hildekaken.

Her kommer noen bilder fra Vegan Weekend:

vegansk-palegg-notte-og-bonnepostei-vegansk-ost erstatt-kjott-med-bonner-hepla-no

hepla stand Vegan Weekend
Slik så standen vår ut

 

Festmiddag på Vegan Weekend 2016
Festmiddag på Vegan Weekend 2016
Festmiddag på Vegan Weekend 2016
Festmiddag på Vegan Weekend 2016
Og slik var været i vakre Sandnes!
Og slik var været i vakre Sandnes!

slik var været

Jo mer plantebasert jo bedre – et foredrag på Polyteknisk forum

av Hepla.no
Jo mer vegetarmat jo bedre! HePla holdte foredrag på frokostmøte til Polyteknisk forum 15. september 2016
Jo mer vegetarmat jo bedre! HePla holdte foredrag på frokostmøte til Polyteknisk forum 15. september 2016. Last ned foredraget som pdf-fil her (lang-versjon)
Jo mer plantebasert jo bedre – både for helsen, miljøet og helsebudsjettet, var navnet på et foredrag som HePla holdte på et møte i regi av Polyteknisk forum for samfunnsdebatt, PF Livsgrunnlag og miljøtrusler (PF-LM) og PF Helse.

Lege og leder for Helsepersonell for plantebasert kosthold Tanja Kalchenko hadde et innspill om helse- og samfunnsfordeler ved plantebasert kosthold og var med i debattpanel, sammen med blant annet seksjonsleder Solrun Figenschau Skjellum fra Miljødirektoratet og forskningssjef Helle M. Meltzer fra Folkehelseinstituttet (FHI). Alle foredrag kan du lese her

Problemstillingen PF ønsket å belyse var: I hvilken grad og hvordan bidrar rødt kjøtt til klima- og helse- problemer, og hvordan kan vi øke folks forbruk av sunn mat? Temaet for møtet var: Klimavennlig, bærekraftig og sunn mat – må vi endre livsstil for å få det til? Det var PF Livsgrunnlag og Miljøtrusler (PF-LM) sammen med PF Helse og Norsk selskap for farmakologi og toksikologi (NSFT) som inviterte til frokostmøte i Klubben Håndverkeren. Les mer på nettsider til Polyteknisk forum for samfunnsdebatt her

«Kjøttproduksjon bidrar til å øke de globale utslippene av klimagasser. For mye rødt kjøtt og kjøttprodukter er helseskadelig og kan føre til både kreft, hjerte- og karsykdommer, fedme og diabetes. Sykdommer som er en stor belastning for den enkelte og for samfunnet. Spesielt ser rødt kjøtt til å øke kreftrisiko, og helsedirektoratet fraråder å spise mer enn 500 gram rødt kjøtt per uke.»

Møtet var ledet av forskningssjef Jørn A. Holme, PF-LM, NSFT og FHI. Det var bl.a. følgende foredrag på møtet:

  • Kilder til klimagasser i Norge, ved seksjonsleder Solrun Figenschau Skjellum, Miljødirektoratet.
  • Kjøtt og helse – med et sideblikk til klimaspørsmålene, ved forskningssjef Helle M. Meltzer, Folkehelseinstituttet.
  • I hvilken grad er forbrukerne opptatt av disse spørsmålene? Ved forsker Annechen Bahr Bugge, SIFO.
  • Regjeringens synpunkter på problematikken, ved statssekretær Maria Bjerke, Høyre.

Her er kort oppsummert innholdet i foredraget til HePla. Foredraget som pdf, lang-versjon, kan du laste ned her. Vi oppfordrer til å dele og kopiere fra foredraget, med henvisning til hepla.no

Å spise så mye kjøtt som i dag var ikke vanlig før

Frem til 1950-tallet var det mye vegetarmat i norske hverdagskostholdet.  Tradisjonell norsk bondekost var tilnærmet laktovegetarisk, ifølge bl.a. SIFO-forsker Annechen Bugge, NRK Norgesglasset.  Omsetningsloven fra 1936, omsetningsvgift og de såkalte «opplysnings»-kontorene har bidratt til det høye kjøttkonsumet. Norske bønder er pålagt til å innbetale en omsetningsavgift  som skal brukes til å fremme omsetningen av kjøtt, egg og melk gjennom næringens markedsføringsorgan – såkalte opplysningskontorene.

Et av svarene på hvordan få folk til å spise sunnere og mer klimavennlig er å endre loven og legge ned opplysningskontorene siden disse påvirker nordmenn til å spise mer kjøtt og meierivarer.

Vegetarkost er blitt populær

Mer plantebasert, kjøttfritt og vegansk er likevel blitt populært. Et riktig sammensatt vegetar- og vegankost:

Dettte er det bred faglig enighet om. Eksempler på fagpaneler som anerkjenner dette: Verdens største forening for ernæringsfysiologer, Helsedirektoratet, Livsmedelsverket med flere.

Oxford-forskere gjorde beregninger/studie som var publisert i vår. Denne er basert på tall, materiale fra et stort prosjekt ved Verdens helseorganisasjon, Global Burden of Disease. Studien sammenligner tre typer kosthold og hvordan disse kan påvirke tre ting: miljøet, helse/livslengde og helseutgifter

vegan-springmann-2016
Kosthold uten kjøtt, egg, melk og fisk kom best ut – både mtp helse, miljø og helsebudsjett

Her ser vi grafene:

  • HGD – ihht offentlige kostråd,
  • VGT- vegetar,
  • VGN – vegansk.

Gevinsten – jo større stolpe jo større gevinst. Vegansk kosthold kom best ut mtp. miljøet, helse/livslengde og helseutgifter – bedre enn kosthold ihht. offentlige kostråd.

Hvis ikke kjøtt – hva spiser man da?

Plantebasert kosthold er et næringsrikt og variert kosthold som består av både vanlige i norsk kosthold matvarer som fullkorn, grønnsaker, frukt og bær, nøtter, frø, og en kjent men litt mindre brukt matvaregruppe – belgvekster – erter, bønner og linser. Disse kan erstatte kjøtt – de er både sunne og inneholder mye næring.

Det kan dyrkes 40 ganger mer belgvekster i Norge enn i dag (erter og bønner) – som menneskemat, ifølge blant annet en rapport fra Agrianalyse og en artikkel fra Bioforsk. Les mer om belgvekstene og finn kildene her

Helsenorge.no (Helsedirektoratet)

«Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert vegetarkost egner seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere.»

Myter om kjøtt, helse og landbruk

Det er fortsatt noen som tror at kjøtt er viktig for å få et optimalt kosthold i noen befolkningsgrupper – som gravide og barn, selv om dette er motbevist for lenge siden. Noen problematiserer det at veganere må ta tilskudd av vitamin B12, samtidig som faktumet at norske husdyr får tilsatt en god del vitaminer og mineraler i fôret sitt er ok.

En annet myte er at Norge er et grassland, og at gress er derfor en viktig ressurs som bør utnyttes. Sannheten er at omtrent 10 % av matrasjonen til kyrne kommer fra beite, mens 90 % må dyrkes. Det er sant at en del norske «dyrkningsarealer» ikke er egnet til å produsere menneskemat. Samtidig kan en stor del av kornet som brukes til å lage husdyrfôr spises direkte av mennesker, og med stor helsefordel. Dette gjelder først og fremst havre. Også poteter kan dyrkes mange flere steder enn det gjøres i dag.